Svaret ditt skal handle om arter du selv observerte. Her er et eksempel fra en steinstrand i fjæresonen.

Fjæra er et krevende levested. Organismene blir tørrlagt to ganger i døgnet, temperaturen og saltholdigheten svinger mye, og bølgene sliter på alt som ikke sitter godt fast. En tilpasning er et arvelig trekk som har blitt vanlig i arten fordi det har gitt bedre overlevelse og flere avkom akkurat her. Tilpasningene er altså resultat av naturlig seleksjon.

Blæretang er en brunalge i midtre del av fjæra:

• Festeorganet er en seig skive som holder algen fast på steinen, slik at bølgene ikke river den løs.
• Tallusen er bøyelig og seig. Den følger med i bølgebevegelsen i stedet for å knekke.
• Flyteblærene løfter algen opp mot overflaten ved flo sjø. Da får den mer lys til fotosyntesen.
• Et slimlag på overflaten holder på vannet og hindrer uttørking i timene algen ligger tørrlagt.

Fjærerur er et fastsittende krepsdyr øverst i fjæra:

• Den lever under et hus av kalkplater. Huset beskytter mot bølgeslag og mot rovdyr som strandkrabbe og fugl.
• Når vannet trekker seg tilbake, lukker ruren platene i toppen tett. Da holder den på litt sjøvann inni huset og unngår å tørke ut.
• Når den er dekt av vann, strekker den ut fangstbeina og filtrerer plankton og små organiske partikler ut av vannet. Den trenger derfor ikke å bevege seg for å få mat.
• Larvene svømmer fritt. Det gjør at arten kan spre seg til nye steiner selv om de voksne sitter fast hele livet.