Næringskjede og tilpasninger hos to arter fra feltarbeidet
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og lag en næringskjede med artsnavn. Velg to arter fra ulike trofiske nivå i denne næringskjeden, og beskriv hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.
Fasit
Eksempel: grisetang → vanlig strandsnegl → strandkrabbe → gråmåke. Grisetang (produsent) er tilpasset bølger og uttørking med festeorgan, seigt thallus og luftblærer. Strandsneglen (primærkonsument) har kalkskall med lokk, sugende fot og raspetunge. Bruk artene fra ditt eget feltarbeid.
LøsningsforslagKI-generert
Under feltarbeidet mitt i fjæresonen registrerte jeg blant annet disse artene. Næringskjeden blir:
grisetang (Ascophyllum nodosum) → vanlig strandsnegl (Littorina littorea) → strandkrabbe (Carcinus maenas) → gråmåke (Larus argentatus)
Jeg velger grisetang fra det første trofiske nivået (produsent) og vanlig strandsnegl fra det andre trofiske nivået (primærkonsument).
Grisetang lever i et miljø med sterke bølger og skiftende vanndekke. Den har et festeorgan (hapter) som holder den fast til fjellet, og et seigt, elastisk thallus som bøyer seg med bølgene i stedet for å ryke. Luftblærene løfter tangen opp mot lyset når det er høyvann, slik at fotosyntesen går raskere. Et slimlag på overflaten hindrer uttørking når tangen ligger tørrlagt ved lavvann, og arten tåler at saltkonsentrasjonen varierer når det regner.
Strandsneglen kryper på tangen og fjellet og skraper av alger. Den har et hardt kalkskall med et lokk (operculum) som den lukker igjen ved fjære. Da holder den på vannet og unngår uttørking, og skallet beskytter den samtidig mot strandkrabbe og måke. Den muskuløse foten suger seg fast til underlaget, slik at bølgene ikke river den løs. Raspetunga (radula) er tilpasset til å raspe i seg alger — både begroingsalger på stein og bløtt vev av selve tangen, som er det første leddet i næringskjeden.
Merk: Du skal bruke artene du selv fant i feltarbeidet ditt. Artene over er bare et eksempel.