Seleksjon på nebbtykkelse etter en miljøendring
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Figuren illustrerer gjennomsnittlig nebbtykkelse i en fuglepopulasjon som funksjon av tiden.
Forklar hvordan seleksjonen i populasjonen kan ha foregått etter miljøendringen.
Fasit
Retningsbestemt seleksjon. Det var arvelig variasjon i nebbtykkelse. Etter miljøendringen fikk fugler med tykkere nebb høyere overlevelse og flere avkom, for eksempel fordi maten ble hardere. Allelene for tykt nebb økte i frekvens over flere generasjoner, og gjennomsnittet steg. Til slutt flatet kurven ut rundt en ny optimal nebbtykkelse (stabiliserende seleksjon).
LøsningsforslagKI-generert
Før miljøendringen er gjennomsnittlig nebbtykkelse stabil. Da er det trolig stabiliserende seleksjon rundt en nebbtykkelse som passer til maten.
I populasjonen er det variasjon i nebbtykkelse. Variasjonen skyldes mutasjoner og rekombinasjon, og trekket er arvelig.
Miljøendringen kan for eksempel være tørke. Da kan det bli færre små, myke frø og mest store, harde frø igjen. Fugler med tykke nebb klarer å knekke de harde frøene. De får mer mat, overlever oftere og får flere avkom. Fugler med tynne nebb får mindre mat og færre avkom. Dette er retningsbestemt seleksjon.
Avkommet arver allelene for tykt nebb. Derfor øker frekvensen av disse allelene i genlageret fra generasjon til generasjon. Enkeltfuglene endrer ikke nebbet sitt. Det er populasjonen som endrer seg. Figuren viser at økningen skjer gradvis. Det er fordi endringen skjer over flere generasjoner.
Til slutt flater kurven ut. Da har populasjonen nådd en nebbtykkelse som passer til det nye miljøet. Enda tykkere nebb gir ikke lenger noen fordel. Svært tykke nebb kan også ha ulemper, for eksempel at de krever mer energi å bygge. Seleksjonen blir igjen stabiliserende, nå rundt en ny gjennomsnittsverdi.