Komodovaraner på fire indonesiske øyer
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Komodovaranen, Varanus komodoensis, er verdens største nålevende øgleart. De største individene kan veie inntil 150 kg og bli 3 m lange. Den fredede arten er utbredt på fem øyer i Indonesia (se figur 1). Arten står i fare for å bli utryddet, og de viktigste truslene er tap av naturlige leveområder og nedgang i bestander av byttedyr.
Komodovaranen er et effektivt rovdyr. Det viktigste byttedyret er timorhjort, men i tillegg jakter den på andre større dyr som villgris og vannbøffel. Komodovaranen har få eller ingen konkurrenter om disse byttedyrene på øyene.
| Komodo | Rincon | Gili Motang | Gili Dasami | |
|---|---|---|---|---|
| Areal | > 230 km² | > 230 km² | < 11 km² | < 11 km² |
| Antall individer | 1700 | 1300 | 100 | 100 |
| Genetisk variasjon | Stor | Stor | Liten | Middels |
| Populasjonsstørrelse | Stabil | Stabil | I nedgang | Stabil |
| Gjennomsnittlig kroppsmasse hos voksne komodovaraner | 65 kg | 60 kg | 15 kg | 20 kg |
| Grad av geografisk isolasjon | Isolert | Utveksler individer med Flores og Gili Dasami | Isolert | Utveksler individer med Rincon |
| Store byttedyr | Timorhjort, vannbøffel, villgris | Timorhjort, vannbøffel, villgris | Timorhjort | Timorhjort |
| Tetthet av timorhjort | Høy | Høy | Lav | Lav |
Ta utgangspunkt i informasjonen du finner ovenfor (tekst, figur 1 og tabell 1), når du svarer på spørsmålene a) til d) nedenfor.
Gi tre mulige forklaringer på at bestanden av komodovaraner på øya Gili Motang er i nedgang.
På hvilken/hvilke av de fire øyene er det mest sannsynlig at komodovaranen kan utvikle seg og danne nye øglearter? Begrunn svaret ditt.
Tabellen viser at kroppsstørrelsen er ulik hos komodovaraner på øyene Gili Dasami og Rincon. Forklar hvordan en kan finne ut om det er arvelige faktorer eller miljøfaktorer som bidrar mest til denne forskjellen.
Du skal lede et prosjekt der dere skal avle fram komodovaraner som skal settes ut på Gili Motang. Målet med utsettingen er å minske risikoen for at populasjonen dør ut. Du kan velge foreldre fra alle de indonesiske øyene. Hvilke foreldre vil du velge til individene som skal settes ut på Gili Motang? Begrunn svaret ditt.
Fasit
Lite mat (lav tetthet av timorhjort og bare én stor byttedyrart), innavl og liten genetisk variasjon i en isolert bestand, og at øya er så liten at bestanden blir sårbar for tilfeldige svingninger og genetisk drift.
Komodo og Gili Motang — de to øyene som er geografisk isolerte, slik at genflyt ikke jevner ut forskjellene. Komodo har den største og mest stabile bestanden med stor genetisk variasjon, mens de mye mindre varanene på Gili Motang viser at seleksjonen der allerede trekker bestanden i en annen retning. Begge svarene godtas når begrunnelsen bygger på isolasjon og manglende genflyt.
Drett opp unger fra Gili Dasami og fra Rincon under helt like miljøforhold. Holder forskjellen seg, betyr arven mest. Blir gruppene like store, betyr miljøet mest.
Ubeslektede foreldre fra de store bestandene på Komodo og Rincon, gjerne sammen med noen individer fra Gili Motang.
LøsningsforslagKI-generert
Tabellen viser at Gili Motang skiller seg fra de andre øyene på flere punkter.
-
Lite mat. Timorhjort er den eneste store byttedyrarten på øya, og tettheten av timorhjort er lav. Varanene får dermed for lite mat. Det ser vi også på den gjennomsnittlige kroppsmassen, som er 15 kg mot 60 kg på Rincon. Dårlig næringstilgang gir færre egg og høyere dødelighet, særlig blant ungene.
