Biologi 2 — alle oppgaver
Kunnskapsgrunnlag for KI-assistenter: alle 1002 oppgaver i Biologi 2 (Programfag i biologi, Vg3) fra matematikkoppgaver.no, samlet som markdown. Oppgavene er sortert fra nyeste eksamen. Matematikk er skrevet i LaTeX ($…$ og $$…$$).
Denne versjonen har ikke fasit eller løsningsforslag. Samme samling med løsningsforslag: https://matematikkoppgaver.no/biologi-2-raadata-losning/
Biologi 2 bygger videre på Biologi 1 med blant annet celleånding og fotosyntese, genregulering og bioteknologi, evolusjon og økologi. Faget legger vekt på utforskende arbeid i felt og laboratorium og gir et godt grunnlag for videre studier i realfag, medisin og miljøfag.
## Om innholdet
- Eksamensoppgavene er offentlige og kommer fra Utdanningsdirektoratet (UDIR).
- Løsningsforslagene er laget for matematikkoppgaver.no og kan inneholde feil. Nettadressen under hver oppgave går til oppgavesiden med figurer og ferdige formler.
- Bilder står som markdown-bilder med bildetekst og nettadresse.
- Læreplan LK20: https://www.udir.no/lk20/bio01-02/kompetansemaal-og-vurdering/kv539?lang=nob
- Læreplan LK06 (utgått): https://www.udir.no/kl06/BIO1-01/Hele/Kompetansemaal/biologi-2
- Sist generert: 2026-09-27
## Forklaring på feltene
- **Eksamen:** eksamensperioden og læreplanen (LK20 er gjeldende, LK06 er den forrige).
- **Del:** del 1 løses uten hjelpemidler, del 2 med hjelpemidler som digitale verktøy.
- **Nivå:** vanskegrad fra 1 (lett) til 3 (krevende), klassifisert av KI.
- **Kompetansemål:** mål fra læreplanen som oppgaven dekker, med kode i parentes.
---
## V2026 del 1 oppgave 1a — Næringsnett og tilpasning fra eget feltarbeid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Skissere et næringsnett fra økosystemet i eget feltarbeid og beskrive hvordan en art er tilpasset en abiotisk eller biotisk faktor.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-og-tilpasning-fra-eget-feltarbeid/
### Oppgavetekst
I løpet av skoleåret har du gjennomført et feltarbeid. Ta utgangspunkt i økosystemet du jobbet med i feltarbeidet ditt.
a)
1\) Skisser et næringsnett med minst seks artsnavn knyttet til økosystemet.
2\) Velg en art fra næringsnettet og beskriv hvordan arten er tilpasset en bestemt abiotisk eller biotisk faktor.
---
## V2026 del 1 oppgave 1b — Nitrogenfikserende symbiose og hagelupin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Forvaltning, Artsmangfold
- **Kort beskrivelse:** Forklare fordelen med symbiose med nitrogenfikserende bakterier og gi et faglig argument for å fjerne den fremmede arten hagelupin.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenfikserende-symbiose-og-hagelupin/
### Oppgavetekst
Planter i erteblomstfamilien, som tiriltunge og hagelupin, lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Tiriltunge er naturlig hjemmehørende i Norge, mens hagelupin ble innført til Norge fra Nord-Amerika.
b)
1\) Forklar hvorfor symbiose med nitrogenfikserende bakterier er fordelaktig for planter.
2\) Forvaltningsmyndighetene ønsker å fjerne hagelupinene i et naturområde. Gi ett faglig argument for hvorfor hagelupinene bør fjernes.
---
## V2026 del 1 oppgave 1c — Konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmere
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmere påvirker en enzymreaksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/konkurrerende-og-ikke-konkurrerende-hemmere/
### Oppgavetekst
c) Beskriv hvordan konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmere/inhibitorer påvirker en enzymreaksjon.
---
## V2026 del 1 oppgave 1d — Energibærere dannet i kloroplasten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Navngi to delstrukturer i en kloroplast på en figur og gjøre rede for hvilke energibærere som dannes i fotosyntesen og hvor.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energibaerere-dannet-i-kloroplasten/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en kloroplast.
d)
1\) Navngi de to delene av kloroplasten som pil 1 og pil 2 peker på.
2\) Hvilke energibærere dannes i fotosyntesen, og hvor i kloroplasten dannes de? Vis til figuren i svaret ditt. Du skal ikke beskrive reaksjonene.
---
## V2026 del 1 oppgave 2-1 — Hypotese fra forsøk med ulik substratmengde
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge hypotesen som kan testes med måledata for produktmengde ved ulik substratmengde i et enzymforsøk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypotese-fra-forsok-med-ulik-substratmengde/
### Oppgavetekst
Tre elever utførte det samme forsøket. Hver av dem helte 0, 5, 10 og 15 mL substrat i fire ulike glass. Deretter tilsatte elevene lik mengde enzym til hvert glass, og etter 60 sekunder målte de mengden produkt. Alle andre faktorer ble holdt konstante.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Glass</th><th rowspan="2">Mengden substrat (mL) i glasset</th><th colspan="3">Målt mengde produkt (mL)</th></tr>
<tr><th>Elev 1</th><th>Elev 2</th><th>Elev 3</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>1</td><td>0</td><td>0</td><td>0</td><td>0</td></tr>
<tr><td>2</td><td>5</td><td>5,7</td><td>5,1</td><td>4,3</td></tr>
<tr><td>3</td><td>10</td><td>6,0</td><td>5,8</td><td>5,0</td></tr>
<tr><td>4</td><td>15</td><td>6,4</td><td>7,7</td><td>7,9</td></tr>
</tbody>
</table>
1\) Hvilken hypotese kan elevene teste med disse dataene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Reaksjonshastigheten øker når pH-en øker.
> - [ ] B. Enzymet virker raskere når temperaturen øker.
> - [x] C. Mengden produkt øker når mengden substrat øker.
> - [ ] D. Mengden enzym avtar når mengden substrat øker.
---
## V2026 del 1 oppgave 2-2 — Metning av en enzymreaksjon ved høy substratkonsentrasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor reaksjonshastigheten til et enzym flater ut ved høy substratkonsentrasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metning-av-en-enzymreaksjon-ved-hoy-substratkonsentrasjon/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer reaksjonshastigheten til et enzym ved ulike substratkonsentrasjoner.
2\) Hvorfor flater kurven ut ved høy substratkonsentrasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Enzymene blir brukt opp.
> - [ ] B. Substratene blir brukt opp.
> - [ ] C. Enzymkonsentrasjonen er høy i forhold til substratkonsentrasjonen.
> - [x] D. Substratkonsentrasjonen er høy i forhold til enzymkonsentrasjonen.
---
## V2026 del 1 oppgave 2-3 — Trinn i den lysavhengige reaksjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fire trinn i fotosyntesen som foregår i den lysavhengige reaksjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-den-lysavhengige-reaksjonen/
### Oppgavetekst
Dette er fire av trinnene i fotosyntesen:
1. Vann blir spaltet.
2. $\mathrm{CO_2}$ blir tatt opp.
3. NADPH blir brukt.
4. ATP blir dannet.
3\) Hvilke to trinn foregår i den lysavhengige reaksjonen / fotodelen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. trinn 1 og 2
> - [x] B. trinn 1 og 4
> - [ ] C. trinn 2 og 3
> - [ ] D. trinn 3 og 4
---
## V2026 del 1 oppgave 2-4 — Daglig vekst ved ulik tetthet av planteplankton
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om bæreevne og CO₂-binding ut fra et søylediagram over daglig vekst ved ulik tetthet av planteplankton.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/daglig-vekst-ved-ulik-tetthet-av-planteplankton/
### Oppgavetekst
Forskere dyrker planteplankton ved ulike tettheter i vekstkar. Veksten er ikke begrenset av $\mathrm{CO_2}$ eller næring. Diagrammet viser hvordan den daglige veksten i biomasse avhenger av tettheten av planteplankton i karene.
Vurder disse to påstandene:
1. Den høyeste tettheten som kan opprettholdes over tid, er i intervallet 6–7 kg/m³.
2. Planteplanktonet binder større mengde $\mathrm{CO_2}$ ved tettheten 2 kg/m³ enn ved 4 kg/m³.
4\) Hva er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2026 del 1 oppgave 2-5 — Produkter av oksidativ fosforylering
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke stoffer som dannes i den oksidative fosforyleringen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/produkter-av-oksidativ-fosforylering/
### Oppgavetekst
5\) Hvilken av disse påstandene om oksidativ fosforylering er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Det blir dannet vann, ATP og $\mathrm{NAD^+}$.
> - [ ] B. Det blir dannet vann, ADP og NADH.
> - [ ] C. Det blir dannet karbondioksid, ADP og $\mathrm{NAD^+}$.
> - [ ] D. Det blir dannet karbondioksid, ATP og NADH.
---
## V2026 del 1 oppgave 2-6 — Fotosynteseaktivitet i to forsøksserier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor to kurver for fotosynteseaktivitet ved økende lysintensitet flater ut på ulike nivåer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosynteseaktivitet-i-to-forsoksserier/
### Oppgavetekst
Fotosynteseaktiviteten i en plante ble målt ved ulike lysintensiteter. To forsøksserier ble gjennomført, og figuren viser målingene.
6\) Hva kan forklare forskjellen mellom målingene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. I forsøksserie A var $\mathrm{CO_2}$-tilgangen lavere.
> - [ ] B. I forsøksserie A var temperaturen høyere.
> - [ ] C. I forsøksserie A sto lyskilden nærmere.
> - [ ] D. I forsøksserie A ble grønt lys absorbert av et filter.
---
## V2026 del 1 oppgave 2-7 — ATP-dannelse i reagensglass med mitokondrier og cytosol
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilke reagensglass med mitokondrier, cytosol og glukose det dannes ATP.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/atp-dannelse-i-reagensglass-med-mitokondrier-og-cytosol/
### Oppgavetekst
I et celleåndingsforsøk ble tre reagensglass fylt med ulike løsninger, som illustrert i figuren.
7\) I hvilke glass dannes ATP?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare i glass 1 og 2
> - [ ] B. bare i glass 1 og 3
> - [ ] C. bare i glass 2 og 3
> - [ ] D. i alle glassene
---
## V2026 del 1 oppgave 2-8 — DNA-område for identifikasjon av enkeltindivider
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket område i DNA som egner seg best til å identifisere enkeltindivider, med begrunnelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-omrade-for-identifikasjon-av-enkeltindivider/
### Oppgavetekst
8\) Hvilket område i et DNA-molekyl egner seg best for identifikasjon av enkeltindivider?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kodende DNA, fordi individer er likest der
> - [ ] B. kodende DNA, fordi individer er mest ulike der
> - [ ] C. ikke-kodende DNA, fordi individer er likest der
> - [x] D. ikke-kodende DNA, fordi individer er mest ulike der
---
## V2026 del 1 oppgave 2-9 — DNA-sekvens ut fra antikodoner på tRNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne DNA-sekvensen som transkriberes, ut fra antikodonene til to tRNA-molekyler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-sekvens-ut-fra-antikodoner-pa-trna/
### Oppgavetekst
I proteinsyntesen binder to tRNA-molekyler seg etter hverandre i denne rekkefølgen:
9\) Hvilken baserekkefølge har DNA-sekvensen som blir transkribert til mRNA?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. CAGAAG
> - [ ] B. GUCUUC
> - [ ] C. ATGAAG
> - [x] D. GTCTTC
---
## V2026 del 1 oppgave 2-10 — Påstander om DNA i plante- og dyreceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvor i plante- og dyreceller det finnes DNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-dna-i-plante-og-dyreceller/
### Oppgavetekst
Vurder disse to påstandene om DNA i celler:
1. I planteceller finnes DNA bare i kloroplaster og i cellekjernen.
2. I dyreceller finnes DNA bare i mitokondrier og i cellekjernen.
10\) Hva er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2026 del 1 oppgave 2-11 — Stamtavle for hudsykdommen SA hos hund
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra en stamtavle om allelet for en arvelig hudsykdom hos hund er dominant eller recessivt og kjønnsbundet eller ikke.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stamtavle-for-hudsykdommen-sa-hos-hund/
### Oppgavetekst
Sebacoes adentitis (SA) er en arvelig hudsykdom hos hund. Stamtavlen viser forekomsten av SA i en slekt.
11\) Hvilken påstand om allelet/genvarianten som gir sykdom, er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Allelet er dominant og nedarves ikke kjønnsbundet.
> - [x] B. Allelet er recessivt og nedarves ikke kjønnsbundet.
> - [ ] C. Allelet er dominant og nedarves kjønnsbundet på X-kromosomet.
> - [ ] D. Allelet er recessivt og nedarves kjønnsbundet på X-kromosomet.
---
## V2026 del 1 oppgave 2-12 — Snuteform og ryggfinne hos seihval
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om avkom ved en krysning med ett kjønnsbundet og ett autosomalt gen hos seihval.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/snuteform-og-ryggfinne-hos-seihval/
### Oppgavetekst
Snuteformen til seihvalen nedarves kjønnsbundet, og genet sitter på X-kromosomet. Allelet/genvarianten for bred snute er dominant over allelet for flat snute. Ryggfinnen til seihvalen er rett eller bøyd. Allelet for rett finne er dominant over allelet for bøyd finne.
En hann med bred snute får avkom med en hunn med flat snute. Begge er heterozygote for genet for ryggfinne.
Vurder disse to påstandene om avkommene:
1. Bare hunnavkom kan få bred snute.
2. Det er 12,5 % sannsynlighet for at et hannavkom får både rett ryggfinne og flat snute.
12\) Hva er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2026 del 1 oppgave 2-13 — Genredigering av GW2-genet i hvete
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Mutasjoner, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken endring i et gen for et veksthemmende enzym som mest sannsynlig øker kornstørrelsen hos hvete.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genredigering-av-gw2-genet-i-hvete/
### Oppgavetekst
GW2 er et gen som påvirker kornstørrelsen til hvete. GW2 koder for et enzym som hemmer cellevekst i kornet. Ved bruk av CRISPR-Cas9 er GW2 endret for å øke kornstørrelsen.
13\) Hvilken endring i GW2-genet vil mest sannsynlig øke kornstørrelsen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. en delesjon av en base tidlig i genet
> - [ ] B. en substitusjon av en base i et intron
> - [ ] C. en endring som hindrer nedbryting av mRNA
> - [ ] D. en endring i et DNA-område som øker transkripsjonen
---
## V2026 del 1 oppgave 2-14 — Påstander om markørgener
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hva markørgener er og brukes til i genmodifisering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-markorgener/
### Oppgavetekst
Vurder disse fire påstandene om markørgener:
1. Markørgener kan være gener som gir antibiotikaresistens.
2. Markørgener kan markere hvor Cas9 skal kutte.
3. Markørgener kan styre hvilke gener som blir slått av og på.
4. Markørgener kan brukes til å selektere genmodifiserte bakterier.
14\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [x] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## V2026 del 1 oppgave 2-15 — Interessekonflikter i forvaltningen av hummer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke forvaltningstiltak for hummer som kan føre til interessekonflikter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/interessekonflikter-i-forvaltningen-av-hummer/
### Oppgavetekst
Dette er fire tiltak som kan benyttes i forvaltningen av arten hummer:
1. begrense antallet fiskeredskaper som er tillatt for hobbyfiskere
2. beregne størrelsen av populasjonen på ulike lokaliteter
3. kartlegge hummerens leveområder
4. frede hummeren i ti måneder per år
15\) Hvilke av tiltakene kan føre til interessekonflikter?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. tiltak 1 og 2
> - [x] B. tiltak 1 og 4
> - [ ] C. tiltak 2 og 3
> - [ ] D. tiltak 3 og 4
---
## V2026 del 1 oppgave 2-16 — Påstander om biomasse og energioverføring
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om biomassepyramider og hvor stor andel av energien som overføres til neste ledd.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-biomasse-og-energioverforing/
### Oppgavetekst
Vurder disse to påstandene:
1. I noen økosystemer er produsentenes totale biomasse i perioder mindre enn den samlede biomassen av førstekonsumentene/primærkonsumentene.
2. Omtrent 10 % av energien i et økosystem overføres til neste ledd.
16\) Hva er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [x] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2026 del 1 oppgave 2-17 — Genflyt, flaskehalseffekt og genetisk variasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvordan genflyt og flaskehalseffekt påvirker den genetiske variasjonen i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genflyt-flaskehalseffekt-og-genetisk-variasjon/
### Oppgavetekst
17\) Hvordan påvirker genflyt og flaskehalseffekt den genetiske variasjonen i en populasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Genflyt og flaskehalseffekt øker den genetiske variasjonen.
> - [ ] B. Genflyt og flaskehalseffekt reduserer den genetiske variasjonen.
> - [ ] C. Genflyt reduserer den genetiske variasjonen, mens flaskehalseffekt øker den.
> - [x] D. Genflyt øker den genetiske variasjonen, mens flaskehalseffekt reduserer den.
---
## V2026 del 1 oppgave 2-18 — Seleksjonstyper for halslengde hos skilpadder
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Gjenkjenne stabiliserende, rettet og splittende seleksjon ut fra fordelingskurver for halslengde.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjonstyper-for-halslengde-hos-skilpadder/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer mulige endringer i fordelingen av halslengde i en skilpaddepopulasjon. Endringene er forårsaket av naturlig seleksjon gjennom mange generasjoner.
18\) Hvilken av påstandene er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1 viser rettet/retningsbestemt seleksjon, og figur 2 viser stabiliserende seleksjon.
> - [ ] B. Figur 1 viser stabiliserende seleksjon, og figur 2 viser splittende/disruptiv seleksjon.
> - [x] C. Figur 2 viser rettet seleksjon, og figur 3 viser splittende seleksjon.
> - [ ] D. Figur 2 viser stabiliserende seleksjon, og figur 3 viser rettet seleksjon.
---
## V2026 del 1 oppgave 2-19 — Frekvensen av et recessivt allel ved sprøyting med insektmiddel
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge kurven som viser hvordan frekvensen av et recessivt allel endres når homozygot recessive individer dør av et insektmiddel.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/frekvensen-av-et-recessivt-allel-ved-sproyting-med-insektmiddel/
### Oppgavetekst
Et allel / en genvariant R som er dominant, gir insekter resistens mot et insektmiddel, mens det recessive allelet r ikke gir resistens. Insekter som er homozygote recessive (rr) dør av insektmiddelet.
I et forsøk ble en stor insektpopulasjon sprøytet med insektmiddelet i flere generasjoner, og de som overlevde, formerte seg. Figuren illustrerer mulige endringer i frekvensen av allelet r.
19\) Hvilken kurve viser endringen i frekvensen av allelet r i løpet av generasjonene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kurve A
> - [ ] B. kurve B
> - [ ] C. kurve C
> - [x] D. kurve D
---
## V2026 del 1 oppgave 2-20 — Slektskapstre for eukalyptusslekter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra et slektskapstre hvilke slekter som mest sannsynlig har størst DNA-likhet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektskapstre-for-eukalyptusslekter/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et slektskapstre/utviklingstre med sju slekter av eukalyptustreet.
20\) Hvilke slekter har mest sannsynlig størst DNA-likhet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Corymbia og Angophora
> - [ ] B. Arillastrum og Eucalyptus
> - [ ] C. Allosyncarpia og Stockwellia
> - [x] D. Stockwellia og Eucalyptosis
---
## V2026 del 2 oppgave 3 — Oter og antallet fiskearter i elver
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Artsmangfold, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Standardisering av innsamling i en feltundersøkelse og tolkning av hvordan en predator påvirker antallet fiskearter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oter-og-antallet-fiskearter-i-elver/
### Oppgavetekst
Oteren (*Lutra lutra*) spiser fisk. En gruppe forskere undersøkte hvordan oter påvirker antallet fiskearter i elver. Forskerne undersøkte ti ganske like elver – fem uten oter og fem med oter.
a) Forskerne brukte like lang tid og like mange garn på like mange lokaliteter i hver elv. Forklar hvorfor dette var viktig for å sikre sammenlignbare data.
Forskerne regnet ut det totale antallet fisk fanget per time i hver elv. Forskerne regnet også ut en likhetsindeks for hver elv. Når indeksen er 1, er det like mange individer av hver fiskeart i elva. Når indeksen er mindre enn 1, er det ulikt antall individer av hver art. Figur &fig:biologi2-v26-2-3-2 beskriver resultatene.
b) Beskriv hvordan oter påvirker antallet fiskearter i elver. Bruk informasjonen fra figuren.
---
## V2026 del 2 oppgave 4 — Pelsfarge og øredusker hos gråekorn
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Genregulering, Arv, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Signalvei og genuttrykk for eumelanin, Hardy-Weinberg-beregninger, kjønnsbundet arv og seleksjon på pelsfarge hos gråekorn.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pelsfarge-og-oredusker-hos-graekorn/
### Oppgavetekst
Pelsfargen hos gråekornet *Sciurus carolinensis* avhenger av pigmentproduksjonen i hårsekkene, særlig av eumelanin (mørkt pigment).
Figur &fig:biologi2-v26-2-4-1 viser utvalgte trinn i dannelsen av eumelanin.
a) Hvilken prosess igangsettes av stoff A i trinn 4, og hva kaller vi slike stoffer som stoff A?
En mutasjon i genet MC1R gir høy produksjon av eumelanin. Ekorn med svart pels er homozygote for allelet/genvarianten med mutasjonen, og ekorn med grå pels er homozygote for det opprinnelige allelet. Ekorn med brun-svart pels har heterozygot genotype.
I en populasjon har 6 % av individene svart pels. Anta at populasjonen er i Hardy-Weinberg-likevekt.
b)
1\) Regn ut frekvensen til allelet for svart pels.
2\) Regn ut prosentandelen ekorn som har brun-svart pels.
Ekorn kan ha øredusker. Øredusker skyldes et dominant og kjønnsbundet allel på X-kromosomet.
c) En brun-svart hunn uten øredusker får avkom med en brun-svart hann med øredusker. Lag et krysningsskjema og bestem sannsynligheten for å få et avkom med brun-svart pels og øredusker.
Andelen svarte ekorn varierer geografisk. Figur &fig:biologi2-v26-2-4-2 viser hvordan andelen svarte ekorn varierer med avstanden fra sentrum av byer.
Noen forskningsresultater om ekorn:
- I bymiljøer er påkjørsler den viktigste dødsårsaken til ekorn.
- I skogsmiljøer utenfor byen er jakt og predasjon den viktigste dødsårsaken til ekorn.
- Svarte ekorn utgjør cirka 30 % av alle påkjørte ekorn.
- Av svarte ekorn som ble satt ut i skogsmiljøer, levde 20 % etter 300 dager. Av grå eller brun-svarte ekorn som ble satt ut i skogsmiljøer, levde 80 % etter 300 dager.
d) Forklar hvorfor andelen svarte ekorn avtar med avstanden fra bykjernen. Begrunn svaret ved å vise til forskningsresultatene ovenfor og figur &fig:biologi2-v26-2-4-2.
---
## V2026 del 2 oppgave 5 — Antibiotikaresistens og Lenski-eksperimentet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2026 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Forsøk, Populasjonsøkologi, Celleånding, Mutasjoner, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forsøksdesign for antibiotikaresistens, gelelektroforese av kuttede plasmider, bakteriell vekstkurve og en mutasjon som gir bruk av sitronsyre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/antibiotikaresistens-og-lenski-eksperimentet/
### Oppgavetekst
Bakterien *Escherichia coli* (*E. coli*) skal brukes i et forsøk for å teste om et gen gir antibiotikaresistens. Figur &fig:biologi2-v26-2-5-1 illustrerer de fire petriskålene som blir brukt i forsøket, med en beskrivelse av innholdet i hver av dem. Bare bakteriene i skål 3 og 4 har fått satt inn genet for antibiotikaresistens.
a)
1\) Vil bakteriene formere seg i skål 1? Vil de formere seg i skål 2? Husk å begrunne svarene.
2\) Hvilke to skåler vil du sammenligne for å finne ut om genet gir antibiotikaresistens?
To plasmider ble kuttet med samme restriksjonsenzym. Figur &fig:biologi2-v26-2-5-2 illustrerer restriksjonssetene der enzymet kuttet. Etterpå ble produktene kjørt på gelelektroforese.
b) Skisser resultatet av gelelektroforesen.
Lenski-eksperimentet er et evolusjonseksperiment med bakterien *E. coli* som har pågått uavbrutt siden 1988. Da ble en genetisk identisk populasjon fordelt i tolv flasker. Hver dag siden forsøket startet, har forskere overført en liten del (omtrent 1 %) av hver populasjon til en ny flaske med næring. De tolv nye populasjonene dyrkes deretter i ett døgn.
c) Figur &fig:biologi2-v26-2-5-3 viser veksten til én av bakteriepopulasjonene gjennom ett døgn. Forklar vekstkurvens form.
Bakteriene fikk en bestemt mengde glukose og sitronsyre. Vanligvis kan ikke *E. coli* ta opp sitronsyre, men etter 33 000 generasjoner oppstod en mutasjon som gjorde det mulig for bakteriene å ta opp sitronsyre fra miljøet.
d) Forklar hvorfor bakterier som tar opp sitronsyre, kan bruke syra som energikilde.
e) Beskriv hvordan mutasjonen påvirker vekstkurven til de neste generasjonene av muterte bakterier. Husk å begrunne svaret.
---
## E2026 del 1 oppgave 1a — Næringsnett og tilpasning fra eget feltarbeid Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Skissere et næringsnett fra økosystemet i eget feltarbeid og beskrive hvordan en art er tilpasset en abiotisk eller biotisk faktor.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-og-tilpasning-fra-eget-feltarbeid-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
I løpet av skoleåret har du gjennomført et feltarbeid. Ta utgangspunkt i økosystemet du jobbet med i feltarbeidet ditt.
a)
1\) Skisser et næringsnett med minst seks artsnavn knyttet til økosystemet.
2\) Velg en art fra næringsnettet og beskriv hvordan arten er tilpasset en bestemt abiotisk eller biotisk faktor.
---
## E2026 del 1 oppgave 1b — Nitrogenfikserende symbiose og hagelupin Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Forvaltning, Artsmangfold
- **Kort beskrivelse:** Forklare fordelen med symbiose med nitrogenfikserende bakterier og gi et faglig argument for å fjerne den fremmede arten hagelupin.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenfikserende-symbiose-og-hagelupin-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Planter i erteblomstfamilien, som tiriltunge og hagelupin, lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Tiriltunge er naturlig hjemmehørende i Norge, mens hagelupin ble innført til Norge fra Nord-Amerika.
b)
1\) Forklar hvorfor symbiose med nitrogenfikserende bakterier er fordelaktig for planter.
2\) Forvaltningsmyndighetene ønsker å fjerne hagelupinene i et naturområde. Gi ett faglig argument for hvorfor hagelupinene bør fjernes.
---
## E2026 del 1 oppgave 1c — Konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmere Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmere påvirker en enzymreaksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/konkurrerende-og-ikke-konkurrerende-hemmere-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
c) Beskriv hvordan konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmere/inhibitorer påvirker en enzymreaksjon.
---
## E2026 del 1 oppgave 1d — Energibærere dannet i kloroplasten Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Navngi to delstrukturer i en kloroplast på en figur og gjøre rede for hvilke energibærere som dannes i fotosyntesen og hvor.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energibaerere-dannet-i-kloroplasten-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en kloroplast.
d)
1\) Navngi de to delene av kloroplasten som pil 1 og pil 2 peker på.
2\) Hvilke energibærere dannes i fotosyntesen, og hvor i kloroplasten dannes de? Vis til figuren i svaret ditt. Du skal ikke beskrive reaksjonene.
---
## E2026 del 1 oppgave 2a — Hypotese fra forsøk med ulik substratmengde Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge hypotesen som kan testes med måledata for produktmengde ved ulik substratmengde i et enzymforsøk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypotese-fra-forsok-med-ulik-substratmengde-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Tre elever utførte det samme forsøket. Hver av dem helte 0, 5, 10 og 15 mL substrat i fire ulike glass. Deretter tilsatte elevene lik mengde enzym til hvert glass, og etter 60 sekunder målte de mengden produkt. Alle andre faktorer ble holdt konstante.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Glass</th><th rowspan="2">Mengden substrat (mL) i glasset</th><th colspan="3">Målt mengde produkt (mL)</th></tr>
<tr><th>Elev 1</th><th>Elev 2</th><th>Elev 3</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>1</td><td>0</td><td>0</td><td>0</td><td>0</td></tr>
<tr><td>2</td><td>5</td><td>5,7</td><td>5,1</td><td>4,3</td></tr>
<tr><td>3</td><td>10</td><td>6,0</td><td>5,8</td><td>5,0</td></tr>
<tr><td>4</td><td>15</td><td>6,4</td><td>7,7</td><td>7,9</td></tr>
</tbody>
</table>
a) Hvilken hypotese kan elevene teste med disse dataene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Reaksjonshastigheten øker når pH-en øker.
> - [ ] B. Enzymet virker raskere når temperaturen øker.
> - [x] C. Mengden produkt øker når mengden substrat øker.
> - [ ] D. Mengden enzym avtar når mengden substrat øker.
---
## E2026 del 1 oppgave 2b — Metning av en enzymreaksjon ved høy substratkonsentrasjon Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2b
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor reaksjonshastigheten til et enzym flater ut ved høy substratkonsentrasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metning-av-en-enzymreaksjon-ved-hoy-substratkonsentrasjon-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer reaksjonshastigheten til et enzym ved ulike substratkonsentrasjoner.
b) Hvorfor flater kurven ut ved høy substratkonsentrasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Enzymene blir brukt opp.
> - [ ] B. Substratene blir brukt opp.
> - [ ] C. Enzymkonsentrasjonen er høy i forhold til substratkonsentrasjonen.
> - [x] D. Substratkonsentrasjonen er høy i forhold til enzymkonsentrasjonen.
---
## E2026 del 1 oppgave 2c — Trinn i den lysavhengige reaksjonen Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2c
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fire trinn i fotosyntesen som foregår i den lysavhengige reaksjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-den-lysavhengige-reaksjonen-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Dette er fire av trinnene i fotosyntesen:
1. Vann blir spaltet.
2. $\mathrm{CO_2}$ blir tatt opp.
3. NADPH blir dannet.
4. ATP blir dannet.
c) Hvilke to trinn foregår i den lysavhengige reaksjonen / fotodelen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. trinn 1 og 2
> - [x] B. trinn 1 og 4
> - [ ] C. trinn 2 og 3
> - [x] D. trinn 3 og 4
---
## E2026 del 1 oppgave 2d — Daglig vekst ved ulik tetthet av planteplankton Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2d
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om bæreevne og CO₂-binding ut fra et søylediagram over daglig vekst ved ulik tetthet av planteplankton.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/daglig-vekst-ved-ulik-tetthet-av-planteplankton-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Forskere dyrker planteplankton ved ulike tettheter i vekstkar. Veksten er ikke begrenset av $\mathrm{CO_2}$ eller næring. Diagrammet viser hvordan den daglige veksten i biomasse avhenger av tettheten av planteplankton i karene.
Vurder disse to påstandene:
1. Den høyeste tettheten som kan opprettholdes over tid, er i intervallet 6–7 kg/m³.
2. Planteplanktonet binder større mengde $\mathrm{CO_2}$ ved tettheten 2 kg/m³ enn ved 4 kg/m³.
d) Hva er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## E2026 del 1 oppgave 2e — Produkter av oksidativ fosforylering Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2e
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke stoffer som dannes i den oksidative fosforyleringen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/produkter-av-oksidativ-fosforylering-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
e) Hvilken av disse påstandene om oksidativ fosforylering er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Det blir dannet vann, ATP og $\mathrm{NAD^+}$.
> - [ ] B. Det blir dannet vann, ADP og NADH.
> - [ ] C. Det blir dannet karbondioksid, ADP og $\mathrm{NAD^+}$.
> - [ ] D. Det blir dannet karbondioksid, ATP og NADH.
---
## E2026 del 1 oppgave 2f — Fotosynteseaktivitet i to forsøksserier Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2f
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor to kurver for fotosynteseaktivitet ved økende lysintensitet flater ut på ulike nivåer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosynteseaktivitet-i-to-forsoksserier-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Fotosynteseaktiviteten i en plante ble målt ved ulike lysintensiteter. To forsøksserier ble gjennomført, og figuren viser målingene.
f) Hva kan forklare forskjellen mellom målingene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. I forsøksserie A var $\mathrm{CO_2}$-tilgangen lavere.
> - [ ] B. I forsøksserie A var temperaturen høyere.
> - [ ] C. I forsøksserie A sto lyskilden nærmere.
> - [ ] D. I forsøksserie A ble grønt lys absorbert av et filter.
---
## E2026 del 1 oppgave 2g — ATP-dannelse i reagensglass med mitokondrier og cytosol Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2g
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilke reagensglass med mitokondrier, cytosol og glukose det dannes ATP.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/atp-dannelse-i-reagensglass-med-mitokondrier-og-cytosol-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
I et celleåndingsforsøk ble tre reagensglass fylt med ulike løsninger, som illustrert i figuren.
g) I hvilke glass dannes ATP?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare i glass 1 og 2
> - [ ] B. bare i glass 1 og 3
> - [ ] C. bare i glass 2 og 3
> - [ ] D. i alle glassene
---
## E2026 del 1 oppgave 2h — DNA-område for identifikasjon av enkeltindivider Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2h
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket område i DNA som egner seg best til å identifisere enkeltindivider, med begrunnelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-omrade-for-identifikasjon-av-enkeltindivider-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
h) Hvilket område i et DNA-molekyl egner seg best for identifikasjon av enkeltindivider?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kodende DNA, fordi individer er likest der
> - [ ] B. kodende DNA, fordi individer er mest ulike der
> - [ ] C. ikke-kodende DNA, fordi individer er likest der
> - [x] D. ikke-kodende DNA, fordi individer er mest ulike der
---
## E2026 del 1 oppgave 2i — DNA-sekvens ut fra antikodoner på tRNA Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2i
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne DNA-sekvensen som transkriberes, ut fra antikodonene til to tRNA-molekyler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-sekvens-ut-fra-antikodoner-pa-trna-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
I proteinsyntesen binder to tRNA-molekyler seg etter hverandre i denne rekkefølgen:
i) Hvilken baserekkefølge har DNA-sekvensen som blir transkribert til mRNA?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. CAGAAG
> - [ ] B. GUCUUC
> - [ ] C. ATGAAG
> - [x] D. GTCTTC
---
## E2026 del 1 oppgave 2j — Påstander om DNA i plante- og dyreceller Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2j
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvor i plante- og dyreceller det finnes DNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-dna-i-plante-og-dyreceller-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Vurder disse to påstandene om DNA i celler:
1. I planteceller finnes DNA bare i kloroplaster og i cellekjernen.
2. I dyreceller finnes DNA bare i mitokondrier og i cellekjernen.
j) Hva er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1
> - [x] B. påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## E2026 del 1 oppgave 2k — Stamtavle for hudsykdommen SA hos hund Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2k
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra en stamtavle om allelet for en arvelig hudsykdom hos hund er dominant eller recessivt og kjønnsbundet eller ikke.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stamtavle-for-hudsykdommen-sa-hos-hund-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Sebacoes adentitis (SA) er en arvelig hudsykdom hos hund. Stamtavlen viser forekomsten av SA i en slekt.
k) Hvilken påstand om allelet/genvarianten som gir sykdom, er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Allelet er dominant og nedarves ikke kjønnsbundet.
> - [x] B. Allelet er recessivt og nedarves ikke kjønnsbundet.
> - [ ] C. Allelet er dominant og nedarves kjønnsbundet på X-kromosomet.
> - [ ] D. Allelet er recessivt og nedarves kjønnsbundet på X-kromosomet.
---
## E2026 del 1 oppgave 2l — Snuteform og ryggfinne hos seihval Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2l
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om avkom ved en krysning med ett kjønnsbundet og ett autosomalt gen hos seihval.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/snuteform-og-ryggfinne-hos-seihval-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Snuteformen til seihvalen nedarves kjønnsbundet, og genet sitter på X-kromosomet. Allelet/genvarianten for bred snute er dominant over allelet for flat snute. Ryggfinnen til seihvalen er rett eller bøyd. Allelet for rett finne er dominant over allelet for bøyd finne.
En hann med bred snute får avkom med en hunn med flat snute. Begge er heterozygote for genet for ryggfinne.
Vurder disse to påstandene om avkommene:
1. Bare hunnavkom kan få bred snute.
2. Det er 12,5 % sannsynlighet for at et hannavkom får både rett ryggfinne og flat snute.
l) Hva er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## E2026 del 1 oppgave 2m — Genredigering av GW2-genet i hvete Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2m
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Mutasjoner, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken endring i et gen for et veksthemmende enzym som mest sannsynlig øker kornstørrelsen hos hvete.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genredigering-av-gw2-genet-i-hvete-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
GW2 er et gen som påvirker kornstørrelsen til hvete. GW2 koder for et enzym som hemmer cellevekst i kornet. Ved bruk av CRISPR-Cas9 er GW2 endret for å øke kornstørrelsen.
m) Hvilken endring i GW2-genet vil mest sannsynlig øke kornstørrelsen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. en delesjon av en base tidlig i genet
> - [ ] B. en substitusjon av en base i et intron
> - [ ] C. en endring som hindrer nedbryting av mRNA
> - [ ] D. en endring i et DNA-område som øker transkripsjonen
---
## E2026 del 1 oppgave 2n — Påstander om markørgener Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2n
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hva markørgener er og brukes til i genmodifisering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-markorgener-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Vurder disse fire påstandene om markørgener:
1. Markørgener kan være gener som gir antibiotikaresistens.
2. Markørgener kan markere hvor Cas9 skal kutte.
3. Markørgener kan styre hvilke gener som blir slått av og på.
4. Markørgener kan brukes til å selektere genmodifiserte bakterier.
n) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [x] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## E2026 del 1 oppgave 2o — Interessekonflikter i forvaltningen av hummer Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2o
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke forvaltningstiltak for hummer som kan føre til interessekonflikter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/interessekonflikter-i-forvaltningen-av-hummer-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Dette er fire tiltak som kan benyttes i forvaltningen av arten hummer:
1. begrense antallet fiskeredskaper som er tillatt for hobbyfiskere
2. beregne størrelsen av populasjonen på ulike lokaliteter
3. kartlegge hummerens leveområder
4. frede hummeren i ti måneder per år
o) Hvilke av tiltakene kan føre til interessekonflikter?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. tiltak 1 og 2
> - [x] B. tiltak 1 og 4
> - [ ] C. tiltak 2 og 3
> - [ ] D. tiltak 3 og 4
---
## E2026 del 1 oppgave 2p — Påstander om biomasse og energioverføring Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2p
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om biomassepyramider og hvor stor andel av energien som overføres til neste ledd.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-biomasse-og-energioverforing-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Vurder disse to påstandene:
1. I noen økosystemer er produsentenes totale biomasse i perioder mindre enn den samlede biomassen av førstekonsumentene/primærkonsumentene.
2. Cirka 10 % av energien i et økosystem overføres til neste ledd.
p) Hva er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [x] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## E2026 del 1 oppgave 2q — Genflyt, flaskehalseffekt og genetisk variasjon Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2q
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvordan genflyt og flaskehalseffekt påvirker den genetiske variasjonen i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genflyt-flaskehalseffekt-og-genetisk-variasjon-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
q) Hvordan påvirker genflyt og flaskehalseffekt den genetiske variasjonen i en populasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Genflyt og flaskehalseffekt øker den genetiske variasjonen.
> - [ ] B. Genflyt og flaskehalseffekt reduserer den genetiske variasjonen.
> - [ ] C. Genflyt reduserer den genetiske variasjonen, mens flaskehalseffekt øker den.
> - [x] D. Genflyt øker den genetiske variasjonen, mens flaskehalseffekt reduserer den.
---
## E2026 del 1 oppgave 2r — Seleksjonstyper for halslengde hos skilpadder Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2r
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Gjenkjenne stabiliserende, rettet og splittende seleksjon ut fra fordelingskurver for halslengde.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjonstyper-for-halslengde-hos-skilpadder-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer mulige endringer i fordelingen av halslengde i en skilpaddepopulasjon. Endringene er forårsaket av naturlig seleksjon gjennom mange generasjoner.
r) Hvilken av påstandene er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1 viser rettet/retningsbestemt seleksjon, og figur 2 viser stabiliserende seleksjon.
> - [ ] B. Figur 1 viser stabiliserende seleksjon, og figur 2 viser splittende/disruptiv seleksjon.
> - [x] C. Figur 2 viser rettet seleksjon, og figur 3 viser splittende seleksjon.
> - [ ] D. Figur 2 viser stabiliserende seleksjon, og figur 3 viser rettet seleksjon.
---
## E2026 del 1 oppgave 2s — Frekvensen av et recessivt allel ved sprøyting med insektmiddel Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2s
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge kurven som viser hvordan frekvensen av et recessivt allel endres når homozygot recessive individer dør av et insektmiddel.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/frekvensen-av-et-recessivt-allel-ved-sproyting-med-insektmiddel-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Et allel / en genvariant R som er dominant, gir insekter resistens mot et insektmiddel, mens det recessive allelet r ikke gir resistens. Insekter som er homozygote recessive (rr) dør av insektmiddelet.
I et forsøk ble en stor insektpopulasjon sprøytet med insektmiddelet i flere generasjoner, og de som overlevde, formerte seg. Figuren illustrerer mulige endringer i frekvensen av allelet r.
s) Hvilken kurve viser endringen i frekvensen av allelet r i løpet av generasjonene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kurve A
> - [ ] B. kurve B
> - [ ] C. kurve C
> - [x] D. kurve D
---
## E2026 del 1 oppgave 2t — Slektskapstre for eukalyptusslekter Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2t
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra et slektskapstre hvilke slekter som mest sannsynlig har størst DNA-likhet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektskapstre-for-eukalyptusslekter-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et slektskapstre/utviklingstre med sju slekter av eukalyptustreet.
t) Hvilke slekter har mest sannsynlig størst DNA-likhet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Corymbia og Angophora
> - [ ] B. Arillastrum og Eucalyptus
> - [ ] C. Allosyncarpia og Stockwellia
> - [x] D. Stockwellia og Eucalyptosis
---
## E2026 del 2 oppgave 3 — Oter og antallet fiskearter i elver Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Poeng:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Artsmangfold, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Standardisering av innsamling i en feltundersøkelse og tolkning av hvordan en predator påvirker antallet fiskearter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oter-og-antallet-fiskearter-i-elver-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Oteren (*Lutra lutra*) spiser fisk. En gruppe forskere undersøkte hvordan oter påvirker antallet fiskearter i elver. Forskerne undersøkte ti ganske like elver – fem uten oter og fem med oter.
a) Forskerne brukte like lang tid og like mange garn på like mange lokaliteter i hver elv. Forklar hvorfor dette var viktig for å sikre sammenlignbare data.
Forskerne regnet ut det totale antallet fisk fanget per time i hver elv. Forskerne regnet også ut en likhetsindeks for hver elv. Når indeksen er 1, er det like mange individer av hver fiskeart i elva. Når indeksen er mindre enn 1, er det ulikt antall individer av hver art. Figur &fig:biologi2-v26-2-3-2-e26 beskriver resultatene.
b) Beskriv hvordan oter påvirker antallet fiskearter i elver. Bruk informasjonen fra figuren.
---
## E2026 del 2 oppgave 4 — Pelsfarge og øredusker hos gråekorn Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Poeng:** 6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Genregulering, Arv, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Signalvei og genuttrykk for eumelanin, Hardy-Weinberg-beregninger og kjønnsbundet arv hos gråekorn.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pelsfarge-og-oredusker-hos-graekorn-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Pelsfargen hos gråekornet *Sciurus carolinensis* avhenger av pigmentproduksjonen i hårsekkene, særlig av eumelanin (mørkt pigment).
Figur &fig:biologi2-v26-2-4-1-e26 viser utvalgte trinn i dannelsen av eumelanin.
a) Hvilken prosess igangsettes av stoff A i trinn 4, og hva kaller vi slike stoffer som stoff A?
En mutasjon i genet MC1R gir høy produksjon av eumelanin. Ekorn med svart pels er homozygote for allelet/genvarianten med mutasjonen, og ekorn med grå pels er homozygote for det opprinnelige allelet. Ekorn med brun-svart pels har heterozygot genotype.
I en populasjon har 6 % av individene svart pels. Anta at populasjonen er i Hardy-Weinberg-likevekt.
b)
1\) Regn ut frekvensen til allelet for svart pels.
2\) Regn ut prosentandelen ekorn som har brun-svart pels.
Ekorn kan ha øredusker. Øredusker skyldes et dominant og kjønnsbundet allel på X-kromosomet.
c) En brun-svart hunn uten øredusker får avkom med en brun-svart hann med øredusker. Lag et krysningsskjema og bestem sannsynligheten for å få et avkom med brun-svart pels og øredusker.
---
## E2026 del 2 oppgave 5 — Antibiotikaresistens og Lenski-eksperimentet Biologi 2 E26
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Eksempeloppgave 2026 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Poeng:** 8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Forsøk, Populasjonsøkologi, Celleånding, Mutasjoner, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forsøksdesign for antibiotikaresistens, gelelektroforese av kuttede plasmider, bakteriell vekstkurve og sitronsyre som energikilde.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/antibiotikaresistens-og-lenski-eksperimentet-biologi-2-e26/
### Oppgavetekst
Bakterien *Escherichia coli* (*E. coli*) skal brukes i et forsøk for å teste om et gen gir antibiotikaresistens. Figur &fig:biologi2-v26-2-5-1-e26 illustrerer de fire petriskålene som blir brukt i forsøket, med en beskrivelse av innholdet i hver av dem. Bare bakteriene i skål 3 og 4 har fått satt inn genet for antibiotikaresistens.
a)
1\) Vil bakteriene formere seg i skål 1? Vil de formere seg i skål 2? Husk å begrunne svarene.
2\) Hvilke to skåler vil du sammenligne for å finne ut om genet gir antibiotikaresistens?
To plasmider ble kuttet med samme restriksjonsenzym. Figur &fig:biologi2-v26-2-5-2-e26 illustrerer restriksjonssetene der enzymet kuttet (hvert plasmid har tre restriksjonsseter). Etterpå ble produktene kjørt på gelelektroforese.
b) Skisser resultatet av gelelektroforesen.
Lenski-eksperimentet er et evolusjonseksperiment med bakterien *E. coli* som har pågått uavbrutt siden 1988. Da ble en genetisk identisk populasjon fordelt i tolv flasker. Hver dag siden forsøket startet, har forskere overført en liten del (omtrent 1 %) av hver populasjon til en ny flaske med næring. De tolv nye populasjonene dyrkes deretter i ett døgn.
c) Figur &fig:biologi2-v26-2-5-3-e26 viser veksten til én av bakteriepopulasjonene gjennom ett døgn. Forklar vekstkurvens form.
Bakteriene fikk en bestemt mengde glukose og sitronsyre. Vanligvis kan ikke *E. coli* ta opp sitronsyre, men etter 33 000 generasjoner oppstod en mutasjon som gjorde det mulig for bakteriene å ta opp sitronsyre fra miljøet.
d) Forklar hvorfor bakterier som tar opp sitronsyre, kan bruke syra som energikilde.
---
## V2025 del 1 oppgave 1a — Næringskjede og energistrøm fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Skissere en næringskjede med fire arter fra eget feltarbeid og beskrive hvordan energien kommer inn i og går gjennom kjeden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringskjede-og-energistrom-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1\) Skisser en næringskjede med fire artsnavn.
2\) Beskriv hvordan energien kommer inn i næringskjeden og går gjennom den.
---
## V2025 del 1 oppgave 1b — Genterapi og en etisk problemstilling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hva genterapi er og gi et eksempel på en etisk problemstilling ved bruk av genterapi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genterapi-og-en-etisk-problemstilling/
### Oppgavetekst
b) Beskriv hva genterapi er, og gi et eksempel på en etisk problemstilling ved bruk av genterapi.
---
## V2025 del 1 oppgave 1c — Energiomdanning i tylakoidmembranen og den indre mitokondriemembranen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne energiomdanningen i tylakoidmembranen i kloroplasten og i den indre mitokondriemembranen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energiomdanning-i-tylakoidmembranen-og-den-indre-mitokondriemembranen/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en kloroplast og et mitokondrium.
c) Sammenlign hvordan energi blir omdannet i tylakoidmembranen (pil 1) og i den indre mitokondriemembranen (pil 2).
---
## V2025 del 1 oppgave 1d — Naturlig seleksjon og endring av genlageret
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for hvordan naturlig seleksjon kan endre genlageret i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naturlig-seleksjon-og-endring-av-genlageret/
### Oppgavetekst
d) Gjør rede for hvordan naturlig seleksjon kan endre genlageret/genreservoaret i en populasjon.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-1 — Påstander om livsstrategien til r-selekterte arter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om antall avkom, yngelpleie, kjønnsmodning og formering hos en r-selektert art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-livsstrategien-til-r-selekterte-arter/
### Oppgavetekst
Her ser du fire påstander om livsstrategier hos arter:
1. Individene får få avkom.
2. Individene har ikke yngelpleie.
3. Individene blir sent kjønnsmodne.
4. Individene formerer seg bare én gang.
1\) Hvilke påstander er riktige for en r-selektert art?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 og 3
> - [ ] B. 1 og 4
> - [ ] C. 2 og 3
> - [x] D. 2 og 4
---
## V2025 del 1 oppgave 2-2 — Funksjonen til gRNA i CRISPR-metoden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne funksjonen til guide-RNA i CRISPR-metoden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/funksjonen-til-grna-i-crispr-metoden/
### Oppgavetekst
2\) Hva er funksjonen til gRNA/sgRNA i CRISPR-metoden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. gRNA reparerer DNA-skader.
> - [ ] B. gRNA gir Cas9 energi til å klippe i DNA-et.
> - [ ] C. gRNA klipper DNA-et på spesifikke steder.
> - [x] D. gRNA bestemmer hvor Cas9 skal klippe i DNA-et.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-3 — Tetthetsavhengige og tetthetsuavhengige faktorer i en populasjonskurve
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en populasjonskurve med brått fall og logistisk vekst mot bæreevnen ut fra tetthetsavhengige og tetthetsuavhengige faktorer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tetthetsavhengige-og-tetthetsuavhengige-faktorer-i-en-populasjonskurve/
### Oppgavetekst
Kurven beskriver populasjonsstørrelsen til en art som funksjon av tiden.
