I det naturlige kretsløpet er det bare nitrogenfikserende bakterier og lyn som gjør nitrogengassen (${\mathrm{N}}_2$) i lufta tilgjengelig for levende organismer. Mennesket har økt denne tilførselen kraftig, og påvirker kretsløpet på flere måter.

Økt nitrogenfiksering. I kunstgjødselproduksjonen bindes ${\mathrm{N}}_2$ fra lufta til ammoniakk ($\mathrm{N}{\mathrm{H}}_3$) ved høyt trykk og høy temperatur. I tillegg dyrker vi store arealer med belgvekster, som har nitrogenfikserende bakterier i rotknoller. Samlet tilfører mennesket nå reaktivt nitrogen på nivå med alle de naturlige prosessene til sammen.

Overgjødsling. Plantene tar ikke opp alt nitrogenet i gjødsla. Nitrat ($\mathrm{N}{\mathrm{O}}_3^{-}$) er lettløselig og vaskes ut av jorda med regnvannet. I innsjøer og kystvann gir dette algeoppblomstring. Når algene dør, bruker nedbryterbakteriene opp oksygenet i de dypere vannlagene, og fisk og bunndyr dør. Kloakk og husdyrgjødsel virker på samme måte.

Forbrenning og sur nedbør. Ved forbrenning av fossilt brensel i motorer og kraftverk dannes nitrogenoksider ($\mathrm{NO}$ og $\mathrm{N}{\mathrm{O}}_2$). De omdannes til salpetersyre i lufta og faller ned som sur nedbør. Sur nedbør forsurer vann og vassdrag og vasker næringsioner ut av jorda. I Sør-Norge førte dette til fiskedød i mange innsjøer.

Lystgass. Bakterier i gjødslet jord slipper ut lystgass (${\mathrm{N}}_2\mathrm{O}$), både under nitrifikasjon og under denitrifikasjon. Lystgass er en langt sterkere klimagass enn $\mathrm{C}{\mathrm{O}}_2$, og den bryter også ned ozon i stratosfæren.

Mer nitrogen i naturen favoriserer dessuten hurtigvoksende arter som gras og nesle. Arter som er tilpasset næringsfattig jord, blir utkonkurrert, og artsmangfoldet går ned.