Etter støtet svinger kula opp i snora. Snordraget står hele tiden vinkelrett på fartsretningen og gjør ikke arbeid, så den mekaniske energien til kula er bevart. Den kinetiske energien like etter støtet blir til potensiell energi i det høyeste punktet:

Farten til kula like etter støtet er $\underline{\underline{\mathrm{1,5}\mathrm{m}/\mathrm{s}}}$.

Støtet varer svært kort tid. I horisontal retning virker det ingen ytre krefter på systemet kloss + kule: det er ingen friksjon på det horisontale underlaget, og snordraget på kula er vertikalt i støtøyeblikket. Den samlede bevegelsesmengden i horisontal retning er derfor bevart. Kula henger i ro før støtet:

Farten til klossen like før støtet er $\underline{\underline{\mathrm{1,6}\mathrm{m}/\mathrm{s}}}$.

Et støt er elastisk bare hvis den samlede kinetiske energien er den samme før og etter støtet.

Før støtet er det bare klossen som beveger seg:

Etter støtet beveger både klossen og kula seg:

Omtrent $\mathrm{0,07}\mathrm{J}$, eller rundt $28\%$, av den kinetiske energien er gått over til andre energiformer (varme, lyd, deformasjon) i støtet. Den kinetiske energien er ikke bevart, så støtet er ikke elastisk.

På skråplanet virker tre krefter på klossen: tyngdekraften $\overrightarrow{G}$, normalkraften $\overrightarrow{N}$ og friksjonskraften $\overrightarrow{R}$, som virker oppover langs planet, mot bevegelsen.

Klossen akselererer ikke vinkelrett på planet, så $N=Mg\cos \alpha$, og friksjonskraften er $R=\mu N=\mu Mg\cos \alpha$. Newtons 2. lov langs planet (positiv retning nedover planet) gir

Akselerasjonen er konstant, og klossen starter fra ro. Vi antar at den korte, krumme overgangen nederst på skråplanet ikke påvirker farten. Da er $v_0^2=2as$, så

Avstanden er $\underline{\underline{s=\mathrm{0,25}\mathrm{m}}}$.

Vi kan også bruke energi: arbeidet til tyngdekraften minus friksjonsarbeidet er lik den kinetiske energien, $Mgs\sin \alpha -\mu Mg\cos \alpha \cdot s=\frac{1}{2}M{v}_0^2$. Det gir det samme uttrykket for $s$.