Comptonstøt med tilbakespredt foton på sinkplate

Del 2, alle hjelpemidler

Comptonstøt med tilbakespredt foton på sinkplate

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

I et comptonstøt kolliderer et foton med bølgelengden λ0 med et elektron som er i ro. Fotonet som blir dannet i støtet, har en bølgelengde λ og en fart som danner en vinkel θ i forhold til fotonet før støtet. Vinkelen θ kan være mellom 0 og 180 grader.

Innkommende foton med bølgelengde lambda0 treffer elektron og spres med bølgelengde lambda i vinkel theta

Sammenhengen mellom bølgelengdene er gitt ved formelen

λ−λ0=hmec(1−cos⁡θ).

Vi ser nå på et foton med bølgelengde 8,00⋅10−11 m som beveger seg mot høyre og kolliderer mot et elektron som er i ro. Det nye fotonet beveger seg tilbake rett mot venstre.

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Regn ut bølgelengden til det nye fotonet.

Etter støtet beveger elektronet seg mot høyre.

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Regn ut farten til elektronet etter støtet.

Støtet foregår på overflata av ei sinkplate.

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Undersøk om elektronet i oppgave b greier å løsrive seg fra overflata av plata. Fotoelektrisk løsrivningsarbeid for sink er 0,694 aJ.

Fasit

λ=8,49⋅10−11 m

v=1,77⋅107 m/s

Ja: elektronet får Ek=142 aJ, mye mer enn løsrivningsarbeidet 0,694 aJ.

LøsningsforslagKI-generert

Fotonet spres rett tilbake, så θ=180° og 1−cos⁡θ=1−(−1)=2. Da blir økningen i bølgelengde størst mulig:

λ=λ0+2hmec=8,00⋅10−11 m+2⋅6,63⋅10−34 Js9,1094⋅10−31 kg⋅3,00⋅108 m/s
λ=8,00⋅10−11 m+4,85⋅10−12 m=8,49⋅10−11 m

Energien er bevart i støtet. Elektronet var i ro, så den kinetiske energien det får, er lik energien fotonet har mistet:

Ek=hcλ0−hcλ=6,63⋅10−34 Js⋅3,00⋅108 m/s⋅(18,00⋅10−11 m−18,485⋅10−11 m)=1,42⋅10−16 J
v=2Ekme=2⋅1,42⋅10−16 J9,1094⋅10−31 kg=1,77⋅107 m/s

Farten er omtrent 6% av lysfarten, så det er greit å bruke det klassiske uttrykket for kinetisk energi. En relativistisk beregning gir under 0,2% lavere fart.

Løsrivningsarbeidet W er den minste energien som skal til for å rive et elektron løs fra overflata av metallet. Vi sammenligner med den kinetiske energien elektronet fikk i b:

Ek=1,42⋅10−16 J=142 aJW=0,694 aJ

Ek er omtrent 200 ganger så stor som W. Elektronet har altså mer enn nok energi til å løsrive seg fra overflata av sinkplata, og vil ha kinetisk energi igjen etterpå. (Vi forutsetter da at elektronet beveger seg ut fra plata og ikke inn i den.)

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i fysikk. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.
Vedlegg

Vedleggene i oppgavesettet til Fysikk 2 H2022. De kunne brukes på hele eksamen, også del 1 (om hjelpemidlene).

Åpne på egen side: Faktavedlegg · Formelvedlegg

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt