Fosfofruktokinase og regulering av celleåndingen

Del 1, uten hjelpemidler, med tabeller og vedlegg

Fosfofruktokinase og regulering av celleåndingen

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Figuren nedenfor viser deler av celleåndingen i en eukaryot celle.

Glukose brytes ned til pyrodruesyre/pyruvat via enzymet fosfofruktokinase. ADP blir til ATP, og stoff 1 blir til stoff 2. Pyruvat går til prosess 4 eller til acetyl-koenzym A, som går videre til prosess 3.

I figuren representerer tallene 1 og 2 ulike stoffer, og tallene 3 og 4 viser til prosesser i celleåndingen. Hva heter disse stoffene og prosessene?

Enzymet fosfofruktokinase blir hemmet av ATP og stimulert av ADP. Beskriv hvordan dette kan regulere nedbrytingen av glukose.

Fasit

1) 1: NAD+, 2: NADH, 3: sitronsyresyklusen (Krebs-syklusen), 4: gjæring (melkesyregjæring eller alkoholgjæring).
2) Mye ATP hemmer fosfofruktokinase, så glykolysen går saktere og mindre glukose brytes ned. Mye ADP (lite ATP) stimulerer enzymet, så mer glukose brytes ned og det dannes mer ATP. Dette er negativ tilbakekobling.

LøsningsforslagKI-generert

Figuren viser glykolysen fra glukose til pyruvat. I glykolysen blir glukose oksidert. Elektroner og hydrogen blir overført til elektronbæreren NAD+ (stoff 1), som da blir redusert til NADH (stoff 2).

Når det er oksygen til stede, blir pyruvat omdannet til acetyl-koenzym A i mitokondriene. Acetyl-koenzym A går inn i sitronsyresyklusen (prosess 3). Deretter leverer NADH og FADH2 elektroner til elektrontransportkjeden.

Uten oksygen blir pyruvat omdannet ved gjæring (prosess 4). I muskelceller hos dyr er det melkesyregjæring, og i gjærsopp alkoholgjæring. Gjæringen gjør NADH om til NAD+ igjen, slik at glykolysen kan fortsette.

Fosfofruktokinase katalyserer et tidlig trinn i glykolysen. Trinnet kan ikke gå baklengs, og det bestemmer farten på hele glykolysen.

ATP og ADP binder seg til enzymet på et annet sted enn det aktive setet (allosterisk regulering). Da endrer enzymet form og dermed aktivitet.

Når cellen har mye ATP, trenger den ikke mer energi. ATP hemmer da fosfofruktokinase. Glykolysen går saktere, og cellen bryter ned mindre glukose. Glukosen kan i stedet lagres, for eksempel som glykogen.

Når cellen bruker mye energi, blir ATP omdannet til ADP. Mye ADP stimulerer fosfofruktokinase. Glykolysen og resten av celleåndingen går raskere, og cellen lager mer ATP.

Sluttproduktet regulerer altså sin egen produksjon. Dette er negativ tilbakekobling.

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i biologi. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt