Lakseabbor og planteplankton i sjøene Paul og Peter

Del 2, alle hjelpemidler

Lakseabbor og planteplankton i sjøene Paul og Peter

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

I Minnesota ligger to sjøer, kalt Paul og Peter, inntil hverandre. Disse to økosystemene har fire trofiske nivåer, vist i figur 1.

Næringskjede i sjøene Paul og Peter
Figur 1: Næringskjede i sjøene Paul og Peter

Figur 2 viser bilder av de to sjøene i 2008 og i 2011, og mengden planktonspisende fisk og mengden lakseabbor i 2008 og i 2011. Høy konsentrasjon av planteplankton er årsaken til fargen på sjøen Peter i 2008.

Sjøene Paul og Peter fotografert i 2008 og 2011. Stolpediagrammet viser antall planktonspisende fisk og antall lakseabbor i hver sjø i 2008 og 2011.
Figur 2: Sjøene Paul og Peter fotografert i 2008 og 2011. Stolpediagrammet viser antall planktonspisende fisk og antall lakseabbor i hver sjø i 2008 og 2011.
Hjelpemiddelkrav: For hånd

Beskriv hvordan mengden lakseabbor påvirker mengden planteplankton i sjøene Paul og Peter. Bruk informasjonen i figur 1 og figur 2 i svaret ditt.

I hver sjø ble det gjort målinger av mengden oksygengass som er løst i vannet. Resultatene for mai måned i 2008 er vist i figur 3. Anta at endringene i mengden løst oksygengass skyldtes organismene i vannet.

Mengden oksygengass løst i vannet i hver av sjøene Paul og Peter. Målingene ble utført på 1 m dyp i mai 2008.
Figur 3: Mengden oksygengass løst i vannet i hver av sjøene Paul og Peter. Målingene ble utført på 1 m dyp i mai 2008.
Hjelpemiddelkrav: For hånd

Forklar hvorfor de to sjøene har ulik mengde oksygengass løst i vannet. Bruk informasjonen i teksten ovenfor i svaret ditt.

Hjelpemiddelkrav: For hånd

Mellom tidspunkt A og B økte mengden oksygengass i begge sjøene samtidig. Gi to mulige forklaringer på dette.

Fasit

Mye lakseabbor gir lite planktonspisende fisk, mye dyreplankton og lite planteplankton (klart vann). Lite lakseabbor gir det motsatte (grønt vann).

Peter har mye planteplankton som driver fotosyntese og produserer mer oksygen enn organismene bruker i celleånding. Paul har lite planteplankton og dermed mindre oksygenproduksjon.

For eksempel: 1) Mer sollys (klarvær etter overskyet periode) ga mer fotosyntese. 2) Tilførsel av næringsstoffer ga vekst av planteplankton og mer fotosyntese.

LøsningsforslagKI-generert

Lakseabbor spiser planktonspisende fisk. Planktonspisende fisk spiser dyreplankton, og dyreplankton spiser planteplankton. Mengden lakseabbor påvirker derfor planteplanktonet gjennom hele næringskjeden (trofisk kaskade).

Paul 2008: Det var mange lakseabbor (omtrent 300) og få planktonspisende fisk (omtrent 1 000). Da blir lite dyreplankton spist, så det blir mye dyreplankton. Dyreplanktonet beiter ned planteplanktonet. Vannet er klart.

Peter 2008: Det var få lakseabbor (omtrent 40) og mange planktonspisende fisk (omtrent 13 000). Fisken spiser mye dyreplankton. Da blir det lite beiting på planteplanktonet, og det blir mye planteplankton. Vannet er grønt.

Peter 2011: Antallet lakseabbor økte til omtrent 200, og antallet planktonspisende fisk falt til omtrent 3 000. Vannet ble klart, altså var det mindre planteplankton.

Mye lakseabbor gir altså lite planteplankton, og lite lakseabbor gir mye planteplankton.

Peter har mer løst oksygen enn Paul gjennom hele mai. Teksten sier at Peter hadde høy konsentrasjon av planteplankton i 2008.

Planteplankton driver fotosyntese og lager oksygen:

6CO2+6H2O→C6H12O6+6O2

Oksygenet løses i vannet. Alle organismene i sjøen bruker oksygen i celleåndingen. Mengden løst oksygen avhenger av forskjellen mellom produksjon og forbruk.

I Peter er det så mye planteplankton at fotosyntesen gir et stort overskudd av oksygen. I Paul er det lite planteplankton. Der produseres mindre oksygen, så overskuddet blir mindre.

Sjøene ligger inntil hverandre og får samme vær. Noe som påvirker begge sjøene likt, kan forklare den samtidige økningen.

Mer lys. Et skifte fra overskyet vær til sol ved tidspunkt A gir mer lys. Lys er ofte begrensende faktor for fotosyntesen. Planteplanktonet i begge sjøene driver da mer fotosyntese og lager mer oksygen.

Mer næringsstoffer. Regn kan skylle næringsstoffer som nitrat og fosfat fra omgivelsene ut i begge sjøene. Planteplanktonet vokser og formerer seg. Mer planteplankton gir mer fotosyntese og mer oksygen.

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i biologi. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt