Konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmere Biologi 2 E26
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Beskriv hvordan konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmere/inhibitorer påvirker en enzymreaksjon.
Fasit
En konkurrerende hemmer ligner substratet og binder seg til det aktive setet. Da kan substratet ikke feste seg, og reaksjonen går saktere. Mer substrat kan motvirke hemmingen. En ikke-konkurrerende hemmer binder seg et annet sted på enzymet (et allosterisk sete). Da endres formen på det aktive setet, så substratet ikke passer eller ikke omdannes. Reaksjonen går saktere, og mer substrat hjelper ikke.
LøsningsforslagKI-generert
Et enzym har et aktivt sete der substratet fester seg. Da dannes et enzym–substrat-kompleks, og substratet omdannes til produkt. En hemmer (inhibitor) er et stoff som gjør at enzymet virker dårligere.
Konkurrerende hemmer. Hemmeren ligner substratet i form. Den binder seg til det aktive setet. Hemmeren og substratet konkurrerer altså om den samme plassen. Mens hemmeren sitter i det aktive setet, kan substratet ikke feste seg. Færre enzymer er ledige, og reaksjonen går saktere. Øker vi substratkonsentrasjonen, vinner substratet oftere konkurransen. Da blir hemmingen mindre.
Ikke-konkurrerende hemmer. Hemmeren binder seg et annet sted på enzymet enn det aktive setet, i et allosterisk sete. Da endrer enzymet form, også i det aktive setet. Substratet fester seg dårligere eller blir ikke omdannet. Hemmeren konkurrerer ikke med substratet om plassen. Derfor hjelper det ikke å øke substratkonsentrasjonen. Reaksjonen går saktere, også når det er mye substrat.