Vinterfôring av elg og kjøttmeis

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Noen steder fôres elg med tørket gress om vinteren. Hensikten er å unngå at de krysser toglinjer og veier for å finne mat. Tettheten av elg øker i områdene med fôringsplasser.

Figur 1 illustrerer utsnitt av et næringsnett.

Figur 1: Utsnitt av næringsnett (øverst). Elg som spiser tørket gress (A). Elg som spiser bjørk (B). Kjøttmeis (C). Insektlarve (D).

For hånd

Forklar hvorfor høyere tetthet av elg kan føre til nedgang i populasjonen av kjøttmeis. Bruk informasjon ovenfor når du svarer.

Forskere ville undersøke om fôring av elg påvirker populasjonsstørrelsen til kjøttmeis, og de formulerte følgende hypotese:

Vinterfôring av elg reduserer populasjonen av kjøttmeis.

For å teste hypotesen hengte forskerne opp fuglekasser til kjøttmeis i områder med og uten vinterfôring av elg. De andre abiotiske og biotiske faktorene var like i områdene.

For hånd

Forklar hvorfor forskerne ønsket å holde andre abiotiske og biotiske faktorer like i områdene de undersøkte.

Forskerne telte både egg og flygedyktige kjøttmeisunger (ungene blir regnet som flygedyktige når de forlater reiret), og de målte massen til disse fugleungene. Tabell 1 viser resultater fra undersøkelsene.

Gjennomsnittlig dekningsgrad er et mål på hvor mye løv det er på trærne (altså jo mer løv, desto høyere dekningsgrad), og forskerne bestemte dekningsgraden på en skala fra 0 til 8, illustrert i figur 2.

Tabell 1: Registreringer av kjøttmeis i områder med og uten vinterfôring av elg

Område	Fuglekasse nr.	Antall egg	Andelen flygedyktige unger	Gjennomsnittlig masse (g) til flygedyktige unger
Områder med fôring av elg	1	8	0,75	14,9
	2	11	0,64	15,1
	3	9	0,67	15,3
	4	9	0,78	15,1
	5	10	0,70	15,0
	6	8	0,75	14,8
	7	7	0,57	15,4
	8	9	0,67	15,5
	9	10	0,80	15,2
	10	10	0,60	14,9
	11	12	0,58	15,1
Områder uten fôring av elg	1	8	0,75	15,3
	2	7	0,86	15,0
	3	9	0,78	14,7
	4	8	0,75	15,3
	5	9	0,67	15,2
	6	7	0,71	15,2
	7	12	0,75	14,9
	8	11	0,73	15,1

Figur 2: Gjennomsnittlig dekningsgrad av løv på trærne i områder med og uten vinterfôring av elg

Kalkulator

Blir hypotesen (Vinterfôring av elg reduserer populasjonen av kjøttmeis.) styrket eller svekket? Bruk tabell 1 og figur 2, og gjør nødvendige utregninger. Bruk utregningene i svaret.

Fasit

Elgen og insektlarvene konkurrerer om løvtrærne (interspesifikk konkurranse). Mer elg gir mindre løv, færre insektlarver og mindre mat til kjøttmeis.

Variabelkontroll: bare vinterfôringen skal være ulik. Da kan en forskjell i kjøttmeispopulasjonen knyttes til fôringen og ikke til andre faktorer.

Med fôring: $9,4$ egg, andel flygedyktige $0,68$ , $6,4$ flygedyktige unger per kasse og $15,1 g$ . Uten fôring: $8,9$ egg, andel $0,75$ , $6,6$ unger per kasse og $15,1 g$ . Hypotesen styrkes svakt: mindre løv og lavere andel flygedyktige unger med fôring, men nesten like mange flygedyktige unger per kasse.

LøsningsforslagKI-generert

Vinterfôringen samler elgen, og tettheten av elg øker rundt fôringsplassene. Elgen spiser ikke bare tørket gress, men beiter også på løvtrær som bjørk (bilde B).

Næringsnettet viser at både elg og insektlarver spiser løvtrær. De er i interspesifikk konkurranse om den samme ressursen. Om vinteren beiter elgen kvister og knopper. Flere elg gir derfor mindre løv på trærne om sommeren. Da blir det mindre mat til insektlarvene, og populasjonen av insektlarver går ned.

Kjøttmeisen spiser insektlarver. Færre larver betyr mindre mat, særlig i hekketiden når ungene skal fôres. Færre unger overlever, og populasjonen av kjøttmeis kan gå ned. Elgen påvirker altså kjøttmeisen indirekte, gjennom løvtrærne og insektlarvene.

Forskerne vil finne ut om vinterfôring av elg (den uavhengige variabelen) påvirker kjøttmeispopulasjonen (den avhengige variabelen).

Mange andre faktorer kan også påvirke kjøttmeisen. Eksempler er temperatur, nedbør, tilgang på andre byttedyr, antall predatorer og antall hekkeplasser. Hvis slike faktorer var ulike i områdene, kunne de forklare en forskjell i kjøttmeisbestanden.

Når alle andre faktorer holdes like, er fôringen den eneste forskjellen mellom områdene. Da kan forskerne med større sikkerhet si at en forskjell skyldes fôringen. Dette kalles variabelkontroll, og det gjør resultatet gyldig.

Vi regner ut gjennomsnitt for hvert område. Det er 11 fuglekasser med fôring og 8 uten.

Antall egg per kasse

\begin{matrix} Med fôring: & \frac{103}{11} \approx 9,4 \\ Uten fôring: & \frac{71}{8} \approx 8,9 \end{matrix}

Andel flygedyktige unger

\begin{matrix} Med fôring: & \frac{7,51}{11} \approx 0,68 \\ Uten fôring: & \frac{6,00}{8} = 0,75 \end{matrix}

Masse til flygedyktige unger

\begin{matrix} Med fôring: & \frac{166,3 g}{11} \approx 15,1 g \\ Uten fôring: & \frac{120,7 g}{8} \approx 15,1 g \end{matrix}

Antall flygedyktige unger per kasse (egg ganget med andel flygedyktige, summert og delt på antall kasser)

\begin{matrix} Med fôring: & \frac{70,1}{11} \approx 6,4 \\ Uten fôring: & \frac{53,1}{8} \approx 6,6 \end{matrix}

Figuren viser at dekningsgraden av løv er omtrent 2 med fôring og omtrent 5 uten fôring. Elgen har altså beitet ned mye løv der den fôres. Det passer med forklaringen i a.

Med fôring er andelen flygedyktige unger lavere (0,68 mot 0,75). Det tyder på dårligere tilgang på mat til ungene. Dette styrker hypotesen.

Samtidig legger kjøttmeisen flere egg i områdene med fôring (9,4 mot 8,9). Derfor blir antallet flygedyktige unger per kasse nesten likt (6,4 mot 6,6). Ungene har også samme masse. Forskjellene er små, og det er bare 11 og 8 kasser, så de kan skyldes tilfeldigheter.

Konklusjon: Hypotesen blir svakt styrket. Mindre løv og lavere andel flygedyktige unger peker i retning av hypotesen, men antallet flygedyktige unger per kasse er nesten det samme. Tabellen viser hekkesuksess ett år, ikke selve populasjonsstørrelsen. Tallene kan derfor tolkes begge veier, og en godt begrunnet konklusjon om at hypotesen svekkes er også faglig forsvarlig.

Sensorveiledning

2 poeng: Forklarer nedgangen i populasjonen av kjøttmeis med utgangspunkt i konkurranse mellom elg og insektlarver i næringsnettet (for eksempel at økt tetthet av elg gir større interspesifikk konkurranse med insektlarver, og mindre tetthet av insektlarver gir mindre ressurser til kjøttmeis).
1 poeng: Ufullstendig svar (for eksempel svakt knyttet til tekst og figur).

2 poeng: Forklarer betydningen av variabelkontroll (for eksempel at det er andre abiotiske og biotiske faktorer som kan påvirke kjøttmeispopulasjonen, og at disse faktorene derfor bør være like i områdene som sammenliknes).
1 poeng: Ufullstendig svar (for eksempel variere bare en faktor, men forklaring mangler eller er feil).

2 poeng: Viser utregninger og sammenligner tallene. Vurderer om hypotesen styrkes eller svekkes.
1 poeng: Ufullstendig svar (for eksempel svarer at hypotesen styrkes/svekkes uten å behandle eller sammenligne tallene)

Vedlegg

Vedleggene i oppgavesettet til Biologi 2 V2024.

Åpne på egen side: Kodoner for de ulike aminosyrene

Oppgavedata

Hentet fra: Biologi 2 V2024, del 2, oppgave 4
Del: Del 2, alle hjelpemidler — les om hjelpemidler
Hjelpemidler: Kalkulator
CAS
Graftegner og regneark
Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kategori: 2
Vanskegrad: 2
Temaer: Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi, Forsøk

Vinterfôring av elg og kjøttmeis

Innstillinger

Utseende

Oppgaver og visning

Utskrift

Synkronisering

Sync på tvers av enheter

Vinterfôring av elg og kjøttmeis

Lov på eksamen

Kan den løses uten PC?

Forstå oppgaven med en KI

Tastatursnarveier

Navigasjon

I oppgave

Vinterfôring av elg og kjøttmeis

Vinterfôring av elg og kjøttmeis

Lov på eksamen

Kan den løses uten PC?

Temaer