Metode og næringsnett fra feltarbeid
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Beskriv metoden du brukte for å utforske artsmangfoldet i feltarbeidet ditt.
Skisser et næringsnett der du bruker artsnavn fra feltarbeidet.
Fasit
1) Eksempel fra fjæra: transektanalyse. Et målebånd legges fra øvre til nedre del av fjæra ved lavvann. Langs båndet legges ruter med fast avstand. I hver rute registreres artene, og dekningsgrad eller antall individer anslås.
2) planteplankton → fjærerur og blåskjell; blæretang → buttstrandsnegl; fjærerur og blåskjell → purpursnegl; blåskjell og buttstrandsnegl → strandkrabbe; blåskjell og strandkrabbe → ærfugl; strandkrabbe → gråmåke.
LøsningsforslagKI-generert
Svaret avhenger av feltarbeidet ditt. Her er et eksempel fra fjæra.
Vi brukte transektanalyse. Vi la et målebånd vinkelrett på strandlinja, fra øvre fjære til nedre fjære. Dette gjorde vi ved lavvann. Langs båndet la vi ut ruter av lik størrelse med fast avstand. I hver rute registrerte vi alle artene. For tang og rur anslo vi dekningsgraden, altså hvor stor del av ruta arten dekker. Snegler og krabber telte vi. Vi brukte bestemmelsesnøkler for å artsbestemme. Vi gjentok transektet flere steder for å få et mer pålitelig resultat. Metoden viser både hvor mange arter som finnes, og hvordan artene er fordelt i soner fra øverst til nederst i fjæra.
Eksempel med arter fra fjæra:
Pilene går fra den som blir spist, til den som spiser. De viser veien energien går i nettet. Planteplankton og blæretang er produsenter. Fjærerur og blåskjell filtrerer planteplankton fra vannet. Buttstrandsneglen beiter på tang. Purpursnegl og strandkrabbe er rovdyr. Ærfugl og gråmåke er toppkonsumenter. Flere arter spiser mer enn én art. Derfor henger næringskjedene sammen i et nett.