Næringsnett og interspesifikk konkurranse fra feltarbeid
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
Skisser et næringsnett. Bruk artsnavn fra feltarbeidet ditt.
Beskriv hva interspesifikk konkurranse er. Bruk næringsnettet når du svarer.
Fasit
1) Eksempel fra et fjellvann: planteplankton → vannloppe; påvekstalger → døgnfluelarver og vårfluelarver; vannloppe → røye; døgnfluelarver → røye og ørret; vårfluelarver → ørret; røye og ørret → storlom.
2) Interspesifikk konkurranse er konkurranse mellom individer av ulike arter om den samme begrensede ressursen. I næringsnettet konkurrerer røye og ørret om døgnfluelarver.
LøsningsforslagKI-generert
Svaret avhenger av feltarbeidet ditt. Her er et eksempel fra et fjellvann.
Pilene går fra den som blir spist, til den som spiser. De viser veien energien går i nettet. Planteplankton og påvekstalger på steinene er produsenter. Vannlopper og insektlarver er primærkonsumenter. Røye og ørret er sekundærkonsumenter. Storlommen er toppkonsument.
Interspesifikk konkurranse er konkurranse mellom individer av ulike arter. Artene trenger den samme ressursen, og ressursen finnes i begrenset mengde. Ressursen kan være mat, plass, lys eller gyteplasser. Nisjene til artene overlapper altså.
I næringsnettet spiser både røye og ørret døgnfluelarver. Spiser ørreten mange larver, blir det mindre mat igjen til røya, og omvendt. Begge artene får da mindre energi til vekst og formering. Konkurransen kan derfor gi mindre bestander av begge artene. Er den ene arten en mye sterkere konkurrent, kan den fortrenge den andre. Ofte fører konkurransen i stedet til at artene deler ressursene. Røya kan for eksempel spise mer vannlopper ute i de frie vannmassene, mens ørreten spiser insektlarver nær land.