Her ser du to påstander:
1. Tetthetsuavhengige faktorer kan forklare endringene ved tidspunkt A.
2. Tetthetsavhengige faktorer kan forklare endringene ved tidspunkt B.
3\) Hvilke påstander (ingen, en eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [x] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2025 del 1 oppgave 2-4 — Hvordan nitrogen sirkulerer i et økosystem
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som viser riktige overganger mellom nitrogengass, ammonium, nitrat og protein i nitrogenkretsløpet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvordan-nitrogen-sirkulerer-i-et-okosystem/
### Oppgavetekst
4\) Hvilken figur illustrerer best hvordan nitrogen sirkulerer mellom ulike former i et økosystem?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [ ] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [x] D. figur D
---
## V2025 del 1 oppgave 2-5 — Nitrogenholdig gjødsel i ferskvann
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Kjenne konsekvensen av tilførsel av nitrogenholdig gjødsel til et ferskvann.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenholdig-gjodsel-i-ferskvann/
### Oppgavetekst
5\) Hva kan tilførsel av nitrogenholdig gjødsel føre til i et ferskvann?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Det kan føre til økt eutrofiering.
> - [ ] B. Det kan føre til økt nitrogenfiksering.
> - [ ] C. Det kan føre til redusert plantevekst.
> - [ ] D. Det kan føre til redusert denitrifikasjon.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-6 — Celleånding i karbonkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere hvilke prosesser i en figur av karbonkretsløpet som er celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/celleanding-i-karbonkretslopet/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer deler av karbonkretsløpet i et økosystem.
6\) Hvilke prosesser er celleånding?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. prosess A og B
> - [ ] B. prosess A og C
> - [ ] C. prosess B og D
> - [x] D. prosess C og D
---
## V2025 del 1 oppgave 2-7 — Påstander om krebssyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne hva som skjer i krebssyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-krebssyklusen/
### Oppgavetekst
7\) Hvilken påstand gjelder for krebssyklusen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Oksygengass blir brukt.
> - [x] B. Karbondioksid blir spaltet av.
> - [ ] C. Koenzym A avgir pyrodruesyre/pyruvat.
> - [ ] D. Energibærerne ATP, NADPH og $\mathrm{FADH_2}$ blir brukt.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-8 — Glykolysen og krebssyklusen i mitokondriet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvor glykolysen og krebssyklusen skjer, ut fra en figur av et mitokondrium.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/glykolysen-og-krebssyklusen-i-mitokondriet/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et mitokondrium.
Her ser du to påstander:
1. Glykolysen skjer i intermembranrommet.
2. Krebssyklusen skjer i matriks.
8\) Hvilke påstander (ingen, en eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2025 del 1 oppgave 2-9 — Begrensende faktor ved økende enzymkonsentrasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Tolke en kurve for reaksjonshastighet mot enzymkonsentrasjon og avgjøre hva som begrenser hastigheten i to punkter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/begrensende-faktor-ved-okende-enzymkonsentrasjon/
### Oppgavetekst
Kurven beskriver hvordan enzymkonsentrasjonen påvirker reaksjonshastigheten. Substratkonsentrasjonen er konstant.
9\) Hva begrenser reaksjonshastigheten i punktene A og B?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Enzymkonsentrasjonen begrenser i punkt A, og substratkonsentrasjonen begrenser i punkt B.
> - [ ] B. Substratkonsentrasjonen begrenser i punkt A, og enzymkonsentrasjonen begrenser i punkt B.
> - [ ] C. Enzymkonsentrasjonen begrenser både i punkt A og i punkt B.
> - [ ] D. Substratkonsentrasjonen begrenser både i punkt A og i punkt B.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-10 — Substrat, produkt og hemmere i en enzymkatalysert reaksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Identifisere et molekyl i en figur av enzymer, substrater, produkter og hemmere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/substrat-produkt-og-hemmere-i-en-enzymkatalysert-reaksjon/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer enzymer, substrater, produkter og hemmere/inhibitorer i en enzymkatalysert reaksjon.
10\) Hva er X?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. et produkt
> - [ ] B. et substrat
> - [ ] C. en konkurrerende hemmer
> - [x] D. en ikke-konkurrerende hemmer
---
## V2025 del 1 oppgave 2-11 — Energibærere i calvinsyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere energibæreren som går inn i og den som går ut av calvinsyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energibaerere-i-calvinsyklusen/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer deler av calvinsyklusen.
11\) Hva symboliserer 1 og 2?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 symboliserer $\mathrm{NADP^+}$, og 2 symboliserer ADP.
> - [ ] B. 1 symboliserer $\mathrm{NADP^+}$, og 2 symboliserer ATP.
> - [x] C. 1 symboliserer NADPH, og 2 symboliserer ADP.
> - [ ] D. 1 symboliserer NADPH, og 2 symboliserer ATP.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-12 — Transkripsjon, pre-mRNA og introner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av et gen, pre-mRNA og ferdig mRNA og vurdere påstander om transkripsjon og introner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/transkripsjon-pre-mrna-og-introner/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer trinn i produksjonen av et protein.
Her ser du tre påstander:
1. Transkripsjon skjer i trinn 1.
2. Molekyl A er pre-mRNA.
3. Genet består av seks introner.
12\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. påstand 1 og 2
> - [ ] B. påstand 1 og 3
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. alle påstandene
---
## V2025 del 1 oppgave 2-13 — Aminosyre og antikodon i translasjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke kodontabellen og en figur av et ribosom til å identifisere en aminosyre og et antikodon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/aminosyre-og-antikodon-i-translasjonen/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer trinn i produksjonen av et protein.
13\) Hva peker pilene på? Bruk vedlegg 1 når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Pil 1 peker på aminosyren valin, og pil 2 peker på et antikodon.
> - [ ] B. Pil 1 peker på aminosyren valin, og pil 2 peker på et kodon.
> - [ ] C. Pil 1 peker på aminosyren glutamin, og pil 2 peker på et antikodon.
> - [ ] D. Pil 1 peker på aminosyren glutamin, og pil 2 peker på et kodon.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-14 — Kodominant arv av fjærfarge
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne fordelingen av fenotyper når to heterozygote individer krysses ved kodominant arv.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kodominant-arv-av-fjaerfarge/
### Oppgavetekst
Kodominante alleler/genvarianter bestemmer fjærfargen til en fugleart. Krysning mellom homozygote individer med svarte fjær og homozygote individer med hvite fjær gir avkom med fenotypen flekkete fjær.
14\) To individer med flekkete fjær krysses. Hvilken fordeling av fenotyper får avkommene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fenotypen blir flekkete fjær hos alle.
> - [ ] B. Fenotypene svarte fjær og hvite fjær fordeles 1 : 1.
> - [x] C. Fenotypene svarte fjær, flekkete fjær og hvite fjær fordeles 1 : 2 : 1.
> - [ ] D. Fenotypene svarte fjær, flekkete fjær og hvite fjær fordeles 1 : 1 : 1.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-15 — Mutasjoner i en DNA-sekvens og endring i polypeptidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre om to punktmutasjoner i en DNA-sekvens endrer polypeptidet, ut fra oppgitte mRNA-kodoner for valin og glutamat.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjoner-i-en-dna-sekvens-og-endring-i-polypeptidet/
### Oppgavetekst
Det har skjedd to ulike mutasjoner.
Her ser du to påstander:
1. Mutert sekvens 1 fører til en endring i et polypeptid.
2. Mutert sekvens 2 fører til en endring i et polypeptid.
15\) Hvilke påstander (ingen, en eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2025 del 1 oppgave 2-16 — Bærere av rødgrønn fargeblindhet i en stamtavle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke en stamtavle for kjønnsbundet recessiv arv til å avgjøre hvilke kvinner som må være bærere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/baerere-av-rodgronn-fargeblindhet-i-en-stamtavle/
### Oppgavetekst
Rødgrønn fargeblindhet skyldes et recessivt allel / en recessiv genvariant på X-kromosomet. Figuren illustrerer forekomsten av rødgrønn fargeblindhet i en familie.
16\) Hvilke kvinner må være bærere av allelet for fargeblindhet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare kvinne 1 og 2
> - [ ] B. bare kvinne 3 og 4
> - [x] C. bare kvinne 1, 2 og 3
> - [ ] D. kvinne 1, 2, 3 og 4
---
## V2025 del 1 oppgave 2-17 — Ulike paringsritualer hos løvsanger og gransanger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen ulike paringsritualer som en prezygotisk barriere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ulike-paringsritualer-hos-lovsanger-og-gransanger/
### Oppgavetekst
Artene løvsanger og gransanger kan få avkom sammen, men siden de har ulike paringsritualer, skjer det sjelden.
17\) Hva er dette et eksempel på?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. en prezygotisk barriere/mekanisme
> - [ ] B. en postzygotisk barriere/mekanisme
> - [ ] C. at det kan dannes en ny art ved polyploidi
> - [ ] D. at det kan dannes en ny art ved allopatrisk artsdannelse
---
## V2025 del 1 oppgave 2-18 — Forutsetninger for Hardy-Weinberg-likevekt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne forutsetningene for at en populasjon er i Hardy-Weinberg-likevekt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forutsetninger-for-hardy-weinberg-likevekt/
### Oppgavetekst
Her ser du fire påstander om en populasjon:
1. Det skjer ikke mutasjoner.
2. Det skjer naturlig seleksjon.
3. Det skjer utvandring.
4. Det skjer tilfeldig paring.
18\) Hvilke påstander beskriver en populasjon i Hardy-Weinberg-likevekt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 3
> - [x] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 2 og 4
---
## V2025 del 1 oppgave 2-19 — Seleksjon på pelsfarge hos mus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av fordelingen av pelsfarge før og etter en miljøendring og avgjøre type seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-pa-pelsfarge-hos-mus/
### Oppgavetekst
En miljøendring førte til seleksjon hos mus. Figuren illustrerer resultatet av miljøendringen.
19\) Hvordan kan vi best beskrive miljøendringen og seleksjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Omgivelsene ble lysere, og det skjedde rettet/retningsbestemt seleksjon.
> - [ ] B. Omgivelsene ble lysere, og det skjedde disruptiv/splittende seleksjon.
> - [x] C. Omgivelsene ble mørkere, og det skjedde rettet/retningsbestemt seleksjon.
> - [ ] D. Omgivelsene ble mørkere, og det skjedde disruptiv/splittende seleksjon.
---
## V2025 del 1 oppgave 2-20 — Sannsynlighet for artsdannelse etter en geografisk barriere
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hvilken kombinasjon av tid, genflyt og miljøforskjell som gir størst sannsynlighet for artsdannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sannsynlighet-for-artsdannelse-etter-en-geografisk-barriere/
### Oppgavetekst
En art blir delt i to populasjoner av en geografisk barriere. Tabellen beskriver fire mulige situasjoner.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th>Situasjon</th><th>Tidsperiode etter barriere</th><th>Genflyt mellom populasjonene</th><th>Forskjell i viktig miljøfaktor mellom populasjonene</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>1</td><td>lang</td><td>mye</td><td>liten</td></tr>
<tr><td>2</td><td>lang</td><td>lite</td><td>stor</td></tr>
<tr><td>3</td><td>kort</td><td>lite</td><td>liten</td></tr>
<tr><td>4</td><td>kort</td><td>mye</td><td>stor</td></tr>
</tbody>
</table>
20\) Hvilken situasjon gir størst sannsynlighet for artsdannelse?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. situasjon 1
> - [x] B. situasjon 2
> - [ ] C. situasjon 3
> - [ ] D. situasjon 4
---
## V2025 del 2 oppgave 3 — Glukoseforbruk og melkesyreproduksjon i dyreceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare forbruket av glukose og produksjonen av melkesyre i dyreceller med og uten oksygengass ved ulike temperaturer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/glukoseforbruk-og-melkesyreproduksjon-i-dyreceller/
### Oppgavetekst
En gruppe elever undersøkte forbruket av glukose og produksjonen av melkesyre i dyreceller med eller uten tilgang til oksygengass ved ulike temperaturer. Figur &fig:biologi2-v25-2-3-1 beskriver resultatene.
a) Forklar hvorfor forbruket av glukose er større uten enn med tilgang til oksygengass ved 35 °C.
b) Forklar hvorfor både forbruket av glukose og produksjonen av melkesyre er tilnærmet lik null ved 50 °C.
---
## V2025 del 2 oppgave 4 — Utsetting av ulv i en nasjonalpark
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm, Forvaltning, Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Effekter av ulv på hjortedyr og næringsnett, genetisk variasjon ved utsetting, DNA-profil fra avføring og arv av pelsfarge med to gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/utsetting-av-ulv-i-en-nasjonalpark/
### Oppgavetekst
I en nasjonalpark vurderer man å sette ut ulv som et mulig tiltak for å redusere populasjonen av hjortedyr. Figur &fig:biologi2-v25-2-4-2 beskriver resultater fra tidligere undersøkelser av tettheten av hjortedyr i områder med ulv og i områder uten ulv.
a) Flere biotiske faktorer kan påvirke tettheten av hjortedyr. Forklar hva resultatene i figur &fig:biologi2-v25-2-4-2 viser når det gjelder dette.
Figur &fig:biologi2-v25-2-4-3 illustrerer et utsnitt av et næringsnett fra nasjonalparken.
b) Vurder hvordan utsetting av ulv i nasjonalparken kan påvirke populasjonen av bever og rovfugler. Bruk figur &fig:biologi2-v25-2-4-3 når du svarer.
Ulvene i en flokk er vanligvis avkom av det samme ulveparet. Ved etablering av en ulvepopulasjon vil det settes ut individer som er hentet fra ulike steder med stor geografisk avstand.
c) Gjør rede for to fordeler ved at det settes ut individer fra ulike områder med stor geografisk avstand.
Avføring inneholder celler med DNA, som kan brukes til å framstille en DNA-profil. Figur &fig:biologi2-v25-2-4-4 viser DNA-profilen fra tre kjente ulver og fra en avføringsprøve. I analysen er DNA-profilen fra avføringen ufullstendig (enkelte fragmenter er ikke synlige).
d) Var avføringen fra ulv 1, 2 eller 3? Begrunn svaret.
Ulv kan ha grå, svart eller hvit pels. Pelsfargen bestemmes av to gener. Det ene styrer pelsfargen, og det andre styrer pigmentproduksjonen. Allelet/genvarianten for grå pels dominerer over allelet for svart pels. Individer med grå eller svart pels har et dominant allel for pigmentproduksjon, mens individer uten allelet har hvit pels.
En grå ulv krysses med en svart. Noen av valpene har grå pels, noen svart og noen hvit.
e) Lag et krysningsskjema, og vis fordelingen av fenotyper.
---
## V2025 del 2 oppgave 5 — Amylase og kopier av AMY1-genet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2025 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Forsøk, Arv, Evolusjon, Mutasjoner, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Temperatur og amylaseaktivitet, genkopier og enzymkonsentrasjon, AMY1-kopier som tilpasning til kosthold og regulering etter en insersjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/amylase-og-kopier-av-amy1-genet/
### Oppgavetekst
Amylase i spytt katalyserer nedbrytingen av stivelse.
I et forsøk undersøkte en gruppe elever reaksjonshastigheten til amylase ved ulike temperaturer. De blandet 1 mL spytt og 1 mL stivelsesløsning, og de målte tiden det tok å omdanne all stivelsen. Forsøket ble gjentatt ved ulike temperaturer, og tabell &tbl:biologi2-v25-2-5-tabell-1 viser resultatene til to av elevene.
Table: Tiden det tok å omdanne stivelse ved ulike temperaturer. {#tbl:biologi2-v25-2-5-tabell-1}
| Temperatur | 5 °C | 10 °C | 15 °C | 25 °C | 35 °C | 45 °C |
|:--|:-:|:-:|:-:|:-:|:-:|:-:|
| Elev A | 120 s | 90 s | 80 s | 60 s | 50 s | 55 s |
| Elev B | 90 s | 70 s | 60 s | 50 s | 40 s | 45 s |
a) Sammenlign resultatene til elev A og B. Forklar likheten i resultatene.
Et gen har vanligvis to kopier, en på hvert kromosom. Genet for amylase kan ha flere kopier på hvert kromosom. Antallet kopier kan variere, og det kan være forskjellig antall kopier på de to kromosomene. Jo flere kopier en person har, jo større er konsentrasjonen av amylase i spyttet.
b)
1\) Forklar hvorfor flere kopier av genet gir større konsentrasjon av amylase.
2\) I en familie har faren totalt 7 kopier av genet, mens moren har totalt 3 kopier. Barna har totalt enten 4, 5 eller 6 kopier av genet. Hvor mange kopier av genet har faren på hvert av kromosomene?
AMY1-genet koder for amylase i spytt. En gruppe forskere hadde følgende hypotese:
*Det å ha mange kopier av AMY1-genet er en tilpasning til et kosthold med mye stivelse.*
For å teste hypotesen valgte forskerne ut én gruppe mennesker fra en populasjon med lite stivelse i kostholdet og én gruppe mennesker fra en populasjon med mye stivelse i kostholdet. Forskerne telte kopier av AMY1-genet hos hver person. Figur &fig:biologi2-v25-2-5-5 beskriver resultatene.
c) Styrker eller svekker dataene hypotesen? Begrunn svaret ditt.
Det er to typer amylase. Den ene lages i spyttkjertlene, og produksjonen styres av AMY1-genet. Den andre lages i bukspyttkjertelen, og produksjonen styres av AMY2-genet.
AMY1-genet oppsto ved en duplikasjon av AMY2-genet. Etter duplikasjonen skjedde en insersjon foran AMY1-genet, se figur &fig:biologi2-v25-2-5-6.
Forskerne mener at insersjonen førte til at spyttkjertlene produserer amylase.
d) Forklar hvorfor insersjonen foran AMY1-genet førte til at spyttkjertlene produserer amylase.
---
## H2025 del 1 oppgave 1a — Lysintensitet og utbredelse av to plantearter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Beskrive plassering av ruter i feltarbeid og tolke sammenhengen mellom lysintensitet og utbredelsen av to plantearter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lysintensitet-og-utbredelse-av-to-plantearter/
### Oppgavetekst
Noen elever gjennomførte et feltarbeid der de utforsket sammenhengen mellom lysintensiteten og utbredelsen av to plantearter (art A og art B) i en skog. Tabellen beskriver resultatene for hver av åtte forsøksruter. En rute er 1x1 meter, og antallet individer av art A og B ble telt opp.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Rute nr.</th><th colspan="2">Antallet individer</th><th rowspan="2">Lysintensiteten (% av maksimalt innkommende lys)</th></tr>
<tr><th>Art A</th><th>Art B</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>1</td><td>16</td><td>0</td><td>5</td></tr>
<tr><td>2</td><td>4</td><td>39</td><td>80</td></tr>
<tr><td>3</td><td>20</td><td>0</td><td>15</td></tr>
<tr><td>4</td><td>20</td><td>10</td><td>30</td></tr>
<tr><td>5</td><td>6</td><td>29</td><td>90</td></tr>
<tr><td>6</td><td>7</td><td>19</td><td>60</td></tr>
<tr><td>7</td><td>0</td><td>25</td><td>85</td></tr>
<tr><td>8</td><td>4</td><td>27</td><td>70</td></tr>
</tbody>
</table>
a)
1\) Beskriv hvordan elevene bør plassere rutene for å oppnå et pålitelig resultat.
2\) Beskriv med ord sammenhengen mellom lysintensiteten og utbredelsen av planteart A og planteart B. Forklar hvorfor planteartene A og B har ulik utbredelse. Bruk tabellen når du svarer.
---
## H2025 del 1 oppgave 1b — Genmodifisert matplante og en etisk problemstilling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Gi et eksempel på en genmodifisert matplante, forklare hvorfor den ble genmodifisert og beskrive en etisk problemstilling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genmodifisert-matplante-og-en-etisk-problemstilling/
### Oppgavetekst
b) Gi et eksempel på en genmodifisert matplante, og forklar hvorfor planten ble genmodifisert. Beskriv en etisk problemstilling knyttet til det å genmodifisere planter.
---
## H2025 del 1 oppgave 1c — Faktorer som påvirker fotosynteseaktiviteten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Nevne tre faktorer som påvirker fotosyntesen, og forklare hvordan én av dem endrer fotosynteseaktiviteten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/faktorer-som-pavirker-fotosynteseaktiviteten/
### Oppgavetekst
c) Nevn tre faktorer som påvirker fotosyntesen. Velg én av faktorene. Beskriv hvordan faktoren endrer fotosynteseaktiviteten, og forklar hvorfor.
---
## H2025 del 1 oppgave 1d — Skissere og beskrive et stoffkretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Skissere og beskrive et selvvalgt stoffkretsløp.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/skissere-og-beskrive-et-stoffkretslop/
### Oppgavetekst
d) Skisser og beskriv et stoffkretsløp.
---
## H2025 del 1 oppgave 2-1 — Bakterievekst i petriskåler ved ulik temperatur
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Vurdere om to hypoteser om bakterievekst ved ulik temperatur styrkes av resultatene i en tabell.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bakterievekst-i-petriskaler-ved-ulik-temperatur/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble tre like store petriskåler med næringsagar tilført like mange bakterier av samme bakteriekultur. Hver petriskål ble oppbevart ved én bestemt temperatur (*T*), og alle andre faktorer var identiske. Hver dag ble det målt hvor stor prosentandel av petriskålen som bakteriekulturen dekket. Tabellen beskriver resultatene fra forsøket.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Tid (dager)</th><th colspan="3">Andel (%) av petriskålen som bakteriene dekket</th></tr>
<tr><th>Skål 1<br><em>T</em> = 10 °C</th><th>Skål 2<br><em>T</em> = 15 °C</th><th>Skål 3<br><em>T</em> = 25 °C</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>0</td><td>0</td><td>0</td><td>0</td></tr>
<tr><td>1</td><td>2</td><td>5</td><td>10</td></tr>
<tr><td>2</td><td>4</td><td>10</td><td>20</td></tr>
<tr><td>3</td><td>8</td><td>15</td><td>40</td></tr>
<tr><td>4</td><td>15</td><td>20</td><td>60</td></tr>
</tbody>
</table>
Her ser du to hypoteser.
1. Fra dag 3 til dag 4 vil bakterieveksten være minst ved 10 °C.
2. Den gunstigste temperaturen for bakterievekst er 15 °C.
1\) Hvilke hypoteser (én, to eller ingen) styrkes av resultatene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare hypotese 1
> - [ ] B. bare hypotese 2
> - [ ] C. begge hypotesene
> - [x] D. ingen av hypotesene
---
## H2025 del 1 oppgave 2-2 — Metningskurve for reaksjonshastighet og substratkonsentrasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor reaksjonshastigheten flater ut ved høy substratkonsentrasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metningskurve-for-reaksjonshastighet-og-substratkonsentrasjon/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer sammenhengen mellom substratkonsentrasjonen og reaksjonshastigheten.
2\) Hvordan kan vi best forklare at kurven flatet ut etter punkt A?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Substratet var oppbrukt.
> - [ ] B. Enzymene ble denaturerte.
> - [x] C. Det aktive setet i hvert enzymmolekyl var opptatt.
> - [ ] D. En konkurrerende hemmer/inhibitor ble tilsatt.
---
## H2025 del 1 oppgave 2-3 — Diffusjon av hydrogenioner gjennom ATP-syntase i tylakoider
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som viser riktig retning for diffusjonen av H⁺-ioner gjennom ATP-syntase i tylakoiden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/diffusjon-av-hydrogenioner-gjennom-atp-syntase-i-tylakoider/
### Oppgavetekst
Hver figur illustrerer en tylakoid, ATP-syntase og $\mathrm{H^+}$-ioner.
3\) Hvilken figur illustrerer best diffusjonen av $\mathrm{H^+}$-ioner gjennom ATP-syntase i tylakoider?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. figur 1
> - [ ] B. figur 2
> - [ ] C. figur 3
> - [ ] D. figur 4
---
## H2025 del 1 oppgave 2-4 — Glykolyse og krebssyklus i mitokondriet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvor glykolysen og krebssyklusen skjer, ut fra en figur av et mitokondrium.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/glykolyse-og-krebssyklus-i-mitokondriet/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et mitokondrium.
Her ser du to påstander.
1. Glykolysen skjer der pil 1 peker.
2. Krebssyklusen skjer der pil 2 peker.
4\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## H2025 del 1 oppgave 2-5 — Mutasjon i et gen under transkripsjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilke områder av et gen en mutasjon kan endre aminosyrerekkefølgen i proteinet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjon-i-et-gen-under-transkripsjon/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer transkripsjon av et gen.
5\) I hvilket område (E–H) kan en mutasjon føre til at cellen endrer aminosyrerekkefølgen i proteinet som lages?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare i område H
> - [ ] B. i områdene F og H
> - [ ] C. bare i områdene E og G
> - [ ] D. i områdene E, F og G
---
## H2025 del 1 oppgave 2-6 — Tvillingstudie av gener og miljø
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke andelen tvillingpar med lik fenotype hos eneggede og toeggede tvillinger til å avgjøre om egenskaper påvirkes av gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tvillingstudie-av-gener-og-miljo/
### Oppgavetekst
Tvillingstudier kan undersøke om egenskaper bestemmes av bare gener, av bare miljøet eller av begge faktorene. Eneggede tvillinger har identisk DNA, mens toeggede tvillinger har samme genetiske likhet som helsøsken.
Forskere undersøkte to egenskaper (A og B) hos tvillingpar. Tabellen viser andelen av tvillingparene hvor begge hadde lik fenotype for egenskapen.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Egenskap</th><th colspan="2">Andelen (%) av tvillingparene hvor begge hadde lik fenotype for egenskapen</th></tr>
<tr><th>Eneggede tvillinger</th><th>Toeggede tvillinger</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>A</td><td>100</td><td>65</td></tr>
<tr><td>B</td><td>50</td><td>25</td></tr>
</tbody>
</table>
6\) Hvilke egenskaper (én, to eller ingen) påvirkes av gener? Bruk resultatene i tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare egenskap A
> - [ ] B. bare egenskap B
> - [x] C. begge egenskapene
> - [ ] D. ingen av egenskapene
---
## H2025 del 1 oppgave 2-7 — Koblede gener og plassering av alleler på kromosomene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke fenotypefordelingen 2 til 1 til 1 hos avkommet til å finne hvordan koblede alleler sitter på kromosomene hos foreldrene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/koblede-gener-og-plassering-av-alleler-pa-kromosomene/
### Oppgavetekst
To individer med genotype AaBb krysses. Egenskapene nedarves ved fullstendig dominant arv. Genene er koblet, og hos avkommene er fordelingen av fenotypene 2:1:1.
7\) Hvilken figur illustrerer hvordan allelene/genvariantene sitter på kromosomene hos foreldrene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [ ] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [x] D. figur D
---
## H2025 del 1 oppgave 2-8 — Arvegang for en sykdom ut fra en stamtavle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra en stamtavle om en sykdom nedarves kjønnsbundet eller ikke-kjønnsbundet, og dominant eller recessivt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arvegang-for-en-sykdom-ut-fra-en-stamtavle/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer nedarvingen av en sykdom i en familie.
8\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Sykdommen nedarves ved ikke-kjønnsbundet arv og skyldes et dominant allel / en dominant genvariant.
> - [x] B. Sykdommen nedarves ved ikke-kjønnsbundet arv og skyldes et recessivt allel.
> - [ ] C. Sykdommen nedarves ved kjønnsbundet arv og skyldes et dominant allel.
> - [ ] D. Sykdommen nedarves ved kjønnsbundet arv og skyldes et recessivt allel.
---
## H2025 del 1 oppgave 2-9 — Nukleinsyrer som inngår i transkripsjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke nukleinsyremolekyler som inngår i transkripsjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nukleinsyrer-som-inngar-i-transkripsjonen/
### Oppgavetekst
Nukleinsyremolekylene nedenfor er nødvendige for å uttrykke gener.
1. rRNA
2. mRNA
3. DNA
4. tRNA
9\) Hvilke nukleinsyremolekyler inngår i transkripsjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 og 3
> - [ ] B. 1 og 4
> - [x] C. 2 og 3
> - [ ] D. 2 og 4
---
## H2025 del 1 oppgave 2-10 — Startkodon, eksoner og tRNA i proteinsyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om startkodon, eksoner, leseretning og tRNA i proteinsyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/startkodon-eksoner-og-trna-i-proteinsyntesen/
### Oppgavetekst
10\) Hvilken påstand om proteinsyntesen er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Det finnes bare ett startkodon.
> - [ ] B. Etter transkripsjonen fjernes eksonene.
> - [ ] C. mRNA kan translateres i begge retninger.
> - [ ] D. Det finnes 20 ulike tRNA, bare ett for hver aminosyre.
---
## H2025 del 1 oppgave 2-11 — Gelelektroforese av et allel med delesjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Arv, Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Tolke båndene i en gelelektroforese for å finne hvem som har en recessiv sykdom og hvem som er bærer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gelelektroforese-av-et-allel-med-delesjon/
### Oppgavetekst
En sykdom som nedarves ved recessiv arv, skyldes en delesjon i et allel / en genvariant. Figuren illustrerer resultatet av en gelelektroforese av genet hos fire personer (A, B, C og D) fra samme familie.
11\) Hva er riktig? Bruk figuren når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Person C har sykdommen, og person A er bærer av sykdomsallelet.
> - [ ] B. Person A har sykdommen, og person B er bærer av sykdomsallelet.
> - [x] C. Person C har sykdommen, og person D er bærer av sykdomsallelet.
> - [ ] D. Person A har sykdommen, og person C er bærer av sykdomsallelet.
---
## H2025 del 1 oppgave 2-12 — Påstander om virusvektorer og CRISPR
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om virus som vektor og om CRISPR-metoden trenger restriksjonsseter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-virusvektorer-og-crispr/
### Oppgavetekst
Her ser du to påstander om genteknologiske metoder.
1. Virus kan brukes som vektor for overføring av DNA.
2. CRISPR-metoden trenger spesifikke restriksjonsseter (der restriksjonsenzymene skal klippe).
12\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## H2025 del 1 oppgave 2-13 — Overføring av DNA og RNA til eukaryote celler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere om RNA og DNA må tas inn i cellekjernen for å uttrykke et ønsket protein ved genmodifisering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/overforing-av-dna-og-rna-til-eukaryote-celler/
### Oppgavetekst
Under genmodifisering kan både DNA og RNA overføres til eukaryote celler for å få uttrykt det ønskede proteinet.
Her ser du to påstander om genmodifisering.
1. RNA må vanligvis tas inn i cellekjernen for å få uttrykt det ønskede proteinet.
2. DNA må vanligvis tas inn i cellekjernen for å få uttrykt det ønskede proteinet.
13\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## H2025 del 1 oppgave 2-14 — Tiltak for å beskytte sjøfugl langs kysten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hvilke forvaltningstiltak for sjøfuglpopulasjoner som kan føre til interessekonflikter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tiltak-for-a-beskytte-sjofugl-langs-kysten/
### Oppgavetekst
En undersøkelse over tid viste 80 % nedgang i antallet sjøfugl langs norskekysten.
Regjeringen foreslo tre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet og beskytte sjøfuglpopulasjoner:
1. begrense høsting og bruk av produsentene tang og tare
2. begrense smitte av fuglesykdommer
3. begrense menneskelig aktivitet langs kysten i hekkeperioden
14\) Hvilke tiltak (to, tre eller ingen) kan føre til interessekonflikter?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare tiltakene 1 og 2
> - [x] B. bare tiltakene 1 og 3
> - [ ] C. alle tiltakene
> - [ ] D. ingen av tiltakene
---
## H2025 del 1 oppgave 2-15 — Vindmøller og populasjonstettheten til fire fuglearter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Populasjonsøkologi, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Tolke søylediagram over populasjonstetthet før, under og etter bygging av vindmøller sammenlignet med kontrollpopulasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vindmoller-og-populasjonstettheten-til-fire-fuglearter/
### Oppgavetekst
Forskere undersøkte hvordan byggingen av vindmøller påvirket fire arter. Populasjonstettheten ble undersøkt før, underveis i og etter byggingen og sammenlignet med tettheten i uberørte områder (kontrollpopulasjon).
Her ser du to påstander.
1. Byggingen av vindmøller påvirket bare populasjonene av småspove.
2. Andre faktorer enn byggingen av vindmøller reduserte populasjonene av enkeltbekkasin.
15\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## H2025 del 1 oppgave 2-16 — Plantetetthet og tomatproduksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Velge mekanismen som best forklarer at tomatproduksjonen per areal flater ut ved økende plantetetthet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/plantetetthet-og-tomatproduksjon/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer sammenhengen mellom antallet tomatplanter per areal og gjennomsnittlig mengde tomat som høstes.
16\) Hvilken mekanisme forklarer best sammenhengen mellom antallet tomatplanter per areal og gjennomsnittlig mengde tomat som høstes?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. interspesifikk konkurranse
> - [ ] B. vekst mot økologisk bæreevne
> - [ ] C. rettet/retningsbestemt seleksjon
> - [x] D. virkning av en tetthetsavhengig faktor
---
## H2025 del 1 oppgave 2-17 — Rekkefølgen av fire arter i en næringskjede
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Bruke antall individer, biomasse per individ og energi i hvert ledd til å finne energistrømmen gjennom en næringskjede.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fire-arter-i-en-naeringskjede/
### Oppgavetekst
Artene J–M inngår i en næringskjede med fire ledd. Tabellen viser antallet individer, den gjennomsnittlige biomassen per individ og energien per kvadratmeter per år i hvert ledd.
| Art | Antallet individer | Biomassen per individ (kg) | Energien i hvert ledd ((kJ/m²)/år) |
|:---:|:---:|:---:|:---:|
| J | 10 000 | 0,0015 | 3200 |
| K | 150 | 0,02 | 410 |
| L | 1 | 1,2 | 3,7 |
| M | 1 | 3000 | 25 000 |
17\) Hvordan kan vi beskrive energistrømmen gjennom næringskjeden? J–M refererer til de fire artene.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $\text{M} \rightarrow \text{L} \rightarrow \text{K} \rightarrow \text{J}$
> - [x] B. $\text{M} \rightarrow \text{J} \rightarrow \text{K} \rightarrow \text{L}$
> - [ ] C. $\text{J} \rightarrow \text{M} \rightarrow \text{K} \rightarrow \text{L}$
> - [ ] D. $\text{J} \rightarrow \text{K} \rightarrow \text{L} \rightarrow \text{M}$
---
## H2025 del 1 oppgave 2-18 — Fenotypefordeling før og etter seleksjon i to populasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke histogrammer før og etter seleksjon og vurdere påstander om retningsbestemt og stabiliserende seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fenotypefordeling-for-og-etter-seleksjon-i-to-populasjoner/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer fordelingen av fenotyper i to populasjoner før og etter seleksjon. Den røde pila viser gjennomsnittsverdien av fenotypen i populasjonen.
Her ser du to påstander om seleksjonsprosessen.
1. Populasjon 1 har gjennomgått rettet/retningsbestemt seleksjon.
2. Populasjon 2 har gjennomgått stabiliserende seleksjon.
18\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [x] D. ingen av påstandene
---
## H2025 del 1 oppgave 2-19 — Genlageret til storpræriejerpe
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge prosessen som reduserte genlageret i en populasjon som gikk kraftig ned i størrelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genlageret-til-storpraeriejerpe/
### Oppgavetekst
Ødeleggelsen av leveområder reduserte populasjonsstørrelsen av fuglearten storpræriejerpe fra flere millioner individer i 1900 til om lag 50 individer i 1990.
19\) Hvilken prosess reduserte genlageret/genreservoaret til populasjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. genflyt
> - [ ] B. naturlig seleksjon
> - [ ] C. kunstig seleksjon
> - [x] D. genetisk drift
---
## H2025 del 1 oppgave 2-20 — Hardy-Weinberg-likevekt for pelsfarge
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke Hardy-Weinberg-likevekt til å vurdere påstander om andelen homozygot recessive og heterozygote individer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hardy-weinberg-likevekt-for-pelsfarge/
### Oppgavetekst
Hos en art bestemmer et gen pelsfargen. Allelet/genvarianten A gir brun pels, og allelet a gir grå pels. Frekvensen for allel a er 0,2. Anta at populasjonen er i Hardy-Weinberg-likevekt.
Her ser du to påstander.
1. 20 % av individene har grå pels.
2. 32 % av individene er heterozygote.
20\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## H2025 del 2 oppgave 3 — Oksygenforbruk og etanolproduksjon hos gjærceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Forklare endringer i oksygenforbruk og etanolproduksjon hos gjærceller over tid, og virkningen av en hemmer av elektrontransportkjeden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksygenforbruk-og-etanolproduksjon-hos-gjaerceller/
### Oppgavetekst
Elever målte forbruket av oksygengass og produksjonen av etanol i en lukket beholder med gjærceller. Beholderen hadde best mulig vekstvilkår. Grafene i figur &fig:biologi2-h25-2-3 beskriver resultatene.
a) Forklar hvorfor forbruket av oksygengass og produksjonen av etanol endret seg med tiden.
Natriumazid er et stoff som hemmer elektrontransportkjeden.
b) Beskriv hvordan tilsetting av natriumazid i en beholder med gjærceller påvirker forbruket av oksygengass og produksjonen av etanol. Begrunn svaret ditt.
---
## H2025 del 2 oppgave 4 — G6PD-mangel i røde blodceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Mutasjoner, Arv
- **Kort beskrivelse:** Enzymet G6PD i en reaksjonsvei, hvorfor ulike alleler gir ulik alvorlighetsgrad, og kjønnsbundet nedarving av G6PD-mangel sammen med albinisme.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/g6pd-mangel-i-rode-blodceller/
### Oppgavetekst
Et gen koder for enzymet G6PD. Noen alleler/genvarianter gir alvorlig mangel på enzymet. Dette gir alvorlig sykdom fordi røde blodceller da ødelegges. Andre alleler gir middels mangel på enzymet og bare milde symptomer.
a)
1\) Hva er substrat og hva er produkt for enzymet G6PD?
2\) Forklar hvorfor G6PD-mangel ødelegger røde blodceller. Bruk figur &fig:biologi2-h25-2-4-1 når du svarer.
b) Forklar hvorfor noen alleler for enzymet G6PD gir alvorlig sykdom, mens andre gir milde symptomer.
Figur &fig:biologi2-h25-2-4-2 illustrerer nedarvingen av et av allelene som gir G6PD-mangel i en familie.
c) Gjør rede for nedarving av sykdom på grunn av G6PD-mangel. Bruk informasjonen i teksten og figur &fig:biologi2-h25-2-4-2 når du svarer.
Albinisme er en annen arvelig egenskap. Albinisme nedarves ved ikke-kjønnsbundet arv, der allel A gir normal hudpigmentering og allel a gir albinisme.
d) Person 8 i figur &fig:biologi2-h25-2-4-2 er bærer av allelet for albinisme og får en sønn med en albino mann som har det normale G6PD-allelet. Beregn sannsynligheten for at sønnen er albino og har alvorlig G6PD-mangel. Vis krysningsskjemaet.
---
## H2025 del 2 oppgave 5 — Utsetting av mysis i en røyesjø
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2025 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi, Stoffkretsløp, Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Virkninger av å sette ut mysis i et næringsnett med røye, avrenning og siktedyp, barrierer mot genflyt og slektskap mellom to røyetyper.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/utsetting-av-mysis-i-en-royesjo/
### Oppgavetekst
Krepsdyret mysis (*Mysis relicta*) ble satt ut i en innsjø der det ikke fantes fra før. Det var forventet at biomassen til røye skulle øke etter utsettingen (se næringsnettene i figur &fig:biologi2-h25-2-5-1).
a) Forklar hvorfor noen forventet at utsetting av mysis ville øke biomassen av røye. Bruk figur &fig:biologi2-h25-2-5-1 når du svarer.
Grafen i figur &fig:biologi2-h25-2-5-2 (A) beskriver biomassen til dyreplankton i en innsjø i perioden 1977 til 1991, og figur &fig:biologi2-h25-2-5-2 (B) illustrerer næringsnettet i innsjøen etter utsettingen av mysis i 1978.
b) Skisser vekstkurven for mysis og vekstkurven for røye i innsjøen i perioden 1978–1991. Begrunn kurvene ved å vise til informasjonen i figur &fig:biologi2-h25-2-5-2.
Avrenning fra jordbruk tilfører nitrogen og fosfor i innsjøen.
c) Beskriv hvordan avrenning kan påvirke siktedypet (hvor dypt lyset trenger ned i vannet).
I mange innsjøer finnes det to typer røye, pelagisk røye og bunnlevende røye. Røyetypene kan få fruktbare avkom sammen, men det er lite genflyt mellom røyetypene.
d) Beskriv hvordan én prezygotisk og én postzygotisk barriere/mekanisme kan begrense genflyten mellom røyetypene.
I innsjø A finnes populasjoner av både pelagisk og bunnlevende røye, mens i innsjø B finnes bare pelagisk røye. Forskere formulerte hypoteser om hvordan de to røyetypene i innsjø A ble utviklet. For å teste hypotesene sammenlignet forskerne DNA fra tre røyepopulasjoner: pelagisk og bunnlevende røye fra innsjø A og pelagisk røye fra innsjø B.
Figur &fig:biologi2-h25-2-5-3 illustrerer hypotesene og et slektskapstre/utviklingstre for populasjonene basert på DNA-analysene.
e) Hvilken hypotese styrkes av slektskapstreet? Begrunn svaret ditt.
---
## V2024 del 1 oppgave 1a — Metode for å utforske artsmangfold i feltarbeid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Artsmangfold
- **Kort beskrivelse:** Beskrive en metode fra eget feltarbeid for å kartlegge artsmangfold i et økosystem, og gjøre rede for resultatene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metode-for-a-utforske-artsmangfold-i-feltarbeid/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt. Beskriv en metode du brukte for å utforske artsmangfoldet i økosystemet, og gjør rede for resultatene.
---
## V2024 del 1 oppgave 1b — Enzymaktivitet ved ulik pH
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Formulere en testbar hypotese fra måledata om enzymaktivitet ved ulik pH, og foreslå en utvidelse av forsøket.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymaktivitet-ved-ulik-ph/
### Oppgavetekst
Noen elever utforsket virkemåten til et enzym. Fire reagensglass ble tilsatt lik mengde substrat og lik mengde enzym. Innholdet i glassene hadde ulik pH-verdi. Elevene målte konsentrasjonen av produktet, og de gjennomførte forsøket fire ganger. Tabellen viser resultatene.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Reagensglass</th><th rowspan="2">pH</th><th colspan="5">Konsentrasjonen av produktet (mg/mL)</th></tr>
<tr><th>Forsøk 1</th><th>Forsøk 2</th><th>Forsøk 3</th><th>Forsøk 4</th><th>Gjennomsnitt forsøk 1–4</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>1</td><td>6,5</td><td>298</td><td>287</td><td>290</td><td>301</td><td>294</td></tr>
<tr><td>2</td><td>6,7</td><td>349</td><td>356</td><td>352</td><td>359</td><td>354</td></tr>
<tr><td>3</td><td>6,9</td><td>356</td><td>370</td><td>365</td><td>369</td><td>365</td></tr>
<tr><td>4</td><td>7,1</td><td>351</td><td>371</td><td>366</td><td>364</td><td>363</td></tr>
</tbody>
</table>
b)
1\) Formuler en hypotese som kan testes med dataene fra forsøket.
2\) Elevene vil finne ut mer om virkemåten til dette enzymet. Foreslå hvordan de kan utvide forsøket med fire glass. Begrunn svaret.
---
## V2024 del 1 oppgave 1c — Interessekonflikt i forvaltning av en populasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Drøfte en interessekonflikt knyttet til forvaltningen av en populasjon, med argumenter fra flere sider.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/interessekonflikt-i-forvaltning-av-en-populasjon/
### Oppgavetekst
c) Drøft en interessekonflikt som har å gjøre med forvaltningen av en populasjon.
---
## V2024 del 1 oppgave 1d — CRISPR-metoden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for CRISPR-metoden og identifisere DNA, Cas9-enzymet og guide-RNA på en figur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/crispr-metoden/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer deler av CRISPR-metoden.
d) Gjør rede for CRISPR-metoden, og nevn hva pilene 1–3 peker på.
---
## V2024 del 1 oppgave 2-1 — Kontrollforsøk for virkningen av et antibiotikum
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig kontrollforsøk i et forsøk med antibiotikum på bakteriekultur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kontrollforsok-for-virkningen-av-et-antibiotikum/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble virkningen av et antibiotikum undersøkt. Petriskåler med samme vekstmedium og samme bakteriekultur ble tilsatt samme antibiotikum. Figuren illustrerer en av skålene.
1\) Hvilket kontrollforsøk bør vi gjennomføre?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Vi bør gjenta forsøket, men uten bakterier.
> - [x] B. Vi bør gjenta forsøket, men uten antibiotikum.
> - [ ] C. Vi bør gjenta forsøket, men bruke et annet antibiotikum.
> - [ ] D. Vi bør gjenta forsøket, men bruke et annet vekstmedium.
---
## V2024 del 1 oppgave 2-2 — Melkesyreproduksjon ved ulik temperatur og oksygeninnhold
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hvor anaerob celleånding i dyreceller gir mest melkesyre ut fra temperatur og oksygeninnhold.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/melkesyreproduksjon-ved-ulik-temperatur-og-oksygeninnhold/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble produksjonen av melkesyre i dyreceller undersøkt. Det ble brukt fire reagensglass med likt antall dyreceller og lik konsentrasjon av glukose. Temperaturen og oksygeninnholdet varierte slik tabellen viser.
| Reagensglass | Temperatur (°C) | Oksygeninnhold (%) |
|:---:|:---:|:---:|
| 1 | 18 | 20 |
| 2 | 37 | 20 |
| 3 | 37 | 5 |
| 4 | 75 | 5 |
2\) Hvilket reagensglass hadde høyest konsentrasjon av melkesyre?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. reagensglass 1
> - [ ] B. reagensglass 2
> - [x] C. reagensglass 3
> - [ ] D. reagensglass 4
---
## V2024 del 1 oppgave 2-3 — Vekstkurve ut fra fødsels- og dødsrate
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Koble kurver for fødsels- og dødsrate til riktig kurve for populasjonsstørrelsen over tid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vekstkurve-ut-fra-fodsels-og-dodsrate/
### Oppgavetekst
Kurvene viser hvordan fødsels- og dødsraten endres over tid i en populasjon.
Nedenfor ser du fire mulige vekstkurver for populasjonen.
3\) Hvilken kurve viser best hvordan populasjonsstørrelsen endres over tid?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. kurve 1
> - [ ] B. kurve 2
> - [ ] C. kurve 3
> - [ ] D. kurve 4
---
## V2024 del 1 oppgave 2-4 — Biomasse og næringskjeder i et arktisk næringsnett
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om biomasse på ulike trofiske nivåer og lengste næringskjede i et næringsnett.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/biomasse-og-naeringskjeder-i-et-arktisk-naeringsnett/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et næringsnett.
Her ser du to påstander om næringsnettet:
1. Den samlede biomassen til populasjonene av polarlomvi, lomvi og ringsel er større enn den samlede biomassen til populasjonene av sei og lodde.
2. Den lengste næringskjeden har seks ledd.
4\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [x] D. ingen av påstandene
---
## V2024 del 1 oppgave 2-5 — Energistrøm gjennom et økosystem
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Regne på energistrøm mellom trofiske nivåer og tolke energi til nedbrytere og celleånding i et diagram.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energistrom-gjennom-et-okosystem/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer energistrømmen gjennom et økosystem. Alle tall har enheten kJ per $\mathrm{m^2}$ per år.
Her ser du tre påstander om energien i økosystemet:
1. Energien Z er 1000 kJ per $\mathrm{m^2}$ per år.
2. Gjennom fotosyntesen binder produsentene årlig over 80 000 kJ per $\mathrm{m^2}$.
3. Boks X illustrerer energien som overføres til nedbrytere, og boks Y illustrerer energien som frigis i celleåndingen.
5\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [x] B. påstand 2 og 3
> - [ ] C. påstand 1 og 3
> - [ ] D. alle påstandene
---
## V2024 del 1 oppgave 2-6 — Trinn i celleåndingen fra glukose til ATP
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen krebssyklusen og trinnene i celleåndingen der CO₂ dannes og O₂ brukes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-celleandingen-fra-glukose-til-atp/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en prosess, og tallene står for trinn i prosessen.
6\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Trinn 2 kalles calvinsyklusen, og $\mathrm{O_2}$ blir brukt i trinn 3.
> - [ ] B. Trinn 2 kalles calvinsyklusen, og $\mathrm{CO_2}$ blir produsert i trinn 1.
> - [x] C. Trinn 2 kalles krebssyklusen, og $\mathrm{O_2}$ blir brukt i trinn 3.
> - [ ] D. Trinn 2 kalles krebssyklusen, og $\mathrm{CO_2}$ blir produsert i trinn 1.
---
## V2024 del 1 oppgave 2-7 — Negativ tilbakekobling i en reaksjonsvei med to enzymer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare negativ tilbakekobling der sluttproduktet hemmer det første enzymet i en reaksjonsvei.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/negativ-tilbakekobling-i-en-reaksjonsvei-med-to-enzymer/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en reaksjonsvei der to enzymer deltar og stoffet C er sluttproduktet.
7\) Mengden av stoffet C reguleres gjennom negativ tilbakekobling. Hvordan skjer reguleringen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Stoff A binder seg til enzym 1.
> - [ ] B. Stoff A binder seg til stoff C.
> - [x] C. Stoff C binder seg til enzym 1.
> - [ ] D. Stoff C binder seg til stoff A.
---
## V2024 del 1 oppgave 2-8 — Påstander om en hemmer og bindingssetet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Skille konkurrerende og ikke-konkurrerende hemming ut fra hvor hemmeren binder seg på enzymet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-en-hemmer-og-bindingssetet/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et substrat, et enzym og en hemmer/inhibitor.
Her ser du tre påstander om hemmeren:
1. Hemmeren er konkurrerende.
2. Hemmeren binder seg til det allosteriske setet.
3. Virkningen av hemmeren kan reduseres ved at man tilfører mer substrat.
8\) Hvilke påstander (én eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. påstand 1 og 3
> - [ ] D. påstand 2 og 3
---
## V2024 del 1 oppgave 2-9 — DCPIP og lysreaksjonen i kloroplaster
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken løsning med DCPIP som avfarges ut fra lys og om tylakoidene er til stede.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dcpip-og-lysreaksjonen-i-kloroplaster/
### Oppgavetekst
Stoffet DCPIP brukes til å studere deler av fotosyntesen. Når DCPIP tar opp elektroner, endrer stoffet farge fra blått til fargeløst.
$$
\text{DCPIP (blå farge)} + \mathrm{2H^+ + 2e^-} \rightarrow \text{DCPIP (fargeløst)}
$$
Fire løsninger ble tilsatt DCPIP og plassert i lys eller i mørke. Tabellen viser innholdet i løsningene og behandlingen.
| Løsning | Innholdet i løsningen | Behandling |
|:---:|:---:|:---:|
| 1 | DCPIP og kloroplaster | lys |
| 2 | DCPIP og kloroplaster uten tylakoider | lys |
| 3 | DCPIP og kloroplaster | mørke |
| 4 | DCPIP og kloroplaster uten tylakoider | mørke |
9\) Hvilken løsning ble fargeløs?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. løsning 1
> - [ ] B. løsning 2
> - [ ] C. løsning 3
> - [ ] D. løsning 4
---
## V2024 del 1 oppgave 2-10 — Påstander om celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om FADH₂, koenzym A, vanndannelse og pyruvat i trinnene i celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-celleandingen/
### Oppgavetekst
Her ser du fire påstander om celleåndingen:
1. $\mathrm{FADH_2}$ inngår i krebssyklusen.
2. CoA / koenzym A inngår i glykolysen.
3. Vann dannes i den oksidative fosforyleringen.
4. Pyrodruesyre/pyruvat dannes bare i aerob celleånding.
10\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. påstand 1 og 3
> - [ ] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 2 og 4
---
## V2024 del 1 oppgave 2-11 — Stoffer i anaerob celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere ATP, pyruvat, etanol og NADH i en skisse av anaerob celleånding (gjæring).
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoffer-i-anaerob-celleanding/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer anaerob celleånding.
11\) Hvilke stoffer står tallene for?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 står for ATP, og 4 står for $\mathrm{FADH_2}$.
> - [ ] B. 1 står for ATP, og 3 står for etanol.
> - [x] C. 2 står for pyrodruesyre/pyruvat, og 3 står for melkesyre.
> - [ ] D. 2 står for pyrodruesyre/pyruvat, og 4 står for NADH.
---
## V2024 del 1 oppgave 2-12 — Konsekvens av en punktmutasjon i mRNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke kodontabellen til å avgjøre konsekvensen av en basesubstitusjon i et mRNA-molekyl.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/konsekvens-av-en-punktmutasjon-i-mrna/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer deler av et mRNA-molekyl før og etter en mutasjon.
12\) Hvordan kan vi best beskrive konsekvensen av mutasjonen? Bruk vedlegg 1 når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Mutasjonen gir et stoppkodon.
> - [ ] B. Mutasjonen endrer leserammen.
> - [ ] C. Mutasjonen gir samme aminosyre.
> - [x] D. Mutasjonen medfører at arginin erstattes med serin.
---
## V2024 del 1 oppgave 2-13 — Påstander om genregulering
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om metylering, alternativ spleising og epigenetisk genregulering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-genregulering/
### Oppgavetekst
Her ser du tre påstander om genregulering:
1. Et gen kan skrus av ved metylering.
2. Pre-mRNA kan spleises på flere måter.
3. Epigenetisk genregulering endrer ikke DNA-sekvensen.
13\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1 og 2
> - [ ] B. bare påstand 1 og 3
> - [ ] C. bare påstand 2 og 3
> - [x] D. alle påstandene
---
## V2024 del 1 oppgave 2-14 — Stamtavler og kjønnsbundet recessiv arv
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere ut fra to stamtavler om sykdommene kan nedarves recessivt og kjønnsbundet på X-kromosomet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stamtavler-og-kjonnsbundet-recessiv-arv/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer forekomsten av to sykdommer i samme familie.
14\) Hvilke sykdommer (én, to eller ingen) kan nedarves recessivt og kjønnsbundet på X-kromosomet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare sykdom 1
> - [x] B. bare sykdom 2
> - [ ] C. begge sykdommene
> - [ ] D. ingen av sykdommene
---
## V2024 del 1 oppgave 2-15 — Genotyper for fruktfarge hos squash
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Finne foreldrenes genotyper ved to gener som styrer hver sitt enzym i en reaksjonsvei for fruktfarge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genotyper-for-fruktfarge-hos-squash/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer hvordan to gener påvirker fargen på frukten til squashplanten. Hvert gen har to alleler/genvarianter.
Grønn squash ble krysset med hvit squash. Avkommene var hvite eller gule.
15\) Hvilke genotyper hadde foreldrene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. aabb og AABB
> - [ ] B. aabb og AaBb
> - [ ] C. aabb og AABb
> - [x] D. aabb og AaBB
---
## V2024 del 1 oppgave 2-16 — Vektoren i genterapi
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen vektoren i en skisse av genterapi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vektoren-i-genterapi/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer genterapi.
16\) Hvilket tall står for vektoren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1
> - [ ] B. 2
> - [ ] C. 3
> - [ ] D. 4
---
## V2024 del 1 oppgave 2-17 — Påstander om genmodifisering, PCR og gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om GMO, gendiagnostikk, gelelektroforese og temperaturendringer i PCR.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-genmodifisering-pcr-og-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
Her ser du fire påstander:
1. Alle genmodifiserte organismer er tilført andre gener.
2. Gendiagnostikk går ut på å fjerne et mutert gen hos en pasient.
3. I en gelelektroforese vandrer DNA mot den positive polen.
4. I løpet av en PCR-syklus endres temperaturen flere ganger.
17\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [ ] B. påstand 1 og 3
> - [ ] C. påstand 2 og 4
> - [x] D. påstand 3 og 4
---
## V2024 del 1 oppgave 2-18 — Seleksjon på antall pigger hos kaktus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvordan fordelingen av et kvantitativt trekk forskyves når seleksjonstrykket endrer retning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-pa-antall-pigger-hos-kaktus/
### Oppgavetekst
Følgende to seleksjonsfaktorer påvirker antallet pigger hos kaktus:
- Pigger beskytter mot planteetere. Jo flere pigger, jo mindre sannsynlig at man blir spist.
- Skadeinsekter legger egg på piggene, og larvene som klekker, spiser kaktusen. Jo flere pigger, jo flere larver spiser på kaktusen.
En populasjon kaktus har vært påvirket av planteetere over lang tid. Tenk deg at planteeterne forsvinner fra området samtidig som en populasjon av skadeinsekter etablerer seg.
Figurene illustrerer mulige fordelinger av antall pigger hos kaktusene før planteeterne forsvant, og lenge etter at skadeinsektene etablerte seg.
18\) Hvilken figur illustrerer riktig fordeling?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [ ] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [x] D. figur D
---
## V2024 del 1 oppgave 2-19 — Flaskehalseffekt i en populasjonskurve
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen flaskehalseffekt som en kraftig reduksjon i populasjonsstørrelsen på en kurve.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/flaskehalseffekt-i-en-populasjonskurve/
### Oppgavetekst
Kurven viser endringer i antallet individer over tid i en populasjon. Fem tidspunkter P–T er markert.
19\) Hvilken endring kan gi flaskehalseffekt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. endringen mellom tidspunktene P og Q
> - [x] B. endringen mellom tidspunktene Q og R
> - [ ] C. endringen mellom tidspunktene R og S
> - [ ] D. endringen mellom tidspunktene S og T
---
## V2024 del 1 oppgave 2-20 — Påstander om et slektskapstre
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Artsdannelse
- **Kort beskrivelse:** Tolke et fylogenetisk tre med hensyn til felles gener og sannsynlige prezygotiske barrierer mellom arter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-et-slektskapstre/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et slektskapstre/fylogenetisk tre.
Her ser du to påstander om slektskapstreet:
1. Art J og art K har omtrent like mange felles gener som art G og art H.
2. Det er mer sannsynlig at det er prezygotiske barrierer/mekanismer mellom artene G og H enn mellom artene I og J.
20\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [x] D. ingen av påstandene
---
## V2024 del 2 oppgave 3 — Bunnlevende og pelagisk stingsild
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon, Genregulering, Arv
- **Kort beskrivelse:** Artsdannelse hos stingsild, regulering av Pitx1-genet og nedarving av bukpigger ut fra krysningsforsøk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bunnlevende-og-pelagisk-stingsild/
### Oppgavetekst
I en canadisk innsjø som oppsto for cirka 12 000 år siden, lever to typer trepigget stingsild (*Gasterosteus aculeatus*). Den ene lever på bunnen (bunnlevende type), og den andre lever høyere opp i vannmassene (pelagisk type). For 1000 år siden innvandret den pelagiske typen fra havet til innsjøen, mens den bunnlevende typen har levd der siden innsjøen oppsto.
De to typene ser ulike ut, men de har lik paringsatferd og formerer seg i samme område. Fenotypen til hybrider mellom bunnlevende og pelagiske stingsild er en mellomting mellom de to typene. Undersøkelser viser at 1–2 prosent av voksen stingsild i innsjøen er hybrider. Hybridegg har like gode sjanser for å klekkes som egg fra bunnlevende og fra pelagisk stingsild.
a) Vurder hvorfor andelen hybrider er lav i den voksne populasjonen.
b) Forskere tror at bunnlevende og pelagisk stingsild vil utvikle seg til to arter. Drøft hvilke mekanismer for artsdannelse som bidrar til dette.
Pitx1 er et gen som er aktivt ved dannelsen av bukpigger, kjeve og hypofyse. Det finnes ulike transkripsjonsfaktorer som bindes til de ulike DNA-sekvensene for å starte transkripsjon av genet.
Figur &fig:biologi2-v24-2-3-2 illustrerer Pitx1-genet og DNA-sekvensene som regulerer genuttrykket.
Bare noen stingsilder har bukpigger. DNA-analyser viser at stingsild med og uten bukpigger har lik baserekkefølge i Pitx1-genet.
c) Stingsild uten bukpigger har en delesjon i DNA-sekvensen som regulerer genuttrykket. Forklar hvorfor dette hemmer produksjonen av protein i celler som danner bukpigger, men ikke produksjonen av protein i celler som danner kjeve og hypofyse.
Fem krysningsforsøk ble gjennomført for å undersøke nedarvingen av egenskapen bukpigger. Tabellen viser antallet avkom med og uten bukpigger.
Table: Resultatene av krysningsforsøkene mellom foreldre med og uten bukpigger {#tbl:biologi2-v24-2-3-tabell-1}
| Krysningsforsøk | Foreldre | Avkom med bukpigger | Avkom uten bukpigger |
|:--------------:|:------------------------------------------:|:-------------------:|:-------------------:|
| 1 | Med bukpigger × Uten bukpigger | 82 | 78 |
| 2 | Med bukpigger × Med bukpigger | 118 | 39 |
| 3 | Uten bukpigger × Uten bukpigger | 0 | 50 |
| 4 | Med bukpigger × Uten bukpigger | 74 | 0 |
| 5 | Med bukpigger × Med bukpigger | 90 | 0 |
d) Bruk informasjonen i tabellen til å undersøke om egenskapen bukpigger er dominant eller recessiv. Begrunn svaret.
---
## V2024 del 2 oppgave 4 — Vinterfôring av elg og kjøttmeis
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Indirekte effekter av vinterfôring av elg i et næringsnett, kontrollerte variabler og vurdering av en hypotese med feltdata.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vinterforing-av-elg-og-kjottmeis/
### Oppgavetekst
Noen steder fôres elg med tørket gress om vinteren. Hensikten er å unngå at de krysser toglinjer og veier for å finne mat. Tettheten av elg øker i områdene med fôringsplasser.
Figur &fig:biologi2-v24-2-4-1 illustrerer utsnitt av et næringsnett.
a) Forklar hvorfor høyere tetthet av elg kan føre til nedgang i populasjonen av kjøttmeis. Bruk informasjon ovenfor når du svarer.
Forskere ville undersøke om fôring av elg påvirker populasjonsstørrelsen til kjøttmeis, og de formulerte følgende hypotese:
*Vinterfôring av elg reduserer populasjonen av kjøttmeis.*
For å teste hypotesen hengte forskerne opp fuglekasser til kjøttmeis i områder med og uten vinterfôring av elg. De andre abiotiske og biotiske faktorene var like i områdene.
b) Forklar hvorfor forskerne ønsket å holde andre abiotiske og biotiske faktorer like i områdene de undersøkte.
Forskerne telte både egg og flygedyktige kjøttmeisunger (ungene blir regnet som flygedyktige når de forlater reiret), og de målte massen til disse fugleungene. Tabell &tbl:biologi2-v24-2-4-tabell-2 viser resultater fra undersøkelsene.
Gjennomsnittlig dekningsgrad er et mål på hvor mye løv det er på trærne (altså jo mer løv, desto høyere dekningsgrad), og forskerne bestemte dekningsgraden på en skala fra 0 til 8, illustrert i figur &fig:biologi2-v24-2-4-2.
Table: Registreringer av kjøttmeis i områder med og uten vinterfôring av elg {#tbl:biologi2-v24-2-4-tabell-2}
| Område | Fuglekasse nr. | Antall egg | Andelen flygedyktige unger | Gjennomsnittlig masse (g) til flygedyktige unger |
|:------------------------------|:--------------:|:----------:|:--------------------:|:------------------------------:|
| **Områder med fôring av elg** | 1 | 8 | 0,75 | 14,9 |
| | 2 | 11 | 0,64 | 15,1 |
| | 3 | 9 | 0,67 | 15,3 |
| | 4 | 9 | 0,78 | 15,1 |
| | 5 | 10 | 0,70 | 15,0 |
| | 6 | 8 | 0,75 | 14,8 |
| | 7 | 7 | 0,57 | 15,4 |
| | 8 | 9 | 0,67 | 15,5 |
| | 9 | 10 | 0,80 | 15,2 |
| | 10 | 10 | 0,60 | 14,9 |
| | 11 | 12 | 0,58 | 15,1 |
| **Områder uten fôring av elg** | 1 | 8 | 0,75 | 15,3 |
| | 2 | 7 | 0,86 | 15,0 |
| | 3 | 9 | 0,78 | 14,7 |
| | 4 | 8 | 0,75 | 15,3 |
| | 5 | 9 | 0,67 | 15,2 |
| | 6 | 7 | 0,71 | 15,2 |
| | 7 | 12 | 0,75 | 14,9 |
| | 8 | 11 | 0,73 | 15,1 |
c) Blir hypotesen (*Vinterfôring av elg reduserer populasjonen av kjøttmeis.*) styrket eller svekket? Bruk tabell &tbl:biologi2-v24-2-4-tabell-2 og figur &fig:biologi2-v24-2-4-2, og gjør nødvendige utregninger. Bruk utregningene i svaret.
---
## V2024 del 2 oppgave 5 — Andematbregne i risdyrking
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2024 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Nitrogenfiksering i symbiose, stoffer og prosesser i fotosyntese og celleånding, og karbonbinding på kort og lang sikt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/andematbregne-i-risdyrking/
### Oppgavetekst
Vannplanten andematbregne (*Azolla filiculoides*) lever i symbiose med en nitrogenfikserende bakterie. I Asia dyrkes ris sammen med andematbregne.
a) Forklar hvorfor det er en fordel å dyrke ris sammen med andematbregne.
Figur &fig:biologi2-v24-2-5-2 illustrerer ulike prosesser i cellene hos andematbregnen.
b) Bruk figur &fig:biologi2-v24-2-5-2 når du svarer.
1\) Hvilke stoffer kan X og Y stå for?
2\) Hvilke prosesser kan 1–5 stå for?
Andematbregne kan doble massen sin på under to dager, og den trenger ikke jord å vokse i.
c) Vurder hvordan dyrkingen av andematbregne kan påvirke $\mathrm{CO_2}$-innholdet i atmosfæren på kort og lang sikt. Bruk figur &fig:biologi2-v24-2-5-2 og vis til prosessene.
---
## H2024 del 1 oppgave 1a — Metode og næringsnett fra feltarbeid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Artsmangfold, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Beskrive metoden fra eget feltarbeid for å utforske artsmangfold, og skissere et næringsnett med artsnavn derfra.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metode-og-naeringsnett-fra-feltarbeid/
### Oppgavetekst
a)
1\) Beskriv metoden du brukte for å utforske artsmangfoldet i feltarbeidet ditt.
2\) Skisser et næringsnett der du bruker artsnavn fra feltarbeidet.
---
## H2024 del 1 oppgave 1b — Stoffkretsløp og menneskelig påvirkning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Skissere et stoffkretsløp og gi to eksempler på hvordan menneskelig aktivitet påvirker kretsløpet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoffkretslop-og-menneskelig-pavirkning/
### Oppgavetekst
b) Skisser et stoffkretsløp, og gi to eksempler på hvordan menneskelig aktivitet påvirker kretsløpet.
---
## H2024 del 1 oppgave 1c — Seleksjon på nebbtykkelse etter en miljøendring
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan retningsbestemt seleksjon kan ha økt gjennomsnittlig nebbtykkelse i en fuglepopulasjon etter en miljøendring.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-pa-nebbtykkelse-etter-en-miljoendring/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer gjennomsnittlig nebbtykkelse i en fuglepopulasjon som funksjon av tiden.
c) Forklar hvordan seleksjonen i populasjonen kan ha foregått etter miljøendringen.
---
## H2024 del 1 oppgave 1d — Oksygenproduksjon ved ulike bølgelengder
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for hva en kurve over oksygenproduksjon i et blad ved ulike bølgelengder viser om lysabsorpsjon i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksygenproduksjon-ved-ulike-bolgelengder/
### Oppgavetekst
I et fotosynteseforsøk ble et blad fra et løvtre bestrålt med lys av ulike bølgelengder, fra blått til rødt. Oksygenproduksjonen i bladet ble målt for hver bølgelengde, og kurven viser resultatene.
d) Gjør rede for hva resultatene fra forsøket viser.
---
## H2024 del 1 oppgave 2-1 — Kontrollgrupper i forsøk med pelsfarge hos kaniner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Finne kontrollgruppene i et forsøksoppsett der kaniner fra ulike levesteder holdes ved ulik temperatur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kontrollgrupper-i-forsok-med-pelsfarge-hos-kaniner/
### Oppgavetekst
Pelsfargen til kaniner kan variere mellom populasjoner. Forskere undersøker om pelsfargen påvirkes av temperaturen i leveområdet. Avkom fra ulike populasjoner samles inn og lever gruppevis i laboratorier med ulik temperatur. Tabellen beskriver forsøksoppsettet.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Temperaturen i laboratoriet (°C)</th><th colspan="3">Gjennomsnittlig temperatur på opprinnelig levested (°C)</th></tr>
<tr><th>5</th><th>8</th><th>12</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>5</td><td>gruppe 1</td><td>gruppe 4</td><td>gruppe 7</td></tr>
<tr><td>8</td><td>gruppe 2</td><td>gruppe 5</td><td>gruppe 8</td></tr>
<tr><td>12</td><td>gruppe 3</td><td>gruppe 6</td><td>gruppe 9</td></tr>
</tbody>
</table>
1\) Hvilke grupper av kaniner ble brukt som kontroll i forsøket?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. gruppe 1, 5 og 9
> - [ ] B. gruppe 2, 5 og 8
> - [ ] C. gruppe 3, 5 og 7
> - [ ] D. gruppe 4, 5 og 6
---
## H2024 del 1 oppgave 2-2 — Hypotese om gener og pelsfarge hos kaniner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilket resultat som styrker hypotesen om at forskjeller i pelsfarge hos kaniner hovedsakelig skyldes gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypotese-om-gener-og-pelsfarge-hos-kaniner/
### Oppgavetekst
Pelsfargen til kaniner kan variere mellom populasjoner. Forskere undersøker om pelsfargen påvirkes av temperaturen i leveområdet. Avkom fra ulike populasjoner samles inn og lever gruppevis i laboratorier med ulik temperatur. Tabellen beskriver forsøksoppsettet.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Temperaturen i laboratoriet (°C)</th><th colspan="3">Gjennomsnittlig temperatur på opprinnelig levested (°C)</th></tr>
<tr><th>5</th><th>8</th><th>12</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>5</td><td>gruppe 1</td><td>gruppe 4</td><td>gruppe 7</td></tr>
<tr><td>8</td><td>gruppe 2</td><td>gruppe 5</td><td>gruppe 8</td></tr>
<tr><td>12</td><td>gruppe 3</td><td>gruppe 6</td><td>gruppe 9</td></tr>
</tbody>
</table>
2\) Hypotesen «forskjeller i pelsfarge skyldes hovedsakelig forskjeller i gener» styrkes dersom
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. pelsfargen som utvikles, varierer mellom gruppe 1, 5 og 9
> - [ ] B. pelsfargen som utvikles, varierer mellom gruppe 3, 5 og 7
> - [ ] C. alle individene i gruppe 1, 4 og 7 utvikler lik pelsfarge
> - [x] D. alle individene i gruppe 7, 8 og 9 utvikler lik pelsfarge
---
## H2024 del 1 oppgave 2-3 — Energipyramide, tallpyramide og biomassepyramide
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hvilke typer økologiske pyramider på land og i vann to pyramideformer kan illustrere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energipyramide-tallpyramide-og-biomassepyramide/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer to ulike økologiske pyramider.
Her ser du to påstander:
1. Pyramide A kan illustrere en energipyramide på land, og pyramide B kan illustrere en biomassepyramide i vann.
2. Pyramide A kan illustrere en tallpyramide på land, og pyramide B kan illustrere en energipyramide i vann.
3\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## H2024 del 1 oppgave 2-4 — Vekstrate og vekstkurve for en populasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Bruke en graf over vekstrate som funksjon av populasjonsstørrelse til å velge riktig vekstkurve for en populasjon på 500 dyr.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vekstrate-og-vekstkurve-for-en-populasjon/
### Oppgavetekst
Figur &fig:biologi2-h24-1-2-4-1 illustrerer sammenhengen mellom populasjonsstørrelsen og vekstraten til en populasjon. Vekstraten er lik fødselsraten minus dødsraten.
Figur &fig:biologi2-h24-1-2-4-2 tar utgangspunkt i en populasjon på 500 dyr og illustrerer fire mulige vekstkurver.
4\) Ta utgangspunkt i figur &fig:biologi2-h24-1-2-4-1. Hvilken vekstkurve i figur &fig:biologi2-h24-1-2-4-2 beskriver best hvordan populasjonen vokser?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kurve A
> - [x] B. kurve B
> - [ ] C. kurve C
> - [ ] D. kurve D
---
## H2024 del 1 oppgave 2-5 — Påstander om livsstrategier, konkurranse og samspill
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om r-selekterte arter, intraspesifikk konkurranse, tetthetsavhengige faktorer og mutualisme.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-livsstrategier-konkurranse-og-samspill/
### Oppgavetekst
Her ser du fire påstander:
1. En r-selektert art driver lite yngelpleie.
2. Det er intraspesifikk konkurranse mellom artene elg og hjort.
3. Smittsom sykdom er en tetthetsuavhengig faktor.
4. Mutualisme er et samspill som er til gjensidig nytte for artene.
5\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [x] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## H2024 del 1 oppgave 2-6 — Ugressmiddel som hemmer glutaminsyntetase
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare at et virkestoff som ligner substratet glutamat, virker som en konkurrerende hemmer av glutaminsyntetase.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ugressmiddel-som-hemmer-glutaminsyntetase/
### Oppgavetekst
Ammoniakk dannes i metabolismen i planteceller. Store mengder ammoniakk er giftig for planten og fører til redusert plantevekst. Enzymet glutaminsyntetase reduserer konsentrasjonen av ammoniakk i planteceller gjennom denne reaksjonsveien:
6\) Virkestoffet i noen ugressmidler ligner glutamat. Mest sannsynlig reduseres planteveksten fordi virkestoffet
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. reduserer mengden glutamat i plantecellen
> - [ ] B. reduserer mengden ammoniakk i plantecellen
> - [x] C. er en konkurrerende hemmer/inhibitor til glutaminsyntetase
> - [ ] D. er en ikke-konkurrerende hemmer til glutaminsyntetase
---
## H2024 del 1 oppgave 2-7 — Negativ tilbakekobling i en reaksjonsvei med to enzymer Biologi 2 H24
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen negativ tilbakekobling der sluttproduktet bindes til det første enzymet i en reaksjonsvei.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/negativ-tilbakekobling-i-en-reaksjonsvei-med-to-enzymer-biologi-2-h24/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en reaksjonsvei med to enzymer og sluttproduktet C.
7\) Negativ tilbakekobling regulerer mengden av stoffet C. Hvordan skjer reguleringen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Stoff A bindes til stoff C.
> - [ ] B. Stoff A bindes til enzym 1.
> - [ ] C. Stoff C bindes til stoff A.
> - [x] D. Stoff C bindes til enzym 1.
---
## H2024 del 1 oppgave 2-8 — Interessekonflikter om en hjortepopulasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Skille interessekonflikter fra faglige uenigheter i forvaltningen av en hjortepopulasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/interessekonflikter-om-en-hjortepopulasjon/
### Oppgavetekst
Her ser du fire uenigheter om en hjortepopulasjon:
1. uenighet om erstatning etter beiteskader
2. uenighet om hvor store jaktkvotene skal være
3. uenighet om hva som er den økologiske bæreevnen for populasjonen
4. uenighet om hva som er den beste metoden for å bestemme populasjonsstørrelsen
8\) Hvilke uenigheter er eksempler på interessekonflikter?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1 og 2
> - [ ] B. 1 og 3
> - [ ] C. 2 og 4
> - [ ] D. 3 og 4
---
## H2024 del 1 oppgave 2-9 — Stoffene X, Y og Z i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere ATP, vann og CO₂ i en skisse av lysavhengig og lysuavhengig reaksjon i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoffene-x-y-og-z-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer fotosyntesen.
9\) Hvilke stoffer står X, Y og Z for?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. X står for $\mathrm{H_2O}$, Y står for $\mathrm{CO_2}$, og Z står for ATP.
> - [ ] B. X står for $\mathrm{H_2O}$, Y står for ATP, og Z står for $\mathrm{CO_2}$.
> - [x] C. X står for ATP, Y står for $\mathrm{H_2O}$, og Z står for $\mathrm{CO_2}$.
> - [ ] D. X står for ATP, Y står for $\mathrm{CO_2}$, og Z står for $\mathrm{H_2O}$.
---
## H2024 del 1 oppgave 2-10 — De to siste trinnene i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere de to siste av fire trinn i celleåndingen og sette dem i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/de-to-siste-trinnene-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
Her ser du fire trinn i celleåndingen:
1. $\mathrm{CO_2}$ dannes.
2. NADH avgir elektroner.
3. $\mathrm{FADH_2}$ dannes.
4. Pyrodruesyre/pyruvat dannes.
10\) Identifiser de to siste trinnene i celleåndingen og sett dem i riktig rekkefølge fra først til sist.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2
> - [ ] B. 1, 4
> - [x] C. 3, 2
> - [ ] D. 3, 4
---
## H2024 del 1 oppgave 2-11 — Trinn i celleåndingen som inngår i krebssyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fire trinn i celleåndingen som inngår i krebssyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-celleandingen-som-inngar-i-krebssyklusen/
### Oppgavetekst
Her ser du fire trinn i celleåndingen:
1. $\mathrm{CO_2}$ dannes.
2. NADH avgir elektroner.
3. $\mathrm{FADH_2}$ dannes.
4. Pyrodruesyre/pyruvat dannes.
11\) Hvilke trinn inngår i krebssyklusen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. trinn 1 og 3
> - [ ] B. trinn 1 og 4
> - [ ] C. trinn 2 og 3
> - [ ] D. trinn 2 og 4
---
## H2024 del 1 oppgave 2-12 — BTB-indikator og vannplanter i lys og mørke
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Bruke fotosyntese og celleånding til å forutsi fargen på BTB-indikator med vannplanter i mørke og i lys.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/btb-indikator-og-vannplanter-i-lys-og-morke/
### Oppgavetekst
Indikatoren BTB er et stoff som blir gult i sur løsning, grønt i nøytral løsning og blått i basisk løsning. Vann er surere jo mer $\mathrm{CO_2}$ det inneholder.
Elever merker to reagensglass, glass 1 og glass 2. Glassene fylles med helt rent vann, og vannet blir grønt når BTB tilsettes.
Elevene tar like store mengder levende vannplanter oppi hvert glass. De setter glass 1 i et skap uten lys, og de setter glass 2 under en lyskilde.
12\) Hvilken figur illustrerer mest sannsynlig fargen på vannet i glassene etter et døgn?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [ ] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [x] D. figur D
---
## H2024 del 1 oppgave 2-13 — Introner og eksoner i pre-mRNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen et RNA-molekyl med introner som pre-mRNA og avgjøre hvor i cellen det finnes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/introner-og-eksoner-i-pre-mrna/
### Oppgavetekst
Et bestemt RNA-molekyl består av introner og eksoner.
| Ekson | Intron | Ekson | Intron | Ekson |
|:--------:|:---------:|:--------:|:--------:|:---------:|
| 50 baser | 150 baser | 70 baser | 80 baser | 120 baser |
13\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Molekylet er et ferdig mRNA-molekyl, og det finnes i cytosol.
> - [ ] B. Molekylet er et ferdig mRNA-molekyl, og det finnes i cellekjernen.
> - [x] C. Molekylet er et pre-mRNA-molekyl, og det finnes i cellekjernen.
> - [ ] D. Molekylet er et pre-mRNA-molekyl, og det finnes i cytosol.
---
## H2024 del 1 oppgave 2-14 — Klør og pelsfarge hos mus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Regne ut sannsynligheten for en fenotype i avkommet fra en krysning med to gener hos mus.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/klor-og-pelsfarge-hos-mus/
### Oppgavetekst
Hos en museart er allelet/genvarianten A for lange klør dominant over allelet a for korte klør. Allelet B for brun pels er dominant over allelet b for grå pels. En mus med korte klør og grå pels får avkom med en mus som har genotypen AABb.
14\) Hva er sannsynligheten for at avkommet får lange klør og grå pels?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 3/8
> - [x] B. 1/2
> - [ ] C. 3/4
> - [ ] D. 7/16
---
## H2024 del 1 oppgave 2-15 — Nedarvingsmønster i to slektstrær
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke to slektstrær til å avgjøre om en sykdom nedarves dominant eller recessivt og kjønnsbundet eller ikke.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nedarvingsmonster-i-to-slektstraer/
### Oppgavetekst
Slektstreet viser nedarvingen av en sykdom i en familie.
15\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Sykdommen nedarves dominant kjønnsbundet på X-kromosomet.
> - [ ] B. Sykdommen nedarves recessivt kjønnsbundet på X-kromosomet.
> - [ ] C. Sykdommen nedarves ved dominant ikke-kjønnsbundet arv.
> - [x] D. Sykdommen nedarves ved recessiv ikke-kjønnsbundet arv.
---
## H2024 del 1 oppgave 2-16 — Metylering av promotoren til et gen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Forklare at metylering av promotoren gir mindre transkripsjon av genet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metylering-av-promotoren-til-et-gen/
### Oppgavetekst
Et gen koder for et protein som hindrer at celler vokser ukontrollert. Dersom promotoren til genet blir metylert, vil celler vokse ukontrollert.
16\) Hvilken virkning har metyleringen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det blir produsert mer mRNA fra genet.
> - [x] B. Det blir produsert mindre mRNA fra genet.
> - [ ] C. Det blir produsert mer mRNA fra promotoren til genet.
> - [ ] D. Det blir produsert mindre mRNA fra promotoren til genet.
---
## H2024 del 1 oppgave 2-17 — Dominante og recessive alleler hos sesamplanter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke tallforholdet i avkommet fra en dihybrid krysning til å avgjøre hvilke alleler som er dominante.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dominante-og-recessive-alleler-hos-sesamplanter/
### Oppgavetekst
I sesamplanter koder ett gen for antallet frukter (én eller tre belger), mens et annet gen koder for formen på bladene (rynkete eller glatte). Genene er ikke koblet. En krysning ga følgende avkom:
- 223 planter med én belg og glatte blader
- 72 planter med én belg og rynkete blader
- 76 planter med tre belger og glatte blader
- 27 planter med tre belger og rynkete blader
17\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Allelet/genvarianten for én belg er recessivt, og allelet for rynkete blader er recessivt.
> - [ ] B. Allelet/genvarianten for én belg er recessivt, og allelet for rynkete blader er dominant.
> - [x] C. Allelet/genvarianten for én belg er dominant, og allelet for rynkete blader er recessivt.
> - [ ] D. Allelet/genvarianten for én belg er dominant, og allelet for rynkete blader er dominant.
---
## H2024 del 1 oppgave 2-18 — Poler og DNA-fragmenter i gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre polariteten til elektrodene og hvilket bånd som er det korteste DNA-fragmentet i en gelelektroforese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/poler-og-dna-fragmenter-i-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en gelelektroforese.
18\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. X peker på positiv pol, og bånd 1 er det korteste DNA-fragmentet.
> - [ ] B. X peker på positiv pol, og bånd 3 er det korteste DNA-fragmentet.
> - [ ] C. X peker på negativ pol, og bånd 1 er det korteste DNA-fragmentet.
> - [x] D. X peker på negativ pol, og bånd 3 er det korteste DNA-fragmentet.
---
## H2024 del 1 oppgave 2-19 — Påstander om CRISPR-metoden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hva pilene i en figur av CRISPR-metoden peker på, og hva som klipper DNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-crispr-metoden/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer deler av CRISPR-metoden.
Her ser du to påstander:
1. Pil 1 peker på DNA-molekylet, og pil 2 peker på Cas9.
2. Guide-RNA, pil 3, klipper genet på ønsket sted.
19\) Hvilke påstander (én, to eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## H2024 del 1 oppgave 2-20 — Evolusjon i en modell av genlageret til to populasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra endringer i allelfrekvenser mellom to generasjoner i hvilke populasjoner det har skjedd evolusjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/evolusjon-i-en-modell-av-genlageret-til-to-populasjoner/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en modell av genlageret/genreservoaret til to påfølgende generasjoner i hver av to populasjoner. Hvert punkt illustrerer et allel / en genvariant, og fargen (grå eller rød) symboliserer et av to ulike alleler.
20\) I hvilke populasjoner (én, to eller ingen) har det skjedd evolusjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare i populasjon 1
> - [x] B. bare i populasjon 2
> - [ ] C. i begge populasjonene
> - [ ] D. i ingen av populasjonene
---
## H2024 del 2 oppgave 3 — Enzymforsøk med konkurrerende hemmer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Lage graf over reaksjonsfart mot substratmengde med og uten hemmer, og forklare hvorfor resultatene viser konkurrerende hemming.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymforsok-med-konkurrerende-hemmer/
### Oppgavetekst
Et enzymforsøk ble gjennomført først uten hemmer/inhibitor og deretter med en konkurrerende hemmer. Mengden tilført substrat varierte, og alle andre faktorer ble holdt konstante. Reaksjonsfarten ble målt, og tabell &tbl:biologi2-h24-2-3-tabell-1 beskriver resultatene.
Table: Resultatene fra enzymforsøkene uten og med konkurrerende hemmer {#tbl:biologi2-h24-2-3-tabell-1}
| Mengden substrat tilført (vilkårlig enhet) | Reaksjonsfarten uten hemmer (vilkårlig enhet) | Reaksjonsfarten med konkurrerende hemmer (vilkårlig enhet) |
|:-----------------------------:|:-----------------------------:|:-----------------------------:|
| 0 | 0,0 | 0,0 |
| 5 | 3,3 | 1,0 |
| 10 | 3,8 | 2,0 |
| 15 | 3,9 | 3,0 |
| 20 | 4,0 | 3,8 |
| 25 | 4,0 | 4,0 |
a) Lag en graf som beskriver resultatene i tabell &tbl:biologi2-h24-2-3-tabell-1.
b) Forklar hvorfor resultatene i tabellen viser at hemmeren er konkurrerende.
---
## H2024 del 2 oppgave 4 — Nif-genet i GM-kornplanter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Stoffkretsløp, Proteinsyntese, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Nitrogenfiksering i GM-kornplanter med nif-genet fra azotobakter, energikostnad, tolkning av testresultater og regulering av genuttrykket.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nif-genet-i-gm-kornplanter/
### Oppgavetekst
Azotobakter er nitrogenfikserende bakterier som omdanner nitrogengass ($\mathrm{N_2}$) til ammoniakk ($\mathrm{NH_3}$) / ammonium ($\mathrm{NH_4^+}$) ved bruk av enzymet nitrogenase. Forskere har overført genet for nitrogenase fra azotobakter til kornplanter (GM-kornplanter).
a) Beskriv en fordel GM-kornplanter har sammenlignet med vanlige kornplanter uten genet for nitrogenase.
Prosessen som omdanner nitrogengass til ammoniakk/ammonium, krever mye energi i form av ATP. Azotobakter har høyere aktivitet av aerob celleånding enn bakterier som ikke fikserer nitrogen.
b) Forklar hvorfor GM-kornplanter som står i ugjødslet jord, vokser saktere enn vanlige kornplanter (uten genet for nitrogenase) som står i jord gjødslet med nitrogenforbindelser.
Et gen som koder for nitrogenase, kalles nif-gen. I et forsøk ble et nif-gen overført til fire planter.
For å undersøke om nif-genet ble overført, gjennomførte forskere tre tester på hver av de fire plantene. Tabell &tbl:biologi2-h24-2-4-tabell-2 beskriver resultatene.
Table: Resultatene fra de tre testene etter overføringen av nif-genet til fire kornplanter {#tbl:biologi2-h24-2-4-tabell-2}
| | nif-genet | mRNA-kopi av nif-genet | nitrogenase |
|:-------------|:-------------:|:-------------:|:-------------:|
| Kornplante 1 | ikke påvist | ikke påvist | ikke påvist |
| Kornplante 2 | påvist | påvist | påvist |
| Kornplante 3 | påvist | ikke påvist | ikke påvist |
| Kornplante 4 | ikke påvist | påvist | ikke påvist |
c)
1\) Det må være feil i testresultatene for en av kornplantene. Hvilken kornplante er dette? Begrunn svaret.
2\) For å få kornplanter med nitrogenfiksering bør forskerne arbeide videre med en av kornplantene. Hvilken kornplante er dette? Begrunn svaret.
Når jorden har høyt innhold av ammoniakk/ammonium, hemmes transkripsjonen av nitrogenase-genet i azotobakter.
d) Forklar hvorfor dette er en nyttig tilpasning hos azotobakter.
---
## H2024 del 2 oppgave 5 — Vekstforsøk, fruktfarge og genlager hos paprika
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2024 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Arv, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke et vekstforsøk med paprika, finne foreldregenotyper for fruktfarge med to gener, og sammenligne genlagrene til kultiverte og viltvoksende populasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vekstforsok-fruktfarge-og-genlager-hos-paprika/
### Oppgavetekst
I et vekstforsøk sådde forskere paprikafrø. Avstanden mellom frøene varierte. Etter seks måneder ble paprikafruktene fra plantene tørket og veid.
Figur &fig:biologi2-h24-2-5 illustrerer resultatene fra vekstforsøket.
a) Forklar hva resultatene fra vekstforsøket med paprika viser.
Paprikaplanter kan ha røde, oransje, gule eller hvite frukter. Fruktfargen bestemmes av to gener som ikke er koblet. Planter som er homozygot recessive for begge genene, gir hvite frukter. Planter som er homozygot recessive for bare ett av genene, gir enten gule eller oransje frukter. Planter som har minst én dominant genvariant / ett dominant allel for begge genene, gir røde frukter.
En plante med oransje frukter ble krysset med en plante med gule frukter. Avkommene var planter som ga røde frukter og planter som ga gule frukter.
b) Hvilke genotyper hadde foreldregenerasjonen? Begrunn svaret ved å lage et krysningsskjema.
En kultivert paprikapopulasjon er dyrket over lang tid og avlet fram gjennom mange generasjoner. Forskere gjennomførte genetiske analyser av kultivert og av viltvoksende paprika.
Tabell &tbl:biologi2-h24-2-5-tabell-3 beskriver resultatene.
Table: Resultater fra genetiske analyser av kultivert og av viltvoksende paprikapopulasjoner {#tbl:biologi2-h24-2-5-tabell-3}
| Type populasjon | Populasjon nr. | Antallet alleler som bare finnes i denne populasjonen | Gjennomsnittlig antall alleler per gen | Antallet individer |
|:---------------|:----------:|:------------------:|:------------------:|:----------:|
| Kultivert | 12 | 6 | 6,2 | 23 |
| Kultivert | 14 | 2 | 3 | 16 |
| Kultivert | 20 | 1 | 3 | 20 |
| Kultivert | 19 | 0 | 4,6 | 10 |
| Kultivert | 15 | 0 | 2,8 | 22 |
| Kultivert | 21 | 0 | 2,8 | 23 |
| Kultivert | 16 | 0 | 2,6 | 9 |
| Kultivert | 17 | 0 | 1,4 | 14 |
| Kultivert | 18 | 0 | 1,4 | 10 |
| Kultivert | 13 | 0 | 1 | 10 |
| Viltvoksende | 1 | 16 | 11,1 | 23 |
| Viltvoksende | 2 | 7 | 5,1 | 21 |
| Viltvoksende | 4 | 5 | 7,3 | 22 |
| Viltvoksende | 3 | 3 | 5,6 | 23 |
| Viltvoksende | 6 | 3 | 4,3 | 13 |
| Viltvoksende | 8 | 1 | 5,4 | 23 |
| Viltvoksende | 5 | 1 | 4,2 | 23 |
| Viltvoksende | 9 | 1 | 2,8 | 23 |
| Viltvoksende | 11 | 1 | 2,4 | 23 |
| Viltvoksende | 7 | 0 | 3,4 | 11 |
| Viltvoksende | 10 | 0 | 2,4 | 23 |
c)
1\) Beskriv to forskjeller mellom genlagrene/genreservoarene til kultivert og viltvoksende paprika. Bruk tabell &tbl:biologi2-h24-2-5-tabell-3.
2\) En av de viltvoksende populasjonene har vært mer geografisk isolert enn de andre populasjonene. Hvilken av populasjonene 1–11 er dette? Begrunn svaret ditt.
d) Kultiverte populasjoner ble avlet fram fra noen få individer fra viltvoksende populasjoner. Gjør rede for hvordan evolusjonære prosesser kan ha ført til forskjellene mellom genlagrene til kultiverte og viltvoksende paprikapopulasjoner.
---
## V2023 del 1 oppgave 1a — Metode for artsmangfold og tilpasning hos en andrekonsument
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Artsmangfold
- **Kort beskrivelse:** Beskrive en metode fra eget feltarbeid for å utforske artsmangfold, og beskrive hvordan en andrekonsument er tilpasset en abiotisk faktor.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metode-for-artsmangfold-og-tilpasning-hos-en-andrekonsument/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1\) Beskriv en metode du brukte for å utforske artsmangfoldet i økosystemet.
2\) Velg en andrekonsument/sekundærkonsument og beskriv hvordan den er tilpasset en abiotisk faktor i økosystemet.
---
## V2023 del 1 oppgave 1b — Oksidativ fosforylering og den lysavhengige delen av fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne oksidativ fosforylering i celleåndingen med den lysavhengige delen av fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksidativ-fosforylering-og-den-lysavhengige-delen-av-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
b) Sammenlign den oksidative fosforyleringen i celleåndingen og den lysavhengige delen / fotodelen av fotosyntesen.
---
## V2023 del 1 oppgave 1c — Endringer i antall individer i to perioder av en populasjonskurve
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive endringene i en populasjonskurve i to perioder og gjøre rede for faktorer som kan forklare dem.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/endringer-i-antall-individer-i-to-perioder-av-en-populasjonskurve/
### Oppgavetekst
Kurven beskriver populasjonsstørrelsen som funksjon av tiden.
c) Beskriv endringene i antallet individer i perioden A og i perioden B. Gjør rede for to faktorer som kan forklare endringene i periode A, og to faktorer som kan forklare endringene i periode B.
---
## V2023 del 1 oppgave 1d — Likheter og forskjeller mellom allopatrisk og sympatrisk artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for likheter og forskjeller mellom allopatrisk og sympatrisk artsdannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/likheter-og-forskjeller-mellom-allopatrisk-og-sympatrisk-artsdannelse/
### Oppgavetekst
d) Gjør rede for likheter og forskjeller mellom allopatrisk og sympatrisk artsdannelse.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-1 — Spenning og fragmentlengde ved gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvordan spenning og fragmentlengde påvirker hvor langt DNA-fragmenter beveger seg ved gelelektroforese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/spenning-og-fragmentlengde-ved-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
I et forsøk utførte noen gelelektroforese på DNA-fragmenter. Etter 1 time skrudde de av strømmen og målte avstanden som DNA-fragmentene hadde beveget seg. De gjentok forsøket fem ganger ved ulike spenninger.
1\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Høyere spenning gjør at DNA-fragmentene beveger seg lenger.
> - [ ] B. Høyere spenning gjør at DNA-fragmentene blir kortere.
> - [ ] C. Lange DNA-fragmenter beveger seg lenger enn korte DNA-fragmenter.
> - [ ] D. Lange DNA-fragmenter beveger seg raskere enn korte DNA-fragmenter.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-2 — Uenigheter om ulv og interessekonflikter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Skille interessekonflikter fra faglige uenigheter i forvaltningen av ulv.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/uenigheter-om-ulv-og-interessekonflikter/
### Oppgavetekst
Nedenfor er det beskrevet noen uenigheter om ulv.
1. uenighet om hva som er den økologiske bæreevnen for ulv i Sør-Norge
2. uenighet om vi skal ha ulv i Norge
3. uenighet om hva som er den beste metoden for å anslå størrelsen på ulvepopulasjoner
4. uenighet om hvor mye genflyt som er nødvendig for å opprettholde en levedyktig ulvepopulasjon
5. uenighet om hvor stor vekstrate ulvepopulasjonen skal ha
2\) Hvilke uenigheter er eksempler på interessekonflikter?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 og 2
> - [x] B. 2 og 5
> - [ ] C. 1, 3 og 4
> - [ ] D. 3, 4 og 5
---
## V2023 del 1 oppgave 2-3 — Trofisk effektivitet og energibinding i to økosystemer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Bruke en figur av energistrømmen i to økosystemer til å vurdere påstander om trofisk effektivitet og energibinding hos produsentene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trofisk-effektivitet-og-energibinding-i-to-okosystemer/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer deler av energistrømmen gjennom to økosystemer. Alle tallverdiene har enheten kJ per m² per år.
Her ser du to påstander.
1. Den trofiske effektiviteten til andrekonsumentene/sekundærkonsumentene i økosystem 1 er større enn den trofiske effektiviteten til andrekonsumentene i økosystem 2.
2. Produsentene i økosystem 1 binder hvert år mer energi per m² enn produsentene i økosystem 2.
3\) Hvilke påstander (1, 2, begge eller ingen) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ingen av påstandene
> - [ ] B. bare påstand 1
> - [x] C. bare påstand 2
> - [ ] D. begge påstandene
---
## V2023 del 1 oppgave 2-4 — Nedgang i ørekyt i en næringskjede med vannloppe
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Tolke kurver for vannloppe og ørekyt i en næringskjede og velge en forklaring på nedgangen i ørekyt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nedgang-i-orekyt-i-en-naeringskjede-med-vannloppe/
### Oppgavetekst
Kurvene nedenfor beskriver antallet individer av to arter i næringskjeden grønnalge → vannloppe → ørekyt.
4\) Hva kan forklare reduksjonen i antallet individer av ørekyt etter tidspunkt X?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. En type dødelig virus angrep vannloppene.
> - [ ] B. Tilførsel av nitrat økte antallet grønnalger.
> - [ ] C. Kraftig økning i antallet individer av en art som har overlappende nisje med vannloppe.
> - [x] D. En type tredjeforbruker/tredjekonsument ble satt ut i vannet og etablerte seg.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-5 — Fra proteiner til aminosyrer i nitrogenets kretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Identifisere prosessen og nitrogenforbindelsen som mangler i et utsnitt av nitrogenets kretsløp.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fra-proteiner-til-aminosyrer-i-nitrogenets-kretslop/
### Oppgavetekst
5\) Hva symboliserer X og Y i figuren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. X symboliserer nedbryting, og Y symboliserer nitrat.
> - [ ] B. X symboliserer nedbryting, og Y symboliserer nitrogengass.
> - [ ] C. X symboliserer nitrogenfiksering, og Y symboliserer nitrat.
> - [ ] D. X symboliserer nitrogenfiksering, og Y symboliserer nitrogengass.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-6 — Substratkonsentrasjon i en enzymkatalysert reaksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge kurven som viser hvordan substratkonsentrasjonen endrer seg over tid i en enzymkatalysert reaksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/substratkonsentrasjon-i-en-enzymkatalysert-reaksjon/
### Oppgavetekst
6\) Hvilken kurve beskriver endringen av substratkonsentrasjonen i en enzymkatalysert reaksjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kurve A
> - [x] B. kurve B
> - [ ] C. kurve C
> - [ ] D. kurve D
---
## V2023 del 1 oppgave 2-7 — Sitratsyntase og negativ tilbakekobling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Plassere enzymet sitratsyntase i celleåndingen og avgjøre hvilket stoff som hemmer det ved negativ tilbakekobling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sitratsyntase-og-negativ-tilbakekobling/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer at enzymet sitratsyntase katalyserer dannelsen av sitronsyre fra oksaleddiksyre. Aktiviteten til enzymet reguleres ved negativ tilbakekobling.
7\) Hvordan kan vi best beskrive enzymet sitratsyntase?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Enzymet inngår i aerob celleånding og hemmes av sitronsyre.
> - [ ] B. Enzymet inngår i aerob celleånding og hemmes av oksaleddiksyre.
> - [ ] C. Enzymet inngår i anaerob celleånding og hemmes av sitronsyre.
> - [ ] D. Enzymet inngår i anaerob celleånding og hemmes av oksaleddiksyre.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-8 — Stedet der protonkonsentrasjonen øker i en kloroplast
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere hvor i kloroplasten konsentrasjonen av hydrogenioner øker under fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stedet-der-protonkonsentrasjonen-oker-i-en-kloroplast/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en kloroplast.
8\) Hvilken pil peker på stedet der konsentrasjonen av $\mathrm{H^+}$-ioner (protoner) øker under fotosyntesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. pil 1
> - [ ] B. pil 2
> - [ ] C. pil 3
> - [x] D. pil 4
---
## V2023 del 1 oppgave 2-9 — Hvor energibærerne i fotosyntesen dannes og brukes
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvor energibærerne i fotosyntesen dannes og hvor de brukes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-energibaererne-i-fotosyntesen-dannes-og-brukes/
### Oppgavetekst
9\) Hvilken påstand om energibærerne i fotosyntesen er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Energibærerne blir dannet i stroma og transportert til grana.
> - [x] B. Energibærerne blir dannet i stroma og brukt i den lysuavhengige delen / syntesedelen.