-
Innavl og liten genetisk variasjon. Bestanden er isolert og teller bare 100 individer, og ingen nye individer kommer inn utenfra. Da parer nære slektninger seg med hverandre, og andelen homozygote individer øker. Skadelige recessive alleler kommer til uttrykk, og fruktbarheten og overlevelsen går ned. Dette kalles innavlsdepresjon.
-
Liten bestand på lite areal. Øya er under 11 km², så bæreevnen er lav. I en så liten bestand får tilfeldigheter stor betydning: et dårlig år, en sykdom eller en skjev kjønnsfordeling kan slå ut mange individer. Genetisk drift fjerner dessuten variasjon raskt, og det finnes ingen innvandring som kan bygge bestanden opp igjen.
Nye arter oppstår lettest ved allopatrisk artsdannelse. Da må bestandene være geografisk isolerte slik at det ikke er genflyt mellom dem, og de må ha genetisk variasjon som mutasjoner og naturlig utvalg kan virke på.
Rincon og Gili Dasami faller bort. Tabellen viser at de utveksler individer med andre bestander. Genflyten blander genene, og bestandene blir ikke ulike nok til å bli egne arter.
Komodo og Gili Motang er begge isolerte. Komodo er likevel det mest sannsynlige stedet. Bestanden er stor (1700 individer), stabil og har stor genetisk variasjon. Da har det naturlige utvalget mye å virke på, og bestanden vil trolig overleve lenge nok til at en artsdannelse kan skje.
Gili Motang er også isolert, og de små varanene tyder på at utvalget der allerede virker i en annen retning enn på de store øyene. I en så liten bestand går dessuten genetisk drift raskt, så forskjellene kan bygge seg opp på kort tid. Innvendingen er at bestanden er liten, i nedgang og har liten genetisk variasjon, så den kan rekke å dø ut før en ny art er dannet. Begge øyene kan derfor forsvares som svar, så lenge begrunnelsen er isolasjon og manglende genflyt.
Kroppsstørrelse blir påvirket både av genene og av miljøet, særlig av hvor mye mat dyrene får. For å skille de to faktorene må vi holde miljøet likt og bare la opphavet variere.
Framgangsmåte: Vi henter egg eller nyklekte unger fra Gili Dasami og fra Rincon, mange nok fra hver øy til at resultatet blir representativt. Alle ungene blir drettet opp i samme anlegg, med samme temperatur, samme plass og like mye og lik type mat. Etter noen år veier og måler vi alle individene og regner ut gjennomsnittlig kroppsmasse for hver gruppe.
Tolkning: Er gruppen fra Rincon fortsatt tydelig større enn gruppen fra Gili Dasami, skyldes forskjellen i hovedsak arvelige faktorer. Blir de to gruppene omtrent like store, er det miljøet, først og fremst mengden mat, som betyr mest.
Vi kan også gjøre et omvendt bytteforsøk: sette ut unger fra Gili Dasami på Rincon og unger fra Rincon på Gili Dasami, og måle hvor store de blir.
Komodovaranen er fredet og truet. Et slikt forsøk må derfor godkjennes, og det er mest realistisk å bruke individer som allerede lever i zoologiske hager.
Problemet på Gili Motang er at bestanden er liten, isolert og har liten genetisk variasjon. Målet med utsettingen må derfor være å tilføre nye gener.
Jeg velger foreldre fra Komodo og Rincon. Det er de to store bestandene med stor genetisk variasjon, og de er ikke i slekt med varanene på Gili Motang. Jeg bruker mange ulike par og passer på at foreldrene i hvert par ikke er nære slektninger. Da får avkommet flest mulig ulike alleler.
Større genetisk variasjon gir færre homozygote individer med skadelige recessive alleler, altså mindre innavlsdepresjon. Samtidig øker sjansen for at noen individer tåler sykdom, tørke eller andre endringer i miljøet. Begge deler senker risikoen for at bestanden dør ut.
Jeg vil også ta med noen foreldre fra Gili Motang selv. Varanene der er små og klarer seg på lite mat, og de kan være tilpasset de spesielle forholdene på øya. Ved å blande inn lokale individer beholder vi disse tilpasningene samtidig som vi øker variasjonen.
Utsetting alene er ikke nok. Tettheten av timorhjort er lav, så byttedyrbestanden må bygges opp samtidig hvis de nye varanene skal ha nok mat.