Etter Faradays lov er $\epsilon =-N{\displaystyle \frac{\mathrm{d}\mathrm{\Phi }}{\mathrm{d}t}}$. Magneten henger med nordpolen ned mot spolen. Når den er langt unna, endres fluksen lite, og spenningen er nær null. Når den nærmer seg, øker fluksen, og vi får spenning med ett fortegn. Rett over spolen er fluksen størst, så ${\displaystyle \frac{\mathrm{d}\mathrm{\Phi }}{\mathrm{d}t}}=0$ og spenningen skifter fortegn. Når magneten fjerner seg, avtar fluksen, og spenningen får motsatt fortegn. Farten er størst nær bunnen, så toppene blir høye og smale. Grafen skal altså ha én topp på hver side av null. Det utelukker A (bare ett fortegn) og D (tre topper).

Hvilket fortegn som kommer først, avhenger av hvordan dataloggeren er koblet, så forskjellen på B og C er størrelsen på toppene. Den induserte strømmen bremser magneten (Lenz’ lov), og en del av den mekaniske energien blir omdannet til elektrisk energi. Magneten har derfor litt mindre fart når den forlater spolen enn da den kom inn, fluksen endres langsommere, og den andre toppen blir lavest. Det passer med B.