Effektivverdi i transformator og avvik fra transformatorlikningen

Del 2, alle hjelpemidler

Effektivverdi i transformator og avvik fra transformatorlikningen

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

En transformator har 6 vindinger på primærsiden og 3 vindinger på sekundærsiden. Primærsiden kobles til en vekselspenningskilde.

Transformator med jernkjerne

Spenningen U over primærspolen varierer som vist i grafen. Vekselspenning oppgis vanligvis som effektivverdi (RMS),

Ueff=Umaks2,

der Umaks er den maksimale spenningen.

Spenningen U over primærspolen som funksjon av tiden t

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Bestem effektivverdien av spenningen over primærspolen.

Bestem effektivverdien av spenningen over sekundærspolen.

Noen elever vil undersøke sammenhengen mellom spenningen på primær- og sekundærsiden i en transformator. Transformatoren har en primærspole med 300 vindinger og en sekundærspole med 600 vindinger. Elevene kobler spolen med 300 vindinger til en vekselspenningskilde.

Elevene varierer spenningen på spenningskilden og måler spenningen over primær- og sekundærspolen. Tabellen viser måleresultatene.

Målt spenning (effektivverdi) over primærspolen UpMålt spenning (effektivverdi) over sekundærspolen Us
2,0 V3,4 V
4,3 V7,5 V
6,5 V11,6 V
13,5 V24,6 V

Forsøksoppsett med spenningskilde, transformator og to multimetre

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Vis ved regning at måleresultatene ikke er i tråd med transformatorlikningen UsUp=NsNp.

Gi en fysisk forklaring på hvorfor måleresultatene ikke er i tråd med transformatorlikningen.

Fasit

1) Ueff,p=2,1 V 2) Ueff,s=1,1 V

1) Forholdet Us/Up ligger mellom 1,70 og 1,82 i alle målingene, mens Ns/Np=2. 2) Ikke all magnetisk fluks fra primærspolen går gjennom sekundærspolen (flukstap), og det er energitap i spolene og jernkjernen, så det induseres mindre spenning i sekundærspolen enn i en ideell transformator.

LøsningsforslagKI-generert

Av grafen leser vi at den maksimale spenningen over primærspolen er Umaks=3,0 V. Effektivverdien blir

Ueff,p=Umaks2=3,0 V2=2,1 V

Vi bruker transformatorlikningen. Den gjelder både for toppverdier og for effektivverdier, siden begge spenningene varierer sinusformet i takt:

Ueff,s=NsNp⋅Ueff,p=36⋅2,12 V=1,1 V

Etter transformatorlikningen skal forholdet mellom spenningene være

UsUp=NsNp=600300=2,0

Vi regner ut forholdet for hver måling:

UpUsUs/Up2⋅Up (ideell transformator)
2,0 V3,4 V1,704,0 V
4,3 V7,5 V1,748,6 V
6,5 V11,6 V1,7813,0 V
13,5 V24,6 V1,8227,0 V

Alle forholdene er klart mindre enn 2,0. Sekundærspenningen er 9–15 % lavere enn transformatorlikningen gir, og avviket er mye større enn det avlesingsusikkerheten i multimetrene kan forklare. Måleresultatene er altså ikke i tråd med transformatorlikningen.

Transformatorlikningen bygger på en ideell transformator. Vekselstrømmen i primærspolen gir en magnetisk fluks Φ som endrer seg hele tiden, og etter Faradays induksjonslov er den induserte spenningen i en spole med N vindinger

ε=−NΔΦΔt

Likningen Us/Up=Ns/Np forutsetter at nøyaktig den samme fluksendringen går gjennom hver vinding i begge spolene, og at det ikke er noe energitap. I en virkelig transformator er ingen av delene helt oppfylt:

  • Flukstap: Jernkjernen leder ikke hele magnetfeltet. Noen feltlinjer fra primærspolen går utenom kjernen og sekundærspolen, særlig hvis kjernen ikke er helt lukket eller delene ikke ligger tett inntil hverandre (slik det ofte er med skoletransformatorer). Da blir fluksendringen gjennom sekundærspolen mindre enn gjennom primærspolen, og det induseres mindre spenning per vinding.
  • Resistans i primærspolen: Noe av spenningen Up som måles over primærspolen, går med til å drive strømmen gjennom resistansen i ledningen. Da er det bare en del av Up som svarer til den induserte spenningen, og sekundærspenningen blir tilsvarende lavere.
  • Tap i jernkjernen: Virvelstrømmer og ommagnetisering av jernet gjør at noe av energien blir til varme i stedet for å bli overført til sekundærsiden.

Alle disse effektene gjør at Us blir mindre enn NsNpUp, slik målingene viser.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 4 poeng

2 poeng

1) 0,5 poeng: Forklarer uten å vise utregninger.
1 poeng: Viser at forholdet er feil med utregning på to eller flere.
2) En god forklaring inneholder noe om at spolen ikke fanger opp alle feltlinjene og/eller at elektrisk energi går over til varme i spolene.

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i fysikk. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.
Vedlegg

Vedleggene i oppgavesettet til Fysikk 2 V2026. De kunne brukes på hele eksamen, også del 1 (om hjelpemidlene).

Åpne på egen side: Faktavedlegg · Formelvedlegg · Programmeringsvedlegg

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt