A er nitrogenfiksering. Nitrogengass (${\mathrm{N}}_2$) har en sterk trippelbinding. De fleste organismer kan derfor ikke bruke nitrogenet i lufta. Bare noen prokaryoter kan bryte bindingen. Eksempler er Rhizobium-bakterier i rotknollene til erteplanter, som kløver, og cyanobakterier.

Bakteriene har enzymet nitrogenase. Det reduserer nitrogengass til ammoniakk ($\mathrm{N}{\mathrm{H}}_3$). Prosessen krever mye energi i form av ATP. I vann tar ammoniakk opp et hydrogenion og blir ammonium ($\mathrm{N}{\mathrm{H}}_4^{+}$):

Nitrogenase tåler ikke oksygen. I rotknollene binder leghemoglobin oksygenet, så enzymet blir beskyttet. Planten gir bakteriene karbohydrater og får ammonium tilbake.

Planter tar opp nitrat ($\mathrm{N}{\mathrm{O}}_3^{-}$) gjennom røttene. I cellene reduseres nitratet til ammonium, som brukes til å bygge organiske nitrogenforbindelser. B kan derfor symbolisere:

• Aminosyrer og proteiner. Alle aminosyrer har en aminogruppe ($\mathrm{N}{\mathrm{H}}_2$-gruppe). Planten bygger proteiner, for eksempel enzymer, av aminosyrene.
• Nukleinsyrer (DNA og RNA). Nitrogenbasene i nukleotidene inneholder nitrogen. Planten trenger dem til replikasjon og proteinsyntese.

Nitrogenet går så videre til dyr som spiser plantene.

Pilen fra nitrat kan også tolkes som denitrifikasjon. Da kan B være for eksempel lystgass (${\mathrm{N}}_2\mathrm{O}$) eller nitrogengass (${\mathrm{N}}_2$), som denitrifiserende bakterier danner av nitrat når det er lite oksygen.