> - [ ] C. Energibærerne blir dannet i grana og transportert til tylakoidmembranen.
> - [ ] D. Energibærerne blir dannet i grana og brukt i elektrontransportkjeden.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-10 — Rekkefølgen av fire trinn i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Ordne fire trinn i celleåndingen i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fire-trinn-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
Her ser du trinn i celleåndingen.
1. $\mathrm{2\,H^+} + \tfrac{1}{2}\,\mathrm{O_2} \rightarrow \mathrm{H_2O}$
2. $\mathrm{FAD} + \mathrm{2\,H^+} \rightarrow \mathrm{FADH_2}$
3. Pyrodruesyre/pyruvat dannes.
4. Koenzym A / CoA går inn i reaksjonen.
10\) I hvilken rekkefølge skjer trinnene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 3, 4, 1, 2
> - [x] B. 3, 4, 2, 1
> - [ ] C. 4, 3, 1, 2
> - [ ] D. 4, 3, 2, 1
---
## V2023 del 1 oppgave 2-11 — Påstander om restriksjonsenzymer, Cas9 og virusvektorer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om restriksjonsenzymer, Cas9 og virus som vektor i genteknologi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-restriksjonsenzymer-cas9-og-virusvektorer/
### Oppgavetekst
Her ser du påstander om genteknologiske metoder.
1. Restriksjonsenzymer limer inn gener i plasmider.
2. Cas9 kutter DNA etter å ha blitt styrt av gRNA.
3. Virus kan brukes som vektor for overføringen av DNA.
11\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1 og 2
> - [ ] B. bare påstand 1 og 3
> - [x] C. bare påstand 2 og 3
> - [ ] D. Alle påstandene er riktige.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-12 — Fotosynteseaktivitet i C3- og C4-planter ved ulik temperatur
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Lese av kurver for fotosynteseaktivitet i C3- og C4-planter som funksjon av bladtemperatur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosynteseaktivitet-i-c3-og-c4-planter-ved-ulik-temperatur/
### Oppgavetekst
Kurvene beskriver fotosynteseaktiviteten i $\mathrm{C_3}$- og i $\mathrm{C_4}$-planter som funksjon av temperaturen.
12\) Hvilken påstand er riktig? Bruk kurvene når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $\mathrm{C_4}$-planter har høyere fotosynteseaktivitet enn $\mathrm{C_3}$-planter ved alle temperaturer.
> - [ ] B. Den optimale temperaturen for $\mathrm{C_4}$-planter er cirka 20 °C høyere enn for $\mathrm{C_3}$-planter.
> - [ ] C. $\mathrm{C_3}$- og $\mathrm{C_4}$-planter har fotosynteseaktivitet lik 20 når bladtemperaturen er 40 °C.
> - [x] D. Fotosynteseaktiviteten til $\mathrm{C_3}$- og $\mathrm{C_4}$-planter er lik ved 20 °C.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-13 — Startkodon, eksoner og tRNA i proteinsyntesen Biologi 2 V23
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om startkodon, eksoner, leseretning og tRNA i proteinsyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/startkodon-eksoner-og-trna-i-proteinsyntesen-biologi-2-v23/
### Oppgavetekst
13\) Hvilken påstand om proteinsyntesen er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Det finnes bare ett startkodon.
> - [ ] B. Etter transkripsjonen fjernes eksonene.
> - [ ] C. mRNA kan translateres i begge retninger.
> - [ ] D. Det finnes 20 ulike tRNA, bare ett for hver aminosyre.
---
## V2023 del 1 oppgave 2-14 — Heterozygote fluer ut fra krysninger for vingelengde
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke fenotyper og tallforhold i avkommet fra fire krysninger til å finne hvilke fluer som er heterozygote.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/heterozygote-fluer-ut-fra-krysninger-for-vingelengde/
### Oppgavetekst
Tenk deg at vingelengden til en flueart blir nedarvet ved monohybrid, ikke-kjønnsbundet arv. Tabellen nedenfor beskriver vingelengden til hvert av fem individer.
| Individ | Vingelengde |
|:-------:|:-----------:|
| 1 | kort |
| 2 | lang |
| 3 | kort |
| 4 | lang |
| 5 | kort |
Fluene ble krysset. Tabellen nedenfor beskriver krysningene og antallet avkom med lange og med korte vinger.
| Krysning | Avkom med lange vinger | Avkom med korte vinger |
|:--------:|:----------------------:|:----------------------:|
| 1 og 2 | 37 | 41 |
| 1 og 3 | 26 | 79 |
| 1 og 5 | 0 | 63 |
| 2 og 4 | 88 | 0 |
14\) Hvilke individer i foreldregenerasjonen hadde heterozygot genotype for vingelengde?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. individene 1 og 2
> - [x] B. individene 1 og 3
> - [ ] C. individene 3 og 5
> - [ ] D. individene 4 og 5
---
## V2023 del 1 oppgave 2-15 — Koblede gener som gir tre fenotyper hos avkommet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke at avkommet får tre fenotyper til å finne hvordan koblede alleler sitter på kromosomene hos foreldrene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/koblede-gener-som-gir-tre-fenotyper-hos-avkommet/
### Oppgavetekst
To individer med genotypen AaBb krysses. Egenskapene blir nedarvet ved fullstendig dominant arv, og genene er koblet på samme måte hos begge foreldrene. Anta at overkrysning ikke skjer.
Avkommene var av tre fenotyper.
15\) Hvilken figur illustrerer best hvordan allelene/genvariantene sitter på kromosomene til foreldrene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [ ] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [x] D. figur D
---
## V2023 del 1 oppgave 2-16 — Forbindelse, område og prosess i en DNA-sekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Genregulering, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere en regulerende forbindelse, et DNA-område og en prosess i en figur av en DNA-sekvens.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forbindelse-omrade-og-prosess-i-en-dna-sekvens/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en DNA-sekvens der forbindelsen W binder seg til området X og gjør at et enzym katalyserer prosessen Y.
Her ser du tre påstander.
1. Forbindelsen W er en promotor.
2. Området X er et ekson.
3. Prosessen Y er en transkripsjon.
16\) Hvilke påstander (én eller to) om W, X og Y er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 3
> - [ ] C. påstand 1 og 2
> - [ ] D. påstand 2 og 3
---
## V2023 del 1 oppgave 2-17 — Mulige foreldre ut fra allellengder i fire gener
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Bruke lengden på alleler i fire gener til å finne hvilke individer som kan være foreldre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mulige-foreldre-ut-fra-allellengder-i-fire-gener/
### Oppgavetekst
Tabellen nedenfor beskriver alleler/genvarianter i fire gener hos fem individer av en art. De to tallene i hver rute er antallet basepar i hvert allel. Som eksempel har gen 1 hos individ 1 alleler med 110 og 125 basepar.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Gen</th><th colspan="5">Antallet basepar per allel</th></tr>
<tr><th>Individ 1<br>(allel 1,<br>allel 2)</th><th>Individ 2<br>(allel 1,<br>allel 2)</th><th>Individ 3<br>(allel 1,<br>allel 2)</th><th>Individ 4<br>(allel 1,<br>allel 2)</th><th>Individ 5<br>(allel 1,<br>allel 2)</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>Gen 1</td><td>110, 125</td><td>110, 120</td><td>110, 120</td><td>125, 130</td><td>125, 130</td></tr>
<tr><td>Gen 2</td><td>153, 155</td><td>150, 153</td><td>150, 155</td><td>155, 160</td><td>150, 160</td></tr>
<tr><td>Gen 3</td><td>100, 100</td><td>100, 105</td><td>100, 107</td><td>100, 109</td><td>100, 100</td></tr>
<tr><td>Gen 4</td><td>234, 248</td><td>200, 234</td><td>200, 234</td><td>200, 248</td><td>200, 248</td></tr>
</tbody>
</table>
17\) Hvem kan være foreldrene til individ 1?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. individ 2 og individ 3
> - [x] B. individ 2 og individ 4
> - [ ] C. individ 3 og individ 5
> - [ ] D. individ 4 og individ 5
---
## V2023 del 1 oppgave 2-18 — Kilder og typer stamceller i en tabell
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om kilde, type og utviklingsmuligheter for totipotente, pluripotente og multipotente stamceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kilder-og-typer-stamceller-i-en-tabell/
### Oppgavetekst
I tabellen mangler det informasjon i rutene X, Y og Z.
| Kilde | Type stamcelle | Kan utvikles til |
|:-----:|:--------------:|:----------------:|
| X | totipotent | |
| | Y | alle celletyper unntatt morkakeceller |
| beinmarg | | Z |
Her ser du påstander om hva som kan stå i rute X, Y eller Z i tabellen.
1. I rute X kan det stå «befruktet eggcelle».
2. I rute Y kan det stå «multipotent».
3. I rute Z kan det stå «noen få celletyper».
18\) Hvilke påstander (én eller flere) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 2
> - [ ] B. bare påstand 3
> - [ ] C. påstand 1 og 2
> - [x] D. påstand 1 og 3
---
## V2023 del 1 oppgave 2-19 — Seleksjon for kortere vinger hos svaler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken type seleksjon som gir kortere vinger i en populasjon svaler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-for-kortere-vinger-hos-svaler/
### Oppgavetekst
19\) En populasjon svaler utviklet kortere vinger. Hvilken type seleksjon er dette et eksempel på?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. stabiliserende
> - [ ] B. splittende/disruptiv
> - [ ] C. kunstig
> - [x] D. rettet/retningsbestemt
---
## V2023 del 1 oppgave 2-20 — Hendelser som eksempel på genetisk drift
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Skille genetisk drift fra mutasjon og naturlig seleksjon i fire eksempler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hendelser-som-eksempel-pa-genetisk-drift/
### Oppgavetekst
20\) Hvilken hendelse er et eksempel på genetisk drift?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. En tilfeldig mutasjon gjør at allel/genvariant A oppstår i én populasjon, men ikke i en annen.
> - [ ] B. Frekvensen til allel R øker til 1,0 fordi individer med genotype rr er sterile.
> - [x] C. Allel g blir borte fra en populasjon fordi et virus tilfeldigvis dreper alle individene som har allelet.
> - [ ] D. Et allel for lagring av fett øker i en populasjon fordi individer som lagrer fett, har større sjanse for å overleve.
---
## V2023 del 2 oppgave 3 — Oppdrettslaks, lakselus og villaks
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Evolusjon, Forvaltning, Artsmangfold
- **Kort beskrivelse:** Energistrøm i fôret til oppdrettslaks, resistens hos lakselus, krysning med rømt oppdrettslaks og næringssalter fra fiskeoppdrett.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oppdrettslaks-lakselus-og-villaks/
### Oppgavetekst
Laks (*Salmo salar*) er en økonomisk viktig art for Norge. Vi skiller mellom oppdrettslaks og villaks, men de regnes som samme art. Villaks er et rovdyr høyt oppe i næringskjeden, mens oppdrettslaks blir fôret med pellets. Pellets består av 70 % planter (som soya) og 30 % marine råvarer (som fiskeolje og fiskemel).
a) Gjør rede for to fordeler ved å øke andelen planter i laksefôret. Bruk figur &fig:biologi2-v23-2-3-1 og &fig:biologi2-v23-2-3-2 når du svarer.
Lakselus (*Lepeophtheirus salmonis*) er en parasitt som lever på laksefisk.
I merdene brukes det kjemiske midler for å bekjempe lakselus.
b) Beskriv hvordan lakselusa kan utvikle resistens mot de kjemiske midlene som brukes for å bekjempe den.
Laks rømmer fra merdene i oppdrettsanlegg, og de kan formere seg med villaks.
c) Forklar hvorfor krysning mellom villaks og rømt oppdrettslaks kan føre til nedgang i populasjonene av villaks.
Fiskeoppdrett øker tilførselen av fosfor- og nitrogenholdige næringssalter til havet.
d) Gjør rede for hvordan økt tilførsel av næringssalter kan påvirke artsmangfoldet i havet.
---
## V2023 del 2 oppgave 4 — Stamtavle, gentest og PAH-mangel
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Mutasjoner, Proteinsyntese, Bioteknologi, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Arvegang ut fra en stamtavle, tolkning av gelelektroforese, mutasjoner i PAH-genet, melanindannelse og krysning med to ukoblede gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stamtavle-gentest-og-pah-mangel/
### Oppgavetekst
Stamtavlen (figur &fig:biologi2-v23-2-4-1) beskriver forekomsten av en arvelig sykdom i en familie.
a) Hvordan nedarves sykdommen? Begrunn svaret ditt.
Den arvelige sykdommen i figur &fig:biologi2-v23-2-4-1 skyldes en insersjon. Fire familiemedlemmer (figur &fig:biologi2-v23-2-4-1) tester seg for å vite om de har sykdomsgenet. Figur &fig:biologi2-v23-2-4-2 illustrerer resultatet fra en gentest (PCR-test). De fire familiemedlemmene er merket A, B, C og D i figur &fig:biologi2-v23-2-4-2.
b) Gjør rede for resultatene fra gelelektroforesen for de fire personene A, B, C og D. Foreslå fire av personene 1–11 i stamtavlen som kan passe til resultatene A–D i gelelektroforesen.
En annen sykdom, PAH-mangel, skyldes en mutasjon i et gen (PAH-genet) som koder for enzymet PAH. Det er beskrevet mange ulike mutasjoner i PAH-genet, og de fleste er substitusjoner av én base i genet. Tabellen nedenfor beskriver noen av mutasjonene, og sier også noe om hvor alvorlig sykdom de gir.
Table: Eksempler på mutasjoner (substitusjoner) i PAH-genet som kan gi sykdom. {#tbl:biologi2-v23-2-4-tabell-1}
| Mutasjon | Posisjonen i genet (triplettnummeret) | Normal DNA-triplett | Aminosyren i normalt enzym | Mutert DNA-triplett | Aminosyren i endret enzym | Sykdom (homozygot genotype) |
|:----------:|:------------------:|:----------:|:------------:|:----------:|:------------:|:------------------:|
| P | 71 | GCA | arginin | GTA | histidin | mild |
| Q | 87 | TCG | **1** | GCG | arginin | mild |
| R | 89 | GGG | prolin | AGG | serin | mild |
| S | 261 | GCT | arginin | GTT | glutamin | alvorlig |
| T | 280 | **2** | glutamin | TTC | lysin | alvorlig |
| U | 281 | GGG | prolin | GAG | leucin | alvorlig |
c)
1\) To av rutene i tabellen ovenfor mangler informasjon. Oppgi DNA-tripletten og aminosyren som mangler. Bruk vedlegg 1.
2\) Bruk informasjon i tabellen til å foreslå hvorfor mutasjonene P, Q og R gir mild sykdom, mens mutasjonene S, T og U gir alvorlig sykdom. Begrunn svaret ditt.
En annen virkning av mutasjonen i PAH-genet er at det blir mangel på pigmentet melanin. Mangel på melanin gir lysere hudfarge. Figur &fig:biologi2-v23-2-4-3 illustrerer dannelsen av pigmentet melanin.
d) Forklar hvorfor personer med PAH-mangel har lysere hudfarge.
Både PAH-mangel og tyrosinase-mangel blir nedarvet recessivt. Genet for PAH og genet for tyrosinase er ikke koblet. En kvinne som har PAH-mangel, er bærer av allelet/genvarianten som gir tyrosinase-mangel. Kvinnen får barn med en mann som er heterozygot for begge egenskapene.
e) Hvor høy andel av barna vil ha lysere hudfarge? Vis krysningsskjemaet.
---
## V2023 del 2 oppgave 5 — Fotosyntese og celleånding ved ulik temperatur og lysintensitet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2023 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Finne begrensende faktorer for fotosyntesen i en tabell og vurdere hvordan mer overskyet vær og høyere temperatur påvirker veksten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosyntese-og-celleanding-ved-ulik-temperatur-og-lysintensitet/
### Oppgavetekst
Forskere undersøkte hvordan temperaturen og lysintensiteten påvirker fotosyntesen til en plante. Forskerne undersøkte også hvordan celleåndingen til planten endret seg med temperaturen. Tabellen nedenfor beskriver resultatene.
Table: $\mathrm{CO_2}$ bundet i fotosyntesen ved ulike lysintensiteter og ulike temperaturer, og $\mathrm{CO_2}$ produsert i celleånding ved ulike temperaturer. {#tbl:biologi2-v23-2-5-tabell-2}
| Temperatur (°C) | $\mathrm{CO_2}$ bundet i fotosyntesen (mg per g plante per time), lav lysintensitet | $\mathrm{CO_2}$ bundet i fotosyntesen (mg per g plante per time), middels lysintensitet | $\mathrm{CO_2}$ bundet i fotosyntesen (mg per g plante per time), høy lysintensitet | $\mathrm{CO_2}$ produsert i celleånding (mg per g plante per time) |
|:--------------:|:--------------------:|:--------------------:|:--------------------:|:--------------------:|
| 0 | 0,8 | 0,8 | 0,8 | 0,1 |
| 5 | **1,5 (A)** | 1,7 | 1,7 | 0,2 |
| 10 | 1,9 | 2,1 | 2,2 | 0,3 |
| 15 | 2,2 | 2,6 | 2,8 | 0,5 |
| 20 | 2,4 | 2,9 | 3,3 | 0,7 |
| 25 | 2,3 | **3,0 (B)** | 3,6 | 0,9 |
| 30 | 2,1 | 2,9 | 3,7 | 1,1 |
| 35 | 1,8 | 2,5 | 3,5 | 1,3 |
a) To av målingene i tabellen er merket henholdsvis A og B. Hvilke faktorer begrenser fotosynteseaktiviteten i disse to tilfellene? Begrunn svaret ditt.
I området hvor planten vokser, vil det bli mer overskyet vær, og den gjennomsnittlige sommertemperaturen vil stige fra 13 °C til 15 °C.
b) Vurder hvordan disse endringene vil påvirke veksten hos planten. Bruk informasjon om fotosyntese og celleånding fra tabellen, og annen relevant kunnskap.
---
## H2023 del 1 oppgave 1a — Næringsnett med artsnavn og tilpasning til økosystemet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Skissere et næringsnett med artsnavn fra eget feltarbeid og beskrive hvordan en art er tilpasset økosystemet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-med-artsnavn-og-tilpasning-til-okosystemet/
### Oppgavetekst
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
a)
1\) Skisser et næringsnett med artsnavn.
2\) Velg en art i næringsnettet, og beskriv hvordan arten er tilpasset økosystemet.
---
## H2023 del 1 oppgave 1b — Energibærere i aerob og anaerob celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Beskrive energibærerne som dannes i aerob og anaerob celleånding, og gjøre rede for hva som skjer med NADH og FADH₂ fra krebssyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energibaerere-i-aerob-og-anaerob-celleanding/
### Oppgavetekst
b)
1\) Beskriv hvilke energibærere som dannes i aerob celleånding, og hvilke energibærere som dannes i anaerob celleånding.
2\) Gjør rede for hva som skjer videre med energibærerne som dannes i krebssyklusen.
---
## H2023 del 1 oppgave 1c — Populasjonssvingninger hos skademidd og rovmidd
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for sykliske svingninger i populasjonene til byttedyr og predator ut fra en graf over skademidd og rovmidd.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/populasjonssvingninger-hos-skademidd-og-rovmidd/
### Oppgavetekst
Ta utgangspunkt i næringskjeden:
planter → skademidd → rovmidd
Forskere oppbevarte planter, skademidd og rovmidd i en beholder. Med jevne mellomrom telte forskerne hvor mange skademidd og rovmidd det var i beholderen. Figuren illustrerer resultatene.
c) Gjør rede for resultatene fra undersøkelsen.
---
## H2023 del 1 oppgave 1d — Genteknologi for å endre genuttrykk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Gi et eksempel på hvordan genteknologi, for eksempel CRISPR eller genmodifisering, kan brukes til å endre genuttrykk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genteknologi-for-a-endre-genuttrykk/
### Oppgavetekst
d) Gi et eksempel på hvordan genteknologi kan brukes for å endre genuttrykk.
---
## H2023 del 1 oppgave 2-1 — Kontrollbeholder i forsøk med insektgifter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Identifisere rollen til en beholder med destillert vann i et forsøk med tre insektgifter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kontrollbeholder-i-forsok-med-insektgifter/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble virkningen av tre ulike insektgifter testet. Det ble brukt fire beholdere som hver inneholdt 100 skadeinsekter og 100 insekter som ikke gjør skade. Tabellen nedenfor viser forsøksoppsettet og resultatene.
| Beholder | Tilsatt i beholderen | Antallet overlevende skadeinsekter | Antallet overlevende insekter som ikke gjør skade |
|:--------------:|:------------------------:|:-------------------------------:|:-------------------------------:|
| 1 | Insektgift 1 | 0 | 80 |
| 2 | Insektgift 2 | 0 | 95 |
| 3 | Insektgift 3 | 0 | 20 |
| 4 | Destillert vann | 95 | 95 |
1\) Hvilken rolle har beholder 4 i forsøket?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Den brukes som en kontroll.
> - [ ] B. Den brukes til å vise om noe er feil.
> - [ ] C. Den brukes til å fastsette tilstrekkelig mengde insektgift.
> - [ ] D. Den brukes til å gjøre resultatene fra beholderne 1–3 mer nøyaktige.
---
## H2023 del 1 oppgave 2-2 — Målrettet virkning av tre insektgifter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Tolke overlevelsestall i en tabell for å avgjøre hvilken insektgift som virker mest målrettet mot skadeinsekter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/malrettet-virkning-av-tre-insektgifter/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble virkningen av tre ulike insektgifter testet. Det ble brukt fire beholdere som hver inneholdt 100 skadeinsekter og 100 insekter som ikke gjør skade. Tabellen nedenfor viser forsøksoppsettet og resultatene.
| Beholder | Tilsatt i beholderen | Antallet overlevende skadeinsekter | Antallet overlevende insekter som ikke gjør skade |
|:--------------:|:------------------------:|:-------------------------------:|:-------------------------------:|
| 1 | Insektgift 1 | 0 | 80 |
| 2 | Insektgift 2 | 0 | 95 |
| 3 | Insektgift 3 | 0 | 20 |
| 4 | Destillert vann | 95 | 95 |
2\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Insektgift 1 dreper bare skadeinsekter.
> - [x] B. Insektgift 2 dreper skadeinsekter mest målrettet.
> - [ ] C. Insektgift 3 dreper bare insekter som ikke gjør skade.
> - [ ] D. Alle insektgiftene har lik virkning på insekter som ikke gjør skade.
---
## H2023 del 1 oppgave 2-3 — Tiltak som ikke hører til forvaltningen av hummer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Skille forvaltningstiltak for hummer fra utsetting av en fremmed art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tiltak-som-ikke-horer-til-forvaltningen-av-hummer/
### Oppgavetekst
3\) Hva er IKKE et tiltak i forvaltningen av arten hummer?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. at hummer med utvendig rogn er fredet hele året
> - [ ] B. at det bare er lov å fiske hummer fra 1. oktober til 30. november i Sør-Norge
> - [ ] C. at hobbyfiskere bare kan fiske med ti hummerteiner per person og per båt
> - [x] D. å sette ut amerikansk hummer som spiser det samme som den norske hummeren
---
## H2023 del 1 oppgave 2-4 — Påvirkninger som reduserer utslipp av karbondioksid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke menneskelige påvirkninger på karbonkretsløpet som kan redusere utslippet av karbondioksid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pavirkninger-som-reduserer-utslipp-av-karbondioksid/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser ulike påvirkninger på karbonkretsløpet.
1. bruk av vindkraft istedenfor kullkraft
2. avskoging av store landområder
3. økt vedfyring i boliger
4\) Hvilke punkter (ett eller flere) kan mest sannsynlig redusere mengden karbondioksidgass som slippes ut?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare punkt 1
> - [ ] B. bare punkt 2
> - [ ] C. punktene 1 og 3
> - [ ] D. punktene 2 og 3
---
## H2023 del 1 oppgave 2-5 — Nedbrytere i nitrogenkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Finne trinnet i en figur av nitrogenkretsløpet der nedbrytere deltar.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nedbrytere-i-nitrogenkretslopet/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer deler av nitrogenkretsløpet, og fire trinn er merket A–D.
5\) I hvilket trinn deltar nedbrytere?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. trinn A
> - [x] B. trinn B
> - [ ] C. trinn C
> - [ ] D. trinn D
---
## H2023 del 1 oppgave 2-6 — Konkurranse om ressurser i en elgpopulasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Knytte tegn på intraspesifikk konkurranse i en elgpopulasjon til tidspunkter på en vekstkurve med bæreevne.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/konkurranse-om-ressurser-i-en-elgpopulasjon/
### Oppgavetekst
Figuren viser veksten i en elgpopulasjon over en periode. Ved tidspunkt P ble følgende registreringer gjort:
- Gjennomsnittsmassen til oksekalver var 100 kilogram.
- 40 prosent av elgkuene fikk tvillinger.
På to senere tidspunkter ble følgende registreringer gjort:
- Gjennomsnittsmassen til oksekalver var under 60 kilogram.
- Under 20 prosent av elgkuene fikk tvillinger.
Forskerne mener endringene skyldes konkurranse om ressurser.
6\) På hvilke av tidspunktene Q–T kan disse registreringene ha blitt gjort?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. tidspunktene Q og R
> - [ ] B. tidspunktene Q og T
> - [x] C. tidspunktene S og T
> - [ ] D. tidspunktene S og R
---
## H2023 del 1 oppgave 2-7 — Mutasjoner i et gen rangert etter effekt på enzymaktiviteten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Rangere en substitusjon i et intron, en leserammemutasjon og en delesjon av tre baser etter effekt på enzymaktiviteten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjoner-i-et-gen-rangert-etter-effekt-pa-enzymaktiviteten/
### Oppgavetekst
Et gen koder for et enzym. Punktlisten viser ulike mutasjoner i genet.
1. en substitusjon i et intron i genet
2. en leserammemutasjon tidlig i genet
3. en delesjon av tre baser i slutten av genet
Mutasjonene har ulik effekt på enzymaktiviteten.
7\) Hvordan kan vi best plassere mutasjonene fra stor til liten effekt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3
> - [ ] B. 1, 3, 2
> - [x] C. 2, 3, 1
> - [ ] D. 2, 1, 3
---
## H2023 del 1 oppgave 2-8 — Giftstoff som hemmer enzymer i en reaksjonsvei
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke enzymer i en reaksjonsvei som hemmes ut fra endringer i konsentrasjonen av mellomprodukter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/giftstoff-som-hemmer-enzymer-i-en-reaksjonsvei/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer en reaksjonsvei som fører til at et hormon dannes.
Et giftstoff påvirker produksjonen av hormonet ved å hemme ett eller flere av enzymene i reaksjonsveien. Giftstoffet fører til disse endringene:
- høyere konsentrasjon av stoff A
- lavere konsentrasjon av stoff B
- høyere konsentrasjon av stoff C
- lavere konsentrasjon av hormonet
8\) Hvilke enzymer (ett eller flere) hemmes av giftstoffet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare enzym 1
> - [ ] B. bare enzym 2
> - [x] C. enzymene 1 og 3
> - [ ] D. enzymene 2 og 3
---
## H2023 del 1 oppgave 2-9 — Felles prosesser i fotosyntesen og celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke prosesser i energiomsetningen som er felles for fotosyntesen og celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/felles-prosesser-i-fotosyntesen-og-celleandingen/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser prosesser i energiomsetningen i celler.
1. spalting av vann for å avgi elektroner
2. danning av ATP
3. danning av protongradient over en membran
9\) Hvilke prosesser (en eller flere) er felles for fotosyntesen og celleåndingen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare prosess 1
> - [ ] B. bare prosess 2
> - [ ] C. prosessene 1 og 3
> - [x] D. prosessene 2 og 3
---
## H2023 del 1 oppgave 2-10 — Avl av katteraser og genetisk variasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan kunstig seleksjon i avl av katteraser påvirker den genetiske variasjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/avl-av-katteraser-og-genetisk-variasjon/
### Oppgavetekst
10\) Enkelte katteraser selekteres og avles ut fra egenskapene pelslengde og snutestørrelse. Hvilken effekt kan slik avl over tid ha på den genetiske variasjonen i en katterase?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Den genetiske variasjonen øker fordi seleksjonen øker genflyten.
> - [ ] B. Den genetiske variasjonen avtar fordi seleksjonen gir en flaskehalseffekt.
> - [ ] C. Den genetiske variasjonen øker fordi seleksjonen øker overlevelsen.
> - [x] D. Den genetiske variasjonen avtar fordi seleksjonen øker frekvensen av bestemte alleler/genvarianter.
---
## H2023 del 1 oppgave 2-11 — Arv og miljø bak fjærfargen hos flamingoer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke resultater fra fire krysninger med ulik diett til å vurdere påstander om dominans og om arv og miljø påvirker fjærfargen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arv-og-miljo-bak-fjaerfargen-hos-flamingoer/
### Oppgavetekst
Flamingoer kan ha røde, rosa eller hvite fjær. For å undersøke hva som bestemmer fjærfargen, ble det gjennomført fire krysninger, og det ble registrert hva avkommene spiste (diett).
| Krysning | Fjærfargen til foreldreparet (hann × hunn) | Fjærfargen til avkommene | Dietten til avkommene |
|:--------------:|:------------------------------------:|:-------------------------:|:-------------------------:|
| 1 | hvit × hvit | hvit | planter |
| 2 | rød × hvit | hvit | planter |
| 3 | hvit × hvit | rosa | alger og krepsdyr |
| 4 | rød × hvit | rosa | alger og krepsdyr |
Punktlisten viser to påstander.
1. Allelet/genvarianten for hvit fjærfarge er recessivt.
2. Arv og miljø påvirker fjærfargen.
11\) Hvilke påstander (ingen, en eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare påstand 1 er riktig.
> - [ ] B. Bare påstand 2 er riktig.
> - [ ] C. Begge påstandene er riktige.
> - [x] D. Ingen av påstandene er riktige.
---
## H2023 del 1 oppgave 2-12 — Delesjon av base nummer 18 og ny aminosyresekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne mRNA-kodoner fra antikodoner og bestemme den nye aminosyresekvensen etter en delesjon som forskyver leserammen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/delesjon-av-base-nummer-18-og-ny-aminosyresekvens/
### Oppgavetekst
Et protein har aminosyresekvensen histidin–glutamin–lysin–alanin–valin–histidin–alanin. Tabellen oppgir antikodonet for tRNA til hver aminosyre.
| Aminosyre | Antikodon for tRNA |
|:---------:|:------------------:|
| Histidin | CAU |
| Glutamin | GUA |
| Lysin | AAA |
| Alanin | GCU |
| Valin | CAG |
En mutasjon fører til en delesjon i base nummer 18 i DNA-sekvensen som koder for proteinet.
12\) Hva blir den muterte aminosyresekvensen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. histidin–glutamin–lysin–alanin–valin–valin
> - [ ] B. histidin–glutamin–lysin–alanin–valin–alanin
> - [ ] C. histidin–glutamin–lysin–alanin–valin–histidin
> - [ ] D. histidin–glutamin–lysin–alanin–valin–glutamin
---
## H2023 del 1 oppgave 2-13 — Genotypetall i fire populasjoner og Hardy-Weinberg-likevekt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne observerte genotypetall med forventede Hardy-Weinberg-verdier for å finne populasjonen som er i likevekt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genotypetall-i-fire-populasjoner-og-hardy-weinberg-likevekt/
### Oppgavetekst
| Populasjon | Antallet individer | Antallet MM | Antallet Mm | Antallet mm | Frekvensen til allel m |
|:--------------:|:------------------:|:-----------:|:-----------:|:-----------:|:----------------------:|
| 1 | 100 | 60 | 30 | 10 | 0,3 |
| 2 | 200 | 110 | 60 | 30 | 0,3 |
| 3 | 1000 | 490 | 420 | 90 | 0,3 |
| 4 | 2000 | 1200 | 700 | 100 | 0,3 |
13\) Hvilken populasjon er i likevekt ifølge Hardy-Weinbergs lov? Bruk tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. populasjon 1
> - [ ] B. populasjon 2
> - [x] C. populasjon 3
> - [ ] D. populasjon 4
---
## H2023 del 1 oppgave 2-14 — Genflyt, skogbrann og ulikhet i genlagrene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hvordan økt genflyt og en flaskehals etter skogbrann påvirker forskjellen mellom genlagrene til to populasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genflyt-skogbrann-og-ulikhet-i-genlagrene/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser hendelser som påvirker genlagrene til to populasjoner av samme art.
1. Genflyten mellom populasjonene øker.
2. En skogbrann reduserer en av populasjonene drastisk.
14\) Hvilke hendelser (ingen, en eller to) vil mest sannsynlig føre til at genlagrene til populasjonene blir mer ulike?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare hendelse 1
> - [x] B. bare hendelse 2
> - [ ] C. begge hendelsene
> - [ ] D. ingen av hendelsene
---
## H2023 del 1 oppgave 2-15 — Fem trinn i allopatrisk artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Ordne fem figurer i riktig rekkefølge for allopatrisk artsdannelse og finne første og fjerde trinn.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fem-trinn-i-allopatrisk-artsdannelse/
### Oppgavetekst
Tenk deg at en populasjon deles i to grupper, og at gruppene lever isolert fra hverandre over lang tid. Etter hvert oppstår det to nye arter.
Figurene nedenfor illustrerer fem trinn i denne prosessen. Individer er symbolisert med sirkler og trekanter, og barrierer er symbolisert med en tykk strek.
15\) Hvilken figur illustrerer det første trinnet i prosessen, og hvilken figur illustrerer det fjerde trinnet i prosessen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 4 illustrerer det første trinnet, og figur 1 illustrerer det fjerde trinnet.
> - [x] B. Figur 3 illustrerer det første trinnet, og figur 5 illustrerer det fjerde trinnet.
> - [ ] C. Figur 4 illustrerer det første trinnet, og figur 2 illustrerer det fjerde trinnet.
> - [ ] D. Figur 3 illustrerer det første trinnet, og figur 4 illustrerer det fjerde trinnet.
---
## H2023 del 1 oppgave 2-16 — Rekkefølgen av metodene for å lage en DNA-profil
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Ordne isolering av DNA, PCR og gelelektroforese i riktig rekkefølge for å lage en DNA-profil.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-metodene-for-a-lage-en-dna-profil/
### Oppgavetekst
16\) I hvilken rekkefølge brukes metodene når en DNA-profil skal framstilles?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. isolering av DNA, gelelektroforese, PCR
> - [x] B. isolering av DNA, PCR, gelelektroforese
> - [ ] C. PCR, gelelektroforese, isolering av DNA
> - [ ] D. PCR, isolering av DNA, gelelektroforese
---
## H2023 del 1 oppgave 2-17 — Trinn i genmodifisering av colibakterier med BamHI
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Finne første og siste trinn når bakterier genmodifiseres med et plasmid som åpnes med et restriksjonsenzym.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-genmodifisering-av-colibakterier-med-bamhi/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble E. colibakterier genmodifisert til å produsere insulin. Plasmidet som ble brukt har to gener for antibiotika-resistens (ampicillin-resistens og tetrasyklin-resistens) og ett restriksjonssete (der restriksjonsenzymet klipper) for restriksjonsenzymet BamHI. I forsøket ble restriksjonsenzymet BamHI brukt for å åpne plasmidet.
Punktlisten viser noen trinn i metoden.
1. Bakteriene ble selektert.
2. Plasmidene ble blandet med E. colibakterier.
3. Plasmidene ble åpnet med restriksjonsenzymet BamHI.
4. Bakteriene fikk et elektrisk støt, slik at de lettere tok opp plasmidene.
17\) Hvilke trinn gjennomføres først og sist i metoden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Trinn 1 gjennomføres først, og trinn 4 gjennomføres sist.
> - [x] B. Trinn 3 gjennomføres først, og trinn 1 gjennomføres sist.
> - [ ] C. Trinn 1 gjennomføres først, og trinn 2 gjennomføres sist.
> - [ ] D. Trinn 3 gjennomføres først, og trinn 4 gjennomføres sist.
---
## H2023 del 1 oppgave 2-18 — Seleksjon av genmodifiserte bakterier med ampicillin og tetrasyklin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke petriskåler med antibiotika bakterier med rekombinant plasmid vokser i når insulingenet er satt inn i et resistensgen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-av-genmodifiserte-bakterier-med-ampicillin-og-tetrasyklin/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble E. colibakterier genmodifisert til å produsere insulin. Plasmidet som ble brukt har to gener for antibiotika-resistens (ampicillin-resistens og tetrasyklin-resistens) og ett restriksjonssete (der restriksjonsenzymet klipper) for restriksjonsenzymet BamHI. I forsøket ble restriksjonsenzymet BamHI brukt for å åpne plasmidet.
De genmodifiserte bakteriene ble dyrket i fire ulike petriskåler med næringsagar. Tabellen viser hvilken behandling de ulike skålene fikk.
| Petriskål 1 | Petriskål 2 | Petriskål 3 | Petriskål 4 |
|:-----------:|:-----------:|:-----------:|:-----------:|
| Bare næringsagar | Næringsagar tilsatt antibiotikaene ampicillin og tetrasyklin | Næringsagar tilsatt antibiotikumet ampicillin | Næringsagar tilsatt antibiotikumet tetrasyklin |
18\) I hvilke petriskåler vokser bakterier som har tatt opp plasmidet med genet for insulin?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. petriskålene 1 og 2
> - [x] B. petriskålene 1 og 3
> - [ ] C. petriskålene 2 og 4
> - [ ] D. petriskålene 3 og 4
---
## H2023 del 1 oppgave 2-19 — Isolasjon, dominans og økning i allelfrekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvordan isolasjon og om allelet er dominant eller recessivt påvirker økningen i frekvensen av et gunstig allel.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/isolasjon-dominans-og-okning-i-allelfrekvens/
### Oppgavetekst
Et allel / en genvariant oppstår i én av populasjonene til en art. Allelet koder for en egenskap som øker overlevelsen til individet.
Punktlisten viser to påstander om hva som kan påvirke frekvensen av allelet i populasjonen.
1. Allelfrekvensen vil øke raskere dersom populasjonen er isolert fra de andre populasjonene.
2. Allelfrekvensen øker saktere dersom allelet er recessivt, enn om det er dominant.
19\) Hvilke påstander (ingen, en eller begge) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1 er riktig
> - [ ] B. bare påstand 2 er riktig
> - [x] C. begge påstandene er riktige
> - [ ] D. ingen av påstandene er riktige
---
## H2023 del 2 oppgave 3 — Menneskelig aktivitet og artsmangfold i fjæresonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Artsmangfold, Næringsnett og energistrøm, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Ruteanalyse i fjæra, biomassepyramider for tre lokaliteter og vurdering av om data støtter en hypotese om menneskelig aktivitet og artsmangfold.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/menneskelig-aktivitet-og-artsmangfold-i-fjaeresonen/
### Oppgavetekst
Forskere definerte sonen mellom høyeste og laveste vannstand som «fjæresonen», og de undersøkte hvordan menneskelig aktivitet påvirket artsmangfoldet der. Forskerne målte graden av påvirkning ved å telle hvor mange personer de observerte per time på hver lokalitet (lokalitet 1, 2 og 3), og de brukte ruteanalyser til å undersøke artsmangfoldet (se figur &fig:biologi2-h23-2-3).
Tabell &tbl:biologi2-h23-2-3-tabell-1 viser registreringene forskerne gjorde på de tre lokalitetene.
Table: Registreringer på de tre lokalitetene {#tbl:biologi2-h23-2-3-tabell-1}
| | Lokalitet 1 | Lokalitet 2 | Lokalitet 3 |
|:-------------------------------------------------------|:---------------:|:---------------:|:---------------:|
| Menneskelig aktivitet (gjennomsnittlig antall personer observert per time) | 2,2 | 17,6 | 34,6 |
| Antallet algearter | 28 | 28 | 27 |
| Antallet dyrearter | 53 | 31 | 25 |
| Biomassen av algene (g/m²) | 16,0 | 28,1 | 39,7 |
| Antallet individer av alger (N/m²) | 26,6 | 15,3 | 10,6 |
| Biomassen av dyrene (g/m²) | 2,0 | 1,6 | 0,9 |
| Antallet individer av dyr (N/m²) | 27,5 | 14,8 | 10,8 |
a) Foreslå hvordan forskerne utførte ruteanalyser for å kartlegge artsmangfoldet på hver lokalitet.
b) Skisser en biomassepyramide for hver lokalitet, og sammenlign informasjonen biomassepyramidene gir om lokalitetene.
Før de observerte og målte, formulerte forskerne følgende hypotese:
*Høy menneskelig aktivitet reduserer artsmangfoldet i fjæra.*
c) Vurder om de tilgjengelige dataene (tekst, tabell og figur) støtter hypotesen.
---
## H2023 del 2 oppgave 4 — Havoter, tareskog og utryddelsen av Stellers sjøku
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Evolusjon, Mutasjoner, Proteinsyntese, Arv, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Trofisk kaskade og utryddelsen av Stellers sjøku, slektstre fra utbredelse og DNA-sekvenser, genlager i en truet populasjon, intron som ikke spleises ut, kjønnsbundet og autosomal arv og gelelektroforese av et allel med delesjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/havoter-tareskog-og-utryddelsen-av-stellers-sjoku/
### Oppgavetekst
Arten Stellers sjøku (*Hydrodamalis gigas*) levde ved Kommandørøyene i Stillehavet, men ble utryddet i 1768. Et individ kunne bli åtte meter langt og veie mellom fire og ti tonn. Arten beitet på tareskogen.
Forskere mener at utryddelsen av Stellers sjøku hang sammen med jakten på havoter (*Enhydra lutris*). Jakten varte fra 1743 til 1753, da havoteren var utryddet fra Kommandørøyene.
Forskerne undersøkte endringer i økosystemet ved en annen øy, Adak. Figur &fig:biologi2-h23-2-4-2 viser endringer over tid i populasjonstetthetene til havoter (prosentdel av tetthet i 1990), kråkebolle (kg per 0,25 m²) og tare (antall individ per 0,25 m²) ved Adak.
a) Forklar hvorfor utryddelsen av havoteren kan ha ført til at arten Stellers sjøku døde ut. Bruk informasjonen i figur &fig:biologi2-h23-2-4-1 og figur &fig:biologi2-h23-2-4-2 når du svarer.
I dag lever tre arter av sjøku i havet og en art i ferskvann. Figur &fig:biologi2-h23-2-4-3 inneholder informasjon om artene.
b) Skisser et slektstre for art 1, art 2, art 3, art 4 og Stellers sjøku. Bruk informasjonen i figur &fig:biologi2-h23-2-4-3. Beskriv hvordan du kom fram til slektstreet.
I dag er mange sjøkuarter utryddingstruet. Langs Floridas kyst ble en sjøkupopulasjon beregnet til cirka 7 000 dyr. I 2021 ble det registrert over 840 døde sjøkuer i Florida, mest sannsynlig på grunn av menneskelig påvirkning.
c) Vurder hvordan dette kan påvirke genlageret/genreservoaret til populasjonen, og faren for utryddelse.
Noen sjøkuer mangler tenner. Et gen koder for et protein som er nødvendig for å danne tenner. Forskerne oppdaget en mutasjon som gjør at ett av intronene ikke fjernes under RNA-spleisingen.
d) Forklar hvorfor det at intron ikke blir spleiset ut, kan føre til at proteinet, som genet koder for, mister funksjonen sin.
Sjøkuer har værhår som enten er korte eller lange. Tenk deg at allelet/genvarianten for korte værhår er dominant over allelet for lange værhår. En annen arvelig egenskap er formen på halefinnen, som kan være kløftet eller buet. Allelet for kløftet halefinne er dominant over allelet for buet halefinne. Værhår nedarves autosomalt (ikke kjønnsbundet), mens formen på halefinnen nedarves kjønnsbundet på X-kromosomet.
e) En hann med lange værhår og kløftet halefinne får avkom med en hunn som er heterozygot for begge egenskapene. Hva er sannsynligheten for at paret får et avkom med buet halefinne og lange værhår? Begrunn svaret med et krysningsskjema.
Tenk deg at allelet for lange værhår har oppstått ved en delesjon.
f) Lag en skisse som viser resultatet av en gelelektroforese av tre individer: ett individ med homozygot dominant genotype, ett individ med heterozygot genotype og ett individ med homozygot recessiv genotype. Sett på navn i skissen.
---
## H2023 del 2 oppgave 5 — CO2-konsentrasjon i en lukket beholder med erteplanter og vekstlys
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2023 (LK20)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding, Stoffkretsløp, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for CO₂-målinger i en lukket beholder med planter når vekstlys skrus av og på, og sammenligne karbonkretsløpet i beholderen med karbonkretsløpet på jorden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/co2-konsentrasjon-i-en-lukket-beholder-med-erteplanter-og-vekstlys/
### Oppgavetekst
I et fotosynteseforsøk blir erteplanter plantet i jord i en lukket beholder, se figur &fig:biologi2-h23-2-5-1. En sensor måler kontinuerlig mengden $\mathrm{CO_2}$ i beholderen. Over beholderen er det to vekstlys som skrus av og på underveis i forsøket.
Underveis i forsøket endres lysmengden, og figur &fig:biologi2-h23-2-5-2 illustrerer målingene fra $\mathrm{CO_2}$-sensoren. Ved punkt 1 i figuren nedenfor blir vekstlys 1 skrudd på, og ved punkt 2 blir også vekstlys 2 skrudd på. Ved punkt 3 blir begge vekstlysene skrudd av.
a) Gjør rede for resultatene fra målingene av $\mathrm{CO_2}$-konsentrasjonen i beholderen. Vis til punktene i figur &fig:biologi2-h23-2-5-2 i svaret ditt.
b) Beskriv likheter og forskjeller mellom karbonets kretsløp i beholderen og karbonets kretsløp på jorden.
---
## V2022 del 1 oppgave 1a — Abiotisk faktor og tilpasning hos produsent og primærkonsument
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Gi eksempel på en målt abiotisk faktor fra feltarbeidet, og beskrive hvordan en produsent og en primærkonsument er tilpasset en abiotisk faktor.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/abiotisk-faktor-og-tilpasning-hos-produsent-og-primaerkonsument/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1\) Gi et eksempel på en abiotisk faktor, og forklar hvorfor du målte akkurat denne faktoren.
2\) Gi et eksempel på en produsent og på en førstekonsument/primærkonsument. Bruk artsnavn. Beskriv hvordan hver av artene er tilpasset en abiotisk faktor.
---
## V2022 del 1 oppgave 1b — Reaksjonshastighet mot pH, substratkonsentrasjon og temperatur
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Koble tre grafer for reaksjonshastigheten til et enzym til faktorene pH, substratkonsentrasjon og temperatur, med begrunnelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reaksjonshastighet-mot-ph-substratkonsentrasjon-og-temperatur/
### Oppgavetekst
Figurene beskriver sammenhengen mellom reaksjonshastigheten til et enzym og hver av de tre faktorene pH, substratkonsentrasjon og temperatur.
b) Avgjør hvilken figur som beskriver sammenhengen mellom
1\) reaksjonshastigheten og pH-verdien
2\) reaksjonshastigheten og substratkonsentrasjonen
3\) reaksjonshastigheten og temperaturen
Begrunn svarene dine.
---
## V2022 del 1 oppgave 1c — Retningsbestemt seleksjon over tid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan retningsbestemt seleksjon over tid kan endre en egenskap i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/retningsbestemt-seleksjon-over-tid/
### Oppgavetekst
c) Beskriv hvordan retningsbestemt/rettet seleksjon over tid kan endre en egenskap.
---
## V2022 del 1 oppgave 1d — Nitrogenfiksering og nitrogenforbindelser i nitrogenets kretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Beskrive prosessen fra nitrogengass til ammoniakk/ammonium og foreslå hvilke nitrogenforbindelser som kan dannes fra nitrat.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenfiksering-og-nitrogenforbindelser-i-nitrogenets-kretslop/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et utsnitt av nitrogenets kretsløp.
d)
1\) Beskriv den biologiske prosessen som A viser.
2\) Gi to eksempler på nitrogenforbindelser B kan symbolisere. Begrunn svaret ditt.
---
## V2022 del 1 oppgave 2-1 — Hypoteser om oksygenproduksjon i ni planteforsøk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke hypoteser som kan testes ved å sammenligne tre av ni forsøk med ulik plantestørrelse, lys og vanning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypoteser-om-oksygenproduksjon-i-ni-planteforsok/
### Oppgavetekst
En gruppe forskere brukte mengden produsert oksygengass som mål på fotosynteseaktiviteten. Forskerne varierte størrelsen på plantene, mengden tilført lys og mengden tilført vann. Plantearten og alle andre faktorer var identiske. Figuren beskriver ni undersøkelser.
Forskerne formulerte tre hypoteser.
*Hypotese 1: Mengden plantemateriale påvirker mengden produsert oksygengass.*
*Hypotese 2: Mengden tilført vann påvirker mengden produsert oksygengass.*
*Hypotese 3: Mengden tilført lys påvirker mengden produsert oksygengass.*
1\) Hvilken hypotese (ingen, én eller to) kan elevene teste ved å sammenligne resultatene fra forsøkene 1, 5 og 9?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare hypotese 2
> - [ ] B. hypotese 1 og 3
> - [ ] C. hypotese 2 og 3
> - [x] D. ingen av hypotesene
---
## V2022 del 1 oppgave 2-2 — Reaksjonshastighet med ikke-konkurrerende hemmer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge grafen som viser hvordan en ikke-konkurrerende hemmer påvirker reaksjonshastigheten ved økende substratkonsentrasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reaksjonshastighet-med-ikke-konkurrerende-hemmer/
### Oppgavetekst
2\) Hvilken figur beskriver hvordan en ikke-konkurrerende hemmer/inhibitor påvirker reaksjonshastigheten til en enzymkatalysert reaksjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [ ] B. figur B
> - [x] C. figur C
> - [ ] D. figur D
---
## V2022 del 1 oppgave 2-3 — Molekylet X blant enzymer, substrater og hemmere
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Identifisere hva et merket molekyl er ut fra en tegning av enzymer, substrater, produkter og hemmere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/molekylet-x-blant-enzymer-substrater-og-hemmere/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor illustrerer enzymer, substrater, produkter og hemmere/inhibitorer i en enzymkatalysert reaksjon.
3\) Hvilken forbindelse er merket X?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. en konkurrerende hemmer
> - [x] B. en ikke-konkurrerende hemmer
> - [ ] C. et substrat
> - [ ] D. et produkt
---
## V2022 del 1 oppgave 2-4 — Fotosynteseaktivitet i to veksthus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor fotosynteseaktiviteten som funksjon av lysintensitet flater ut på ulike nivåer i to veksthus.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosynteseaktivitet-i-to-veksthus/
### Oppgavetekst
I veksthusene X og Y målte forskere fotosynteseaktiviteten til en bestemt planteart. Figuren beskriver resultatene.
