Næringskjede fra feltarbeidet og energien gjennom kjeden
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Skisser en næringskjede med fire ledd med artsnavn fra feltarbeidet. Øker eller avtar energien gjennom næringskjeden, eller er den konstant? Begrunn svaret ditt.
Fasit
Eksempel fra feltarbeid i ferskvann: grønnalgen Scenedesmus → vannloppa Daphnia longispina → ørekyt → ørret. Energien avtar gjennom næringskjeden, fordi bare omtrent 10 % av energien i ett ledd blir bygd inn i biomasse i det neste leddet.
LøsningsforslagKI-generert
Bruk artsnavn fra ditt eget feltarbeid. Et eksempel fra en innsjø kan være:
grønnalgen Scenedesmus → vannloppa Daphnia longispina → ørekyt → ørret
Grønnalgen er produsent, vannloppa primærkonsument, ørekyta sekundærkonsument og ørreten toppkonsument. Oppgaven ber om artsnavn, så bruk navnene på artene du selv registrerte — ikke gruppenavn som «planteplankton» og «dyreplankton». Et eksempel fra land kan være: bringebær → potetbladlus → sjuprikket marihøne → kjøttmeis.
Energien avtar gjennom næringskjeden.
Produsentene fanger lysenergi i fotosyntesen og lagrer den som kjemisk energi i organiske stoffer. Når neste ledd spiser produsentene, får det bare tak i en del av denne energien. Mye av biomassen blir aldri spist, og noe av det som blir spist, går ut igjen som ufordøyd avføring.
Av energien dyret faktisk tar opp, blir mesteparten brukt i celleåndingen til bevegelse, vedlikehold og varmeproduksjon. Denne energien forsvinner ut av økosystemet som varme og kan ikke brukes av neste ledd. Bare den energien som blir bygd inn i ny biomasse, er tilgjengelig for det neste leddet.
Som en tommelfingerregel går bare omtrent 10 % av energien videre fra ett ledd til det neste. Derfor avtar energimengden for hvert ledd, og derfor har næringskjeder sjelden flere enn fire–fem ledd.