Næringsnett med artsnavn og tilpasning til økosystemet
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
Skisser et næringsnett med artsnavn.
Velg en art i næringsnettet, og beskriv hvordan arten er tilpasset økosystemet.
Fasit
1) Eksempel fra et tjern: planteplankton → vannloppe; tusenblad → vårfluelarve og stor damsnegl; vannloppe og vårfluelarve → libellelarve og stingsild; stor damsnegl, libellelarve og stingsild → abbor; stingsild og abbor → gråhegre.
2) Libellelarven har en fangmaske som den skyter ut for å fange byttedyr. Den tar opp oksygen fra vannet med gjeller inne i endetarmen.
LøsningsforslagKI-generert
Svaret avhenger av feltarbeidet ditt. Her er et eksempel fra et tjern med ni arter.
Pilene går fra den som blir spist, til den som spiser. De viser veien energien går i nettet. Planteplankton og tusenblad er produsenter. Vannloppe, vårfluelarve og stor damsnegl er planteetere (primærkonsumenter). Libellelarve og stingsild er rovdyr (sekundærkonsumenter). Abbor er både sekundær- og tertiærkonsument, og gråhegre er toppkonsument. Flere av artene spiser mer enn én art. Derfor henger næringskjedene sammen i et næringsnett.
Vi velger libellelarven. Den er tilpasset både en biotisk faktor, byttedyrene, og en abiotisk faktor, oksygen i vannet.
Larven har en fangmaske, en omdannet underleppe som den kan skyte raskt ut. Den ligger stille og er brunlig eller grønnlig, så den er kamuflert mot bunnen og plantene. Når en vannloppe eller en vårfluelarve kommer nær, griper den byttet med fangmasken.
Vann inneholder mye mindre oksygen enn luft. Larven har gjeller inne i endetarmen. Den pumper vann inn og ut, og oksygen diffunderer fra vannet over i kroppen. Når larven presser vannet raskt ut, kan den også skyte seg fram og rømme fra fisk.
Trekkene er arvelige. Larver med gode trekk overlever oftere og får flere avkom. Derfor er trekkene blitt vanlige gjennom naturlig utvalg.