4\) Hva kan være årsaken til ulik fotosynteseaktivitet mellom plantene i veksthusene X og Y?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. I veksthus Y er konsentrasjonen av $\mathrm{CO_2}$ lavere enn i veksthus X.
> - [ ] B. I veksthus X er konsentrasjonen av $\mathrm{O_2}$ høyere enn i veksthus Y.
> - [ ] C. I veksthus Y er lysintensiteten høyere enn i veksthus X.
> - [ ] D. I veksthus X får plantene lys med bølgelengde 550 nm (grønt lys) og i veksthus Y får plantene lys med bølgelengde 450 nm (blått lys).
---
## V2022 del 1 oppgave 2-5 — Påstander om glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hvilke stoffer som dannes og brukes i glykolysen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-glykolysen/
### Oppgavetekst
5\) Hvilken påstand om glykolysen er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. NADPH blir dannet i glykolysen.
> - [ ] B. $\mathrm{CO_2}$ blir dannet i glykolysen.
> - [ ] C. $\mathrm{O_2}$ blir brukt i glykolysen.
> - [x] D. ATP blir både brukt og dannet i glykolysen.
---
## V2022 del 1 oppgave 2-6 — Stoffer dannet i den oksidative fosforyleringen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke av stoffene ATP, vann, NADH og FADH2 som dannes i den oksidative fosforyleringen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoffer-dannet-i-den-oksidative-fosforyleringen/
### Oppgavetekst
Følgende stoffer blir dannet i celleåndingen:
1. ATP
2. $\mathrm{H_2O}$
3. NADH
4. $\mathrm{FADH_2}$
6\) Hvilke stoffer blir dannet i den oksidative fosforyleringen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1 og 2
> - [ ] B. 1 og 4
> - [ ] C. 2 og 3
> - [ ] D. 3 og 4
---
## V2022 del 1 oppgave 2-7 — Stoffer merket med tall i et mitokondrium
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av et mitokondrium og avgjøre hvilke stoffer i celleåndingen tallene kan vise til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoffer-merket-med-tall-i-et-mitokondrium/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et mitokondrium. Tallene viser til ulike stoffer som inngår i celleåndingen.
7\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 kan være $\mathrm{O_2}$, og 4 kan være $\mathrm{CO_2}$.
> - [ ] B. 1 kan være ATP, og 3 kan være NADH.
> - [x] C. 2 kan være NADH, og 5 kan være $\mathrm{CO_2}$.
> - [ ] D. 3 kan være ATP, og 4 kan være $\mathrm{O_2}$.
---
## V2022 del 1 oppgave 2-8 — Negativ tilbakekobling av glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket molekyl som kan regulere glykolysen gjennom negativ tilbakekobling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/negativ-tilbakekobling-av-glykolysen/
### Oppgavetekst
8\) Hvilket molekyl kan regulere glykolysen gjennom negativ tilbakekobling?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ADP
> - [x] B. ATP
> - [ ] C. FAD
> - [ ] D. $\mathrm{NAD^+}$
---
## V2022 del 1 oppgave 2-9 — DNA-sekvens hos insektgiftresistente fluer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne DNA-sekvensen som er komplementær til en oppgitt mRNA-sekvens hos resistente fluer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-sekvens-hos-insektgiftresistente-fluer/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen nedenfor i oppgave 9 og 10.
I en fluepopulasjon er mange individer resistente mot insektgift, og resistensen skyldes en mutasjon. Ikke-resistente fluer har mRNA-sekvensen ACCGCU, mens resistente fluer har mRNA-sekvensen ACCUCU.
9\) Hvilken DNA-sekvens har resistente fluer?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. TGGAGA
> - [ ] B. UGGAUA
> - [ ] C. UGGCGA
> - [ ] D. TGGTGT
---
## V2022 del 1 oppgave 2-10 — Mutasjonstype hos insektgiftresistente fluer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken type mutasjon som gir insektgiftresistens, og i hvilken celletype den må ha oppstått.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjonstype-hos-insektgiftresistente-fluer/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen nedenfor i oppgave 9 og 10.
I en fluepopulasjon er mange individer resistente mot insektgift, og resistensen skyldes en mutasjon. Ikke-resistente fluer har mRNA-sekvensen ACCGCU, mens resistente fluer har mRNA-sekvensen ACCUCU.
10\) Denne mutasjonen kan være et eksempel på
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. delesjon under danningen av en kroppscelle
> - [ ] B. delesjon under danningen av en kjønnscelle
> - [ ] C. substitusjon under danningen av en kroppscelle
> - [x] D. substitusjon under danningen av en kjønnscelle
---
## V2022 del 1 oppgave 2-11 — Genotyper for bladfarge og bladform hos foreldreplanter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke fenotypefordelingen i avkommet til å finne de mest sannsynlige genotypene til foreldrene ved to uavhengige gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genotyper-for-bladfarge-og-bladform-hos-foreldreplanter/
### Oppgavetekst
Fargen på bladene hos en planteart er bestemt av et gen, der dominant allel/genvariant H gir ensfargede blad, og recessivt allel h gir flekkete blad. Formen på bladene blir bestemt av et annet gen, der dominant allel R gir runde blad, og recessivt allel r gir avlange blad.
Tabellen viser fordelingen av fenotyper hos avkommene fra en krysning mellom to planter.
| Fenotyper | Antall avkom |
|:---------------------------|:------------:|
| Ensfargede og runde blad | 126 |
| Ensfargede og avlange blad | 119 |
| Flekkete og runde blad | 38 |
| Flekkete og avlange blad | 43 |
11\) Hvilke genotyper har mest sannsynlig foreldrene til avkommene i tabellen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Hhrr og HhRr
> - [ ] B. hhrr og HHRR
> - [ ] C. HhRr og HhRr
> - [ ] D. Hhrr og hhRr
---
## V2022 del 1 oppgave 2-12 — Neste fase i celledelingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Arv
- **Kort beskrivelse:** Gjenkjenne fasen i celledelingen ut fra en figur av kromosomene, og avgjøre hvilken fase som kommer etter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/neste-fase-i-celledelingen/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor illustrerer en eukaryot celle i en fase i celledeling.
12\) Hvilken fase er den **neste** fasen cellen gjennomgår?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. metafasen i mitose
> - [ ] B. anafasen i mitose
> - [ ] C. metafasen i meiose I
> - [x] D. anafasen i meiose I
---
## V2022 del 1 oppgave 2-13 — Molekyler som utgjør et nukleotid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av de merkede molekylene i et DNA-utsnitt som til sammen utgjør et nukleotid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/molekyler-som-utgjor-et-nukleotid/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et utsnitt av et DNA-molekyl.
13\) Hvilke molekyler (ett eller flere) utgjør et nukleotid?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare molekyl X
> - [ ] B. bare molekyl X og Y
> - [ ] C. bare molekyl Y og Z
> - [x] D. molekyl X, Y og Z
---
## V2022 del 1 oppgave 2-14 — Nedarving av en sykdom i en familiestamtavle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke en stamtavle til å avgjøre om en sykdom nedarves dominant eller recessivt og om den er kjønnsbundet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nedarving-av-en-sykdom-i-en-familiestamtavle/
### Oppgavetekst
Stamtavlen viser forekomsten av en sykdom i en familie.
14\) Hvordan kan vi best beskrive nedarvingen av sykdommen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Sykdommen nedarves recessivt og ikke-kjønnsbundet.
> - [x] B. Sykdommen nedarves dominant og ikke-kjønnsbundet.
> - [ ] C. Sykdommen nedarves recessivt og kjønnsbundet på X-kromosomet.
> - [ ] D. Sykdommen nedarves dominant og kjønnsbundet på X-kromosomet.
---
## V2022 del 1 oppgave 2-15 — Antibiotikaresistens og bakterievekst i fire petriskåler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilke petriskåler bakterier med og uten gen for antibiotikaresistens kan formere seg.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/antibiotikaresistens-og-bakterievekst-i-fire-petriskaler/
### Oppgavetekst
Figuren viser fire petriskåler med bakterien *Escherichia coli*.
15\) I hvilke skåler (én eller flere) formerer bakteriene seg?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare skål 3
> - [ ] B. bare skål 1 og 2
> - [ ] C. skål 2, 3 og 4
> - [x] D. skål 1, 3 og 4
---
## V2022 del 1 oppgave 2-16 — Intron eller ekson til genetiske fingeravtrykk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket område i DNA som egner seg best til genetiske fingeravtrykk, med riktig begrunnelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/intron-eller-ekson-til-genetiske-fingeravtrykk/
### Oppgavetekst
16\) Hvilket område i et DNA-molekyl er best egnet til å framstille genetiske fingeravtrykk?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. intronet, fordi der er individene likest
> - [ ] B. eksonet, fordi der er individene likest
> - [x] C. intronet, fordi der er individene mest ulike
> - [ ] D. eksonet, fordi der er individene mest ulike
---
## V2022 del 1 oppgave 2-17 — Påstander om PCR-metoden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om enzymer, temperaturer og antall kopier i PCR-metoden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-pcr-metoden/
### Oppgavetekst
17\) Hvilken påstand om PCR-metoden er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. DNA-polymerase katalyserer binding av primer til komplementære nukleotider.
> - [ ] B. RNA-polymerase katalyserer binding av nye nukleotider til DNA-tråden.
> - [x] C. Åpning av DNA-tråd og kopiering av DNA skjer ved to ulike temperaturer.
> - [ ] D. Antallet kopier av DNA blir firedoblet i hver syklus.
---
## V2022 del 1 oppgave 2-18 — Pluripotente og multipotente stamceller i livsstadier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om når pluripotente og multipotente stamceller finnes i livet til et menneske.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pluripotente-og-multipotente-stamceller-i-livsstadier/
### Oppgavetekst
Figuren beskriver ulike stadier i livet til et menneske.
Punktlista viser to påstander.
1. Pluripotente stamceller finnes bare ved tidspunkt 2.
2. Multipotente stamceller finnes ved tidspunktene 4 og 5.
18\) Hvilke påstander (ingen, én eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2022 del 1 oppgave 2-19 — Eksponentiell vekst og bæreevne i en populasjonskurve
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om r-seleksjon og tetthetsavhengige faktorer ut fra en S-formet vekstkurve.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksponentiell-vekst-og-baereevne-i-en-populasjonskurve/
### Oppgavetekst
Figuren beskriver veksten til en dyrepopulasjon som etablerer seg i et område.
Punktlista viser to påstander.
1. Den eksponentielle veksten mellom tidspunktene A og B viser at arten er r-selektert.
2. Tetthetsavhengige miljøfaktorer påvirker fødselsraten og/eller dødsraten ved tidspunktet C.
19\) Hvilke påstander (ingen, én eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1
> - [x] B. bare påstand 2
> - [ ] C. begge påstandene
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2022 del 1 oppgave 2-20 — Samspill mellom to arter i tre miljøer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke vekstkurver for to arter som lever alene og sammen, og avgjøre hvilken form for samspill det er.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/samspill-mellom-to-arter-i-tre-miljoer/
### Oppgavetekst
Figurene beskriver to arter, art A og art B, i tre ulike miljøer. I miljø 1 lever art A alene, i miljø 2 lever art B alene, og i miljø 3 lever art A og B sammen. Det er like mange individer i hvert miljø ved tiden 0.
20\) Hvilken form for samspill pågår mellom artene A og B? Bruk figurene når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. mutualisme
> - [ ] B. konkurranse
> - [ ] C. kommensalisme
> - [ ] D. parasittisme
---
## V2022 del 1 oppgave 2-21 — Frekvensen av allelet a i generasjon 3
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Lese av frekvensen til allel A i en graf og regne ut frekvensen til allel a.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/frekvensen-av-allelet-a-i-generasjon-3/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen og figuren nedenfor i oppgave 21 og oppgave 22.
En egenskap blir bestemt av allelene/genvariantene A og a. Figuren beskriver frekvensen av allelet A i en populasjon gjennom 11 generasjoner.
21\) Hva er frekvensen av allelet a i generasjon 3?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. cirka 0,2
> - [ ] B. cirka 0,4
> - [x] C. cirka 0,6
> - [ ] D. cirka 0,8
---
## V2022 del 1 oppgave 2-22 — Endring i allelfrekvens etter generasjon 10
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare hva som kan få frekvensen til et fiksert allel til å synke fra 1,0 til 0,8.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/endring-i-allelfrekvens-etter-generasjon-10/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen og figuren nedenfor i oppgave 21 og oppgave 22.
En egenskap blir bestemt av allelene/genvariantene A og a. Figuren beskriver frekvensen av allelet A i en populasjon gjennom 11 generasjoner.
22\) Tenk deg at allelfrekvensen for allelet A i populasjonen endrer seg etter generasjon 10, fra 1,0 til 0,8. Hva kan forklare denne endringen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. genetisk drift
> - [ ] B. mitose
> - [x] C. genflyt
> - [ ] D. naturlig seleksjon
---
## V2022 del 1 oppgave 2-23 — Flaskehalseffekt og frekvensen av allelet for cystisk fibrose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge grafen som best viser hvordan frekvensen av et recessivt sykdomsallel kan endre seg ved en flaskehalseffekt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/flaskehalseffekt-og-frekvensen-av-allelet-for-cystisk-fibrose/
### Oppgavetekst
23\) Sykdommen cystisk fibrose skyldes et recessivt allel / en recessiv genvariant. Hvilken figur nedenfor beskriver best hvordan frekvensen av sykdomsallelet kan ha endret seg gjennom en flaskehalseffekt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [x] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [ ] D. figur D
---
## V2022 del 1 oppgave 2-24 — Postzygotisk barriere mellom populasjoner atskilt av en isbre
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke observasjoner av to populasjoner som viser en postzygotisk barriere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/postzygotisk-barriere-mellom-populasjoner-atskilt-av-en-isbre/
### Oppgavetekst
To populasjoner, populasjon 1 og populasjon 2, levde lenge atskilt på grunn av en isbre. Da isbreen smeltet, kom populasjonene i kontakt med hverandre.
Punktlista viser observasjoner som ble gjort.
1. Populasjon 1 er dagaktiv, og populasjon 2 er nattaktiv.
2. Avkommene fra krysninger mellom populasjon 1 og populasjon 2 er sterile.
24\) Hvilke observasjoner (ingen, én eller begge) viser en postzygotisk barriere/mekanisme?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ingen av observasjonene
> - [ ] B. bare observasjon 1
> - [x] C. bare observasjon 2
> - [ ] D. begge observasjonene
---
## V2022 del 2 oppgave 3 — Opptak av karbondioksid i kloroplaster med og uten tylakoider
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Kontrollerte variabler og opptak av karbondioksid i forsøk med hele kloroplaster, kloroplaster uten tylakoider, ATP og NADPH i lys og mørke.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/opptak-av-karbondioksid-i-kloroplaster-med-og-uten-tylakoider/
### Oppgavetekst
En forsker undersøker opptaket av karbondioksid i kloroplaster. Tabellen nedenfor beskriver forsøksoppsettene.
Table: Forsøksoppsettet med seks reagensglass som har ulikt innhold og fikk ulik lysbehandling. {#tbl:biologi2-v22-2-3-tabell-1}
| Glass nr. | Innholdet i glasset | Behandling |
|:----------:|:----------------------------------------------:|:----------:|
| 1 | Hele kloroplaster | Lys |
| 2 | ATP, NADPH, kloroplaster uten tylakoider | Lys |
| 3 | Kloroplaster uten tylakoider | Lys |
| 4 | Hele kloroplaster | Mørke |
| 5 | ATP, NADPH, kloroplaster uten tylakoider | Mørke |
| 6 | Kloroplaster uten tylakoider | Mørke |
a) Foreslå to faktorer som må holdes konstante i forsøket. Begrunn svaret ditt.
b) I hvilke glass blir karbondioksid tatt opp / forbrukt? Begrunn svaret ditt.
---
## V2022 del 2 oppgave 4 — PCB, A-vitamin og sykdom hos oter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Konsekvenser av færre otere i et næringsnett, oppkonsentrering av PCB og vurdering av en hypotese om PCB, A-vitamin og sykdom hos oter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pcb-a-vitamin-og-sykdom-hos-oter/
### Oppgavetekst
Oteren (*Lutra lutra*) lever i elver, i sjøer og langs kysten. Figuren nedenfor illustrerer et utsnitt av et næringsnett fra et økosystem der oteren lever.
Oteren hadde en kraftig nedgang i populasjonsstørrelse fra 1990 til 2015.
a) Beskriv hvilke konsekvenser det har for gjedde at det blir færre otere.
PCB (polyklorerte bifenyler) er en miljøgift.
b) Tenk deg at mort og gjedde blir fjernet fra økosystemet. Vil mengden PCB i oter øke, avta eller være uendret? Begrunn svaret ditt.
Målinger viser at det er stor forskjell i PCB-innhold i leveren blant otere.
c) Foreslå to årsaker til at otere i samme populasjon har ulik mengde PCB i leveren.
Forskere har en hypotese om at økt mengde PCB i leveren senker mengden A-vitamin i fettvevet hos oteren, og at mangel på A-vitamin gir svekket immunforsvar og dermed økt sannsynlighet for sykdom.
Figur &fig:biologi2-v22-2-4-3 beskriver resultater fra undersøkelser av sammenhengen mellom mengden PCB i leveren og mengden A-vitamin i fettvevet hos oter. Figur &fig:biologi2-v22-2-4-4 beskriver forekomsten av sykdom hos otere med ulik mengde PCB i leveren.
Kilde: Simpson, V. R, Bain, M. S., Brown, R. og Lacey, R. F. (2000). A long-term study of vitamin A and polychlorinated hydrocarbon levels in otter (*Lutra lutra*) in south west England, Environmental Pollution nr. 2.
d) Styrker eller svekker dataene i figur &fig:biologi2-v22-2-4-3 og &fig:biologi2-v22-2-4-4 hypotesen til forskerne? Begrunn svaret ditt ved å vise til begge figurene.
---
## V2022 del 2 oppgave 5 — Pelsfarge, svømmehud og genlager hos oter og havoter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2022 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Arv, Bioteknologi, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Punktmutasjon og pelsfarge, koblede gener, gelelektroforese etter kutting med restriksjonsenzym og genlageret til havoter før og etter jakt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pelsfarge-svommehud-og-genlager-hos-oter-og-havoter/
### Oppgavetekst
Pelsfargen til oter er sølvbrun på ryggen og lysere på undersiden. Anta at en mutasjon gir individer lysere pels på ryggen. Figuren nedenfor illustrerer hva som har skjedd i genet.
a) Forklar hvorfor mutasjonen i figur &fig:biologi2-v22-2-5 kan gi annen pelsfarge.
Pelsfargen til oter bestemmes av et gen. Det dominante allelet A gir sølvbrun pels, og allel a gir lysere pels. Et annet gen bestemmer tykkelsen på svømmehuden mellom tærne. Det dominante allelet B gir tykk hud, og allel b gir tynnere hud. Genene er koblet, og allelene er koblet på samme måte hos begge foreldrene. To foreldre som er heterozygote for begge egenskapene, får avkom med tre ulike fenotyper. Anta at overkrysning ikke skjer.
b) Sett opp et krysningsskjema, og vis fordelingen av fenotypene hos avkommene.
I et forsøk ble DNA-prøver fra normale og muterte alleler (vist i figur &fig:biologi2-v22-2-5) behandlet med det samme restriksjonsenzymet. Restriksjonsenzymet kuttet i baserekkefølgen GCGGCG. DNA-prøvene ble deretter kjørt i en gelelektroforese.
c) Lag en skisse av en gel som beskriver resultatet av gelelektroforesen. Skriv en figurtekst der du forklarer resultatet.
Havotere (*Enhydra lutris*) lever langs kysten av det nordlige Stillehavet. På 1700-tallet besto populasjonen av cirka 200 000 individer, men jakt reduserte antallet med 99 prosent. Havoteren ble fredet, og i dag består populasjonen av om lag 100 000 individer. Forskerne sammenlignet DNA fra populasjonen før og etter jakt.
Tabell &tbl:biologi2-v22-2-5-tabell-2 beskriver allelfrekvensene av ett enkelt gen på to tidspunkter, før og etter jakt. Dette genet har mange alleler.
Table: Allelfrekvensene av ett enkelt gen før og etter jakt. {#tbl:biologi2-v22-2-5-tabell-2}
| Allel | Frekvensen av allel før jakt | Frekvensen av allel etter jakt |
|:-----:|:----------------------------:|:------------------------------:|
| **81** | 0,10 | 0 |
| **83** | 0,03 | 0 |
| **85** | 0,01 | 0,2 |
| **87** | 0,16 | **?** |
| **89** | 0,12 | 0,63 |
| **91** | 0,01 | 0,04 |
| **93** | 0,11 | 0 |
| **95** | 0,07 | 0 |
| **97** | 0,18 | 0 |
| **99** | 0,04 | 0 |
| **101** | 0,10 | 0 |
| **103** | 0,02 | 0 |
| **105** | 0,02 | 0 |
| **107** | 0,03 | 0 |
Kilde: Larson, S., Jameson, R., Etnier, M., Jones, T. og Hall, R. (2012). Genetic diversity and Population Parameters of Sea Otters, Enhydra lutris, before Fur Trade Extirpation from 1741-1911. PLOS one, 7: e32205.
d) Beskriv genlageret/genreservoaret til populasjonen før og etter jakt (tabell &tbl:biologi2-v22-2-5-tabell-2), og forklar hvorfor det er forskjell. Bruk tabellen og informasjonen over i svaret ditt.
I tabell &tbl:biologi2-v22-2-5-tabell-2 mangler verdien som viser frekvensen til allel 87 etter jakt (merket med spørsmålstegn i tabellen).
e) Bestem frekvensen til allel 87. Vis utregning.
---
## H2022 del 1 oppgave 1a — Næringsnett og interspesifikk konkurranse fra feltarbeid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Skissere et næringsnett med arter fra eget feltarbeid og beskrive interspesifikk konkurranse ut fra det.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-og-interspesifikk-konkurranse-fra-feltarbeid/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1\) Skisser et næringsnett. Bruk artsnavn fra feltarbeidet ditt.
2\) Beskriv hva interspesifikk konkurranse er. Bruk næringsnettet når du svarer.
---
## H2022 del 1 oppgave 1b — Tall i en figur av den lysavhengige reaksjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere stoffer og prosesser som er merket med tall i en skisse av den lysavhengige reaksjonen i tylakoidmembranen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tall-i-en-figur-av-den-lysavhengige-reaksjonen/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer den lysavhengige reaksjonen / fotodelen av fotosyntesen.
b)
1\) Hvilket stoff symboliserer tall 1, og hva symboliserer tall 2?
2\) Hvilken prosess symboliserer tall 3, og hvilken prosess symboliserer tall 4?
---
## H2022 del 1 oppgave 1c — Reproduktiv kloning av en katt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive metoden for reproduktiv kloning ved hjelp av en nummerert figur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reproduktiv-kloning-av-en-katt/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer reproduktiv kloning.
c) Beskriv metoden for reproduktiv kloning. Bruk figuren når du svarer.
---
## H2022 del 1 oppgave 1d — Allopatrisk artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan nye arter dannes ved allopatrisk artsdannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/allopatrisk-artsdannelse/
### Oppgavetekst
d) Beskriv allopatrisk artsdannelse.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-1 — Hypotese fra oksygenproduksjon ved ulike lysfarger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge en hypotese som kan testes med måledata for oksygenproduksjon ved ulike bølgelengder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypotese-fra-oksygenproduksjon-ved-ulike-lysfarger/
### Oppgavetekst
I et fotosynteseforsøk ble det brukt fem begerglass med vannplanter av samme art. Hvert begerglass mottok lys med én bestemt bølgelengde (én bestemt farge). Mengden oksygengass som ble produsert i løpet av 20 minutter, ble målt i hvert glass. Måleresultatene er vist i tabellen.
| Begerglass | Bølgelengden (nm) og fargen til lyset | Mengden oksygengass produsert (mL) | Temperaturen i vannet (°C) |
|:--------------:|:--------------------------------:|:------------------------------:|:------------------------:|
| 1 | 400 (fiolett) | 7,4 | 20,1 |
| 2 | 450 (blått) | 6,9 | 20,0 |
| 3 | 550 (grønt) | 1,4 | 19,8 |
| 4 | 650 (oransje) | 6,5 | 19,9 |
| 5 | 700 (rødt) | 3,3 | 21,0 |
1\) Hvilken **hypotese** kan vi teste med dataene i tabellen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Planten har klorofyll A og B, men ingen andre pigmenter.
> - [ ] B. Mengden produsert oksygengass øker med lysintensiteten.
> - [x] C. Mengden produsert oksygengass avtar med lengre bølgelengde på lyset.
> - [ ] D. Temperaturen i vannet er viktigere for dannelsen av oksygengass enn bølgelengden til lyset.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-2 — Variabler og feilkilder i et fotosynteseforsøk med lysfarger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om avhengig variabel og feilkilder i et fotosynteseforsøk med ulike bølgelengder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/variabler-og-feilkilder-i-et-fotosynteseforsok-med-lysfarger/
### Oppgavetekst
I et fotosynteseforsøk ble det brukt fem begerglass med vannplanter av samme art. Hvert begerglass mottok lys med én bestemt bølgelengde (én bestemt farge). Mengden oksygengass som ble produsert i løpet av 20 minutter, ble målt i hvert glass. Måleresultatene er vist i tabellen.
| Begerglass | Bølgelengden (nm) og fargen til lyset | Mengden oksygengass produsert (mL) | Temperaturen i vannet (°C) |
|:--------------:|:--------------------------------:|:------------------------------:|:------------------------:|
| 1 | 400 (fiolett) | 7,4 | 20,1 |
| 2 | 450 (blått) | 6,9 | 20,0 |
| 3 | 550 (grønt) | 1,4 | 19,8 |
| 4 | 650 (oransje) | 6,5 | 19,9 |
| 5 | 700 (rødt) | 3,3 | 21,0 |
Vurder disse to påstandene:
1. Den målte/avhengige variabelen er bølgelengden til lyset.
2. Dersom mengden plantemateriale er ulik, vil dette være en feilkilde.
2\) Hvilke påstander (ingen, én eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare påstand 1 er riktig.
> - [x] B. Bare påstand 2 er riktig.
> - [ ] C. Begge påstandene er riktige.
> - [ ] D. Ingen av påstandene er riktige.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-3 — Produktkurve ved høyere substratkonsentrasjon og temperatur
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Tolke kurver for total mengde produkt over tid når både substratkonsentrasjon og temperatur øker.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/produktkurve-ved-hoyere-substratkonsentrasjon-og-temperatur/
### Oppgavetekst
I en enzymkatalysert reaksjon ble den totale mengden produkt målt ved ulike tidspunkt. Den svarte kurven (W) viser den totale mengden produkt ved ulike tidspunkt, for én bestemt substratkonsentrasjon og temperaturen 25 °C.
3\) Hvilken kurve (A–D) viser den totale mengden produkt ved ulike tidspunkt, der både substratkonsentrasjonen og temperaturen i løsningen er høyere?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kurve A
> - [ ] B. kurve B
> - [ ] C. kurve C
> - [x] D. kurve D
---
## H2022 del 1 oppgave 2-4 — Negativ tilbakekobling og det allosteriske setet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Beskrive negativ tilbakekobling av en enzymkatalysert reaksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/negativ-tilbakekobling-og-det-allosteriske-setet/
### Oppgavetekst
4\) Hvordan kan vi best beskrive *negativ tilbakekobling* av en enzymkatalysert reaksjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Substratet festes til det aktive setet, og mengden produkt øker.
> - [ ] B. Substratet festes til det aktive setet, og mengden produkt avtar.
> - [ ] C. Produktet festes til det allosteriske setet, og mengden produkt øker.
> - [x] D. Produktet festes til det allosteriske setet, og mengden produkt avtar.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-5 — Netto oksygenproduksjon som funksjon av lysintensitet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om fotosyntese og begrensende faktorer ut fra en kurve for netto oksygenproduksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/netto-oksygenproduksjon-som-funksjon-av-lysintensitet/
### Oppgavetekst
Figuren beskriver netto produksjon av oksygengass per tid i en bestemt plante som funksjon av lysintensiteten.
Vurder disse to påstandene:
1. Produksjonen av oksygengass er konstant fra S til T, fordi høy lysintensitet ødelegger pigmentene.
2. Det blir ikke utført fotosyntese ved punktene P og Q.
5\) Hvilke påstander (ingen, én eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare påstand 1 er riktig.
> - [ ] B. Bare påstand 2 er riktig.
> - [ ] C. Begge påstandene er riktige.
> - [x] D. Ingen av påstandene er riktige.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-6 — Påstander om fotosystem, rubisko og stroma
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om fotosystem 1, rubisko, pigmenter og hvor den lysavhengige reaksjonen skjer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-fotosystem-rubisko-og-stroma/
### Oppgavetekst
Vurder disse fire påstandene om fotosyntesen:
1. Fotosystem 1 inngår i den lysavhengige reaksjonen / fotodelen.
2. Enzymet rubisko katalyserer karbonfiksering.
3. En plante må ha pigmenter for å utføre fotosyntese.
4. Den lysavhengige reaksjonen skjer i stroma.
6\) Hvilke påstander om fotosyntesen er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare påstand 1 og 2 er riktige.
> - [ ] B. Bare påstand 3 og 4 er riktige.
> - [x] C. Påstand 1, 2 og 3 er riktige.
> - [ ] D. Påstand 2, 3 og 4 er riktige.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-7 — ATP-syntase og elektrontransportkjede i mitokondriet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som viser riktig plassering av elektrontransportkjede og ATP-syntase og retningen på H⁺-transporten i mitokondriet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/atp-syntase-og-elektrontransportkjede-i-mitokondriet/
### Oppgavetekst
Figurene skisserer dannelsen av ATP. Pilene illustrerer transport av $\mathrm{H^+}$-ioner.
7\) Hvilken av figurene skisserer dannelsen av ATP i mitokondriet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [x] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [ ] D. figur D
---
## H2022 del 1 oppgave 2-8 — Rekkefølgen av trinn i en celledeling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Arv
- **Kort beskrivelse:** Ordne trinn med homologe kromosomer og søsterkromatider i riktig rekkefølge i celledelingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-trinn-i-en-celledeling/
### Oppgavetekst
Punktlista viser ulike trinn i celledelingen:
1. Homologe kromosomer ligger ved siden av hverandre.
2. Søsterkromatider blir splittet og fordelt til hver celle.
3. Homologe kromosomer blir fordelt til hver celle.
8\) I hvilken rekkefølge skjer de tre trinnene ovenfor?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3
> - [x] B. 1, 3, 2
> - [ ] C. 2, 1, 3
> - [ ] D. 2, 3, 1
---
## H2022 del 1 oppgave 2-9 — Celler i ulike faser av mitosen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen en celle i anafasen blant tegninger av celler i ulike faser av mitosen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/celler-i-ulike-faser-av-mitosen/
### Oppgavetekst
Figurene illustrerer eukaryote celler i ulike faser av mitosen.
9\) Hvilken figur illustrerer en celle i anafasen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [ ] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [x] D. figur D
---
## H2022 del 1 oppgave 2-10 — Ribosom, tRNA og mRNA i translasjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om kodon, antikodon, neste aminosyre og DNA-malen ut fra en figur av translasjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ribosom-trna-og-mrna-i-translasjonen/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer et ribosom, tRNA, mRNA og aminosyrer.
10\) Hvilken av påstandene er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Kodonet AUG er bundet til antikodonet UAC med hydrogenbindinger.
> - [ ] B. Figuren illustrerer et ribosom som gjennomfører transkripsjon av mRNA.
> - [ ] C. Den neste aminosyren i proteinet er «Tre».
> - [ ] D. Dette mRNA-et blir kodet av DNA-sekvensen 3’…UACACCAAG…5’.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-11 — DNA-molekyl som kopieres to ganger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Bruke semikonservativ replikasjon til å velge figuren som viser DNA-trådene etter to kopieringer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-molekyl-som-kopieres-to-ganger/
### Oppgavetekst
Et DNA-molekyl blir kopiert to ganger.
11\) Hvilken figur (A–D) illustrerer resultatet av kopieringen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [x] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [ ] D. figur D
---
## H2022 del 1 oppgave 2-12 — Genotyper i en stamtavle for rød-grønn fargeblindhet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme sikre genotyper ut fra en stamtavle for kjønnsbundet recessiv fargeblindhet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genotyper-i-en-stamtavle-for-rod-gronn-fargeblindhet/
### Oppgavetekst
Egenskapen rød-grønn fargeblindhet arves recessivt og kjønnsbundet på X-kromosomet. Figuren illustrerer fire generasjoner i en familie. Allel/genvariant R gir normalt fargesyn, og allel r gir fargeblindhet.
12\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Individ 5 må ha genotypen $\mathrm{X^{R}X^{R}}$.
> - [ ] B. Individ 6 må ha genotypen $\mathrm{X^{r}X^{r}}$.
> - [x] C. Individ 11 må ha genotypen $\mathrm{X^{R}X^{r}}$.
> - [ ] D. Individ 16 må ha genotype $\mathrm{X^{R}Y}$.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-13 — Påstander om en tenkt arvelig sykdom i en stamtavle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om arvemåte, bærere og sannsynlighet ut fra en stamtavle over tre generasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-en-tenkt-arvelig-sykdom-i-en-stamtavle/
### Oppgavetekst
I denne oppgaven ser vi på en tenkt, arvelig sykdom. Figuren illustrerer tre generasjoner i en familie.
Vurder disse fire påstandene:
1. Det er 25 % sannsynlighet for at individ 11 har sykdommen.
2. Sykdommen blir mest sannsynlig arvet recessivt og ikke-kjønnsbundet.
3. Individ 9 kan være bærer av allelet/genvarianten for sykdommen.
4. Individ 10 kan ikke være bærer av allelet for sykdommen.
13\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Påstand 1 og 2 er riktige.
> - [ ] B. Påstand 1 og 4 er riktige.
> - [x] C. Påstand 2 og 3 er riktige.
> - [ ] D. Påstand 3 og 4 er riktige.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-14 — Koblede gener for blomsterfarge og pollenknapper hos erteplanter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke fordelingen av fenotyper i en testkrysning til å bestemme plasseringen av koblede alleler på kromosomparet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/koblede-gener-for-blomsterfarge-og-pollenknapper-hos-erteplanter/
### Oppgavetekst
Blomsterfargen og pollenknappformen til erteplanter er egenskaper som blir bestemt av to gener på samme kromosom. Allelet/genvarianten for lilla blomster (A) er fullstendig dominant over allelet for røde blomster (a). Allelet for lange pollenknapper (B) er fullstendig dominant over allelet for korte pollenknapper (b).
Plante 1 er heterozygot for begge egenskapene, og plante 2 er homozygot recessiv for begge egenskapene. Plante 1 blir krysset med plante 2. Tabellen beskriver fordelingen av avkom med ulike egenskaper.
| Fenotype | Antall individer |
|:-------------------------------------:|:----------------:|
| Lilla blomster og lange pollenknapper | 6 |
| Røde blomster og korte pollenknapper | 6 |
| Lilla blomster og korte pollenknapper | 39 |
| Røde blomster og lange pollenknapper | 39 |
14\) Hvilken figur beskriver plasseringen av allelene på kromosomparet til plante 1?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [x] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [ ] D. figur D
---
## H2022 del 1 oppgave 2-15 — Kloning av gener ved hjelp av bakterieceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som viser riktig framgangsmåte for å kopiere et gen med plasmid, markørgen og bakteriecelle.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kloning-av-gener-ved-hjelp-av-bakterieceller/
### Oppgavetekst
Gener kan kopieres ved hjelp av bakterieceller.
15\) Hvilken av figurene ovenfor illustrerer kopiering av gener ved hjelp av bakterieceller?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [x] B. figur B
> - [ ] C. figur C
> - [ ] D. figur D
---
## H2022 del 1 oppgave 2-16 — Merkede molekyler i en figur av PCR
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Identifisere primer og enzym som er merket X og Y i en figur av trinnene i PCR.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/merkede-molekyler-i-en-figur-av-pcr/
### Oppgavetekst
Figuren illustrerer fire trinn i kopieringen av DNA når vi bruker PCR-teknikken.
16\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. X viser en primer, og Y viser en ligase.
> - [ ] B. X viser en ligase, og Y viser en primer.
> - [ ] C. X viser en ligase, og Y viser en DNA-polymerase.
> - [x] D. X viser en primer, og Y viser en DNA-polymerase.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-17 — Eksempel på gendiagnostikk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hva gendiagnostikk brukes til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksempel-pa-gendiagnostikk/
### Oppgavetekst
17\) Hva er et eksempel på gendiagnostikk?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. å bestemme slektskap
> - [ ] B. å fraråde noen å få barn
> - [ ] C. å behandle arvelig sykdom
> - [x] D. å påvise arvelig sykdom
---
## H2022 del 1 oppgave 2-18 — Nitrogenfiksering og nitrifisering i nitrogenkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen nitrogenfiksering og nitrifisering i skisser av deler av nitrogenkretsløpet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenfiksering-og-nitrifisering-i-nitrogenkretslopet/
### Oppgavetekst
Figurene illustrerer deler av nitrogenkretsløpet.
18\) Hvilken figur illustrerer både nitrogenfiksering og nitrifisering?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur A
> - [ ] B. figur B
> - [x] C. figur C
> - [ ] D. figur D
---
## H2022 del 1 oppgave 2-19 — Biomasse hos sekundærkonsumenter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Anslå årlig biomasseproduksjon hos sekundærkonsumenter ut fra produsentenes produksjon og tap mellom trofiske nivåer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/biomasse-hos-sekundaerkonsumenter/
### Oppgavetekst
Produsentene i et bestemt økosystem produserer årlig 15 000 tonn biomasse.
19\) Omtrent hvor mange tonn biomasse produserer andrekonsumentene/sekundærkonsumentene årlig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 150
> - [ ] B. 1500
> - [ ] C. 15 000
> - [ ] D. 150 000
---
## H2022 del 1 oppgave 2-20 — Påstander om miljøgifter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om tungmetaller, oppkonsentrering, skade på avkom og nedbrytning av miljøgifter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-miljogifter/
### Oppgavetekst
Vurder disse fire påstandene om miljøgifter:
1. Tungmetaller er eksempler på miljøgifter.
2. Vannløselige miljøgifter oppkonsentreres i næringskjedene.
3. Noen miljøgifter kan skade avkom.
4. Mange organismer har enzymer som bryter ned miljøgifter.
20\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Påstand 1 og 3 er riktige.
> - [ ] B. Påstand 1 og 4 er riktige.
> - [ ] C. Påstand 2 og 3 er riktige.
> - [ ] D. Påstand 2 og 4 er riktige.
---
## H2022 del 1 oppgave 2-21 — Seleksjon hos rødrev angrepet av skabbmidd
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Bestemme seleksjonstypen når en lavere andel rødrev dør av skabbmidd over tid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-hos-rodrev-angrepet-av-skabbmidd/
### Oppgavetekst
Når skabbmidd angriper rødrev, mister reven pels og kan dø. På 1990-tallet døde en lavere andel rødrev av middangrep enn på 1980-tallet.
21\) Hvilken type seleksjon kan forklare endringen som ble observert hos rødrev?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. rettet/retningsbestemt seleksjon
> - [ ] B. splittende/disruptiv seleksjon
> - [ ] C. stabiliserende seleksjon
> - [ ] D. kunstig seleksjon
---
## H2022 del 1 oppgave 2-22 — Mekanismer bak økt frekvens av et resistensallel hos mygg
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare økningen i frekvensen av et dominant resistensallel hos mygg med evolusjonære mekanismer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mekanismer-bak-okt-frekvens-av-et-resistensallel-hos-mygg/
### Oppgavetekst
I Asia ble et bestemt insektmiddel brukt til å redusere populasjonene av en myggart (*Aedes aegypti*). I noen populasjoner av myggarten finner vi et gen (VGSC-genet) som påvirker resistensen mot insektmiddelet. Det dominante allelet (genvarianten) A gir resistens mot insektmiddelet, og allelet a gir ikke resistens.
Figuren beskriver frekvensen av allel A over tid i en populasjon av myggarten.
22\) Hvilken kombinasjon av mekanismer forklarer best hvorfor frekvensen til allel A økte i populasjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mutasjoner og genetisk drift
> - [x] B. genflyt og naturlig seleksjon
> - [ ] C. grunnleggereffekten og genflyt
> - [ ] D. naturlig seleksjon og flaskehalseffekten
---
## H2022 del 1 oppgave 2-23 — Andel heterozygote mygg ut fra allelfrekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Lese av allelfrekvensen i en graf og bruke Hardy-Weinberg til å anslå andelen heterozygote.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/andel-heterozygote-mygg-ut-fra-allelfrekvens/
### Oppgavetekst
I Asia ble et bestemt insektmiddel brukt til å redusere populasjonene av en myggart (*Aedes aegypti*). I noen populasjoner av myggarten finner vi et gen (VGSC-genet) som påvirker resistensen mot insektmiddelet. Det dominante allelet (genvarianten) A gir resistens mot insektmiddelet, og allelet a gir ikke resistens.
Figuren beskriver frekvensen av allel A over tid i en populasjon av myggarten.
23\) Omtrent hvor stor andel av populasjonen var i 2016 heterozygote for VGSC-genet? Du kan gå ut fra at mygg parer seg tilfeldig.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 25 %
> - [ ] B. 33 %
> - [x] C. 50 %
> - [ ] D. 75 %
---
## H2022 del 1 oppgave 2-24 — Rekkefølgen av fotosyntese, mitokondrier og aerob celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om når fotosyntese og mitokondrier oppsto i forhold til aerob celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fotosyntese-mitokondrier-og-aerob-celleanding/
### Oppgavetekst
Vurder disse to påstandene om hendelser i utviklingen av livet på jorda:
1. Fotosyntese oppsto før aerob celleånding.
2. Mitokondrier oppsto før aerob celleånding.
24\) Hvilke påstander (ingen, én eller to) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Bare påstand 1 er riktig.
> - [ ] B. Bare påstand 2 er riktig.
> - [ ] C. Begge påstandene er riktige.
> - [ ] D. Ingen av påstandene er riktige.
---
## H2022 del 2 oppgave 3 — Vekst av gjærceller med og uten oksygen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Forsøk, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Framstille vekstdata for gjærceller i anaerobt og aerobt miljø grafisk og forklare forskjellene med celleånding, gjæring og begrensende faktorer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vekst-av-gjaerceller-med-og-uten-oksygen/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble gjærceller dyrket i reagensglass ved ulike glukosekonsentrasjoner. I serie A ble gjærcellene dyrket i et anaerobt miljø (glass 1A–7A), og i serie B ble gjærcellene dyrket i et aerobt miljø (glass 1B–7B). Etter en tid telte forskerne antallet gjærceller i hvert reagensglass, og tabellene nedenfor beskriver resultatene. I glassene 5B–7B var antallet gjærceller for høyt for en nøyaktig telling.
Table: Antall gjærceller ved ulike glukosekonsentrasjoner, dyrket i et ***anaerobt*** miljø (serie A). {#tbl:biologi2-h22-2-3-tabell-1}
| Reagensglass (serie A) | Antall gjærceller (millioner/mL) | Glukosekonsentrasjon ved start (mg / 100 mL) |
|:----------------------------:|:----------------------------------:|:------------------------------------:|
| 1A | 50 | 50 |
| 2A | 200 | 100 |
| 3A | 450 | 150 |
| 4A | 900 | 200 |
| 5A | 1800 | 300 |
| 6A | 2200 | 400 |
| 7A | 2200 | 500 |
Table: Antall gjærceller ved ulike glukosekonsentrasjoner, dyrket i et ***aerobt*** miljø (serie B). {#tbl:biologi2-h22-2-3-tabell-2}
| Reagensglass (serie B) | Antall gjærceller (millioner/mL) | Glukosekonsentrasjon ved start (mg / 100 mL) |
|:----------------------------:|:----------------------------------:|:------------------------------------:|
| 1B | 200 | 50 |
| 2B | 900 | 100 |
| 3B | 2100 | 150 |
| 4B | 5500 | 200 |
| 5B | | 300 |
| 6B | | 400 |
| 7B | | 500 |
a) Lag grafiske framstillinger av resultatene fra serie A og serie B.
b)
1\) Forklar hvorfor det er flere gjærceller i serie B enn i serie A ved alle glukosekonsentrasjonene.
2\) Forklar hvorfor antall gjærceller stabiliserer seg på omtrent 2200 millioner / mL i serie A.
c) I serie A ble det observert gass. Hvilken gass ble dannet? Begrunn svaret ditt.
---
## H2022 del 2 oppgave 4 — Fjærdrakt, jakt og genetisk variasjon hos ryper
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Genregulering, Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Tilpasning og genregulering av fjærdrakt hos lirype, kompenserende dødelighet ved jakt, bestandssvingninger hos fjellrype og genetisk variasjon i isolerte populasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fjaerdrakt-jakt-og-genetisk-variasjon-hos-ryper/
### Oppgavetekst
Lirype (*Lagopus lagopus*) har ulik sommer- og vinterfjærdrakt (se bildene nedenfor), og skiftet av fjærdrakt er genetisk bestemt.
a)
1\) Forklar hvorfor det er en fordel for lirypa at den skifter fjærdrakt to ganger i året.
2\) Beskriv mulige endringer av fjærdrakten til lirypa dersom klimaendringer gir høyere vintertemperaturer.
Skotsk lirype (*Lagopus lagopus* subsp. *scotica*), som har brun fjærdrakt hele året, er en underart av lirype. Forskjellene i fjærdrakt mellom lirype og skotsk lirype er genetisk bestemt.
b) Anta at baserekkefølgen i genet, som gir det brune fargestoffet i fjærdrakten, er identisk hos alle ryper. Gi en mulig forklaring på hvorfor lirype og skotsk lirype likevel har ulik fjærfarge om vinteren.
I Norge er det rypejakt om høsten. Én hypotese er at høstjakt ikke påvirker mengden rype neste vår. Figur &fig:biologi2-h22-2-4-3 illustrerer denne hypotesen.
c) Forklar hvorfor det blir antatt at høstjakt ikke påvirker mengden rype neste vår.
Fjellrype (*Lagopus muta*) finnes på Island og på Svalbard. Figuren nedenfor beskriver et næringsnett og tettheten av ryper (antall ryper per km²) for hvert område over tid.
d) Bruk figur &fig:biologi2-h22-2-4-4 til å sammenligne endringer i rypetettheten på Island og på Svalbard fra år 2000 og fram til i dag. Beskriv hovedforskjellene du finner. Bruk kunnskapen du har, til å forklare hvorfor vi observerer disse hovedforskjellene.
Fjellrype finnes også på fastlandet i Norge, hvor den hovedsakelig lever over tregrensa. Noen populasjoner lever i store og sammenhengende høyfjellsområder, mens andre populasjoner lever i mindre og mer isolerte høyfjellsområder. Forskere sammenlignet den genetiske variasjonen i fjellrypepopulasjoner fra to ulike høyfjellsområder. Figuren nedenfor beskriver resultatet.
e) Beskriv forskjellen i genetisk variasjon mellom fjellrypepopulasjonene i figur &fig:biologi2-h22-2-4-5. Bruk figuren når du svarer. Forklar hvorfor det er forskjell mellom områdene.
---
## H2022 del 2 oppgave 5 — Pelsfarge og sykdommen CNM hos labrador
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2022 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Bioteknologi, Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Epistatisk arv av pelsfarge hos labrador, tolkning av gelelektroforese for en recessiv sykdom og konsekvensen av en innsetting i et ekson.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pelsfarge-og-sykdommen-cnm-hos-labrador/
### Oppgavetekst
To gener bestemmer pelsfargen hos hunderasen labrador. Det ene genet bestemmer om hundens grunnfarge blir svart eller brun. Allelet/genvarianten for svart pelsfarge A dominerer over allelet for brun pelsfarge a. Det andre genet B/b bestemmer om grunnfargen blir «bleket» slik at pelsen blir gul. Blekingen skjer hos alle som er homozygote for det recessive allelet b.
a)
1\) Skriv alle genotypene som gir svart pels, og alle genotypene som gir gul pels.
2\) Vurder denne påstanden: «Krysninger av hunder med brun pels gir bare valper med brun pels.» Er påstanden riktig eller feil? Begrunn svaret ditt med et krysningsskjema.
Sykdommen CNM (centronuclear myopathy), som blir nedarvet recessivt, forårsaker muskelsvinn hos labradorer. Figur &fig:biologi2-h22-2-5-2 viser resultatene fra DNA-analyser av to friske hunder og én syk hund.
b) Gir figur &fig:biologi2-h22-2-5-2 deg tilstrekkelig informasjon til at du kan avgjøre hvilken hund som er syk? Begrunn svaret ditt ved å bruke resultatene i figuren.
Sykdommen CNM skyldes en mutasjon i genet for et enzym (se figuren nedenfor).
c) Beskriv mutasjonen, og forklar hvorfor den kan gi alvorligere konsekvenser enn en substitusjon.
---
## V2021 del 1 oppgave 1a — Næringskjede og biomassepyramide fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Skissere en næringskjede med fire ledd fra eget feltarbeid, tegne den tilhørende biomassepyramiden og forklare formen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringskjede-og-biomassepyramide-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1\) Skisser en næringskjede med fire ledd. Bruk artsnavn fra feltarbeidet ditt.
2\) Tegn den tilhørende biomassepyramiden, og forklar hvorfor den har denne formen.
---
## V2021 del 1 oppgave 1b — CO2-opptak som funksjon av lysintensitet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Forklare ut fra en graf hvorfor CO2-opptaket øker med lysintensiteten ved lav intensitet og flater ut ved høy intensitet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/co2-opptak-som-funksjon-av-lysintensitet/
### Oppgavetekst
Figuren viser opptaket av $\mathrm{CO_2}$ som funksjon av lysintensiteten under fotosyntese.
b) Forklar hvorfor $\mathrm{CO_2}$-opptaket er forskjellig i punktene a og b, og hvorfor det er likt i punktene c og d.
---
## V2021 del 1 oppgave 1c — Allopatrisk artsdannelse Biologi 2 V21
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Beskrive allopatrisk artsdannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/allopatrisk-artsdannelse-biologi-2-v21/
### Oppgavetekst
c) Beskriv allopatrisk artsdannelse.
