Pelsfarge og ørelengde hos ulv i Yellowstone
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ulvene i Yellowstone nasjonalpark har grå eller svart pelsfarge. Forskere har funnet ut at svart pelsfarge kommer av en mutasjon i et gen for mange tusen år siden.
Anta at pelsfarge blir nedarvet ved monohybrid arv, og bruk A for svart pelsfarge og a for grå pelsfarge. Bruk stamtavlen under til å begrunne hvorfor nedarvingen mest sannsynlig er dominant, ikke-kjønnsbundet arv.
Tenk deg at egenskapen ørelengde blir nedarvet ved ufullstendig dominans (intermediær arv). Individ 1 er homozygot for egenskapen ørelengde og har lange ører. Individ 2 og individ 3 er homozygote for egenskapen ørelengde og har korte ører. Individ 4 er heterozygot for egenskapen ørelengde.
Anta at genene for pelsfarge og ørelengde ikke er koblet. Bruk opplysningene over til å sette opp et dihybrid krysningsskjema for krysning mellom individ 3 og individ 4, og vis fordelingen av fenotyper hos avkommet.
Anta at genene for pelsfarge og ørelengde er koblet, og at genvariantene/allelene for grå pelsfarge og korte ører sitter på samme kromosom. Anta at overkrysning ikke skjer. Sett opp et dihybrid krysningsskjema for krysning mellom individ 3 og individ 4, og finn sannsynligheten for at de får avkom med grå pelsfarge og korte ører.
Fasit
Nedarvingen er dominant og ikke-kjønnsbundet. Svart er dominant fordi egenskapen går igjen i alle tre generasjonene, og fordi både individ 2 og individ 3 ellers måtte være bærere av et recessivt svart-allel. Arven er ikke kjønnsbundet fordi den svarte faren (individ 4) ville gitt til alle døtrene sine og dermed bare fått svarte døtre, mens individ 6, 7 og 8 er grå hunner. Individ 3 er aa, individ 4 er Aa.
Vi velger selv symboler for ørelengde: B for lange ører og b for korte, slik at BB gir lange, Bb mellomlange og bb korte ører. Individ 3 er da aabb og individ 4 AaBb. Krysningen aabb × AaBb gir fire like store grupper: svart med mellomlange ører, svart med korte ører, grå med mellomlange ører og grå med korte ører, altså 1 : 1 : 1 : 1 (25 % av hver).
Individ 4 har allelene A og B på det ene kromosomet og a og b på det andre. Uten overkrysning gir krysningen bare AaBb og aabb, og sannsynligheten for grå pels og korte ører blir .
LøsningsforslagKI-generert
Vi bruker A for svart pelsfarge og a for grå pelsfarge.
Dominant arv. Svart pelsfarge finnes i alle tre generasjonene i stamtavlen: individ 1, individ 4 og sju av de elleve i siste generasjon. Et recessivt trekk hopper som regel over generasjoner og dukker opp igjen når to bærere får avkom. Her skjer det motsatte.
Anta likevel at svart var recessiv. Da måtte individ 4 være homozygot svart, og både individ 2 og individ 3, som begge er grå hunner og ikke i slekt med hverandre, måtte være bærere av svart-allelet. To uavhengige grå ulver som begge er bærere, er lite sannsynlig. Antar vi i stedet at svart er dominant, holder det at individ 4 er heterozygot Aa. Da er dominant arv den mest sannsynlige forklaringen.
Ikke kjønnsbundet arv. Individ 4 er en svart hann. Hvis genet lå på X-kromosomet, ville han hatt genotypen . Hannen gir alltid X-kromosomet sitt til døtrene, så alle døtrene ville fått og blitt svarte. Men individ 6, 7 og 8 er grå hunner. Individ 4 selv peker samme vei: en hann får X-kromosomet sitt fra mora, og mora hans (individ 2) er grå. Var genet X-bundet, kunne han ikke blitt svart. Derfor kan genet ikke ligge på X-kromosomet, og arven er ikke-kjønnsbundet, altså autosomal.
Genotyper. Individ 2 og individ 3 er grå og må være aa. Individ 4 er svart og har grå avkom, så han er Aa. Individ 1 er svart og må ha gitt A videre, men vi kan ikke avgjøre om han er AA eller Aa.
Vi bruker B for lange ører og b for korte ører. Ved ufullstendig dominans blir BB lange ører, bb korte ører og Bb mellomlange ører.
Genotypene til foreldrene. Individ 3 er grå, altså aa, og homozygot med korte ører, altså bb. Individ 3 er dermed aabb. Individ 4 er Aa for pelsfarge og heterozygot Bb for ørelengde, altså AaBb. Det stemmer med opplysningene: faren hans (individ 1) er BB med lange ører, og mora (individ 2) er bb med korte ører.
Kjønnsceller. Individ 3 (aabb) kan bare lage kjønnsceller med ab. Individ 4 (AaBb) har ukoblede gener, så de fire kombinasjonene AB, Ab, aB og ab blir like vanlige.
Krysningsskjema.
| AB | Ab | aB | ab | |
|---|---|---|---|---|
| ab | AaBb | Aabb | aaBb | aabb |
Fenotyper hos avkommet.
- AaBb: svart pelsfarge og mellomlange ører — 1/4 (25 %)
- Aabb: svart pelsfarge og korte ører — 1/4 (25 %)
- aaBb: grå pelsfarge og mellomlange ører — 1/4 (25 %)
- aabb: grå pelsfarge og korte ører — 1/4 (25 %)
Fordelingen blir 1 : 1 : 1 : 1.
Nå ligger genene for pelsfarge og ørelengde på det samme kromosomet, og allelene a og b sitter sammen. Da nedarves de to genene samlet når det ikke skjer overkrysning.
Individ 3. Individ 3 er aabb. Begge de homologe kromosomene bærer a og b. Alle kjønnscellene blir ab.
Individ 4. Individ 4 fikk det ene kromosomet fra mora (individ 2), som er aabb, altså et kromosom med a og b. Det andre kromosomet fikk han fra faren (individ 1). Individ 4 er svart og fikk a fra mora, så A må komme fra faren. Individ 1 er i tillegg homozygot for lange ører (BB), så det samme kromosomet bærer B. Faren ga altså et kromosom med A og B. Individ 4 har derfor allelene A og B på det ene kromosomet og a og b på det andre.
Uten overkrysning kan individ 4 bare lage to typer kjønnsceller: AB og ab. Hver av dem utgjør 1/2.
Krysningsskjema.
| AB | ab | |
|---|---|---|
| ab | AaBb | aabb |
Svar. Halvparten av avkommet blir AaBb, altså svart med mellomlange ører. Den andre halvparten blir aabb, altså grå med korte ører.