For at partikkelen skal gå i sirkel, må den magnetiske kraften hele tiden peke inn mot sentrum av banen. Øverst i banen går partikkelen mot høyre, så kraften må peke nedover. Kraften på en ladning i et magnetfelt er ${\overrightarrow{F}}_B=q\overrightarrow{v}\times \overrightarrow{B}$. For en positiv ladning med farten mot høyre gir høyrehåndsregelen en kraft nedover bare når $\overrightarrow{B}$ peker ut av papirplanet.

Den magnetiske kraften ${\overrightarrow{F}}_B=q\overrightarrow{v}\times \overrightarrow{B}$ er alltid vinkelrett på fartsretningen. Kraften har derfor ingen komponent langs banen, og arbeidet den gjør er null ($W=Fs\cos {90}^{\circ }=0$). Andre krefter ser vi bort fra. Etter arbeid–energi-setningen er da den kinetiske energien, og dermed banefarten, konstant. Kraften endrer bare retningen på farten, ikke størrelsen.

Den magnetiske kraften er sentripetalkraften:

Omløpstiden er omkretsen delt på farten:

Omløpstiden er uavhengig av farten. Et helt omløp tar $\underline{\underline{T=\mathrm{2,6}\cdot {10}^{-6}\mathrm{s}}}$.

Partikkelen går rett fram når den elektriske kraften ${\overrightarrow{F}}_E=q\overrightarrow{E}$ og den magnetiske kraften ${\overrightarrow{F}}_B$ er like store og motsatt rettet. Magnetfeltet er det samme som før, ut av papirplanet. Går partikkelen mot høyre, peker ${\overrightarrow{F}}_B$ nedover, så ${\overrightarrow{F}}_E$ må peke oppover. Ladningen er positiv, så $\overrightarrow{E}$ har samme retning som ${\overrightarrow{F}}_E$: det elektriske feltet peker oppover, vinkelrett på både farten og magnetfeltet.

Farten finner vi fra baneradien i c:

Kreftene skal balansere:

Feltstyrken er $\underline{\underline{E=59\mathrm{V}/\mathrm{m}}}$.