Næringsnett og tilpasning fra eget feltarbeid Biologi 2 E26
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
I løpet av skoleåret har du gjennomført et feltarbeid. Ta utgangspunkt i økosystemet du jobbet med i feltarbeidet ditt.
Skisser et næringsnett med minst seks artsnavn knyttet til økosystemet.
Velg en art fra næringsnettet og beskriv hvordan arten er tilpasset en bestemt abiotisk eller biotisk faktor.
Fasit
1) Eksempel fra en barskog: blåbær → skogmus, snøhare og storfugl; furu → storfugl og ekorn; skogmus → rødrev og mår; snøhare → rødrev og gaupe; storfugl → rødrev og gaupe; ekorn → mår.
2) Snøharen skifter til hvit vinterpels om høsten. Da er den kamuflert i snøen og vanskeligere å oppdage for rovdyr som rødrev og gaupe.
LøsningsforslagKI-generert
Svaret avhenger av feltarbeidet ditt. Her er et eksempel fra en barskog med ni arter.
Pilene går fra den som blir spist, til den som spiser. De viser veien energien går i nettet. Blåbær og furu er produsenter. Skogmus, snøhare, storfugl og ekorn er planteetere (primærkonsumenter). Rødrev, gaupe og mår er rovdyr (sekundærkonsumenter). Flere av artene spiser mer enn én art. Derfor henger næringskjedene sammen i et næringsnett.
Vi velger snøharen. Den er tilpasset en abiotisk faktor, snø, og en biotisk faktor, rovdyr.
Om høsten skifter snøharen fra brun sommerpels til hvit vinterpels. Pelsskiftet settes i gang av at dagene blir kortere. En hvit hare i snøen er vanskelig å se for rødrev og gaupe. Den er kamuflert. Harer med godt kamuflert pels blir sjeldnere tatt av rovdyr, overlever oftere og får flere avkom. Pelsskiftet er arvelig. Derfor har trekket blitt vanlig i populasjonen gjennom naturlig utvalg.