Næringsnett og arter på samme trofiske nivå fra feltarbeidet
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og lag et næringsnett med artsnavn. Forklar hvordan to av artene på samme trofiske nivå i dette næringsnettet kan påvirke hverandre.
Fasit
Eksempel fra feltarbeid i en ferskvannsdam: planteplankton (Scenedesmus sp.) → vannloppe (Daphnia longispina) → ørekyt (Phoxinus phoxinus) → ørret (Salmo trutta). Ørekyt og trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) står på samme trofiske nivå og konkurrerer om vannlopper. Når den ene arten blir vanligere, får den andre mindre mat, og veksten og reproduksjonen går ned.
LøsningsforslagKI-generert
I feltarbeidet undersøkte vi en ferskvannsdam. Vi fant disse artene og satte dem sammen til et næringsnett:
- Produsenter: planteplankton (Scenedesmus sp.), vanlig tjønnaks (Potamogeton natans)
- Primærkonsumenter: vannloppe (Daphnia longispina), damsnegl (Lymnaea stagnalis), fjærmygglarve (Chironomus sp.)
- Sekundærkonsumenter: ørekyt (Phoxinus phoxinus), trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus), vannkalv (Dytiscus marginalis)
- Toppkonsument: ørret (Salmo trutta)
- Nedbrytere: bakterier og sopp
Næringskjeder i nettet:
planteplankton → vannloppe → ørekyt → ørret
planteplankton → vannloppe → stingsild → ørret
tjønnaks → damsnegl → ørekyt → ørret
tjønnaks → fjærmygglarve → vannkalv → ørret
Ørekyt og trepigget stingsild er begge sekundærkonsumenter og står dermed på samme trofiske nivå. Begge spiser vannlopper. Nisjene deres overlapper, og de konkurrerer derfor om den samme maten. Dette kalles interspesifikk konkurranse.
Blir ørekyta tallrik, spiser den opp mye av vannloppene. Da får stingsilda mindre mat, vokser saktere og får færre unger. Populasjonen av stingsild går ned. Motsatt vei virker det på samme måte.
Konkurransen kan også gjøre at artene deler ressursene mellom seg. Stingsilda kan for eksempel beite mer i vegetasjonen langs land, mens ørekyta beiter i åpent vann. Da blir nisjeoverlappet mindre, og begge artene kan leve i dammen samtidig.