Gjødsel og mycorrhiza i forsøk med varmebehandlet jord
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Tabellen under viser fire forsøksoppsett for å undersøke hvordan ulik gjødsel og symbiose med en soppart (mycorrhiza) påvirker veksten til en planteart. Steriliserte plantefrø ble sådd i næringsfattig jord. Jorda var enten ubehandlet eller varmebehandlet ved 85 °C, og jorda ble tilført enten nitrat eller ammonium. Etter seks uker ble massen av planterøtter og grønne plantedeler veid. Tabellen oppgir den gjennomsnittlige massen produsert per plante for hvert oppsett.
| Oppsett | Grønne plantedeler (g) | Røtter (g) | Ubehandlet jord | Varmebehandlet jord | Tilført nitrat | Tilført ammonium |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 9,81 | 1,61 | x | x | ||
| 2 | 4,01 | 0,96 | x | x | ||
| 3 | 1,01 | 0,40 | x | x | ||
| 4 | 0,96 | 0,34 | x | x |
Forklar hvorfor frøene ble sterilisert, og hvorfor jorda ble varmebehandlet.
Formuler en hypotese som kan testes ved å gjennomføre undersøkelsen ovenfor.
Forklar hvorfor forsøksoppsett 3 og 4 er nødvendige for å teste hypotesen din.
Fasit
Frøene ble sterilisert for å fjerne sopp og bakterier som ellers ville fulgt med frøet inn i forsøket. Jorda ble varmebehandlet for å drepe mykorrhizasoppen og andre mikroorganismer, slik at plantene i oppsett 3 og 4 vokste uten symbiose.
Hypotese: Planter som lever i symbiose med mykorrhiza, vokser mer enn planter uten mykorrhiza, og veksten blir størst når de får nitrat.
Oppsett 3 og 4 er kontrollgrupper uten mykorrhiza. Uten dem kan vi ikke vite om forskjellen mellom oppsett 1 og 2 skyldes soppen eller bare nitrogenformen.
LøsningsforslagKI-generert
Frøene ble sterilisert på overflaten for å fjerne sporer av sopp og bakterier som kan sitte på frøet. Hvis mykorrhizasopp fulgte med frøene, ville plantene i alle fire oppsettene kunnet få symbiose, og forsøket ville ikke skilt gruppene fra hverandre.
Jorda ble varmebehandlet ved for å drepe soppen og de andre mikroorganismene i jorda. Varmebehandlingen ødelegger ikke selve næringsstoffene i jorda, og nitrogen ble uansett tilsatt som nitrat eller ammonium. Resultatet er at plantene i oppsett 3 og 4 vokser uten mykorrhiza, mens plantene i oppsett 1 og 2 kan få soppen fra den ubehandlede jorda. Da blir mykorrhiza den eneste forskjellen mellom oppsett 1 og 3, og mellom oppsett 2 og 4.
En hypotese må være en påstand som forsøket kan teste, altså en påstand om de to faktorene som varieres: mykorrhiza og nitrogenform.
Planter som lever i symbiose med mykorrhiza, produserer mer biomasse enn planter uten mykorrhiza, og veksten blir størst når nitrogenet tilføres som nitrat.
Resultatene støtter hypotesen. Med ubehandlet jord ga nitrat 9,81 g grønne plantedeler mot 4,01 g med ammonium, og alle plantene i ubehandlet jord vokste langt mer enn plantene i varmebehandlet jord.
Oppsett 3 og 4 er kontrollgruppene. De er like oppsett 1 og 2 på alle punkter unntatt ett: jorda er varmebehandlet, så mykorrhizasoppen er borte.
Uten disse to oppsettene ville vi bare hatt oppsett 1 og 2. Da kunne vi sett at nitrat ga mer vekst enn ammonium, men vi ville ikke visst noe om virkningen av soppen. Ved å sammenlikne oppsett 1 med 3 ser vi virkningen av mykorrhiza når planten får nitrat (9,81 g mot 1,01 g), og ved å sammenlikne oppsett 2 med 4 ser vi virkningen når den får ammonium (4,01 g mot 0,96 g). Først da kan vi si at det er soppen som gir den store veksten.
Oppsett 3 og 4 viser i tillegg at forskjellen mellom nitrat og ammonium nesten forsvinner når soppen er borte (1,01 g mot 0,96 g). Det styrker konklusjonen om at det er samspillet mellom mykorrhiza og nitrogenformen som gir utslaget.