CO2-konsentrasjon i en lukket beholder med erteplanter og vekstlys

Del 2, alle hjelpemidler

CO2-konsentrasjon i en lukket beholder med erteplanter og vekstlys

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

I et fotosynteseforsøk blir erteplanter plantet i jord i en lukket beholder, se figur 1. En sensor måler kontinuerlig mengden CO2 i beholderen. Over beholderen er det to vekstlys som skrus av og på underveis i forsøket.

Underveis i forsøket endres lysmengden, og figur 2 illustrerer målingene fra CO2-sensoren. Ved punkt 1 i figuren nedenfor blir vekstlys 1 skrudd på, og ved punkt 2 blir også vekstlys 2 skrudd på. Ved punkt 3 blir begge vekstlysene skrudd av.

Forsøksoppsettet med planter, jord, vekstlys og CO₂-sensor
Figur 1: Forsøksoppsettet med planter, jord, vekstlys og CO₂-sensor
Resultater fra målinger av CO₂-konsentrasjonen i forsøket
Figur 2: Resultater fra målinger av CO₂-konsentrasjonen i forsøket
Hjelpemiddelkrav: For hånd

Gjør rede for resultatene fra målingene av CO2-konsentrasjonen i beholderen. Vis til punktene i figur 2 i svaret ditt.

Hjelpemiddelkrav: For hånd

Beskriv likheter og forskjeller mellom karbonets kretsløp i beholderen og karbonets kretsløp på jorden.

Fasit

Før punkt 1 (mørke): CO2 øker fra ca. 380 til ca. 730 ppm fordi planter og nedbrytere i jorda bare driver celleånding. Punkt 1–2 (ett lys): CO2 synker til ca. 530 ppm fordi fotosyntesen er raskere enn celleåndingen. Punkt 2–3 (to lys): CO2 synker mye raskere, til ca. 190 ppm, fordi lys er begrensende faktor og mer lys gir raskere fotosyntese. Etter punkt 3 (mørke): fotosyntesen stopper, celleåndingen fortsetter, og CO2 øker igjen.

Likheter: karbon sirkulerer mellom luft og organismer gjennom fotosyntese, celleånding og nedbryting, med lys som energikilde, og begge er (tilnærmet) lukket for stoff. Forskjeller: beholderen har få arter og ingen konsumenter, ingen hav, bergarter eller fossile lagre og ingen forbrenning eller vulkaner, og CO2-innholdet svinger mye raskere og kraftigere.

LøsningsforslagKI-generert

CO2-innholdet bestemmes av to prosesser:

Fotosyntese: 6CO2+6H2O→C6H12O6+6O2Celleånding: C6H12O6+6O2→6CO2+6H2O

Fotosyntesen krever lys. Celleåndingen foregår hele tiden, både i plantene og i nedbrytere (bakterier og sopp) i jorda.

Før punkt 1: Lyset er av. Det skjer ingen fotosyntese, bare celleånding. CO2 øker fra ca. 380 ppm til ca. 730 ppm.

Fra punkt 1 til punkt 2: Vekstlys 1 skrus på. Fotosyntesen binder nå mer CO2 enn celleåndingen frigjør. CO2 synker fra ca. 730 ppm til ca. 530 ppm, altså ca. 200 ppm på ca. 100 s.

Fra punkt 2 til punkt 3: Begge vekstlysene er på. Grafen blir mye brattere: CO2 synker fra ca. 530 ppm til ca. 190 ppm, altså ca. 340 ppm på ca. 40 s. Mer lys gir raskere fotosyntese. Lysintensiteten var altså begrensende faktor med bare ett lys.

Etter punkt 3: Begge lysene skrus av. Fotosyntesen stopper, mens celleåndingen fortsetter. CO2 øker igjen, til ca. 690 ppm ved slutten av forsøket. Stigningen er omtrent like bratt som før punkt 1. Det tyder på at celleåndingen går med omtrent samme fart før og etter lysperioden.

Mens lyset er på, er fallet i CO2 netto fotosyntese: fotosyntese minus celleånding.

Likheter

  • De samme prosessene driver kretsløpet. Fotosyntese binder CO2 i organiske stoffer. Celleånding i planter og nedbrytere frigjør CO2 igjen.
  • Karbonet går i kretsløp mellom luft (abiotisk) og organismer (biotisk).
  • Nedbrytere i jorda bryter ned dødt organisk materiale og frigjør karbon.
  • Begge systemene er (tilnærmet) lukket for stoff, men får energi utenfra som lys. I beholderen kommer lyset fra vekstlys, på jorden fra sola.

Forskjeller

  • Beholderen har få arter: bare erteplanter og nedbrytere. Det er ingen konsumenter som spiser plantene og puster ut CO2.
  • På jorden finnes store karbonlagre som mangler i beholderen: hav med løst CO2, kalkstein og andre bergarter, sedimenter og fossilt karbon (olje, kull og gass).
  • På jorden tilføres CO2 også ved forbrenning av fossilt brensel, skogbrann og vulkanutbrudd.
  • Beholderen er liten, og lyset skrus av og på i løpet av minutter. CO2 svinger derfor med flere hundre ppm på kort tid. I atmosfæren endrer innholdet seg langsomt, med små svingninger gjennom døgnet og året.
  • I beholderen kan karbonet bare lagres kortvarig i plantene og jorda. På jorden kan karbon være bundet i millioner av år.

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i biologi. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt