Jeg velger jordtemperatur som abiotisk faktor. Vi la ut en transekt fra den åpne enga og inn i skogen, og merket av et målepunkt hver femte meter. På hvert punkt stakk vi et digitalt jordtermometer 5 cm ned i jorda og ventet til verdien var stabil før vi leste av. Vi gjorde tre målinger like ved hverandre på hvert punkt og regnet ut gjennomsnittet, slik at én tilfeldig avlesning ikke skulle avgjøre resultatet. Alle målingene ble gjort samme dag innenfor en time, og vi noterte klokkeslett, skydekke og lufttemperatur.

Skal den samme faktoren undersøkes over en tidsperiode, må alt annet holdes likt. Vi bruker de samme målepunktene, samme dyp, samme termometer og samme klokkeslett hver gang, for eksempel klokka 12 én gang i uka gjennom våren. Vi noterer fortsatt lufttemperatur, nedbør og skydekke, fordi det hjelper oss å forklare svingningene. Resultatene føres i en tabell og tegnes som en kurve med tid langs x-aksen og temperatur langs y-aksen.

Vi forventer at jordtemperaturen stiger gjennom våren og følger lufttemperaturen, men med noen dagers forsinkelse og med mindre svingninger, fordi jorda varmes opp og kjøles ned langsomt. Vi forventer også at punktene inne i skogen er kjøligere og jevnere enn punktene på enga, fordi trekronene skjermer for sol og vind.