---
## V2021 del 1 oppgave 1d — Skisse av et mitokondrium med ATP-dannelse og oksygenforbruk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Skissere et mitokondrium og vise hvor ATP dannes og hvor oksygen brukes i celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/skisse-av-et-mitokondrium-med-atp-dannelse-og-oksygenforbruk/
### Oppgavetekst
d) Skisser et mitokondrium. Vis hvor i mitokondriet ATP dannes, og hvor $\mathrm{O_2}$ brukes.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-1 — Kontrollplanter i et klonforsøk på ulik høyde over havet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Identifisere hvilke planter som er kontrollplanter i et forsøk der kloner plantes på ulik høyde over havet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kontrollplanter-i-et-klonforsok-pa-ulik-hoyde-over-havet/
### Oppgavetekst
Én plante ble samlet inn fra hvert av tre voksesteder. Plantene var av samme art, og voksestedene lå på ulik høyde over havet. Av hver plante ble det framstilt tre kloner, og én klon av hver plante ble plantet på hvert sted – totalt ni planter. Tabellen nedenfor viser forsøksoppsettet.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Hvor klonen ble plantet (høyde over havet)</th><th colspan="3">Plantens opprinnelige voksested (høyde over havet)</th></tr>
<tr><th>Høyt</th><th>Middels</th><th>Lavt</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>Høyt</td><td>1</td><td>2</td><td>3</td></tr>
<tr><td>Middels</td><td>4</td><td>5</td><td>6</td></tr>
<tr><td>Lavt</td><td>7</td><td>8</td><td>9</td></tr>
</tbody>
</table>
1\) Hvilke planter ble brukt som kontroll (kontrollplanter)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 4 og 7
> - [x] B. 1, 5 og 9
> - [ ] C. 3, 5 og 7
> - [ ] D. 3, 6 og 9
---
## V2021 del 1 oppgave 2-2 — Plantekombinasjon for å undersøke effekten av miljø
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge et sett av kloner som isolerer effekten av miljøvariabelen høyde over havet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/plantekombinasjon-for-a-undersoke-effekten-av-miljo/
### Oppgavetekst
Én plante ble samlet inn fra hvert av tre voksesteder. Plantene var av samme art, og voksestedene lå på ulik høyde over havet. Av hver plante ble det framstilt tre kloner, og én klon av hver plante ble plantet på hvert sted – totalt ni planter. Tabellen nedenfor viser forsøksoppsettet.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Hvor klonen ble plantet (høyde over havet)</th><th colspan="3">Plantens opprinnelige voksested (høyde over havet)</th></tr>
<tr><th>Høyt</th><th>Middels</th><th>Lavt</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>Høyt</td><td>1</td><td>2</td><td>3</td></tr>
<tr><td>Middels</td><td>4</td><td>5</td><td>6</td></tr>
<tr><td>Lavt</td><td>7</td><td>8</td><td>9</td></tr>
</tbody>
</table>
2\) Tre ulike kombinasjoner av planter kan brukes for å undersøke effekten av variabelen miljø (ulik høyde over havet).
Hvilket sett av planter representerer én slik kombinasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1, 4 og 7
> - [ ] B. 1, 5 og 9
> - [ ] C. 3, 5 og 7
> - [ ] D. 7, 8 og 9
---
## V2021 del 1 oppgave 2-3 — Klorofyll, calvinsyklusen og oksygen fra vann i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om lysabsorpsjon, calvinsyklusen, elektrontransport og dannelse av oksygen i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/klorofyll-calvinsyklusen-og-oksygen-fra-vann-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
3\) Hvilken påstand om fotosyntesen er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Klorofyllpigmentene absorberer hovedsakelig grønt lys.
> - [ ] B. Calvinsyklusen inneholder en protongradient.
> - [ ] C. Elektroner fra $\mathrm{CO_2}$ blir transportert i elektrontransportkjeden i fotosystem 2.
> - [x] D. Oksygenatomene i vannmolekylene danner $\mathrm{O_2}$, og disse frigjøres i lysreaksjonen/fotodelen.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-4 — Prosesser som foregår i calvinsyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av prosessene ATP-produksjon, spalting av vann og binding av CO2 som foregår i calvinsyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosesser-som-foregar-i-calvinsyklusen/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser tre prosesser/reaksjoner i fotosyntesen.
1. Produksjon av ATP
2. Spalting av vann
3. Binding av $\mathrm{CO_2}$
4\) Hvilken prosess/reaksjon (én eller flere) foregår i Calvinsyklusen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare 2
> - [x] B. Bare 3
> - [ ] C. 1 og 2
> - [ ] D. 1 og 3
---
## V2021 del 1 oppgave 2-5 — Fellestrekk ved fotosyntese og celleånding i eukaryote celler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om organeller, CO2, elektrontransportkjede og ATP i fotosyntesen og celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fellestrekk-ved-fotosyntese-og-celleanding-i-eukaryote-celler/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fire påstander om metabolismen i eukaryote celler.
1. Både fotosyntesen og celleåndingen foregår i organeller.
2. Det dannes $\mathrm{CO_2}$ både i fotosyntesen og i celleåndingen.
3. Både fotosyntesen og celleåndingen involverer en elektrontransportkjede.
4. Det dannes ATP både i fotosyntesen og i celleåndingen.
5\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare påstand 2 og 3
> - [ ] B. Bare påstand 2 og 4
> - [ ] C. Påstand 1, 2 og 3
> - [x] D. Påstand 1, 3 og 4
---
## V2021 del 1 oppgave 2-6 — Hva som skjer med hvert glukosemolekyl i glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hva som skjer for hvert glukosemolekyl som omdannes i glykolysen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-skjer-med-hvert-glukosemolekyl-i-glykolysen/
### Oppgavetekst
6\) Hva skjer for **hvert** glukosemolekyl som omdannes i glykolysen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fire ATP blir brukt.
> - [ ] B. To NADH blir brukt.
> - [ ] C. To molekyler $\mathrm{CO_2}$ blir dannet.
> - [x] D. To 3-karbonforbindelser blir dannet.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-7 — Oksygenforbruk med pyruvat i mitokondrier og cytosol
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilke løsninger med mitokondrier og/eller cytosol oksygenkonsentrasjonen avtar når substratet er pyruvat.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksygenforbruk-med-pyruvat-i-mitokondrier-og-cytosol/
### Oppgavetekst
Et celleåndingsforsøk ble utført med samme substrat, pyrodruesyre/pyruvat, i tre ulike løsninger. Tabellen viser de tre ulike løsningene.
7\) I hvilken løsning (én eller flere) **avtar** konsentrasjonen av oksygengass?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare i løsning 1
> - [ ] B. Bare i løsning 3
> - [x] C. I løsning 1 og 2
> - [ ] D. I løsning 2 og 3
---
## V2021 del 1 oppgave 2-8 — Bindinger og ender i et utsnitt av et DNA-molekyl
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av et DNA-utsnitt og avgjøre hvilke piler som peker på hydrogenbindinger og på 5- og 3-ender.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bindinger-og-ender-i-et-utsnitt-av-et-dna-molekyl/
### Oppgavetekst
Figuren viser utsnitt av et DNA-molekyl.
8\) Hvilken påstand om DNA-molekylet i figuren er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Pil 1 peker på hydrogenbindinger, og pil 4 peker på 5-ende.
> - [ ] B. Pil 1 peker på hydrogenbindinger, og pil 2 peker på 5-ende.
> - [ ] C. Pil 1 peker på peptidbindinger, og pil 3 peker på 3-ende.
> - [ ] D. Pil 1 peker på peptidbindinger, og pil 2 peker på 3-ende.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-9 — Rekkefølgen av transkripsjon, RNA-spleising og translasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Sette transkripsjon, RNA-spleising og translasjon i riktig rekkefølge når et protein dannes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-transkripsjon-rna-spleising-og-translasjon/
### Oppgavetekst
9\) Et protein dannes. I hvilken rekkefølge skjer de tre prosessene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. transkripsjon, RNA-spleising, translasjon
> - [ ] B. transkripsjon, translasjon, RNA-spleising
> - [ ] C. translasjon, transkripsjon, RNA-spleising
> - [ ] D. translasjon, RNA-spleising, transkripsjon
---
## V2021 del 1 oppgave 2-10 — Basen tymin i et DNA-molekyl under replikasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Bruke komplementær baseparing og semikonservativ replikasjon til å finne hvilke posisjoner som er tymin.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/basen-tymin-i-et-dna-molekyl-under-replikasjon/
### Oppgavetekst
Figuren viser en del av et DNA-molekyl under replikasjon.
10\) Hvilke tall representerer basen tymin?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 og 3
> - [ ] B. 1 og 5
> - [x] C. 2 og 4
> - [ ] D. 2 og 6
---
## V2021 del 1 oppgave 2-11 — Stadium i celledeling med fire kromosomer i ekvatorplanet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av en celle i celledeling og vurdere påstander om ploiditet, kromosompar, meiose og mitose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stadium-i-celledeling-med-fire-kromosomer-i-ekvatorplanet/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en skjematisk framstilling av et stadium i en celledeling hos en eukaryot, diploid organisme.
Punktlisten viser fire påstander om cellen i figuren.
1. Cellen er haploid.
2. Cellen har fire kromosompar.
3. Cellen kan være i et stadium i meiose 2.
4. Cellen kan være i et stadium i mitose.
11\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Påstand 1 og 2
> - [x] B. Påstand 1 og 3
> - [ ] C. Påstand 2 og 3
> - [ ] D. Påstand 2 og 4
---
## V2021 del 1 oppgave 2-12 — Mikroskopbilde av et kromosom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Tolke et mikroskopbilde av et kromosom og velge riktig påstand om kromatider, overkrysning og DNA-innhold.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mikroskopbilde-av-et-kromosom/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser et kromosom.
12\) Hvilken påstand om kromosomet i figuren er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figuren viser overkrysning.
> - [x] B. Figuren viser to søsterkromatider.
> - [ ] C. Kromosomet er avbildet i interfasen.
> - [ ] D. Kromosomet inneholder ett dobbelttrådet DNA-molekyl.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-13 — Aktive prosesser i en celle etter cytokinese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke prosesser som er spesielt aktive i en celle som nettopp har gjennomgått cytokinese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/aktive-prosesser-i-en-celle-etter-cytokinese/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser tre prosesser.
1. Produksjon av ATP
2. DNA-replikasjon
3. Proteinsyntese
13\) Hvilken prosess (én eller flere) vil være spesielt aktiv i en celle som nettopp har gjennomgått cytokinese?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare 2
> - [ ] B. Bare 3
> - [ ] C. 1 og 2
> - [x] D. 1 og 3
---
## V2021 del 1 oppgave 2-14 — Blått pigment og et gen som hindrer transkripsjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Beregne andelen avkom med blått pigment fra krysningen DdKk × DdKk når allel K hindrer transkripsjon av pigmentgenet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/blatt-pigment-og-et-gen-som-hindrer-transkripsjon/
### Oppgavetekst
14\) Hos en plante koder en dominant genvariant / et dominant allel D for et enzym som produserer blått pigment. I et annet gen koder allel K for et protein som hindrer transkripsjon av genet for enzymet. De recessive allelene koder for ikke-fungerende proteiner. (Genene er ikke koblet.)
To planter med genotyper DdKk får avkom. Hvor stor andel av avkommene produserer blått pigment?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1/2
> - [ ] B. 1/4
> - [ ] C. 3/8
> - [x] D. 3/16
---
## V2021 del 1 oppgave 2-15 — Egenskaper ved en multipotent stamcelle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hva en multipotent stamcelle kan gi opphav til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/egenskaper-ved-en-multipotent-stamcelle/
### Oppgavetekst
15\) Hvilken påstand er riktig om en multipotent stamcelle?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Cellen kan gi opphav til et nytt individ.
> - [ ] B. Cellen kan gi opphav til alle celletyper/vevstyper i et voksent individ.
> - [x] C. Cellen kan gi opphav til noen få celletyper/vevstyper.
> - [ ] D. Cellen kan bare gi opphav til muskelceller/muskelvev.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-16 — Påstander om terapeutisk og reproduktiv kloning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om kjerne-DNA, surrogatmor, donoregg og donor i terapeutisk og reproduktiv kloning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-terapeutisk-og-reproduktiv-kloning/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser påstander om metodene terapeutisk og reproduktiv kloning.
1. I begge metodene blir kjerne-DNA hentet fra ett individ.
2. I begge metodene blir det brukt en surrogatmor.
3. I begge metodene blir det brukt et donoregg uten kjerne.
4. I begge metodene blir celler satt inn i en donor.
16\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Påstand 1 og 3
> - [ ] B. Påstand 1 og 4
> - [ ] C. Påstand 2 og 3
> - [ ] D. Påstand 2 og 4
---
## V2021 del 1 oppgave 2-17 — Rekkefølgen av trinnene i PCR
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Sette fire trinn i PCR i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-trinnene-i-pcr/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fire trinn i PCR.
1. Primer fester seg.
2. Oppvarming til 95 °C.
3. DNA-polymerase fester seg.
4. Komplementære DNA-tråder skiller lag.
17\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, opptrer trinnene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3, 4
> - [ ] B. 1, 3, 2, 4
> - [ ] C. 2, 1, 4, 3
> - [x] D. 2, 4, 1, 3
---
## V2021 del 1 oppgave 2-18 — Piler i nitrogenets og karbonets kretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Koble pilene mellom abiotisk og biotisk del i nitrogen- og karbonkretsløpet til nitrogenfiksering, denitrifikasjon, fotosyntese og celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/piler-i-nitrogenets-og-karbonets-kretslop/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser kretsløpene til nitrogen og karbon.
18\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Pil 1 viser denitrifikasjon, og pil 3 viser fotosyntese.
> - [x] B. Pil 1 viser nitrogenfiksering, og pil 4 viser celleånding.
> - [ ] C. Pil 2 viser denitrifikasjon, og pil 3 viser celleånding.
> - [ ] D. Pil 2 viser nitrogenfiksering, og pil 4 viser fotosyntese.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-19 — Energistrøm fra vannplanter til stingsild
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Bruke tall i et energistrømdiagram til å vurdere bruttoproduksjon og trofisk effektivitet for snegler og igler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energistrom-fra-vannplanter-til-stingsild/
### Oppgavetekst
Figuren viser energistrømmen gjennom et økosystem. Alle tallene har enheten kJ per $\mathrm{m^2}$ per år.
Punktlisten viser to påstander om energistrømmen.
1. Vannplanter og alger tar opp cirka 35 000 kJ per $\mathrm{m^2}$ per år gjennom fotosyntesen.
2. Den trofiske effektiviteten er større for snegler enn for igler.
19\) Hvilket svaralternativ er best?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Begge påstandene er feil.
> - [ ] B. Bare påstand 1 er riktig.
> - [x] C. Bare påstand 2 er riktig.
> - [ ] D. Begge påstandene er riktige.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-20 — Samspill mellom sju populasjoner i et økosystem
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke positive, negative og nøytrale samspill i en figur og forutsi hvordan en økning i én populasjon påvirker de andre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/samspill-mellom-sju-populasjoner-i-et-okosystem/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser populasjonene 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 i et økosystem. Pilene mellom populasjonene (↔) viser samspillet mellom dem. Samspillet er positivt (+), negativt (–) eller nøytralt (0).
Antall individer i populasjon 4 øker. Punktlisten viser fire påstander om hvordan økningen i populasjon 4 vil påvirke andre populasjoner i området.
1. Populasjon 3 vil øke.
2. Populasjon 5 vil avta.
3. Populasjon 6 vil øke.
4. Populasjon 7 vil øke.
20\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Påstand 1 og 2
> - [ ] B. Påstand 1 og 4
> - [ ] C. Påstand 2 og 3
> - [ ] D. Påstand 3 og 4
---
## V2021 del 1 oppgave 2-21 — Vekstrate som funksjon av populasjonsstørrelsen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over vekstrate mot populasjonsstørrelse og vurdere påstander om nedgang ved liten populasjon og bæreevne.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vekstrate-som-funksjon-av-populasjonsstorrelsen/
### Oppgavetekst
Figuren viser vekstraten til en populasjon som funksjon av populasjonsstørrelsen. (Vekstrate er lik fødselsrate minus dødsrate.)
Punktlisten viser to påstander om populasjonen vist i figuren.
1. Dersom populasjonen har 100 individer, vil den avta selv om området har nok ressurser til å opprettholde en større populasjon.
2. Bæreevnen til populasjonen er på cirka 1000 individer.
21\) Hvilket svaralternativ er best?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Begge påstandene er feil.
> - [x] B. Bare påstand 1 er riktig.
> - [ ] C. Bare påstand 2 er riktig.
> - [ ] D. Begge påstandene er riktige.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-22 — Arvelig egenskap i en populasjon over tre generasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur over tre generasjoner og vurdere om populasjonen er i Hardy-Weinberg-likevekt og vokser eksponentielt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arvelig-egenskap-i-en-populasjon-over-tre-generasjoner/
### Oppgavetekst
Figuren viser forekomsten av en arvelig egenskap i en populasjon i tre generasjoner. Generasjonene lever ikke samtidig.
Punktlisten viser to påstander om populasjonen.
1. Populasjonen er i Hardy-Weinbergs likevekt.
2. Populasjonen vokser eksponentielt.
22\) Hvilket svaralternativ er best?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Begge påstandene er feil.
> - [ ] B. Bare påstand 1 er riktig.
> - [ ] C. Bare påstand 2 er riktig.
> - [ ] D. Begge påstandene er riktige.
---
## V2021 del 1 oppgave 2-23 — Slektskapstre ut fra felles genlager hos tre arter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Bruke et venndiagram over felles gener hos tre arter til å velge det slektskapstreet som passer best.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektskapstre-ut-fra-felles-genlager-hos-tre-arter/
### Oppgavetekst
DNA til tre arter, Art 1, Art 2 og Art 3, ble analysert. Diagrammet viser likheter og forskjeller mellom genlagrene/genreservoarene til de tre artene.
23\) Hvilket slektskapstre/utviklingstre stemmer best med diagrammet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Slektskapstre A
> - [x] B. Slektskapstre B
> - [ ] C. Slektskapstre C
> - [ ] D. Slektskapstre D
---
## V2021 del 1 oppgave 2-24 — Rekkefølgen av hendelser når en ny fenotype sprer seg
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sette hendelser i evolusjonen hos en populasjon i riktig rekkefølge, fra mutasjon til en ny dominerende fenotype.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-hendelser-nar-en-ny-fenotype-sprer-seg/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fire hendelser/stadier i evolusjonen hos en populasjon.
1. Det oppstår genetisk variasjon som gir en ny fenotype.
2. Fenotype A er den vanligste fenotypen i populasjonen.
3. Fenotype B er den eneste fenotypen i populasjonen.
4. Individer med fenotype A får flere avkom enn individer med fenotype B.
24\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, opptrer hendelsene/stadiene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3, 4
> - [ ] B. 1, 3, 2, 4
> - [x] C. 3, 1, 4, 2
> - [ ] D. 3, 4, 1, 2
---
## V2021 del 2 oppgave 3 — Tre forsøksserier med enzym og hemmere
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Kontrollerte variabler, identifikasjon av konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmer og metning av enzymet ut fra måledata.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tre-forsoksserier-med-enzym-og-hemmere/
### Oppgavetekst
I en undersøkelse av et enzym og hemmere/inhibitorer gjennomførte noen elever tre forsøksserier, A, B og C. I hver serie ble det brukt fem kolber med lik enzymmengde, og substratmengder ble tilsatt slik tabellen nedenfor viser.
Løsningene i de tre forsøksseriene fikk ulik behandling: Én forsøksserie ble tilsatt en konkurrerende hemmer, én ble tilsatt en ikke-konkurrerende hemmer, og én forsøksserie ble ikke tilsatt hemmer.
Table: Resultater fra de tre forsøksseriene. {#tbl:biologi2-v21-2-3-tabell-1}
| Kolbe | Mengde substrat | Forsøksserie A (mengde gass produsert per minutt) | Forsøksserie B (mengde gass produsert per minutt) | Forsøksserie C (mengde gass produsert per minutt) |
|:-------:|:----------:|:--------------------:|:--------------------:|:--------------------:|
| Kolbe 1 | 1 g/L | 2,0 mL | 1,1 mL | 1,6 mL |
| Kolbe 2 | 5 g/L | 5,2 mL | 2,6 mL | 3,0 mL |
| Kolbe 3 | 10 g/L | 6,7 mL | 5,5 mL | 4,3 mL |
| Kolbe 4 | 15 g/L | 7,2 mL | 6,3 mL | 4,5 mL |
| Kolbe 5 | 20 g/L | 7,2 mL | 7,2 mL | 4,5 mL |
a) Enzymmengden er lik i alle kolbene. Oppgi to andre faktorer som det er viktig å holde konstante i undersøkelsen. Begrunn svaret ditt ved å forklare hvorfor.
b) Avgjør hvilken forsøksserie som ikke ble tilsatt hemmer, hvilken forsøksserie som ble tilsatt en konkurrerende hemmer, og hvilken forsøksserie som ble tilsatt en ikke-konkurrerende hemmer. Begrunn svaret ditt ved å forklare hvorfor.
c) Forklar hvorfor det produseres like mye gass i kolbe 4 og 5 i hver av forsøksseriene A og C.
---
## V2021 del 2 oppgave 4 — Charcot-Marie-Tooth og Ellis-van-Creveld syndrom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Mutasjoner, Bioteknologi, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Mutasjoner og alvorlighetsgrad, stamtavle og gelelektroforese ved dominant arv, dihybrid krysning og Hardy-Weinberg-beregning i en grunnleggerpopulasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/charcot-marie-tooth-og-ellis-van-creveld-syndrom/
### Oppgavetekst
Sykdommen Charcot-Marie-Tooth (CMT) er en arvelig nervesykdom. Forskjellige mutasjoner kan gi sykdommen, og den opptrer derfor i ulike varianter og med ulik alvorlighetsgrad.
a) Forklar hvorfor to ulike mutasjoner i samme gen kan gi den samme sykdommen, men med ulik alvorlighetsgrad.
CMT nedarves ved dominant autosomal (ikke-kjønnsbundet) arv. Figur &fig:biologi2-v21-2-4-1 viser stamtavlen til en familie der CMT forekommer. Figur &fig:biologi2-v21-2-4-2 viser resultatet av en genetisk test fra fem utvalgte familiemedlemmer.
b) Oppgi genotypen og fenotypen til person 14. Bruk bokstavene T/t som symboler for CMT. Begrunn svaret ditt, og bruk figurene &fig:biologi2-v21-2-4-1 og &fig:biologi2-v21-2-4-2 i begrunnelsen.
c) En delesjon i genet som kan føre til CMT, kan være årsaken til mutasjonen som gir familiemedlemmer denne sykdommen. Styrker eller svekker resultatene fra den genetiske testen av person 7 og person 13 hypotesen om delesjon? Begrunn svaret ditt ved å forklare hvorfor.
Ellis-van-Creveld syndrom (EvC) er en annen alvorlig sykdom, som nedarves ved recessiv autosomal arv. (Genene som kan føre til CMT og EvC er ikke koblet.) Bruk bokstavene E/e som symboler for EvC. Tenk deg at person 9 er bærer av genvarianten/allelet for EvC og får et barn som har både CMT og EvC.
d) Hvilken genotype har barnets far dersom utspaltingsforholdet/fenotypeforholdet hos barna er 1:1:1:1? Begrunn svaret ditt ved å sette opp et krysningsskjema.
EvC er særlig utbredt blant Amishfolket i Amerika. Amishfolket ble grunnlagt av 30 sveitsere som utvandret til Amerika for lenge siden, og en av disse var bærer av allelet for EvC. Amishfolket gifter seg sjelden med personer fra andre befolkningsgrupper. I dag blir cirka 1 av 200 barn av Amishfolket født med EvC, mens i den øvrige befolkningen i Amerika blir cirka 1 av 200 000 barn født med EvC.
e) Bruk informasjonen ovenfor til å forklare hvorfor EvC forekommer oftere blant Amishfolket enn blant andre amerikanere.
f) Beregn andelen av Amishfolket som er bærere av EvC-allelet. Begrunn svaret ditt ved å vise utregningen.
---
## V2021 del 2 oppgave 5 — Lakseabbor og planteplankton i sjøene Paul og Peter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2021 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi, Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Trofisk kaskade i to sjøer, forskjeller i løst oksygen ut fra fotosyntese og celleånding, og forklaringer på en samtidig økning i oksygen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lakseabbor-og-planteplankton-i-sjoene-paul-og-peter/
### Oppgavetekst
I Minnesota ligger to sjøer, kalt Paul og Peter, inntil hverandre. Disse to økosystemene har fire trofiske nivåer, vist i figur &fig:biologi2-v21-2-5-1.
Figur &fig:biologi2-v21-2-5-2 viser bilder av de to sjøene i 2008 og i 2011, og mengden planktonspisende fisk og mengden lakseabbor i 2008 og i 2011. Høy konsentrasjon av planteplankton er årsaken til fargen på sjøen Peter i 2008.
a) Beskriv hvordan mengden lakseabbor påvirker mengden planteplankton i sjøene Paul og Peter. Bruk informasjonen i figur &fig:biologi2-v21-2-5-1 og figur &fig:biologi2-v21-2-5-2 i svaret ditt.
I hver sjø ble det gjort målinger av mengden oksygengass som er løst i vannet. Resultatene for mai måned i 2008 er vist i figur &fig:biologi2-v21-2-5-3. Anta at endringene i mengden løst oksygengass skyldtes organismene i vannet.
b) Forklar hvorfor de to sjøene har ulik mengde oksygengass løst i vannet. Bruk informasjonen i teksten ovenfor i svaret ditt.
c) Mellom tidspunkt A og B økte mengden oksygengass i begge sjøene samtidig. Gi to mulige forklaringer på dette.
---
## H2021 del 1 oppgave 1a — Næringskjede og nitrogenforbindelser fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Skissere en næringskjede med fire ledd fra eget feltarbeid og beskrive i hvilken kjemisk form nitrogen går inn i, gjennom og ut av næringskjeden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringskjede-og-nitrogenforbindelser-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
a)
1\) Skisser en næringskjede med fire ledd. Bruk artsnavn fra feltarbeidet ditt.
2\) Beskriv i hvilken form (kjemisk forbindelse) nitrogen kommer inn i næringskjeden, går gjennom den og forlater den.
---
## H2021 del 1 oppgave 1b — Fosfofruktokinase og regulering av celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Navngi stoffer og prosesser i en figur av celleåndingen og beskrive hvordan ATP og ADP regulerer nedbrytingen av glukose via fosfofruktokinase.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fosfofruktokinase-og-regulering-av-celleandingen/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser deler av celleåndingen i en eukaryot celle.
b)
1\) I figuren representerer tallene 1 og 2 ulike stoffer, og tallene 3 og 4 viser til prosesser i celleåndingen. Hva heter disse stoffene og prosessene?
2\) Enzymet fosfofruktokinase blir hemmet av ATP og stimulert av ADP. Beskriv hvordan dette kan regulere nedbrytingen av glukose.
---
## H2021 del 1 oppgave 1c — Genmodifiserte bakterier som produserer menneskelig protein
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan bakterier kan genmodifiseres slik at de produserer et menneskelig protein.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genmodifiserte-bakterier-som-produserer-menneskelig-protein/
### Oppgavetekst
c) Beskriv hvordan vi kan genmodifisere bakterier slik at de produserer menneskelig protein.
---
## H2021 del 1 oppgave 1d — Celler i meiose og mitose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra en figur hvilken av to celler fra samme organisme som er i en fase i meiosen og hvilken som er i en fase i mitosen, med begrunnelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/celler-i-meiose-og-mitose/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser to celler fra **samme** organisme. Den ene cellen er i en fase i meiosen, og den andre er i en fase i mitosen.
d) Avgjør hvilken celle som er i en fase i meiosen, og hvilken celle som er i en fase i mitosen. Begrunn svaret ditt. Vis til figuren når du svarer.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-1 — Uavhengig variabel i forsøk med katalase og blynitrat
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Finne den uavhengige variabelen i et forsøk der blynitrat av ulik konsentrasjon påvirker enzymet katalase i gjærceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/uavhengig-variabel-i-forsok-med-katalase-og-blynitrat/
### Oppgavetekst
Enzymet katalase kan katalysere reaksjonen der oksygengass dannes fra hydrogenperoksid. Gjærceller er en kilde til enzymet, og blynitrat påvirker enzymets aktivitet.
Hvert av seks glass inneholdt 25 mL hydrogenperoksidløsning og 10 mL gjærløsning, og i et forsøk ble hvert glass tilsatt 10 mL blynitrat av ulik konsentrasjon. Mengden oksygengass som ble produsert i hvert glass i løpet av de første 15 minuttene, ble målt.
1\) Hvilken størrelse var den uavhengige variabelen / den varierte faktoren i forsøket?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. konsentrasjonen av blynitrat
> - [ ] B. konsentrasjonen av katalase
> - [ ] C. mengden tilsatte gjærceller
> - [ ] D. mengden produsert oksygengass
---
## H2021 del 1 oppgave 2-2 — Diagram for karbondioksidproduksjon hos gjærceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge diagramtypen som best framstiller målt karbondioksidproduksjon for fire ulike stoffer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/diagram-for-karbondioksidproduksjon-hos-gjaerceller/
### Oppgavetekst
En elev undersøkte hvordan fire ulike stoffer, R, S, T og U, påvirker celleåndingen i gjærceller. Fire reagensglass med gjærløsning ble tilsatt lik mengde av hvert sitt stoff. Mengden karbondioksidgass ble samlet opp i 5 minutter og deretter målt. Tabellen nedenfor viser resultatet.
| Stoff | Mengden karbondioksidgass produsert i løpet av 5 minutter (mL) |
|:-----:|:-------------------------------------------------------------:|
| R | 4 |
| S | 8 |
| T | 6 |
| U | 10 |
2\) Hvilket diagram framstiller best resultatet fra de fire ulike stoffene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. diagram A
> - [ ] B. diagram B
> - [ ] C. diagram C
> - [x] D. diagram D
---
## H2021 del 1 oppgave 2-3 — Påstander om hva enzymer gjør
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om metallioner i enzymer, bevegelsesenergi, nedbryting av molekyler og aktiveringsenergi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-hva-enzymer-gjor/
### Oppgavetekst
3\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Enzymer kan ikke inneholde metallioner.
> - [ ] B. Enzymer øker bevegelsesenergien til molekyler.
> - [x] C. Noen enzymer katalyserer nedbryting av molekyler.
> - [ ] D. Noen enzymer tilfører aktiveringsenergi som trengs for å starte en reaksjon.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-4 — Faktorer som endrer formen på det aktive setet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av pH, substratmengde, temperatur og konkurrerende hemmer som kan endre formen på det aktive setet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/faktorer-som-endrer-formen-pa-det-aktive-setet/
### Oppgavetekst
Punktlista viser faktorer som kan påvirke enzymaktiviteten i en løsning.
1. pH i løsningen
2. substratmengden
3. temperaturen i løsningen
4. konkurrerende hemmer/inhibitor
4\) Hvilke faktorer kan endre formen på det aktive setet til enzymet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1 og 3
> - [ ] B. 1 og 4
> - [ ] C. 2 og 3
> - [ ] D. 2 og 4
---
## H2021 del 1 oppgave 2-5 — Rekkefølgen av prosesser i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Sette spalting av vann, aktiv transport av H⁺, dannelse av NADPH og bruk av CO₂ i riktig rekkefølge i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-prosesser-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver prosesser/reaksjoner i fotosyntesen.
1. $\mathrm{H^+}$ blir transportert ved aktiv transport.
2. $\mathrm{NADP^+}$ blir omdannet til NADPH.
3. Vann blir spaltet.
4. $\mathrm{CO_2}$ blir brukt.
5\) I hvilken rekkefølge skjer prosessene/reaksjonene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3, 4
> - [ ] B. 1, 3, 4, 2
> - [x] C. 3, 1, 2, 4
> - [ ] D. 3, 2, 4, 1
---
## H2021 del 1 oppgave 2-6 — Dannelse av oksygengass i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at oksygengass i fotosyntesen dannes ved spalting av vann i tylakoiden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dannelse-av-oksygengass-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
6\) Hvordan dannes oksygengass i fotosyntesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ved binding av karbondioksid i Calvin-syklusen
> - [ ] B. ved bevegelse av $\mathrm{H^+}$ gjennom en membran
> - [ ] C. ved overføring av elektroner i elektrontransportkjeden
> - [x] D. ved spalting av vann i lumen / det innerste rommet i tylakoiden
---
## H2021 del 1 oppgave 2-7 — Diffusjonsretning gjennom ATP-syntase i tylakoiden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som viser riktig retning og konsentrasjonsforskjell for diffusjon av H⁺ gjennom ATP-syntase i tylakoiden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/diffusjonsretning-gjennom-atp-syntase-i-tylakoiden/
### Oppgavetekst
Alle figurene viser en tylakoid, ATP-syntase og $\mathrm{H^+}$, men bare én figur viser diffusjon av $\mathrm{H^+}$ gjennom ATP-syntase i tylakoiden.
7\) Hvilken figur viser diffusjon av $\mathrm{H^+}$ gjennom ATP-syntase slik det skjer i tylakoiden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. figur 1
> - [x] B. figur 2
> - [ ] C. figur 3
> - [ ] D. figur 4
---
## H2021 del 1 oppgave 2-8 — Karbondioksid og NADH i prosessene i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere glykolysen, Krebs-syklusen og oksidativ fosforylering ut fra om det dannes karbondioksid og NADH.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/karbondioksid-og-nadh-i-prosessene-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
Tabellen gir informasjon om hvilke stoffer som dannes i ulike prosesser i celleåndingen.
| Prosess i celleåndingen | Karbondioksid dannes | NADH dannes |
|:-----------------------:|:--------------------:|:-----------:|
| X | ja | ja |
| Y | nei | nei |
| Z | nei | ja |
8\) Hvilke prosesser beskriver X, Y og Z?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. X beskriver Krebs-syklusen, Y beskriver oksidativ fosforylering, og Z beskriver glykolysen.
> - [ ] B. X beskriver oksidativ fosforylering, Y beskriver Krebs-syklusen, og Z beskriver glykolysen.
> - [ ] C. X beskriver glykolysen, Y beskriver oksidativ fosforylering, og Z beskriver Krebs-syklusen.
> - [ ] D. X beskriver Krebs-syklusen, Y beskriver glykolysen, og Z beskriver oksidativ fosforylering.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-9 — Antikodon for aminosyren serin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne et antikodon på tRNA som frakter serin, ut fra seks kodoner for serin.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/antikodon-for-aminosyren-serin/
### Oppgavetekst
Nedenfor er det seks kodoner som alle koder for aminosyren serin.
AGA AGG AGT TCA TCG AGC
Det finnes seks ulike tRNA-molekyler som frakter aminosyren serin, og i enden på hvert av disse sitter det et bestemt antikodon.
9\) Hvilken basetriplett er et eksempel på et slikt antikodon? Finn svaret ved å bruke kodonene ovenfor.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. AGT
> - [ ] B. UGA
> - [ ] C. TCG
> - [x] D. UCG
---
## H2021 del 1 oppgave 2-10 — Antall aminosyrer ut fra eksoner i en DNA-sekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Telle aminosyrene en DNA-sekvens koder for når bare eksonene fra startkodon til stoppkodon oversettes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/antall-aminosyrer-ut-fra-eksoner-i-en-dna-sekvens/
### Oppgavetekst
I DNA-sekvensen nedenfor står eksonene i rød skrift. TAC er startkodon og koder for aminosyren metionin. ATC, ATT og ACT er stoppkodoner.
10\) Hvor mange aminosyrer koder DNA-sekvensen for?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 7 aminosyrer
> - [x] B. 8 aminosyrer
> - [ ] C. 9 aminosyrer
> - [ ] D. 16 aminosyrer
---
## H2021 del 1 oppgave 2-11 — Mutasjonstype ut fra mRNA før og etter mutasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen en delesjon ved å sammenligne en mRNA-sekvens før og etter en mutasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjonstype-ut-fra-mrna-for-og-etter-mutasjon/
### Oppgavetekst
Basesekvensene nedenfor viser et utsnitt av en mRNA-sekvens før og etter en mutasjon.
| Før mutasjon: | Etter mutasjon: |
|:-------------:|:---------------:|
| …AUGCAUGUUACU… | …AUGCUGUUACU… |
11\) Hvilken type mutasjon er dette et eksempel på?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. substitusjon
> - [ ] B. insersjon
> - [x] C. delesjon
> - [ ] D. overkrysning
---
## H2021 del 1 oppgave 2-12 — Fenotyper ved krysning for blomsterfarge og stilklengde
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne mulige fenotyper hos avkommet når et dobbelt homozygot recessivt individ krysses med et dobbelt heterozygot individ, uten kobling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fenotyper-ved-krysning-for-blomsterfarge-og-stilklengde/
### Oppgavetekst
Allel/genvariant A gir rød blomsterfarge, og allel a gir gul blomsterfarge. Allel B gir lang stilk, og allel b gir kort stilk. Et individ som har kort stilk og gul blomsterfarge, blir krysset med et individ som er heterozygot for begge egenskapene. Genene er ikke koblet.
Punktlista beskriver ulike fenotyper.
1. rød blomst med lang stilk
2. rød blomst med kort stilk
3. gul blomst med lang stilk
4. gul blomst med kort stilk
12\) Hvilke fenotyper kan avkommene ha?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare 1 og 2
> - [ ] B. bare 2, 3 og 4
> - [ ] C. bare 1, 3 og 4
> - [x] D. alle fenotypene
---
## H2021 del 1 oppgave 2-13 — Kjønnsceller fra et individ med koblede gener
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Regne ut hvor mange ulike genotyper kjønnscellene kan ha når to av fire gener er koblet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kjonnsceller-fra-et-individ-med-koblede-gener/
### Oppgavetekst
13\) Et individ har genotypen AABbCCDd. Genene C/c og D/d er koblet. Hvor mange ulike genotyper inneholder kjønnscellene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 2
> - [x] B. 4
> - [ ] C. 6
> - [ ] D. 8
---
## H2021 del 1 oppgave 2-14 — Slektstre for cystisk fibrose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om kjønnsbundet arv og sannsynligheten for bærere ut fra et slektstre for cystisk fibrose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektstre-for-cystisk-fibrose/
### Oppgavetekst
Sykdommen cystisk fibrose arves ved autosomal (ikke-kjønnsbundet), recessiv arv. Sykdommen skyldes en mutasjon i CFTR-genet. Figuren illustrerer personene i en familie der foreldrene 1 og 2 har de fire barna 3–6.
Punkt 1 og 2 er påstander om slektstreet i figuren.
1. Figuren har tilstrekkelig informasjon til at vi kan utelukke at sykdommen skyldes recessiv, kjønnsbundet arv.
2. Figuren viser at det er 25 prosent sjanse for at neste barn er bærer av allelet/genvarianten for sykdommen.
14\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ingen av påstandene
> - [x] B. bare påstand 1
> - [ ] C. bare påstand 2
> - [ ] D. begge påstandene
---
## H2021 del 1 oppgave 2-15 — Gelelektroforese av CFTR-genet i en familie
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke båndmønsteret etter kutting med restriksjonsenzym og gelelektroforese sammen med et slektstre for cystisk fibrose, og finne den feile påstanden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gelelektroforese-av-cftr-genet-i-en-familie/
### Oppgavetekst
Sykdommen cystisk fibrose arves ved autosomal (ikke-kjønnsbundet), recessiv arv. Sykdommen skyldes en mutasjon i CFTR-genet. Figuren illustrerer personene i en familie der foreldrene 1 og 2 har de fire barna 3–6.
Sykdommen cystisk fibrose skyldes en mutasjon som gjør at det dannes et restriksjonssete i CFTR-genet. (Et restriksjonssete er der et restriksjonsenzym kutter.) Allelene/genvariantene blir kuttet med et restriksjonsenzym. Kuttingen av det muterte allelet gir to DNA-fragmenter som er like lange, mens et ikke-mutert allel mangler restriksjonssetet og gir ett fragment på cirka 8 kb.
DNA-prøvene fra familien ble kjørt i en gelelektroforese, og figuren nedenfor viser resultatet.
15\) Hvilken påstand er *feil*?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Person 1 kan ha foreldre som har det muterte allelet.
> - [ ] B. Person 4 kan ha samme båndmønster som person 5.
> - [x] C. Person 5 kan føre sykdommen videre til neste generasjon.
> - [ ] D. Person 6 har en genotype som vil gi ett bånd på 4 kb.
Husk at du skal svare på hvilken påstand som er *feil*.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-16 — Restriksjonsenzymer og bånd i gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Koble fire restriksjonsenzymer til båndmønstrene i en gelelektroforese ut fra antall og plassering av restriksjonsseter på et DNA-molekyl.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/restriksjonsenzymer-og-band-i-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor illustrerer et DNA-molekyl. Restriksjonssetene for de fire restriksjonsenzymene BamHI, EcoRI, HaeIII og SalI er markert.
Fire prøver, merket R, S, T og U, inneholder identiske DNA-molekyler. Prøvene blir tilsatt hvert sitt restriksjonsenzym, og det blir utført en gelelektroforese. Figuren nedenfor viser resultatet.
16\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. S viser båndene fra SalI, og U viser båndene fra HaeIII.
> - [ ] B. S viser båndene fra SalI, og T viser båndene fra HaeIII.
> - [x] C. S viser båndene fra BamHI, og R viser båndene fra EcoRI.
> - [ ] D. S viser båndene fra BamHI, og T viser båndene fra EcoRI.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-17 — Trinn og temperaturer i PCR
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om når primere og DNA-polymerase bindes i trinnene i en PCR-syklus.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-og-temperaturer-i-pcr/
### Oppgavetekst
17\) Ved kopiering av DNA med PCR vil hver syklus gjennomgå flere trinn. Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. DNA-primere bindes i trinnet med høyest temperatur.
> - [x] B. DNA-polymerase bindes i trinnet med lavest temperatur.
> - [ ] C. I det første trinnet bindes DNA-polymerase.
> - [ ] D. I det siste trinnet bindes DNA-primere.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-18 — Livsstrategier hos K-selekterte arter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Velge livsstrategiene som best beskriver en K-selektert art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/livsstrategier-hos-k-selekterte-arter/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver ulike livsstrategier.
1. kort generasjonstid
2. ingen yngelpleie
3. få avkom
4. reproduserer seg flere ganger
18\) Hvilke livsstrategier beskriver best en K-selektert art?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. strategi 1 og 2
> - [ ] B. strategi 1 og 4
> - [ ] C. strategi 2 og 3
> - [x] D. strategi 3 og 4
---
## H2021 del 1 oppgave 2-19 — Organismer i karbonets kretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Tolke pilene i en figur av karbonets kretsløp for å avgjøre hvilke organismer som kan være produsenter, konsumenter og nedbrytere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/organismer-i-karbonets-kretslop/
### Oppgavetekst
Figuren viser deler av karbonets kretsløp, der R, S, T og U illustrerer organismer.
19\) Hvilken påstand om organismene er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. S kan være en produsent, og R kan være en nedbryter.
> - [x] B. T kan være en produsent, og U kan være en andrekonsument/sekundærkonsument.
> - [ ] C. U kan være en førstekonsument/primærkonsument, og S kan være en andrekonsument/sekundærkonsument.
> - [ ] D. R kan være en førstekonsument/primærkonsument, og T kan være en førstekonsument/primærkonsument.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-20 — Energistrøm gjennom førstekonsumenter på savannen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Plassere energi ikke spist av førstekonsumenter og energi i ufordøyd materiale i et flytdiagram over energistrømmen fra produsenter til førstekonsumenter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energistrom-gjennom-forstekonsumenter-pa-savannen/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser energistrømmen gjennom deler av et økosystem.
20\) Hvilke av energimengdene A–F tilsvarer energimengdene 3 og 4 i figuren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 3 tilsvarer energimengde A, og 4 tilsvarer energimengde B.
> - [ ] B. 3 tilsvarer energimengde A, og 4 tilsvarer energimengde C.
> - [ ] C. 3 tilsvarer energimengde F, og 4 tilsvarer energimengde D.
> - [ ] D. 3 tilsvarer energimengde F, og 4 tilsvarer energimengde E.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-21 — Stabile allelfrekvenser i en populasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilke egenskaper ved en populasjon som gir stabile allelfrekvenser (forutsetninger for Hardy-Weinberg-likevekt).
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stabile-allelfrekvenser-i-en-populasjon/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver egenskaper ved en populasjon.
1. Mutasjoner forekommer.
2. Populasjonen er stor.
3. Det foregår naturlig seleksjon.
4. Det skjer ingen inn- eller utvandring.
21\) Hvilke egenskaper gjør at frekvensene av alleler/genvarianter i populasjonen er stabile?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 og 2
> - [ ] B. 1 og 3
> - [x] C. 2 og 4
> - [ ] D. 3 og 4
---
## H2021 del 1 oppgave 2-22 — Kronbladlengde etter etablering på en øy
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke to fordelingskurver for lengden på kronblad før og etter 20 år på en øy og avgjøre type seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kronbladlengde-etter-etablering-pa-en-oy/
### Oppgavetekst
En planteart etablerte seg for første gang på en øy. På øya var det andre arter av pollinerende insekter enn de som var i plantens opprinnelige habitat. Figur 1 nedenfor viser fordelingen av lengden på kronbladene i populasjonen da plantearten først etablerte seg på øya. Figur 2 viser fordelingen av lengden på kronbladene i populasjonen av plantearten på øya 20 år senere.
22\) Hvordan kan vi best begrunne endringen i fordelingen av lengden på kronbladene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Plantearten har gjennomgått stabiliserende seleksjon.
> - [ ] B. Plantearten har gjennomgått splittende/disruptiv seleksjon.
> - [ ] C. De pollinerende insektene har gjennomgått stabiliserende seleksjon.
> - [ ] D. De pollinerende insektene har gjennomgått splittende/disruptiv seleksjon.
---
## H2021 del 1 oppgave 2-23 — Populasjoner som ikke er i Hardy-Weinberg-likevekt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne observerte genotypeantall med forventede verdier for å avgjøre hvilke populasjoner som ikke er i Hardy-Weinberg-likevekt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/populasjoner-som-ikke-er-i-hardy-weinberg-likevekt/
### Oppgavetekst
Tabellen nedenfor gir informasjon om genlageret/genreservoaret til tre ulike populasjoner.
| Populasjon | Antall individer totalt | Antall individer med genotypen RR | Antall individer med genotypen Rr | Antall individer med genotypen rr | Frekvens allel r |
|:---------------|:-------------|:-----------------|:-----------------|:-----------------|:-----------|
| Populasjon 1 | 1000 | 300 | 400 | 300 | 0,5 |
| Populasjon 2 | 1000 | 250 | 500 | 250 | 0,5 |
| Populasjon 3 | 1000 | 350 | 300 | 350 | 0,5 |
23\) Hvilken populasjon eller hvilke populasjoner er *ikke* i Hardy-Weinberg-likevekt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. populasjon 1 og 2
> - [x] B. populasjon 1 og 3
> - [ ] C. bare populasjon 2
> - [ ] D. bare populasjon 3
---
## H2021 del 1 oppgave 2-24 — Påstander om genetisk drift
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen genetisk drift som tilfeldige endringer i allelfrekvenser.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-genetisk-drift/
### Oppgavetekst
24\) Hvilken påstand om genetisk drift er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Genetisk drift er en type naturlig utvalg.
> - [ ] B. Genetisk drift gir størst utslag i store populasjoner.
> - [ ] C. Genetisk drift er utveksling av gener mellom populasjoner.
> - [x] D. Genetisk drift er tilfeldige endringer i frekvenser av alleler/genvarianter.
---
## H2021 del 2 oppgave 3 — Fotosynteseforsøk med lys av ulike farger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Formulere en hypotese og presentere og vurdere data fra et forsøk med oksygenproduksjon hos vannplanter i lys med ulik bølgelengde.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosynteseforsok-med-lys-av-ulike-farger/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser oppsettet i et fotosynteseforsøk. I forsøket ble det brukt seks begerglass med lik mengde av en vannplante av samme art, og alle plantene var dekket av vann. Hvert begerglass sto i lys med én bestemt bølgelengde (se tabell &tbl:biologi2-h21-2-3-tabell-1). Alle andre faktorer ble holdt konstante. Mengden oksygengass som ble produsert i løpet av 20 minutter under lyset, ble målt i hvert glass.
Table: Mengden oksygengass som ble produsert i hvert begerglass i løpet av 20 minutter {#tbl:biologi2-h21-2-3-tabell-1}
| Begerglass | Bølgelengden (nm) og fargen til lyset | Mengden oksygengass produsert i løpet av 20 minutter (mL) |
|:------------:|:------------------------:|:------------------------------:|
| 1 | 400 nm (lilla) | 7,4 |
| 2 | 450 nm (blått) | 7,0 |
| 3 | 550 nm (grønt) | 1,7 |
| 4 | 600 nm (gult) | 3,7 |
| 5 | 650 nm (oransje) | 6,6 |
| 6 | 700 nm (rødt) | 3,2 |
a) Formuler en hypotese som kan testes ved å tolke data fra forsøket som er beskrevet ovenfor. Spesifiser hvilken variabel som er den avhengige/målte variabelen.
b) Presenter dataene grafisk, og beskriv kort resultatene fra forsøket. Er resultatene som forventet? Begrunn svaret ditt.
---
## H2021 del 2 oppgave 4 — DDT, tamgris og øyrev utenfor California
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi, Evolusjon, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Opphopning av DDT i rovfugler, indirekte effekter av innført tamgris i et næringsnett, og slektskap, genetisk variasjon og forvaltning av øyrev.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ddt-tamgris-og-oyrev-utenfor-california/
### Oppgavetekst
Utenfor kysten av California ligger en øygruppe. På en av øyene ble konsentrasjonen av miljøgiften DDT målt i tre rovfuglarter: brunpelikan, hvithodehavørn og fiskeørn. Tabellen nedenfor viser resultatene og informasjon om de tre artene.
Table: Informasjon om artene brunpelikan, hvithodehavørn og fiskeørn {#tbl:biologi2-h21-2-4-tabell-2}
| Art | Gjennomsnittlig konsentrasjon av DDT (ng/g)\* | Posisjon i næringsnett | Omtrentlig levealder (år) | Gjennomsnittlig masse (kg) |
|:------------------|:------------------------:|:----------------------|:----------------:|:----------------------:|
| Hvithodehavørn | 16000 | Tredjekonsument | 20 | 5,6 (hunn), 4,1 (hann) |
| Fiskeørn | 10000 | Tredjekonsument | 10 | 1,6 (hunn), 1,4 (hann) |
| Brunpelikan | 3000 | Andrekonsument | 20 | 3,2 (hunn), 3,7 (hann) |
\*Enheten er nanogram DDT per gram kroppsmasse (ng/g).
a) Forklar hvorfor artene har ulike gjennomsnittskonsentrasjoner av DDT. Bruk informasjon fra tabellen og annen relevant kunnskap.
Figur &fig:biologi2-h21-2-4-2 viser et typisk næringsnett for øyene i dag og informasjon om fire av artene.
Tamgris er et husdyr som har rømt og deretter dannet en populasjon. Forskere mener at innføringen av tamgris forårsaket følgende endringer i økosystemet:
- Kongeørn innvandret og dannet en populasjon.
- Populasjonen av øyrev avtok kraftig.
- Populasjonen av flekket stinkdyr vokste.
b) Forklar hvorfor innføringen av tamgris kan føre til de observerte endringene i økosystemet. Bruk informasjonen i figur &fig:biologi2-h21-2-4-2 og annen relevant kunnskap.
Øyreven danner i dag seks isolerte populasjoner på øyene. Tre populasjoner lever på øyer i nord, og tre populasjoner lever på øyer i sør (figur &fig:biologi2-h21-2-4-3). For cirka 10 000 år siden steg havet, og de nordlige øyene ble isolert fra fastlandet. Øyreven på disse øyene utviklet seg mest sannsynlig fra en populasjon grårev som ble isolert fra populasjonen på fastlandet.
Forskerne har to hypoteser som forklarer opprinnelsen til øyreven på de sørlige øyene:
1. *Øyreven på de sørlige øyene utviklet seg fra øyrev som urinnbyggerne tok med seg fra de nordlige øyene.*
2. *Øyreven på de sørlige øyene utviklet seg fra grårev som urinnbyggerne tok med seg fra fastlandet.*
DNA-et fra de ulike revepopulasjonene ble analysert, og et slektstre/utviklingstre for populasjonene ble deretter foreslått (figur &fig:biologi2-h21-2-4-3).
c) Hvilken av hypotesene 1 og 2 blir styrket av informasjonen i figur &fig:biologi2-h21-2-4-3? Forklar hvorfor.
Forskerne mener at mange av øyrevpopulasjonene på et tidspunkt har blitt redusert til mellom 10 og 100 individer. Frekvensen av skadelige alleler/genvarianter er høyere i øyrevpopulasjonen enn hos gråreven på fastlandet.
d) Forklar hvorfor øyrevpopulasjonene har høyere frekvenser av skadelige alleler enn gråreven på fastlandet.
Forskerne analyserte hele genomet til en rev fra hver øy på følgende måte: DNA arvet fra far og mor ble sekvensert og sammenlignet base for base, og andelen ulike baser ble beregnet. Dette tallet kalles heterozygositet. Heterozygositet ble beregnet for både kodende og ikke-kodende deler av DNA-et. Figur &fig:biologi2-h21-2-4-4 viser resultatet for én grårev og for tre øyrever.
e) Beskriv likheten i genomene til de fire revene, og gi en forklaring på likheten. Vis til figur &fig:biologi2-h21-2-4-4 når du svarer.
Til tross for liten genetisk variasjon vokser øyrevpopulasjonene i dag. Forskerne er bekymret for at liten genetisk variasjon vil gjøre det vanskelig for populasjonene å overleve på lang sikt. Noen forskere har foreslått å flytte individer mellom øyene for å øke den genetiske variasjonen, mens andre forskere mener at dette kan gjøre større skade enn nytte.
f) Beskriv hvordan det å flytte rever mellom øyene kan gjøre større skade enn nytte.
**Kilder**
Robinson JA, Ortega-Del Vecchyo D, Fan Z, m.fl., 2016. Genetic Flatlining in the Endangered Island Fox. Current Biology 26, 1183-1189.
Roemer GW, Donlan JC, Courchamp F, 2002. Golden eagles, feral pigs, and insular carnivores: How exotic species turn native predators into prey. Proceedings of the National Academy of Sciences 99, 791-796.
---
## H2021 del 2 oppgave 5 — Genetiske fingeravtrykk og pelsmarkeringer hos øyrev
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2021 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** DNA-profiler til farskapsbestemmelse hos rever og nedarving av to gener for pelsmarkeringer og klør med og uten kobling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genetiske-fingeravtrykk-og-pelsmarkeringer-hos-oyrev/
### Oppgavetekst
Forskere framstilte genetiske «fingeravtrykk» for å bestemme foreldrene til revunger. Forskerne brukte 10 lokus (et lokus er et bestemt område i DNA) som var egnet til dette formålet.
a) Beskriv hva som kjennetegner et lokus som er egnet til dette formålet.
Arvestoffet til mulige fedre til revungene ble analysert. For å kunne avgjøre hvem som var fedrene til revungene, var det nødvendig å analysere arvestoffet til både revungene og mødrene deres.
b) Forklar hvorfor det var nødvendig å analysere arvestoffet til mødrene for å kunne bestemme hvem som var fedre til ungene.
Pelsen til øyreven kan ha lysere markeringer i snute, kinn, hals og buk. Anta at fargen på markeringene bestemmes av ett gen med to alleler/genvarianter. Det er tre fenotyper: Homozygote individer har enten lyse eller brune markeringer, og heterozygote individer har gule markeringer. Anta at et annet gen bestemmer egenskaper ved klørne. Et dominant allel gir klør som kan trekkes inn (normale klør), mens et recessivt allel gir unormale klør.
To rever med gule markeringer og normale klør får valper. Blant valpene er det én som har brune markeringer og unormale klør.
c) Anta at genene for markeringer i pelsen og klør ikke er koblet. Sett opp et krysningsskjema som viser fordelingen av de mulige genotypene blant avkommene, og vis andelen valper med gule markeringer og normale klør. Velg symboler for alleler selv.
d) Ta utgangspunkt i den samme krysningen. Begrunn hvilke alleler som må ligge på samme kromosom dersom de to genene likevel er koblet. Anta at det ikke forekommer overkrysning mellom genene.
---
## V2020 del 1 oppgave 1a — Næringskjede og biomagnifisering fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Skissere en næringskjede med fire ledd fra eget feltarbeid og beskrive hvordan biomagnifisering kan skje i den.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringskjede-og-biomagnifisering-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1\) Skisser en næringskjede med fire ledd. Bruk artsnavn fra feltarbeidet ditt.
2\) Beskriv hvordan biomagnifisering kan skje i denne næringskjeden.
---
## V2020 del 1 oppgave 1b — Trinn i terapeutisk kloning av en mus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive de seks nummererte trinnene i terapeutisk kloning med fagbegreper, fra kjerneoverføring til transplantasjon av et organ.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-terapeutisk-kloning-av-en-mus/
### Oppgavetekst
Figuren under viser trinn i terapeutisk kloning.
b) Lag en tekst der du beskriver hvert trinn med 1–2 setninger. Bruk fagbegreper, og vis til tallene i figuren når du svarer.
---
## V2020 del 1 oppgave 1c — Svingninger i antall individer av en planteeter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive endringene i antall individer av en planteeter mellom to tidspunkter og forklare dem med to faktorer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/svingninger-i-antall-individer-av-en-planteeter/
### Oppgavetekst
Figuren under beskriver endringer i antallet individer over tid av en planteeter.
c) Beskriv endringene i antallet individer mellom tidspunkt A og tidspunkt B. Velg to faktorer som kan forklare endringene, og beskriv hvordan disse faktorene påvirker antallet individer.
---
## V2020 del 1 oppgave 1d — Kjønnsbundet kroppsfarge og vingelengde hos en flueart
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sette opp et krysningsskjema for et kjønnsbundet og et autosomalt gen hos fluer og beregne frekvensen av heterozygote med Hardy-Weinbergs likning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kjonnsbundet-kroppsfarge-og-vingelengde-hos-en-flueart/
### Oppgavetekst
Hos en flueart blir fargen på kroppen bestemt av et kjønnsbundet gen på X-kromosomet, der allel/genvariant A gir grå kropp og allel a gir svart kropp. Lengden på vingene blir bestemt av et annet gen, der allel B gir lange vinger og allel b gir korte vinger. Genene er ikke koblet.
d) En svart hunn blir krysset med en grå hann. Begge fluene er heterozygote for egenskapen vingelengde.
1\) Sett opp et krysningsskjema, og bestem hvor stor andel av avkommene som er grå hunner med lange vinger.
2\) Vi ser nå bare på egenskapen vingelengde. I en tenkt populasjon er frekvensen for allel b lik 0,3. Regn ut frekvensen for heterozygot genotype.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-1 — Begrensende faktorer i et fotosynteseforsøk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken faktor som er begrensende i tre punkter på kurver for fotosynteseaktivitet ved ulik lysintensitet, CO2-konsentrasjon og temperatur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/begrensende-faktorer-i-et-fotosynteseforsok/
### Oppgavetekst
Figuren under viser resultatene fra fotosynteseforsøk.
Punktlisten viser tre påstander om resultatene fra fotosynteseforsøkene.
1. I punkt A i figuren er lysintensitet en begrensende faktor.
2. I punkt B i figuren er konsentrasjonen av $\mathrm{CO_2}$ en begrensende faktor.
3. I punkt C i figuren er temperatur en begrensende faktor.
1\) Hvilket svaralternativ er best?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare påstand 1 er riktig.
> - [ ] B. Bare påstand 1 og 2 er riktige.
> - [ ] C. Bare påstand 2 og 3 er riktige.
> - [x] D. Alle påstandene er riktige.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-2 — Fire påstander om enzymer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Vurdere fire påstander om enzymer, blant annet om metallioner, nedbryting og aktiveringsenergi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fire-pastander-om-enzymer/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fire påstander om enzymer.
1. Enzymer kan inneholde metallioner.
2. Enzymer øker bevegelsesenergien til molekyler.
3. Noen enzymer katalyserer nedbrytingen av molekyler.
4. Noen enzymer tilfører aktiveringsenergi som trengs for å starte en reaksjon.
2\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Påstand 1 og 2
> - [x] B. Påstand 1 og 3
> - [ ] C. Påstand 2 og 4
> - [ ] D. Påstand 3 og 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-3 — Hemmer som senker reaksjonshastigheten i en enzymreaksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Bruke to kurver for reaksjonshastighet mot substratkonsentrasjon til å avgjøre hvilken type hemmer som virker, og hvor den binder seg.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hemmer-som-senker-reaksjonshastigheten-i-en-enzymreaksjon/
### Oppgavetekst
Figuren viser to enzymreaksjoner, Reaksjon 1 og Reaksjon 2. Forsøkene ble gjennomført under identiske betingelser, bortsett fra at én av reaksjonene foregikk med hemmer/inhibitor.
3\) Hvordan kan vi best forklare at Reaksjon 2 har lavere reaksjonshastighet enn Reaksjon 1 ved substratkonsentrasjonen 3 g/mL?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Reaksjon 2 foregår med en konkurrerende hemmer i det aktive setet.
> - [ ] B. Reaksjon 2 foregår med en ikke-konkurrerende hemmer i det aktive setet.
> - [ ] C. Reaksjon 2 foregår med en konkurrerende hemmer i det allosteriske setet.
> - [ ] D. Reaksjon 2 foregår med en ikke-konkurrerende hemmer i det allosteriske setet.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-4 — Enzymkurver som flater ut ved 60 mL gass per minutt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor reaksjonshastigheten i to enzymreaksjoner flater ut ved høy substratkonsentrasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymkurver-som-flater-ut-ved-60-ml-gass-per-minutt/
### Oppgavetekst
Figuren viser to enzymreaksjoner, Reaksjon 1 og Reaksjon 2. Forsøkene ble gjennomført under identiske betingelser, bortsett fra at én av reaksjonene foregikk med hemmer/inhibitor.
4\) Hvordan kan vi best forklare at kurvene flater ut ved 60 mL produsert gass per minutt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Enzymene er denaturert.
> - [x] B. Alle aktive seter i enzymene er opptatt.
> - [ ] C. Enzymene er blitt hemmet/inhibert.
> - [ ] D. Substratet til enzymene er oppbrukt.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-5 — Eksiterte elektroner i antennekomplekset
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig beskrivelse av hva som skjer med elektronene når pigmentene i antennekomplekset absorberer lysenergi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksiterte-elektroner-i-antennekomplekset/
### Oppgavetekst
5\) Hvilken påstand beskriver best hva som skjer i antennekomplekset når pigmenter absorberer energi?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Elektroner blir overført fra oksygengass.
> - [ ] B. Elektroner blir overført fra NADPH.
> - [x] C. Elektroner blir eksitert og overført til elektrontransportkjeden.
> - [ ] D. Elektroner blir eksitert og faller tilbake til sin opprinnelige bane.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-6 — Rekkefølgen av karbonfiksering, ATP-dannelse og oksygendannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Ordne tre prosesser i fotosyntesen i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-karbonfiksering-atp-dannelse-og-oksygendannelse/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser tre prosesser i fotosyntesen.
1. Karbon blir fiksert.
2. ATP blir dannet.
3. $\mathrm{O_2}$ blir dannet.
6\) I hvilken rekkefølge skjer prosessene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3
> - [ ] B. 1, 3, 2
> - [ ] C. 3, 1, 2
> - [x] D. 3, 2, 1
---
## V2020 del 1 oppgave 2-7 — Prosesser som bruker ATP
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Fotosyntese, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fire prosesser i cellen som bruker ATP.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosesser-som-bruker-atp/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fire prosesser.
1. proteinsyntese
2. lysuavhengig del / syntesedel
3. replikasjon av DNA
4. Krebssyklusen
7\) I hvilke prosesser blir ATP brukt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1, 2 og 3
> - [ ] B. 2, 3 og 4
> - [ ] C. Bare 2 og 3
> - [ ] D. Bare 1 og 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-8 — Påstander om NADH, rubisco, CO2 og vann i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere fire påstander om hvor NADH, CO2 og vann dannes i celleåndingen, og om enzymet rubisco.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-nadh-rubisco-co2-og-vann-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fire påstander om celleåndingen.
1. NADH blir dannet i glykolysen.
2. Enzymet rubisco deltar i Krebssyklusen.
3. $\mathrm{CO_2}$ blir spaltet av i matriks / det innerste rommet i mitokondriet.
4. Vann blir dannet i rommet mellom membranene i mitokondriet.
8\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Påstand 1 og 2
> - [x] B. Påstand 1 og 3
> - [ ] C. Påstand 2 og 4
> - [ ] D. Påstand 3 og 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-9 — Pil som peker på en ende av et DNA-fragment
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere 3-enden av et dobbelttrådet DNA-fragment ut fra plasseringen av sukker og fosfat.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pil-som-peker-pa-en-ende-av-et-dna-fragment/
### Oppgavetekst
Figuren viser et DNA-fragment.
9\) Hvilken pil peker på en 3’-ende av DNA-fragmentet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Pil 1
> - [ ] B. Pil 2
> - [ ] C. Pil 3
> - [x] D. Pil 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-10 — Resultatet av en overkrysning mellom homologe kromosomer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket kromosom som er et resultat av overkrysning mellom to homologe kromosomer med allelene A/a og B/b.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/resultatet-av-en-overkrysning-mellom-homologe-kromosomer/
### Oppgavetekst
Figuren viser homologe kromosomer ved starten av meiose.
10\) Hvilken figur viser resultatet av en overkrysning?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1
> - [ ] B. Figur 2
> - [x] C. Figur 3
> - [ ] D. Figur 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-11 — Påstander om RNA-spleising og pre-mRNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere tre påstander om RNA-spleising, eksoner, introner og pre-mRNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-rna-spleising-og-pre-mrna/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser tre påstander.
1. I RNA-spleisingen fjerner enzymer alle eksonene.
2. Etter RNA-spleisingen blir pre-mRNA dannet.
3. Pre-mRNA kan inneholde introner.
11\) Hvilket svaralternativ er best?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare påstand 1 er riktig.
> - [x] B. Bare påstand 3 er riktig.
> - [ ] C. Påstand 1 og 2 er riktige.
> - [ ] D. Påstand 2 og 3 er riktige.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-12 — Insersjon av T etter fjerde nukleotid i et gen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Forutsi hvilke aminosyrer som endres når en insersjon forskyver leserammen i en DNA-sekvens.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/insersjon-av-t-etter-fjerde-nukleotid-i-et-gen/
### Oppgavetekst
En mutasjon fører til insersjon av T etter fjerde nukleotid fra venstre i et gen. Under ser du DNA-sekvensen fra genet:
AAA GCT ACC TAT CGG TTA
12\) Hvilken endring fører denne mutasjonen mest sannsynlig til?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare den første aminosyren blir endret.
> - [ ] B. Bare den andre aminosyren blir endret.
> - [x] C. Alle aminosyrene etter den første blir endret.
> - [ ] D. Alle aminosyrene blir endret.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-13 — Heterozygot marsvin i et slektstre med tre generasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme sannsynligheten for at et individ er heterozygot ut fra et slektstre for pelsfarge hos marsvin.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/heterozygot-marsvin-i-et-slektstre-med-tre-generasjoner/
### Oppgavetekst
Figuren under viser et slektstre med tre generasjoner marsvin. Pelsfargen hos marsvin blir bestemt av ett gen, der dominant allel/genvariant B gir svart pels og recessivt allel b gir hvit pels.
13\) Hva er sannsynligheten for at individ 5 er heterozygot?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 25 %
> - [x] B. 50 %
> - [ ] C. 75 %
> - [ ] D. 100 %
---
## V2020 del 1 oppgave 2-14 — Koblede gener for pelslengde og pelsfarge hos mus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke fenotypefordelingen i en testkrysning til å avgjøre hvordan to koblede gener sitter på kromosomene hos en dobbelt heterozygot mus.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/koblede-gener-for-pelslengde-og-pelsfarge-hos-mus/
### Oppgavetekst
Lengden på pelsen hos en art mus blir bestemt av ett gen, der dominant allel/genvariant A gir kort pels og recessivt allel a gir lang pels. Fargen på pelsen blir også bestemt av ett gen, der dominant allel B gir mørk pels og recessivt allel b gir lys pels.
En mus med lang og lys pels (aabb) fikk mange avkom med en mus som er heterozygot for begge egenskapene (AaBb). Tabellen viser andelene av de ulike fenotypene hos avkommene.
| Kort og lys pels | Kort og mørk pels | Lang og lys pels | Lang og mørk pels |
|:----------------:|:-----------------:|:----------------:|:-----------------:|
| Aabb | AaBb | aabb | aaBb |
| 44 % | 7 % | 8 % | 41 % |
14\) Hvilken figur viser hvordan allelene er plassert hos *forelderen* som er heterozygot for begge egenskapene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur A
> - [ ] B. Figur B
> - [ ] C. Figur C
> - [x] D. Figur D
---
## V2020 del 1 oppgave 2-15 — Tre celler i meiose eller mitose fra samme organisme
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra plasseringen av kromosomene i ekvatorplanet hvilke av tre celler som er i mitose og hvilke som er i meiose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tre-celler-i-meiose-eller-mitose-fra-samme-organisme/
### Oppgavetekst
Figuren viser tre celler fra samme organisme. Hver celle er i et stadium av enten meiose eller mitose.
15\) Hvilken påstand om cellene er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Celle X og Celle Z er i mitose, og Celle Y er i meiose.
> - [ ] B. Celle X er i mitose, og Celle Y og Celle Z er i meiose.
> - [x] C. Celle X og Celle Z er i meiose, og Celle Y er i mitose.
> - [ ] D. Celle X er i meiose, og Celle Y og Celle Z er i mitose.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-16 — De tre første fasene i genmodifisering av en bakterie
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Ordne de første fasene i genmodifisering av en bakterie med restriksjonsenzym, ligase og plasmid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/de-tre-forste-fasene-i-genmodifisering-av-en-bakterie/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fem faser i genmodifiseringen av en bakterie.
1. Bakterien tar opp plasmidet.
2. Genet settes inn i plasmidet ved ligase.
3. Et gen blir isolert fra humant DNA.
4. Den genmodifiserte bakterien klones.
5. Et plasmid kuttes opp av et restriksjonsenzym.
16\) Hva er de tre første fasene i prosessen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 3, 1, 4
> - [x] B. 3, 5, 2
> - [ ] C. 5, 2, 1
> - [ ] D. 5, 2, 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-17 — P og Q i oppsettet for en gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke fragmentlengde og polaritet i en figur av oppsettet og resultatet av en gelelektroforese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/p-og-q-i-oppsettet-for-en-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
Figuren viser oppsettet og resultatet av en gelelektroforese.
17\) Hva viser P og Q?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. P viser korte DNA-fragmenter, og Q viser positiv pol.
> - [ ] B. P viser korte DNA-fragmenter, og Q viser negativ pol.
> - [x] C. P viser lange DNA-fragmenter, og Q viser positiv pol.
> - [ ] D. P viser lange DNA-fragmenter, og Q viser negativ pol.
---
## V2020 del 1 oppgave 2-18 — Radioaktivt merkede DNA-fragmenter etter to PCR-sykluser
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Forutsi hvilke DNA-fragmenter som har merkede tråder etter to sykluser med PCR ut fra semikonservativ replikasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/radioaktivt-merkede-dna-fragmenter-etter-to-pcr-sykluser/
### Oppgavetekst
Figuren under viser DNA-fragmenter med og uten radioaktivt merkede nukleotider.
I en PCR ble et umerket DNA-molekyl tilsatt radioaktivt merkede nukleotider.
18\) Hvilke DNA-fragmenter får vi etter to sykluser/runder med PCR?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur A
> - [ ] B. Figur B
> - [x] C. Figur C
> - [ ] D. Figur D
---
## V2020 del 1 oppgave 2-19 — Celletyper som kan være kilder til pluripotente stamceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke celletyper som kan være kilder til pluripotente stamceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/celletyper-som-kan-vaere-kilder-til-pluripotente-stamceller/
### Oppgavetekst
Punktlisten nevner ulike typer celler.
1. celler fra navlestrengsblod
2. celler fra blastocyst
3. celler fra beinmarg
4. celler fra terapeutisk kloning
19\) Hvilke celletyper kan være kilder til pluripotente stamceller?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Celletype 1 og 2
> - [ ] B. Celletype 1 og 3
> - [x] C. Celletype 2 og 4
> - [ ] D. Celletype 3 og 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-20 — Populasjonsstørrelse når dødsraten faller før fødselsraten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Velge vekstkurven som passer til en figur der dødsraten faller før fødselsraten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/populasjonsstorrelse-nar-dodsraten-faller-for-fodselsraten/
### Oppgavetekst
Figuren under viser hvordan fødsels- og dødsraten endrer seg i en populasjon i løpet av en viss tidsperiode.
Under ser du fire mulige vekstkurver for populasjonen i den samme tidsperioden.
20\) Hvilken figur viser best hvordan populasjonsstørrelsen endrer seg i denne tidsperioden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Figur 1
> - [ ] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [ ] D. Figur 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-21 — Overlevelseskurve for en r-selektert art
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Velge overlevelseskurven som passer best for en r-selektert art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/overlevelseskurve-for-en-r-selektert-art/
### Oppgavetekst
Figuren under viser overlevelseskurver for ulike arter.
21\) Hvilken kurve beskriver best en r-selektert art?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Kurve 1
> - [ ] B. Kurve 2
> - [ ] C. Kurve 3
> - [ ] D. Kurve 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-22 — Påstander om stabiliserende seleksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fire eksempler som beskriver stabiliserende seleksjon eller en konsekvens av den.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-stabiliserende-seleksjon/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fire påstander om seleksjon.
1. Den genetiske variasjonen i en populasjon avtar over tid.
2. I en dyrepopulasjon kan de minste individene gjemme seg for predatorer, mens de største kan forsvare seg mot predatorer.
3. I en fjellrevpopulasjon avtar den gjennomsnittlige ørelengden over tid.
4. En insektart har endret seg svært lite gjennom en lang tidsperiode.
22\) Hvilke påstander beskriver stabiliserende seleksjon eller viser en konsekvens av stabiliserende seleksjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Påstand 1 og 2
> - [x] B. Påstand 1 og 4
> - [ ] C. Påstand 2 og 3
> - [ ] D. Påstand 3 og 4
---
## V2020 del 1 oppgave 2-23 — Egenskapene til art X i et slektstre for rovdyr
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Lese av et slektstre med evolusjonære endringer for å bestemme egenskapene til en art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/egenskapene-til-art-x-i-et-slektstre-for-rovdyr/
### Oppgavetekst
Anta at hannene i den felles stamformen til artene i slektstreet/utviklingstreet under hadde lang hale, ytre ører, ytre testikler og klør som ikke kunne trekkes inn. Anta at alle evolusjonære endringer er vist i treet (svarte merker).
23\) Hvilke egenskaper har Art X?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. klør som kan trekkes inn, lang hale, ytre ører, ytre testikler
> - [ ] B. klør som kan trekkes inn, kort hale, ikke ytre ører, testikler i buken
> - [ ] C. klør som ikke kan trekkes inn, lang hale, ikke ytre ører, ytre testikler
> - [x] D. klør som ikke kan trekkes inn, kort hale, ytre ører, testikler i buken
---
## V2020 del 1 oppgave 2-24 — Genflyt, miljø og tid i åtte situasjoner for artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvilke situasjoner som gir minst og størst sannsynlighet for artsdannelse ut fra tid, genflyt og miljøforskjeller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genflyt-miljo-og-tid-i-atte-situasjoner-for-artsdannelse/
### Oppgavetekst
En art blir delt i to populasjoner av en geografisk barriere. Figuren under beskriver åtte mulige situasjoner i løpet av en lang eller kort tidsperiode.
Lys og mørk farge på kartet symboliserer hvordan en sentral miljøfaktor varierer geografisk. Pilene symboliserer genflyten mellom populasjonene, tykk pil betyr mer genflyt enn tynn pil.
Punktlisten viser påstander om to av situasjonene.
1. Situasjon 7 gir *minst* sannsynlighet for artsdannelse.
2. Situasjon 2 gir *størst* sannsynlighet for artsdannelse.
24\) Hvilket svaralternativ er best?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Begge påstandene er feil.
> - [ ] B. Bare påstand 1 er riktig.
> - [ ] C. Bare påstand 2 er riktig.
> - [ ] D. Begge påstandene er riktige.
---
## V2020 del 2 oppgave 3 — Art A og art B i skogruter med ulik lysintensitet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Populasjonsøkologi, Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Tilfeldig utvalgte ruter, figur og forklaring av antall individer av to arter ved ulik lysintensitet, og CO2-konsentrasjon ved bakken og i tretoppene gjennom døgnet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/art-a-og-art-b-i-skogruter-med-ulik-lysintensitet/
### Oppgavetekst
Noen elever skal kartlegge abiotiske og biotiske faktorer i en skog. De trekker tilfeldig ut 10 punkter i skogen og måler opp en kvadratisk rute ved hvert punkt. De måler deretter lysintensiteten og registrerer antallet individer av art A og av art B innenfor hver rute (se tabellen under).
Table: Lysintensiteten og antall individer av artene A og B i hver av de oppmålte rutene. {#tbl:biologi2-v20-2-3-tabell-1}
| Rute nr. | Antall individer, art A | Antall individer, art B | Lysintensiteten (% av maksimalt innkommende lys) |
|:-----------:|:--------------------------:|:--------------------------:|:-------------------------------------:|
| 1 | 16 | 0 | 5 |
| 2 | 4 | 39 | 80 |
| 3 | 20 | 0 | 15 |
| 4 | 4 | 38 | 80 |
| 5 | 20 | 10 | 30 |
| 6 | 6 | 29 | 90 |
| 7 | 7 | 19 | 60 |
| 8 | 3 | 18 | 65 |
| 9 | 0 | 25 | 85 |
| 10 | 4 | 27 | 70 |
a) Forklar hvorfor elevene brukte *tilfeldig* utvalgte ruter i kartleggingen.
b) Lag én figur som viser antallet individer av art A og av art B som funksjon av lysintensiteten.
c) Gi en forklaring på forskjellen i antallet individer av art A og art B.
Elevene målte konsentrasjonen av $\mathrm{CO_2}$ i lufta nede ved bakken og oppe i tretoppene på ulike tidspunkter i løpet av dagen. Figuren under viser resultatene.
d)
1\) Gi en forklaring på hvorfor CO₂-konsentrasjonene er høyere nede ved bakken enn oppe i tretoppene.
2\) Gi en forklaring på hvorfor CO₂-konsentrasjonene er høyere kl 06.00 enn kl 22.00.
---
## V2020 del 2 oppgave 4 — Tetthet og genetiske varianter hos ulv
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Evolusjon, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Tolke sammenhengen mellom biomasse av byttedyr og tetthet av ulv, og bruke genetiske varianter før og nå til å beskrive tap av genetisk variasjon og utryddelse i Skandinavia.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tetthet-og-genetiske-varianter-hos-ulv/
### Oppgavetekst
Forskere har undersøkt hvilke faktorer som påvirker tettheten av ulv. Forskere registrerte antallet ulv og regnet ut biomassen av byttedyr i flere områder. Figuren under viser resultatene.
a)
1\) Viser dataene at tettheten av ulv øker, er uendret eller går ned når biomassen av byttedyr øker? Forklar hvorfor forskerne finner denne sammenhengen.
2\) Figuren viser at biomassen av byttedyr er omtrent lik for område A og område B. Gi en mulig forklaring på hvorfor antallet ulv er mindre i område B enn i område A.
Forskere har sammenliknet DNA fra ulver som lever i dag, med ulver som levde på 1800-tallet.
Tabellen under viser hvilke varianter av et gen som ble observert, og i kolonnen «Observerte genetiske varianter» representerer hver bokstav en variant.
Table: Sammenlikning av genetiske varianter hos ulv i Vest-Europa før og nå. {#tbl:biologi2-v20-2-4-tabell-2}
| Populasjon | Periode | Antall ulver i studien | Observerte genetiske varianter |
|:-----------------|:-----------------|:-----------------------:|:-------------------------------------------:|
| Frankrike | 1800-tallet | 39 | A, B, C, D, E, F, G, H, J, P, R, T, U, X, Y |
| Frankrike | 2000-tallet | 75 | P |
| Italia | 1800-tallet | 29 | C, D, E, F, I, G, O, P, Q, S |
| Italia | 2000-tallet | 612 | I, P |
| Spania | 1800-tallet | 5 | A, J, W |
| Spania | 2000-tallet | 84 | J, Z, Æ |
| Skandinavia | 1800-tallet | 5 | B, L, M, N |
| Skandinavia | 2000-tallet | 18 | D, Q, V |
b) I løpet av 1800- og 1900-tallet ble ulvepopulasjonene i Vest-Europa kraftig redusert. Beskriv hvilken effekt dette hadde på ulvens genetiske materiale. Bruk tabellen når du svarer.
c) Forskerne antar at ulven i Skandinavia i praksis var helt utryddet en gang på 1800-tallet. Beskriv hvordan informasjonen i tabellen støtter det forskerne antar.
---
## V2020 del 2 oppgave 5 — Mitokondriesykdom og Kearns-Sayre syndrom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2020 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese, Mutasjoner, Celleånding, Arv, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Mutasjon i antikodonet til tRNA, melkesyre ved mitokondriesykdom, mtDNA-arv i to stamtavler og gelelektroforese av mtDNA med delesjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mitokondriesykdom-og-kearns-sayre-syndrom/
### Oppgavetekst
Noen sykdommer hos mennesket skyldes at mitokondriene ikke fungerer som de skal. Én av disse sykdommene skyldes en mutasjon i et gen som koder for et tRNA-molekyl. Mutasjonen endrer baserekkefølgen i antikodonet til tRNA-molekylet, og resultatet er ikke-funksjonelle proteiner i mitokondriene.
a) Forklar hvorfor endringer i antikodonet til et tRNA-molekyl kan føre til at det dannes ikke-funksjonelle proteiner.
b) Konsentrasjonen av melkesyre i blodet blir ofte målt for å stille diagnose om mitokondriesykdom. Beskriv hvordan mitokondriesykdom kan føre til økt konsentrasjon av melkesyre i blodet.
De fleste mitokondriesykdommer skyldes mutasjoner i DNA i cellekjernen. Mitokondriene har også eget DNA, mtDNA, og noen mitokondriesykdommer skyldes mutasjoner i mtDNA. Vi arver mitokondriene bare fra mødrene våre. Figuren under viser forekomsten av mitokondriesykdom i familie A og i familie B.
c) I hvilken familie, A eller B, er arv av mtDNA mest sannsynlig årsaken til sykdommen? Bruk informasjonen ovenfor og kunnskaper om arv til å begrunne svaret ditt.
mtDNA består av ett sirkulært (ringformet) kromosom på cirka 17 000 basepar. Kearns-Sayre syndrom er en mitokondriesykdom som skyldes en delesjon på cirka 5000 basepar i mtDNA, slik at det sirkulære kromosomet med delesjonen har cirka 12 000 basepar.
mtDNA fra mange mitokondrier i en celle ble kuttet med restriksjonsenzym, deretter ble mtDNA-fragmentene skilt ved gelelektroforese.
d) Tenk deg at cellen inneholder både mitokondrier med delesjonen i mtDNA og mitokondrier med normalt mtDNA. Tegn en figur av en gel som viser resultatet av gelelektroforesen. Skriv en figurtekst der du forklarer resultatet.
---
## H2020 del 1 oppgave 1a — Målt abiotisk faktor og tilpasning hos en art i feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Gi et eksempel på en abiotisk faktor målt i feltarbeidet, begrunne målingen og beskrive hvordan en produsent eller forbruker er tilpasset faktoren.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/malt-abiotisk-faktor-og-tilpasning-hos-en-art-i-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i økosystemet som du gjennomførte feltarbeidet ditt i.
1\) Gi et eksempel på en abiotisk faktor du målte, og begrunn faglig hvorfor du målte denne.
2\) Velg en produsent eller forbruker, og beskriv hvordan denne arten er tilpasset den abiotiske faktoren du målte.
---
## H2020 del 1 oppgave 1b — Hovedtrekk og energiutbytte i glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hovedtrekkene i glykolysen og gjøre rede for energiutbyttet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hovedtrekk-og-energiutbytte-i-glykolysen/
### Oppgavetekst
b) Beskriv hovedtrekkene i glykolysen, og gjør rede for energiutbyttet.
---
## H2020 del 1 oppgave 1c — Egenskaper ved stamceller og bruk av multipotente stamceller i medisin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for egenskapene til stamceller og beskrive et eksempel på medisinsk bruk av multipotente stamceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/egenskaper-ved-stamceller-og-bruk-av-multipotente-stamceller-i-medisin/
### Oppgavetekst
c) Hvilke egenskaper har stamceller? Beskriv et eksempel på hvordan multipotente stamceller brukes i medisinsk behandling.
---
## H2020 del 1 oppgave 1d — Samspill mellom arter ut fra stolpediagrammer over antall individer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke stolpediagrammer over antall individer når arter lever adskilt og sammen, og avgjøre hvilken type samspill de viser.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/samspill-mellom-arter-ut-fra-stolpediagrammer-over-antall-individer/
### Oppgavetekst
Stolpediagrammene nedenfor viser antall individer av ulike arter. Diagram 1 viser antall individer av art 1, 2 og 3 når de tre artene lever adskilt i hvert sitt område. Diagram 2 viser antall individer av art 1 og 2 når disse to artene lever sammen i et område. Diagram 3 viser antall individer av art 1 og 3 når disse to artene lever sammen i et område. Du kan anta at områdene er helt like.
d) Hvilken type samspill mellom arter kan hvert av diagrammene 2 og 3 vise resultatet av? Begrunn svaret ditt.
---
## H2020 del 1 oppgave 2-1 — Minst pålitelige målinger av gassproduksjon hos gjærceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere ut fra spredningen i gjentatte målinger hvilken elevgruppe som har de minst pålitelige målingene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/minst-palitelige-malinger-av-gassproduksjon-hos-gjaerceller/
### Oppgavetekst
Fire elevgrupper undersøkte sammenhengen mellom glukosekonsentrasjonen og reaksjonshastigheten i anaerob celleånding hos gjærceller. Elevene målte reaksjonshastigheten ved å måle mengden karbondioksidgass som ble produsert i løpet av 5 minutter. Hver elevgruppe utførte målingen tre ganger for hver glukosekonsentrasjon. Diagrammene nedenfor viser resultatene til hver gruppe.
1\) Hvilken gruppe har de *minst* pålitelige målingene av gassmengde?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Gruppe 1
> - [x] B. Gruppe 2
> - [ ] C. Gruppe 3
> - [ ] D. Gruppe 4
---
## H2020 del 1 oppgave 2-2 — Lav reaksjonshastighet hos gjærceller i gruppe 4
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Celleånding, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor en elevgruppe målte lavere reaksjonshastighet i anaerob celleånding hos gjær ved høy glukosekonsentrasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lav-reaksjonshastighet-hos-gjaerceller-i-gruppe-4/
### Oppgavetekst
Fire elevgrupper undersøkte sammenhengen mellom glukosekonsentrasjonen og reaksjonshastigheten i anaerob celleånding hos gjærceller. Elevene målte reaksjonshastigheten ved å måle mengden karbondioksidgass som ble produsert i løpet av 5 minutter. Hver elevgruppe utførte målingen tre ganger for hver glukosekonsentrasjon. Diagrammene nedenfor viser resultatene til hver gruppe.
2\) Sammenlignet med de andre gruppene målte gruppe 4 lavere reaksjonshastighet for glukosekonsentrasjonen 15 g per 100 mL. Hvordan kan vi forklare dette?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Gruppe 4 utførte målingene ved lavere temperatur.
> - [ ] B. Gruppe 4 utførte målingene ved optimale pH-verdier.
> - [ ] C. Gruppe 4 kan ha tilført for stor mengde gjærceller.
> - [ ] D. Gruppe 4 kan ha tilført for stor mengde glukose.
---
## H2020 del 1 oppgave 2-3 — Aktiveringsenergi i en reaksjon uten enzym
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Lese av i et energidiagram hvilken pil som viser aktiveringsenergien for reaksjonen uten enzym.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/aktiveringsenergi-i-en-reaksjon-uten-enzym/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser endringer i energimengden i reaksjoner som foregår med og uten enzymer.
3\) Én av reaksjonene er *ikke* katalysert av enzymer. Hvilken pil i figuren viser aktiveringsenergien som kreves for denne reaksjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Pil 1
> - [x] B. Pil 2
> - [ ] C. Pil 3
> - [ ] D. Pil 4
---
## H2020 del 1 oppgave 2-4 — Påstander om en hemmer ut fra en figur av enzym og substrat
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvor en hemmer binder seg og om den er konkurrerende, ut fra en figur av enzym, hemmer og substrat.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-en-hemmer-ut-fra-en-figur-av-enzym-og-substrat/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser et enzym, en hemmer/inhibitor og et substrat.
Punktlisten under viser tre påstander om hemmeren:
1. Hemmeren er ikke-konkurrerende.
2. Hemmeren binder seg til det aktive setet.
3. Virkningen av hemmeren kan reduseres ved å tilføre mer substrat.
4\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Ingen
> - [ ] B. Påstand 1 og 2
> - [x] C. Påstand 2 og 3
> - [ ] D. Alle
---
## H2020 del 1 oppgave 2-5 — Piler som viser deler av en kloroplast
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere strukturer i en kloroplast og hvor prosesser i fotosyntesen foregår.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/piler-som-viser-deler-av-en-kloroplast/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en kloroplast.
5\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Pil 1 viser tylakoidmembranen, og pil 2 viser hvor NADPH blir brukt.
> - [x] B. Pil 2 viser stroma, og pil 3 viser hvor elektroner blir eksitert.
> - [ ] C. Pil 3 viser tylakoidmembranen, og pil 4 viser hvor glukose blir dannet.
> - [ ] D. Pil 4 viser stroma, og pil 1 viser hvor vann blir spaltet.
---
## H2020 del 1 oppgave 2-6 — Karbondioksid og ATP i fotodelen og syntesedelen av fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilken del av fotosyntesen karbondioksid brukes og ATP dannes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/karbondioksid-og-atp-i-fotodelen-og-syntesedelen-av-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
6\) Hvilken påstand om karbondioksidgass og ATP i fotosyntesen er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Karbondioksidgass brukes i fotodel / lysavhengig reaksjon, og ATP dannes i syntesedel / lysuavhengig reaksjon.
> - [ ] B. Karbondioksidgass brukes og ATP dannes i fotodel / lysavhengig reaksjon.
> - [ ] C. Karbondioksidgass brukes og ATP dannes i syntesedel / lysuavhengig reaksjon.
> - [x] D. Karbondioksidgass brukes i syntesedel / lysuavhengig reaksjon, og ATP dannes i fotodel / lysavhengig reaksjon.
---
## H2020 del 1 oppgave 2-7 — Påstander om energiutbytte og produkter i anaerob celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om energiutbytte, energibærere og produkter i anaerob celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-energiutbytte-og-produkter-i-anaerob-celleanding/
### Oppgavetekst
Punktlisten under viser fire påstander om anaerob celleånding:
1. Anaerob celleånding gir samme energiutbytte som aerob celleånding.
2. I anaerob celleånding blir $\mathrm{FADH_2}$ dannet.
3. I anaerob celleånding kan melkesyre bli dannet.
4. Anaerob celleånding kan gi 2 ATP i utbytte per glukosemolekyl.
7\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Påstand 1 og 2
> - [ ] B. Påstand 1 og 4
> - [ ] C. Påstand 2 og 3
> - [x] D. Påstand 3 og 4
---
## H2020 del 1 oppgave 2-8 — Påstander om krebssyklusen Biologi 2 H20
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hva som skjer i krebssyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-krebssyklusen-biologi-2-h20/
### Oppgavetekst
8\) Hvilken påstand om Krebssyklusen er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Karbondioksid blir spaltet av.
> - [ ] B. Koenzym A avgir pyruvat/pyrodruesyre.
> - [ ] C. Energibærerne ATP, NADPH og $\mathrm{FADH_2}$ deltar.
> - [ ] D. Oksygengass blir brukt.
---
## H2020 del 1 oppgave 2-9 — Rekkefølgen av tre prosesser i mitosen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Ordne tre prosesser i mitosen i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-tre-prosesser-i-mitosen/
### Oppgavetekst
Punktlisten under beskriver tre prosesser i mitosen:
1. Spindeltrådene festes til sentromeren.
2. Søsterkromatidene trekkes til hver sin side.
3. Kromosomene blir pakket, og de blir korte og tykke.
9\) I hvilken rekkefølge skjer disse prosessene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3
> - [ ] B. 1, 3, 2
> - [x] C. 3, 1, 2
> - [ ] D. 3, 2, 1
---
## H2020 del 1 oppgave 2-10 — DNA-sekvens ut fra tre antikodoner på tRNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne DNA-sekvensen som ble transkribert, ut fra antikodonene til tre tRNA-molekyler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-sekvens-ut-fra-tre-antikodoner-pa-trna/
### Oppgavetekst
Følgende tRNA-molekyler deltar i denne rekkefølgen i proteinsyntesen:
10\) Hvilken baserekkefølge har DNA-sekvensen som ble transkribert?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. TACAAGCGT
> - [ ] B. UACAAGCGU
> - [ ] C. AUGUUCGCA
> - [ ] D. ATGTTCGCA
---
## H2020 del 1 oppgave 2-11 — Genetisk ulike kjønnsceller fra en cellekjerne i meiose 1
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne antall genetisk ulike kjønnsceller ut fra antall kromosompar i en cellekjerne i meiose 1.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genetisk-ulike-kjonnsceller-fra-en-cellekjerne-i-meiose-1/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en cellekjerne i et tidlig stadium av meiose 1.
11\) Anta at overkrysning ikke skjer. Hvor mange **genetisk ulike** kjønnsceller kan bli dannet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 4
> - [ ] B. 6
> - [x] C. 8
> - [ ] D. 12
---
## H2020 del 1 oppgave 2-12 — Slektstre med dominant kjønnsbundet arv på X-kromosomet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge slektstreet som passer med dominant kjønnsbundet arv på X-kromosomet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektstre-med-dominant-kjonnsbundet-arv-pa-x-kromosomet/
### Oppgavetekst
12\) Hvilken figur viser et slektstre med nedarving av en egenskap som skyldes dominant kjønnsbundet arv på X-kromosomet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1
> - [ ] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [x] D. Figur 4
---
## H2020 del 1 oppgave 2-13 — Fenotypeforhold for farge og lengde på stengelen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme genotypene til to planter ut fra foreldrene og finne fenotypeforholdet hos avkommet ved en dihybrid krysning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fenotypeforhold-for-farge-og-lengde-pa-stengelen/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen nedenfor i oppgave 13 og 14.
I en planteart bestemmer et gen fargen på stengelen og et annet gen lengden på stengelen. De to genene er ikke koblet. Allelet/genvarianten for svart stengel er dominant over allelet for rød stengel. Allelet for lang stengel er dominant over allelet for kort stengel.
Plante 1 har kort og svart stengel, og en av foreldrene til plante 1 har rød stengel. Plante 2 har lang og svart stengel, og en av foreldrene til plante 2 har kort og rød stengel.
13\) Hva blir utspaltingsforholdet/fenotypeforholdet hos avkommene etter en krysning mellom plante 1 og plante 2?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 9:3:3:1
> - [ ] B. 3:2:2:1
> - [x] C. 3:3:1:1
> - [ ] D. 2:2:1:1
---
## H2020 del 1 oppgave 2-14 — Krysning for å bestemme genotypen til en plante med lang og svart stengel
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig testkrysning for å bestemme genotypen til en plante med to dominante fenotyper.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/krysning-for-a-bestemme-genotypen-til-en-plante-med-lang-og-svart-stengel/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen nedenfor i oppgave 13 og 14.
I en planteart bestemmer et gen fargen på stengelen og et annet gen lengden på stengelen. De to genene er ikke koblet. Allelet/genvarianten for svart stengel er dominant over allelet for rød stengel. Allelet for lang stengel er dominant over allelet for kort stengel.
Plante 1 har kort og svart stengel, og en av foreldrene til plante 1 har rød stengel. Plante 2 har lang og svart stengel, og en av foreldrene til plante 2 har kort og rød stengel.
14\) Plante 3 har lang og svart stengel. Hvordan kan vi best bestemme genotypen til plante 3?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Ved å krysse plante 3 med en plante som har lang og svart stengel.
> - [ ] B. Ved å krysse plante 3 med en plante som har lang og rød stengel.
> - [ ] C. Ved å krysse plante 3 med en plante som har kort og svart stengel.
> - [x] D. Ved å krysse plante 3 med en plante som har kort og rød stengel.
---
## H2020 del 1 oppgave 2-15 — Piler for celleånding i karbonets kretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere pilene som viser celleånding i en figur av karbonets kretsløp.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/piler-for-celleanding-i-karbonets-kretslop/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser deler av karbonets kretsløp.
15\) Hvilke piler symboliserer celleånding?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Pil 1, 3 og 6
> - [ ] B. Pil 1, 4 og 5
> - [ ] C. Pil 2, 3 og 4
> - [x] D. Pil 2, 5 og 6
---
## H2020 del 1 oppgave 2-16 — Påstander om et næringsnett i ferskvann med stingsild
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om konkurranse, trofiske nivåer og predatorer i et næringsnett i ferskvann.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-et-naeringsnett-i-ferskvann-med-stingsild/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 16 og 17. Figuren viser et utsnitt av et næringsnett i ferskvann.
16\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det er interspesifikk konkurranse mellom fjærmygg og døgnfluenymfer.
> - [x] B. *Daphnia* og flimmerdyr er på samme trofiske nivå.
> - [ ] C. Både vårfluelarvene og muslingen er predatorer.
> - [ ] D. Ferskvannssneglen er en produsent.
---
## H2020 del 1 oppgave 2-17 — Fjærmyggens plass i et næringsnett i ferskvann
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre om fjærmyggen er autotrof eller heterotrof og hvilket trofisk nivå den er på.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fjaermyggens-plass-i-et-naeringsnett-i-ferskvann/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 16 og 17. Figuren viser et utsnitt av et næringsnett i ferskvann.
Punktlisten under viser fire påstander om fjærmygg:
1. Fjærmyggen er autotrof.
2. Fjærmyggen er heterotrof.
3. Fjærmyggen er en primærkonsument/førstekonsument.
4. Fjærmyggen er en sekundærkonsument/andrekonsument.
17\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Påstand 1 og 3
> - [ ] B. Påstand 1 og 4
> - [x] C. Påstand 2 og 3
> - [ ] D. Påstand 2 og 4
---
## H2020 del 1 oppgave 2-18 — Denitrifisering, nitrogenfiksering og nedbryting i nitrogenets kretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Koble pilene i en figur av nitrogenets kretsløp til denitrifisering, nitrogenfiksering og nedbryting.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/denitrifisering-nitrogenfiksering-og-nedbryting-i-nitrogenets-kretslop/
### Oppgavetekst
Figuren viser deler av nitrogenets kretsløp.
Punktlisten under viser tre påstander:
1. Pil 1 viser denitrifisering.
2. Pil 2 viser nitrogenfiksering.
3. Pil 3 viser nedbryting.
18\) Hvilken påstand / hvilke påstander er riktig(e)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Bare påstand 1
> - [ ] B. Påstand 1 og 2
> - [ ] C. Påstand 2 og 3
> - [ ] D. Bare påstand 3
---
## H2020 del 1 oppgave 2-19 — Prøve med DNA-fragmenter på 100, 150, 200 og 300 bp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Bruke standarden i en gelelektroforese til å finne prøven med gitte fragmentstørrelser.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prove-med-dna-fragmenter-pa-100-150-200-og-300-bp/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen og figuren nedenfor i oppgave 19 og 20.
Figuren viser resultatet av en gelelektroforese med fem prøver. Én prøve er merket «Standard» og har kjente størrelser på DNA-fragmentene, og fire ukjente prøver er merket «Prøve 1, 2, 3 og 4».
19\) Hvilken prøve har DNA-fragmenter med størrelsene 100 bp, 150 bp, 200 bp og 300 bp?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Prøve 1
> - [ ] B. Prøve 2
> - [x] C. Prøve 3
> - [ ] D. Prøve 4
---
## H2020 del 1 oppgave 2-20 — Bånd nærmest den negative elektroden i en gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken prøve som har båndet nærmest den negative elektroden ut fra fragmentstørrelse og vandringsretning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/band-naermest-den-negative-elektroden-i-en-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen og figuren nedenfor i oppgave 19 og 20.
Figuren viser resultatet av en gelelektroforese med fem prøver. Én prøve er merket «Standard» og har kjente størrelser på DNA-fragmentene, og fire ukjente prøver er merket «Prøve 1, 2, 3 og 4».
20\) Hvilken prøve har båndet nærmest den negative elektroden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Prøve 1
> - [x] B. Prøve 2
> - [ ] C. Prøve 3
> - [ ] D. Prøve 4
---
## H2020 del 1 oppgave 2-21 — Katten som klones og cellene i reproduktiv kloning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av reproduktiv kloning og identifisere katten som klones og celletypene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/katten-som-klones-og-cellene-i-reproduktiv-kloning/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor illustrerer reproduktiv kloning.
21\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1 viser katten som klones, og 4 viser en ubefruktet eggcelle.
> - [ ] B. 2 viser katten som klones, og 3 viser en kroppscelle.
> - [ ] C. 1 viser katten som klones, og 3 viser en haploid celle.
> - [ ] D. 2 viser katten som klones, og 4 viser en diploid celle.
---
## H2020 del 1 oppgave 2-22 — Rekkefølgen av metabolske prosesser i evolusjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Celleånding, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Ordne oksygen som elektronmottaker, vannspalting i fotosyntesen og aerob celleånding i mitokondrier etter når de oppstod i evolusjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-metabolske-prosesser-i-evolusjonen/
### Oppgavetekst
Punktlisten under viser prosesser/reaksjoner i metabolismen.
1. Oksygen blir brukt som elektronmottaker i celleånding.
2. Vannmolekyler gir elektroner til elektrontransportkjeden i fotosyntesen.
3. Aerob celleånding foregår i mitokondrier.
22\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, skjedde disse prosessene/reaksjonene i evolusjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3
> - [ ] B. 1, 3, 2
> - [x] C. 2, 1, 3
> - [ ] D. 2, 3, 1
---
## H2020 del 1 oppgave 2-23 — Menneskegruppe uten neandertal-DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke et slektskapstre med krysning mellom grupper og finne gruppen uten neandertal-DNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/menneskegruppe-uten-neandertal-dna/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen under i oppgave 23 og 24.
Slektskapstreet/utviklingstreet nedenfor viser slektskapene mellom seks ulike menneskegrupper.
23\) I hvilken gruppe finner vi *ikke* Neandertal-DNA?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Melanesisk
> - [ ] B. Denisova
> - [x] C. Afrikansk
> - [ ] D. Han
---
## H2020 del 1 oppgave 2-24 — Nærmeste slektning til Denisova-gruppen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Lese av i et slektskapstre hvilken gruppe som er nærmest i slekt med Denisova-gruppen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naermeste-slektning-til-denisova-gruppen/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen under i oppgave 23 og 24.
Slektskapstreet/utviklingstreet nedenfor viser slektskapene mellom seks ulike menneskegrupper.
24\) Hvilken gruppe er mest i slekt med Denisova-gruppen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Neandertal
> - [ ] B. Afrikansk
> - [ ] C. Han
> - [ ] D. Fransk
---
## H2020 del 2 oppgave 3 — Pelsfarge hos rock pocket mus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese, Mutasjoner, Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Mc1r-genet og pelsfarge hos rock pocket mus – antall aminosyrer, baseforandringer, evolusjon av mørk pels, Hardy-Weinberg og krysninger med kjønnsbundet albinisme.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pelsfarge-hos-rock-pocket-mus/
### Oppgavetekst
Rock pocket mus (*Chaetodipus intermedius*) finnes i én lys og én mørk fenotype.
Undersøkelser viser at genet Mc1r bestemmer pelsfargen til mus. Genet Mc1r består av ett ekson med 954 baser.
a) Hvor mange aminosyrer består Mc1r-proteinet av? Begrunn svaret ditt.
Figuren nedenfor viser DNA-sekvensen til mus med lys fenotype, og to forskjeller i aminosyrerekkefølgen i Mc1r-proteinet hos mus med lys og mørk fenotype.
b) Hva er det laveste antallet baseforandringer som fører til forskjellene i aminosyrerekkefølgen som er vist i figur &fig:biologi2-h20-2-3-2? Begrunn svaret ditt. Bruk tabellen i vedlegg 1 når du svarer.
Figuren nedenfor illustrerer at berggrunnen er mørk i de tre områdene kalt Vest, Midt og Øst, mens den er lys i de tre andre områdene. Den mørke bergarten er størknet lava, og den er yngre enn den lyse bergarten. Den mørke sektoren i hvert kakediagram viser andelen mus med mørk fenotype i hvert område.
c) Beskriv hvordan mutasjon, genflyt og naturlig seleksjon har bidratt til evolusjonen av pelsfarge i området Øst i figur &fig:biologi2-h20-2-3-3.
Det ble fanget inn 29 mus fra et område hvor det er både lys og mørk berggrunn. Tabell &tbl:biologi2-h20-2-3-tabell-1 viser de observerte frekvensene av alleler/genvarianter og genotyper til musene, basert på DNA-analyser.
Table: Observerte allel- og genotypefrekvenser. {#tbl:biologi2-h20-2-3-tabell-1}
| Allel | Observert allelfrekvens | Genotype | Fenotype | Observert genotypefrekvens |
|:-------:|:------------------------:|:------------:|:------------:|:---------------------------:|
| M | $p = 0{,}48$ | MM | Mørk | 0,38 |
| m | $q = 0{,}52$ | Mm | Mørk | 0,21 |
| | | mm | Lys | 0,41 |
d) Bruk tabell &tbl:biologi2-h20-2-3-tabell-1 til å vise at populasjonen i dette området *ikke* er i Hardy-Weinberg-likevekt.
e) Forklar hvorfor avkom av Mm-individer, som lever på mørk berggrunn, i gjennomsnitt har lavere overlevelse enn avkom av MM-individer.
Mørk pels er fullstendig dominant over lys pels og nedarves autosomalt (ikke-kjønnsbundet). En tredje fenotype er albino. Anta at albinisme skyldes et recessivt allel som nedarves kjønnsbundet på X-kromosomet. Mus med genotype for albinisme er helt hvite, uavhengig av om de har genotype for lys eller for mørk pels.
f) Tenk deg at to mørke mus får mørke, lyse og albino avkom. Hvilke genotyper må foreldrene ha?
g) En lys hunn som er bærer av allelet for albinisme, blir krysset med en mørk hann som er heterozygot for pelsfarge. Hvor sannsynlig er det at et avkom er en albino hann? Begrunn svaret med et krysningsskjema.
---
## H2020 del 2 oppgave 4 — Picoalger, nanoalger og havtemperatur i Arktis
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Næringsnett og energistrøm, Forvaltning, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Tetthet av pico- og nanoalger og klorofyll ved økende havtemperatur, hypotesetesting, miljøgifter i et arktisk næringsnett og vekst hos Micromonas ved ulik lysintensitet og temperatur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/picoalger-nanoalger-og-havtemperatur-i-arktis/
### Oppgavetekst
Encellede alger grupperes etter størrelse, som vist i figuren nedenfor.
Målinger viser økende havtemperatur, noe som endrer de abiotiske faktorene i vannet. Forskere tok vannprøver for å undersøke hvordan dette påvirker tettheten av nano- og picoalger og konsentrasjonen av klorofyll.
a) Forklar hvorfor vannprøvene må tas på samme sted til samme tid hvert år.
Forskerne formulerte to hypoteser:
*Hypotese 1: Økt vanntemperatur endrer ikke den totale biomassen av alger i havet.*
*Hypotese 2: Økt vanntemperatur øker den totale biomassen av alger i havet.*
b) Hvilken av disse to hypotesene støttes av resultatene i figur &fig:biologi2-h20-2-4-2 og &fig:biologi2-h20-2-4-3? Begrunn svaret ditt.
Figuren nedenfor viser et utsnitt av et næringsnett i Arktis.
Forskerne gjorde følgende antakelse:
*«Når andelen picoalger øker og andelen nanoalger avtar, vil mengden miljøgifter i isbjørn øke.»*
c) Forklar hvorfor forskerne gjorde denne antakelsen. Bruk næringsnettet i figur &fig:biologi2-h20-2-4-4 når du svarer.
Forskerne undersøkte hvordan lysintensitet og temperatur påvirker veksten til en arktisk picoalge (*Micromonas*). Figuren nedenfor viser resultatene av et forsøk der veksten hos denne algearten ble målt. Veksten ble målt ved tre ulike lysintensiteter ved hver av sju ulike temperaturer.
d) Beskriv hvordan lysintensitet og temperatur påvirker veksten hos algen *Micromonas*. Bruk figur &fig:biologi2-h20-2-4-5 når du svarer.
---
## H2020 del 2 oppgave 5 — Plasmid med resistensgener og innsetting av gen X
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2020 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Genmodifisering av bakterier med et plasmid med to resistensgener, og bruk av antibiotikaskåler til å finne kolonier som har tatt opp plasmidet med gen X.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/plasmid-med-resistensgener-og-innsetting-av-gen-x/
### Oppgavetekst
Forskere vil genmodifisere bakterier ved å sette inn et nytt gen, gen X. De bruker et plasmid som har gener for resistens mot to ulike antibiotika: antibiotikum A og antibiotikum B. Plasmidene blir blandet med DNA-fragmenter med gen X, restriksjonsenzym og ligase.
Figuren nedenfor viser plasmidet med to gener for resistens mot antibiotika, og hvor i plasmidet restriksjonsenzymet har sete (sete er der restriksjonsenzymet kutter).
a) Bakterier som tar opp plasmidet med gen X, vil ikke være resistente mot antibiotikum B. Forklar hvorfor.
Plasmider kan bli tatt opp i bakterier, som deler seg og danner kolonier. Koloniene overføres til to petriskåler som vist i figuren nedenfor. Den ene petriskåla tilføres antibiotikum A, og den andre tilføres antibiotikum B.
b)
1\) Hvilke av bakteriekoloniene E–P har ikke tatt opp plasmidet? Begrunn svaret ditt.
2\) Hvilke av bakteriekoloniene E–P har tatt opp plasmidet med gen X? Begrunn svaret ditt.
---
## V2019 del 1 oppgave 1a — Måling av en abiotisk faktor og tilpasning hos en art
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid
- **Kort beskrivelse:** Beskrive måling av en abiotisk faktor fra eget feltarbeid og hvordan en observert art er tilpasset faktoren.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/maling-av-en-abiotisk-faktor-og-tilpasning-hos-en-art/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og velg en abiotisk faktor som du utførte målinger av.
1\) Beskriv hvordan du utførte målingene. Det er forventet at du nevner hvilken variabel du målte, måleutstyret og hvordan du målte verdiene.
2\) Nevn en art du observerte under feltarbeidet, og beskriv hvordan arten er tilpasset den abiotiske faktoren du målte.
---
## V2019 del 1 oppgave 1b — Skisse av en kloroplast med fem deler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Skissere en kloroplast, sette navn på fem deler og vise hvor reaksjonene i fotosyntesen foregår.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/skisse-av-en-kloroplast-med-fem-deler/
### Oppgavetekst
b) Skisser hvordan en kloroplast er bygd opp, og sett navn på fem deler. Vis hvor i kloroplasten reaksjonene i fotosyntesen foregår.
---
## V2019 del 1 oppgave 1c — Gelelektroforese av DNA-fragmenter og farskap
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Beskrive gjennomføringen av en gelelektroforese og bruke båndmønsteret til å avgjøre hvem som kan være far.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gelelektroforese-av-dna-fragmenter-og-farskap/
### Oppgavetekst
Figuren viser resultatet av en gelelektroforese av DNA-fragmenter fra fire individer A–D.
c)
1\) Beskriv hvordan en gelelektroforese av DNA-fragmentene utføres.
2\) Individ A er mor til individ B. Er det individ C eller D som kan være far til individ B? Begrunn svaret ditt.
---
## V2019 del 1 oppgave 1d — Meiose eller mitose og neste fase i celledelingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre om en figur av en celle i deling viser meiose eller mitose, og beskrive neste fase.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/meiose-eller-mitose-og-neste-fase-i-celledelingen/
### Oppgavetekst
Figuren viser en fase i en celledeling.
d)
1\) Viser figuren meiose eller mitose? Begrunn svaret ditt.
2\) Beskriv hva som skjer i neste fase av celledelingen.
---
## V2019 del 1 oppgave 2-1 — Ni forsøksoppsett med plantestørrelse, lys og vann
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke forsøksoppsett som varierer én eller flere faktorer og hvilke sammenhenger som kan undersøkes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ni-forsoksoppsett-med-plantestorrelse-lys-og-vann/
### Oppgavetekst
Figuren viser ni forsøksoppsett med planter av samme art, der tre faktorer ble variert: størrelsen på plantene, mengden lys de ble utsatt for, og mengden vann som ble tilført. Alle andre faktorer var identiske i forsøkene. Noen forskere målte fotosynteseaktiviteten i hvert forsøksoppsett.
Under ser du fire påstander om forsøksoppsettene.
1. I forsøksoppsett 1, 5 og 9 varierte forskerne mer enn én faktor.
2. I forsøksoppsett 1, 4 og 7 varierte forskerne bare én faktor.
3. I forsøksoppsett 1, 2 og 3 undersøkte forskerne sammenhengen mellom plantestørrelse og fotosynteseaktivitet.
4. I forsøksoppsett 3, 5 og 9 undersøkte forskerne sammenhengen mellom lystilgang og fotosynteseaktivitet.
1\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. påstand 1 og 3
> - [ ] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## V2019 del 1 oppgave 2-2 — Absorpsjonsspektrum for et fargestoff
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Lese av absorbert lys ved én konsentrasjon for fem bølgelengder og velge riktig absorpsjonsspektrum.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/absorpsjonsspektrum-for-et-fargestoff/
### Oppgavetekst
Forskere sendte lys med ulik bølgelengde gjennom løsninger med ulik konsentrasjon av et bestemt fargestoff. Forskerne målte hvor mye av lyset som i hvert tilfelle ble absorbert av løsningen. Figuren viser prosentdelen absorbert lys som funksjon av fargestoff-konsentrasjonen for hver av fem ulike bølgelengder.
2\) Hvilket absorpsjonsspektrum viser prosentdelen lys absorbert som funksjon av bølgelengden til lyset for fargestoff-konsentrasjonen 2 g/L?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1
> - [x] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [ ] D. Figur 4
---
## V2019 del 1 oppgave 2-3 — Påstander om to enzymhemmere
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Bruke kurver for reaksjonshastighet til å avgjøre hvilken type hemmer hemmer 1 og hemmer 2 er.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-to-enzymhemmere/
### Oppgavetekst
Et enzymforsøk ble gjennomført uten hemmer/inhibitor, deretter med hemmer 1, og til slutt med hemmer 2. Reaksjonshastigheten ble målt ved ulike konsentrasjoner av substratet og identisk konsentrasjon av enzymet. Figuren viser resultatene fra de tre forsøkene.
3\) Hvilken påstand om hemmer i enzymreaksjonen er riktig? Bruk figuren når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Hemmer 1 reduserer enzymets maksimale reaksjonshastighet.
> - [ ] B. Hemmer 1 er festet i det allosteriske setet på enzymet.
> - [x] C. Hemmer 2 er en ikke-konkurrerende hemmer.
> - [ ] D. Hemmer 2 er festet i det aktive setet på enzymet.
---
## V2019 del 1 oppgave 2-4 — Reaksjonshastighet med og uten hemmer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Lese av en graf for reaksjonshastighet ved to substratkonsentrasjoner med og uten hemmere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reaksjonshastighet-med-og-uten-hemmer/
### Oppgavetekst
Et enzymforsøk ble gjennomført uten hemmer/inhibitor, deretter med hemmer 1, og til slutt med hemmer 2. Reaksjonshastigheten ble målt ved ulike konsentrasjoner av substratet og identisk konsentrasjon av enzymet. Figuren viser resultatene fra de tre forsøkene.
4\) Hvilken påstand om reaksjonshastigheten er riktig? Bruk figuren når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Ved substratkonsentrasjonen 2 µM har reaksjonen uten hemmer lavest reaksjonshastighet.
> - [x] B. Ved substratkonsentrasjonen 2 µM har reaksjonen med hemmer 1 og hemmer 2 lik reaksjonshastighet.
> - [ ] C. Ved substratkonsentrasjonen 1 µM har reaksjonen med hemmer 2 konstant reaksjonshastighet.
> - [ ] D. Ved substratkonsentrasjonen 1 µM har alle reaksjonene lik reaksjonshastighet.
---
## V2019 del 1 oppgave 2-5 — Plantevernmiddel som gjør tylakoidmembranen gjennomtrengelig
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke prosesser i fotosyntesen som reduseres når protongradienten over tylakoidmembranen minker.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/plantevernmiddel-som-gjor-tylakoidmembranen-gjennomtrengelig/
### Oppgavetekst
Et plantevernmiddel gjør tylakoidmembranen mer gjennomtrengelig for protoner/$\mathrm{H^+}$-ioner. Dette gjør at forskjellen i $\mathrm{H^+}$-konsentrasjonen mellom inn- og utsiden av membranen minker.
Under ser du fire påstander om virkningen av plantevernmiddelet.
1. Det reduserer produksjonen av ATP.
2. Det reduserer spaltingen av vann.
3. Det reduserer produksjonen av glukose.
4. Det reduserer produksjonen av oksygengass.
5\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. påstand 1 og 3
> - [ ] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 2 og 4
---
## V2019 del 1 oppgave 2-6 — Calvinsyklusen når tilførselen av karbondioksid stopper
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Forutsi hvordan konsentrasjonen av to stoffer i calvinsyklusen endres når tilførselen av karbondioksid stopper.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/calvinsyklusen-nar-tilforselen-av-karbondioksid-stopper/
### Oppgavetekst
Figuren viser deler av Calvin-syklusen/Calvin-Benson-syklusen.
6\) Tilførselen av karbondioksid stopper opp. Fører dette til at konsentrasjonen av Stoff 1 og Stoff 2 avtar eller øker? Bruk figuren når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Konsentrasjonen av Stoff 1 avtar, og konsentrasjonen av Stoff 2 avtar.
> - [ ] B. Konsentrasjonen av Stoff 1 avtar, og konsentrasjonen av Stoff 2 øker.
> - [x] C. Konsentrasjonen av Stoff 1 øker, og konsentrasjonen av Stoff 2 avtar.
> - [ ] D. Konsentrasjonen av Stoff 1 øker, og konsentrasjonen av Stoff 2 øker.
---
## V2019 del 1 oppgave 2-7 — Påstander om fotosystem 1 og fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om vannspalting, elektrontransport, oksygenavgivelse og NADP+ i de to fotosystemene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-fotosystem-1-og-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
Under ser du fire påstander om fotosystem 1 og fotosystem 2.
1. Vann blir spaltet i begge fotosystemene.
2. I begge fotosystemene blir elektroner sendt gjennom en elektrontransportkjede.
3. Oksygengass blir avgitt bare i fotosystem 2.
4. $\mathrm{NADP^+}$ mottar elektroner fra fotosystem 1.
7\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1 og 3
> - [ ] B. bare påstand 2 og 4
> - [ ] C. påstand 1, 2 og 3
> - [x] D. påstand 2, 3 og 4
---
## V2019 del 1 oppgave 2-8 — ATP i en skisse av et mitokondrium
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere ATP blant fire nummererte stoffer i en skisse av et mitokondrium.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/atp-i-en-skisse-av-et-mitokondrium/
### Oppgavetekst
Figuren viser et mitokondrium. Tallene 1–4 viser til ulike stoffer som inngår i den aerobe celleåndingen.
8\) Hvilket stoff er ATP?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1
> - [ ] B. 2
> - [ ] C. 3
> - [x] D. 4
---
## V2019 del 1 oppgave 2-9 — Oksygengass i en skisse av cellens metabolisme
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere oksygengass i en skisse som kobler celleånding, ATP-dannelse og proteinsyntese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksygengass-i-en-skisse-av-cellens-metabolisme/
### Oppgavetekst
Figuren viser deler av metabolismen til en celle. Tallene 1–4 viser til ulike stoffer.
9\) Hvilket stoff er oksygengass?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1
> - [ ] B. 2
> - [ ] C. 3
> - [ ] D. 4
---
## V2019 del 1 oppgave 2-10 — Basen cytosin i et DNA-molekyl under replikasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Bruke komplementær baseparing og semikonservativ replikasjon til å finne hvilke posisjoner som er cytosin.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/basen-cytosin-i-et-dna-molekyl-under-replikasjon/
### Oppgavetekst
Figuren viser en del av et DNA-molekyl under replikasjon.
10\) Hvilke tall symboliserer basen cytosin?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 og 3
> - [x] B. 1 og 5
> - [ ] C. 2 og 4
> - [ ] D. 2 og 6
---
## V2019 del 1 oppgave 2-11 — Prosess i DNA vist med to dobbelttråder
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Arv
- **Kort beskrivelse:** Gjenkjenne en prosess i DNA ut fra en figur av to dobbelttråder før og etter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosess-i-dna-vist-med-to-dobbelttrader/
### Oppgavetekst
Figuren viser en prosess i DNA.
11\) Hvilken prosess er vist i figuren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. transkripsjon
> - [ ] B. translasjon
> - [x] C. overkrysning
> - [ ] D. RNA-spleising
---
## V2019 del 1 oppgave 2-12 — mRNA-sekvens fra en kort DNA-sekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne mRNA-sekvensen og retningen som dannes ved transkripsjon av en kort DNA-sekvens.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mrna-sekvens-fra-en-kort-dna-sekvens/
### Oppgavetekst
12\) DNA-sekvensen 3′ GAACGTAGC 5′ blir transkribert. Hvilken mRNA-sekvens blir dannet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 3′ CTTGCATCG 5′
> - [ ] B. 5′ CTTGCATCG 3′
> - [ ] C. 3′ CUUGCAUCG 5′
> - [x] D. 5′ CUUGCAUCG 3′
---
## V2019 del 1 oppgave 2-13 — Påstander om genomet til flercellede eukaryoter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om DNA-sekvenser som transkriberes til tRNA, regulerer gener, uttrykkes overalt eller aldri transkriberes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-genomet-til-flercellede-eukaryoter/
### Oppgavetekst
Under ser du fire påstander om genomet til flercellede eukaryote organismer.
1. Noen DNA-sekvenser / områder på DNA blir transkribert til tRNA.
2. Noen DNA-sekvenser regulerer transkripsjon av proteinkodende gener.
3. Noen DNA-sekvenser uttrykkes i alle celletyper.
4. Noen DNA-sekvenser blir aldri transkribert.
13\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1 og 2
> - [ ] B. bare påstand 3 og 4
> - [ ] C. bare påstand 1, 2 og 3
> - [x] D. alle påstandene
---
## V2019 del 1 oppgave 2-14 — Nedarvingsmønster i en stamtavle med 19 personer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme nedarvingsmønster (kjønnsbundet eller ikke, dominant eller recessiv) ut fra en stamtavle.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nedarvingsmonster-i-en-stamtavle-med-19-personer/
### Oppgavetekst
14\) Hvilket nedarvingsmønster blir vist i figuren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ikke-kjønnsbundet og dominant nedarving
> - [x] B. ikke-kjønnsbundet og recessiv nedarving
> - [ ] C. kjønnsbundet og dominant nedarving
> - [ ] D. kjønnsbundet og recessiv nedarving
---
## V2019 del 1 oppgave 2-15 — Periode i PCR-syklusen der DNA-tråden åpnes
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Koble temperaturforløpet i en PCR-syklus til trinnet der DNA-tråden åpnes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/periode-i-pcr-syklusen-der-dna-traden-apnes/
### Oppgavetekst
Figuren viser hvordan temperaturen i løsningen endrer seg under en PCR-syklus. Syklusen er delt inn i fire perioder A–D.
15\) I hvilken periode av syklusen åpnes DNA-tråden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. i løpet av periode A
> - [ ] B. i løpet av periode B
> - [ ] C. i løpet av periode C
> - [ ] D. i løpet av periode D
---
## V2019 del 1 oppgave 2-16 — Fire mulige figurer av reproduktiv kloning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som viser riktig framgangsmåte og resultat ved reproduktiv kloning av en katt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fire-mulige-figurer-av-reproduktiv-kloning/
### Oppgavetekst
Én av figurene viser reproduktiv kloning.
16\) Hvilken figur viser hvordan reproduktiv kloning foregår?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur A
> - [ ] B. Figur B
> - [ ] C. Figur C
> - [x] D. Figur D
---
## V2019 del 1 oppgave 2-17 — Påstander om et næringsnett med fem arter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om produsent, predator, konsumentnivå og konkurranse i et næringsnett med fem arter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-et-naeringsnett-med-fem-arter/
### Oppgavetekst
Figuren viser et næringsnett.
Under ser du fire påstander om næringsnettet.
1. Art 1 er en produsent.
2. Art 5 er en predator.
3. Art 4 kan være både første- og andrekonsument / primær- og sekundærkonsument.
4. Det er interspesifikk konkurranse mellom art 3 og art 5.
17\) Hvilke påstander om næringsnettet er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [ ] B. påstand 1 og 4
> - [x] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## V2019 del 1 oppgave 2-18 — Energistrøm fra sola til rovfugler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Tolke et energistrømdiagram og avgjøre hva boksene X og Y viser og hvor mye produsentene binder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energistrom-fra-sola-til-rovfugler/
### Oppgavetekst
Figuren viser energistrømmen gjennom et økosystem. Alle tallverdier har enheten kJ per m² per år.
Under ser du to påstander om energistrømmen.
1. Produsentene binder over 40 000 kJ per m² per år gjennom fotosyntesen.
2. Boks X viser energimengden som blir overført til nedbrytere, og boks Y viser energimengden som blir frigitt gjennom celleånding.
18\) Hvilke av påstandene (ingen, en eller flere) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 2
> - [ ] C. påstand 1 og 2
> - [ ] D. ingen av påstandene
---
## V2019 del 1 oppgave 2-19 — Trekk ved livsstrategien til K-selekterte arter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke trekk ved en livsstrategi som kjennetegner K-selekterte arter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trekk-ved-livsstrategien-til-k-selekterte-arter/
### Oppgavetekst
Under ser du trekk ved livsstrategiene til en art.
1. Individene får mange avkom.
2. Individene formerer seg som regel én gang i livet.
3. Individene har lang levetid.
4. Individene bruker lang tid på å bli kjønnsmodne.
19\) Hvilke trekk kjennetegner K-selekterte arter?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 og 2
> - [ ] B. 1 og 3
> - [ ] C. 2 og 4
> - [x] D. 3 og 4
---
## V2019 del 1 oppgave 2-20 — Fem piler i karbonkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Koble pilene i en figur av karbonkretsløpet til fotosyntese, celleånding og forbrenning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fem-piler-i-karbonkretslopet/
### Oppgavetekst
Hver av pilene 1–5 viser en prosess i karbonkretsløpet.
Under ser du tre påstander om kretsløpet.
1. Pil 1 viser en prosess som reduserer mengden $\mathrm{CO_2}$ i atmosfæren.
2. Pil 2, 4 og 5 viser forbrenning.
3. Pil 3 viser omdanning av uorganisk karbon til organisk karbon.
20\) Hvilke påstander (en eller flere) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 3
> - [ ] C. påstand 1 og 2
> - [ ] D. påstand 2 og 3
---
## V2019 del 1 oppgave 2-21 — Fem utsagn om Hardy-Weinberg-likevekt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke utsagn som er forutsetninger for at en populasjon er i Hardy-Weinberg-likevekt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fem-utsagn-om-hardy-weinberg-likevekt/
### Oppgavetekst
Under ser du fem utsagn.
1. Populasjonen er isolert fra andre populasjoner.
2. Populasjonsstørrelsen er stor.
3. Alle alleler/genvarianter har samme sannsynlighet for å bli videreført til neste generasjon.
4. Et allel er fullstendig dominant over et annet allel.
5. Frekvensen av ulike genotyper er identisk.
21\) Hvilke av utsagnene 1–5 inneholder forutsetninger for at en populasjon er i likevekt, basert på Hardy-Weinbergs lov/likevekt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare 1 og 3
> - [ ] B. bare 4 og 5
> - [x] C. 1, 2 og 3
> - [ ] D. 2, 4 og 5
---
## V2019 del 1 oppgave 2-22 — Hendelse X som endrer allelfrekvensen i en populasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur der en populasjon krymper og alle gjenværende er aa, og avgjøre hva hendelsen kan være.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hendelse-x-som-endrer-allelfrekvensen-i-en-populasjon/
### Oppgavetekst
Figuren viser endringer i frekvensen av alleler/genvarianter for en egenskap i en populasjon over tid.
22\) Hva kan hendelse X være?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. innvandring
> - [x] B. naturkatastrofe
> - [ ] C. stabiliserende seleksjon
> - [ ] D. disruptiv/splittende seleksjon
---
## V2019 del 1 oppgave 2-23 — Rekkefølgen organismetyper oppstod i
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Ordne anaerobe, eukaryote, fotosyntetiserende og aerobe organismer etter når de oppstod.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-organismetyper-oppstod-i/
### Oppgavetekst
Under er fire typer organismer nevnt.
1. anaerobe organismer
2. eukaryote organismer
3. fotosyntetiserende organismer
4. aerobe organismer
23\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, oppstod disse organismene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1, 3, 4, 2
> - [ ] B. 1, 4, 3, 2
> - [ ] C. 4, 1, 2, 3
> - [ ] D. 4, 2, 1, 3
---
## V2019 del 1 oppgave 2-24 — Utbredelsesmønster som gir flest arter ved allopatrisk artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Vurdere geografiske barrierer og kontakt mellom populasjoner i fire utbredelsesmønstre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/utbredelsesmonster-som-gir-flest-arter-ved-allopatrisk-artsdannelse/
### Oppgavetekst
En art kan ha ulike utbredelsesmønstre, og figuren under viser fire av dem. Hver sirkel og ellipse viser en populasjon av arten.
24\) Hvilket utbredelsesmønster kan ved allopatrisk artsdannelse gi opphav til flest arter over tid?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Utbredelsesmønster 1
> - [ ] B. Utbredelsesmønster 2
> - [x] C. Utbredelsesmønster 3
> - [ ] D. Utbredelsesmønster 4
---
## V2019 del 2 oppgave 3 — Næringsnett i havet og arv hos torsk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Forvaltning, Arv
- **Kort beskrivelse:** Biomasse og konsekvenser av laksefôr i et marint næringsnett, og krysning av ukoblede og koblede gener hos torsk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-i-havet-og-arv-hos-torsk/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser utsnitt av et næringsnett i havet.
a) Forklar hvorfor populasjonen av torsk utgjør mindre masse enn populasjonen av raudåte.
I Norge blir cirka 2 millioner tonn av fisken som årlig fanges i havet, brukt til laksefôr. Vi fanger hovedsakelig sild, lodde og makrell, og de lever alle av dyreplankton, som raudåte og krill. Forskere mener at laksefôret bør bestå av raudåte og krill istedenfor sild, lodde og makrell.
b) Hvilke konsekvenser kan forskernes forslag få for arter på to ulike nivå i næringsnettet? Begrunn svaret ditt.
Torsk har «prikker» i huden og «skjegg». Gå ut fra at et bestemt gen styrer skjegglengden. Allelet/genvarianten for langt skjegg, B, er fullstendig dominant over allelet for kort skjegg, b. Et annet gen gir prikkene. Et allel gir store prikker og et allel gir små prikker, mens heterozygote torsker har både store og små prikker.
c) En torsk som er heterozygot for begge egenskapene, får avkom med en torsk som har kort skjegg og både store og små prikker. Genene er ikke koblet.
1\) Hvilken genotype har hver av foreldrene?
2\) Sett opp et krysningsskjema, og bestem sannsynligheten for at et avkom har langt skjegg og bare små prikker.
d) Tenk deg nå at de to genene likevel er koblet. Gå ut fra at overkrysning ikke skjer. Hvilke alleler må da ligge på samme kromosom for at avkommet skal få kort skjegg og bare små prikker? Begrunn svaret ditt.
---
## V2019 del 2 oppgave 4 — Celleåndingsforsøk med glukose og pyruvat i mitokondrier og cytosol
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Forklare i hvilke av seks forsøksoppsett oksygenkonsentrasjonen avtar og ATP dannes, ut fra hvor trinnene i celleåndingen foregår.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/celleandingsforsok-med-glukose-og-pyruvat-i-mitokondrier-og-cytosol/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en skisse av oppsettet i et celleåndingsforsøk.
Forsøket ble utført med tre ulike løsninger og to ulike substrater, totalt 6 reagensglass. Tabellen nedenfor viser forsøksoppsettene. Konsentrasjonen av oksygengass ble målt i hvert forsøk.
Table: Seks forsøksoppsett som består av reagensglass med ulikt innhold. {#tbl:biologi2-v19-2-4-tabell-1}
| Forsøksoppsett | Substrat | Mitokondrier og/eller cytosol |
|:-:|:-:|:-:|
| 1 | glukose | mitokondrier og cytosol |
| 2 | glukose | mitokondrier |
| 3 | glukose | cytosol |
| 4 | pyruvat/pyrodruesyre | mitokondrier og cytosol |
| 5 | pyruvat/pyrodruesyre | mitokondrier |
| 6 | pyruvat/pyrodruesyre | cytosol |
a) I hvilke oppsett avtar konsentrasjonen av oksygengass? Begrunn svaret ditt.
b) I hvilke oppsett dannes ATP? Begrunn svaret ditt.
---
## V2019 del 2 oppgave 5 — Prionsykdom og skrantesyke hos villrein
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2019 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Evolusjon, Mutasjoner, Proteinsyntese, Populasjonsøkologi, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Enzymspesifisitet, slektskap og smitte, en mutasjon i prion-genet, spredning av skrantesyke og utsetting av villrein i Nordfjella.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prionsykdom-og-skrantesyke-hos-villrein/
### Oppgavetekst
Proteinet prion finnes i alle pattedyr. Når prioner folder seg unormalt, får dyr «prionsykdom». Et unormalt foldet prion kan påvirke andre prioner til å folde seg unormalt. Når andelen feilfoldete prioner i hjernevevet blir høyt, vil dyret dø.
Et bestemt enzym kan bryte ned prioner, men dette enzymet bryter ikke ned feilfoldete prioner.
a) Forklar hvorfor enzymet som bryter ned normale prioner, ikke kan bryte ned feilfoldete prioner.
Prionsykdom kan overføres mellom arter. Sannsynligheten for overføring øker jo likere aminosyrerekkefølgen er i artenes normale prion.
b) Forklar hvorfor prionsykdom smitter lettere fra rein til hjort og elg enn fra ku til sau. Bruk informasjonen i teksten ovenfor og figur &fig:biologi2-v19-2-5-1 når du svarer.
Forskere har oppdaget en geit som er resistent mot prionsykdom. Denne geita er homozygot for en mutasjon tidlig i prion-genet. Figur &fig:biologi2-v19-2-5-2 viser denne mutasjonen.
c) Forklar hvorfor individer som er homozygote for denne mutasjonen, ikke utvikler prionsykdom. Bruk tabellen over kodoner i vedlegg 1 når du svarer.
Det finnes ingen vaksine mot, eller behandling av prionsykdom. Prionsykdommen «skrantesyke» hos hjortedyr kan overføres mellom individer gjennom for eksempel spytt og urin.
d)
1\) Vil forekomsten av skrantesyke hos hjortedyr øke, være uendret eller avta når hjortedyr lever i flokk, sammenlignet med når de lever enkeltvis? Begrunn svaret ditt.
2\) Hvordan kan tettheten av rovdyr påvirke andelen individer med skrantesyke i en hjortedyrpopulasjon? Begrunn svaret ditt.
I 2016 ble skrantesyke påvist i norsk villrein i et område kalt Nordfjella sone 1. For å utrydde sykdommen ble hele populasjonen av villrein skutt i 2018. Det er planlagt å etablere en ny populasjon i området om fem år. Et forslag er å sette ut villrein fra naboområdet, Nordfjella sone 2 (se figur &fig:biologi2-v19-2-5-3).
e)
1\) Nevn én fordel med å sette ut villrein fra Nordfjella sone 2 framfor villrein fra andre områder. (Du skal ikke legge vekt på praktiske eller økonomiske hensyn.) Begrunn svaret ditt.
2\) Menneskelig påvirkning gjør at villrein er isolert i noen områder. Forklar hvorfor dette gjør det nødvendig å sette ut flere dyr, sammenlignet med om det hadde vært naturlig utveksling av individer mellom områdene.
---
## H2019 del 1 oppgave 1a — Nitrogenets former gjennom en næringskjede fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Skissere en næringskjede med fire ledd fra eget feltarbeid og beskrive i hvilken form nitrogen kommer inn i, går gjennom og forlater næringskjeden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenets-former-gjennom-en-naeringskjede-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1\) Skisser en næringskjede med fire ledd, og skriv artsnavn.
2\) Beskriv i hvilken form nitrogen kommer inn i næringskjeden, i hvilken form det går gjennom næringskjeden, og i hvilken form det forlater næringskjeden.
---
## H2019 del 1 oppgave 1b — Likheter mellom indre mitokondriemembran og tylakoidmembran
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Beskrive tre likheter mellom prosessene i den indre mitokondriemembranen og i tylakoidmembranen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/likheter-mellom-indre-mitokondriemembran-og-tylakoidmembran/
### Oppgavetekst
b) Beskriv tre likheter mellom prosessene som foregår i den indre mitokondriemembranen, og prosessene i tylakoidmembranen.
---
## H2019 del 1 oppgave 1c — Genteknologisk metode vist med fire pudler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive en metode i genteknologi (kloning ved kjerneoverføring) ut fra en figur med fire individer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genteknologisk-metode-vist-med-fire-pudler/
### Oppgavetekst
Figuren under viser fire individer, 1–4, og en skisse av en metode i genteknologi.
c) Lag en tekst der du beskriver metoden. Bruk figuren når du svarer.
---
## H2019 del 1 oppgave 1d — Substitusjon i et ekson som gir fem aminosyrer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese, Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Finne hvor mange aminosyrer en pre-mRNA-sekvens med eksoner og introner koder for, og avgjøre hvor en substitusjon som gir fem aminosyrer kan ha skjedd.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/substitusjon-i-et-ekson-som-gir-fem-aminosyrer/
### Oppgavetekst
I pre-mRNA-sekvensen til genet under er eksonene skrevet med blått.
AUG er både et startkodon og kodon for aminosyren metionin. UAG, UAA og UGA er stoppkodoner.
d)
1\) Hvor mange aminosyrer koder pre-mRNA-sekvensen for?
2\) Et allel / en genvariant av genet ovenfor koder for fem aminosyrer. Årsaken er en substitusjon i et nukleotid i et av eksonene. Bruk pre-mRNA-sekvensen til å avgjøre hvor i genet mutasjonen kan ha skjedd. Begrunn svaret ditt.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-1 — Hvorfor et enzymforsøk gjentas tre ganger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge den beste forklaringen på at det ble utført tre målinger ved hver temperatur i et enzymforsøk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvorfor-et-enzymforsok-gjentas-tre-ganger/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen og tabellen under i oppgave 1 og 2.
Et enzymforsøk ble gjennomført tre ganger ved seks ulike temperaturer. Den målte størrelsen er mengden produkt produsert i løpet av de 5 første minuttene. Størrelsen har enheten mL, og måltallene er oppgitt i tabellen.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Temperatur (°C)</th><th colspan="4">Total mengde produkt (mL) produsert i løpet av 5 minutter</th></tr>
<tr><th>Måling 1</th><th>Måling 2</th><th>Måling 3</th><th>Gjennomsnittet</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>10,0</td><td>1,3</td><td>1,1</td><td>0,9</td><td>1,1</td></tr>
<tr><td>20,0</td><td>3,2</td><td>3,3</td><td>3,1</td><td>3,2</td></tr>
<tr><td>30,0</td><td>5,2</td><td>5,0</td><td>5,3</td><td>5,2</td></tr>
<tr><td>40,0</td><td>4,2</td><td>3,5</td><td>4,4</td><td>4,0</td></tr>
<tr><td>50,0</td><td>2,1</td><td>1,9</td><td>2,3</td><td>2,1</td></tr>
<tr><td>60,0</td><td>0,0</td><td>0,0</td><td>0,0</td><td>0,0</td></tr>
</tbody>
</table>
1\) Hva er den beste forklaringen på at det ble utført tre målinger ved hver temperatur?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det var for å kunne bevise en hypotese.
> - [ ] B. Det var for å kunne velge den beste målingen.
> - [ ] C. Det var for å vise at forsøket kan gjentas.
> - [x] D. Det var for å regne ut det mest sannsynlige måltallet.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-2 — Konklusjon fra et enzymforsøk ved seks temperaturer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Trekke en konklusjon om mengden produkt ved ulike temperaturer ut fra en tabell med måleresultater.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/konklusjon-fra-et-enzymforsok-ved-seks-temperaturer/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen og tabellen under i oppgave 1 og 2.
Et enzymforsøk ble gjennomført tre ganger ved seks ulike temperaturer. Den målte størrelsen er mengden produkt produsert i løpet av de 5 første minuttene. Størrelsen har enheten mL, og måltallene er oppgitt i tabellen.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Temperatur (°C)</th><th colspan="4">Total mengde produkt (mL) produsert i løpet av 5 minutter</th></tr>
<tr><th>Måling 1</th><th>Måling 2</th><th>Måling 3</th><th>Gjennomsnittet</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>10,0</td><td>1,3</td><td>1,1</td><td>0,9</td><td>1,1</td></tr>
<tr><td>20,0</td><td>3,2</td><td>3,3</td><td>3,1</td><td>3,2</td></tr>
<tr><td>30,0</td><td>5,2</td><td>5,0</td><td>5,3</td><td>5,2</td></tr>
<tr><td>40,0</td><td>4,2</td><td>3,5</td><td>4,4</td><td>4,0</td></tr>
<tr><td>50,0</td><td>2,1</td><td>1,9</td><td>2,3</td><td>2,1</td></tr>
<tr><td>60,0</td><td>0,0</td><td>0,0</td><td>0,0</td><td>0,0</td></tr>
</tbody>
</table>
2\) Hvilken konklusjon kan vi trekke av forsøket?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Mengden produkt er identisk ved 20 °C og 40 °C.
> - [ ] B. Mengden produkt er identisk ved 10 °C og 50 °C.
> - [x] C. Mengden produkt øker opp til 30 °C, for deretter å avta.
> - [ ] D. Mengden produkt øker opp til 40 °C, for deretter å avta.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-3 — Enzymer som kan være aktive i en hudcelle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Bruke kurver for enzymaktivitet mot pH og temperatur til å finne hvilke enzymer som kan være aktive i en hudcelle hos mennesket.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymer-som-kan-vaere-aktive-i-en-hudcelle/
### Oppgavetekst
Figuren under viser enzymaktiviteten til enzymene W og X som funksjon av pH ved konstant temperatur, og enzymaktiviteten til enzymene Y og Z som funksjon av temperaturen ved konstant pH.
3\) Hvilke enzymer kan være aktive i en hudcelle hos mennesket?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Enzymene W og Y
> - [ ] B. Enzymene W og Z
> - [x] C. Enzymene X og Y
> - [ ] D. Enzymene X og Z
---
## H2019 del 1 oppgave 2-4 — Påstander om reaksjonshastigheten til maltase
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvordan tilførsel av enzym, substrat eller vann påvirker reaksjonshastigheten når maltase bryter ned maltose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-reaksjonshastigheten-til-maltase/
### Oppgavetekst
Enzymet maltase kan bryte ned maltose til glukose.
Punktlisten inneholder tre påstander om reaksjonshastigheten:
1. Vi kan redusere reaksjonshastigheten ved å tilføre maltase til løsningen.
2. Vi kan redusere reaksjonshastigheten ved å tilføre maltose til løsningen.
3. Vi kan redusere reaksjonshastigheten ved å tilføre vann til løsningen.
4\) Hvilket av svaralternativene under er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare påstand 1 er riktig.
> - [x] B. Bare påstand 3 er riktig.
> - [ ] C. Påstand 1 og 2 er riktige.
> - [ ] D. Påstand 2 og 3 er riktige.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-5 — Figur som viser virkningen av en konkurrerende hemmer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilken av fire kurver for reaksjonshastighet mot substratkonsentrasjon som viser virkningen av en konkurrerende hemmer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/figur-som-viser-virkningen-av-en-konkurrerende-hemmer/
### Oppgavetekst
Figurene viser reaksjonshastighet som funksjon av substratkonsentrasjon i en enzymreaksjon.
5\) Hvilken figur viser hvordan en konkurrerende hemmer endrer reaksjonshastigheten?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1
> - [ ] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [x] D. Figur 4
---
## H2019 del 1 oppgave 2-6 — Stoffer som går inn i Calvin-syklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilke stoffer som går inn i Calvin-syklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoffer-som-gar-inn-i-calvin-syklusen/
### Oppgavetekst
6\) Hvilke stoffer går inn i Calvin-syklusen/syntesedelen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. $\mathrm{CO_2}$, ATP og NADPH
> - [ ] B. $\mathrm{CO_2}$, ADP og $\mathrm{NADP^+}$
> - [ ] C. $\mathrm{O_2}$, ADP og NADPH
> - [ ] D. $\mathrm{O_2}$, ATP og $\mathrm{NADP^+}$
---
## H2019 del 1 oppgave 2-7 — Planter i fem grupper med lys av ulike bølgelengder
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om fotosyntesehastighet og økning i biomasse hos planter som får lys med ulike bølgelengder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/planter-i-fem-grupper-med-lys-av-ulike-bolgelengder/
### Oppgavetekst
Mange planter av samme art, samme størrelse og med likt bladareal blir delt inn i fem grupper A–E. Hver gruppe av planter mottar forskjellig lys.
| Gruppe | Lys – bølgelengde (nm) og farge |
|:------:|:-------------------------------:|
| A | 450 nm (blått) |
| B | 550 nm (grønt) |
| C | 700 nm (rødt) |
| D | 450 nm (blått) og 700 nm (rødt) |
| E | 580 nm (gult) og 550 nm (grønt) |
Punktlisten under inneholder fire påstander:
1. Fotosyntesehastigheten er høyere i gruppe A enn i gruppe E.
2. Biomassen øker raskere i gruppe D enn i gruppe E.
3. Fotosyntesehastigheten er lavere for plantene i gruppe C enn i gruppe B.
4. Biomassen øker raskest for plantene i gruppe B.
7\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Påstand 1 og 2
> - [ ] B. Påstand 1 og 4
> - [ ] C. Påstand 2 og 3
> - [ ] D. Påstand 3 og 4
---
## H2019 del 1 oppgave 2-8 — Fotosyntesehastighet som funksjon av temperatur
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge grafen som best viser sammenhengen mellom fotosyntesehastighet og temperatur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosyntesehastighet-som-funksjon-av-temperatur/
### Oppgavetekst
8\) Hvilken figur viser best sammenhengen mellom fotosyntesehastigheten i en plante og temperaturen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Figur 1
> - [ ] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [ ] D. Figur 4
---
## H2019 del 1 oppgave 2-9 — Tallene i en figur av anaerob celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere stoffene som er merket med tall i en figur av anaerob celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tallene-i-en-figur-av-anaerob-celleanding/
### Oppgavetekst
Figuren under viser ulike typer anaerob celleånding.
9\) Hvilket tall symboliserer hvilket stoff?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1 viser ATP, og 4 viser etanol.
> - [ ] B. 1 viser ATP, og 3 viser pyrodruesyre/pyruvat.
> - [ ] C. 2 viser pyrodruesyre/pyruvat, og 3 viser NADH.
> - [ ] D. 2 viser pyrodruesyre/pyruvat, og 4 viser melkesyre.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-10 — De to første av fire trinn i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Sette de to første av fire trinn i celleåndingen i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/de-to-forste-av-fire-trinn-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
Punktlisten under inneholder fire trinn i celleåndingen:
1. Acetyl-koenzym A blir dannet.
2. $\mathrm{FADH_2}$ blir dannet.
3. Pyrodruesyre/pyruvat blir dannet.
4. NADH blir spaltet / avgir elektron.
10\) Sett de to første trinnene i prosessen i riktig rekkefølge.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 3, 1
> - [ ] B. 3, 2
> - [ ] C. 4, 3
> - [ ] D. 4, 1
---
## H2019 del 1 oppgave 2-11 — Oksygengass i metabolismen i en plantecelle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av stoffutvekslingen mellom kloroplast, mitokondrium og omgivelser og finne hvilke stoffer som kan være oksygengass.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksygengass-i-metabolismen-i-en-plantecelle/
### Oppgavetekst
Figuren under viser deler av metabolismen i en plantecelle. Tallene 1–4 viser ulike stoffer.
11\) Hvilken av påstandene under er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare stoff nr. 2 kan være oksygengass.
> - [x] B. Bare stoff nr. 4 kan være oksygengass.
> - [ ] C. Stoff nr. 1 og stoff nr. 2 kan være oksygengass.
> - [ ] D. Stoff nr. 3 og stoff nr. 4 kan være oksygengass.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-12 — Kromosomtallet ved meiose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Beskrive endringen i kromosomtallet ved meiose i eukaryote celler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kromosomtallet-ved-meiose/
### Oppgavetekst
12\) Hvordan kan vi beskrive kromosomtallet ved meiose i eukaryote celler?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 2n $\rightarrow$ 2n
> - [ ] B. n $\rightarrow$ n
> - [x] C. 2n $\rightarrow$ n
> - [ ] D. n $\rightarrow$ 2n
---
## H2019 del 1 oppgave 2-13 — Strukturen ved en replikasjonsgaffel
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som viser riktig 3′- og 5′-ender og synteseretning for de nye trådene ved en replikasjonsgaffel.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/strukturen-ved-en-replikasjonsgaffel/
### Oppgavetekst
13\) Hvilken figur viser best strukturen ved en replikasjonsgaffel / en ende av kopieringsboblen i en replikasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1
> - [x] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [ ] D. Figur 4
---
## H2019 del 1 oppgave 2-14 — Antall kromosomer ut fra anafase i mitosen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Finne antall kromosomer i en kroppscelle ut fra en figur av anafase i mitosen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/antall-kromosomer-ut-fra-anafase-i-mitosen/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren under i oppgave 14 og 15.
Figuren viser anafase av mitosen i en organisme. Organismen er diploid.
14\) Hvor mange kromosomer har en kroppscelle i organismen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 2
> - [x] B. 4
> - [ ] C. 8
> - [ ] D. 16
---
## H2019 del 1 oppgave 2-15 — Anafase I av meiosen i en diploid organisme
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som viser anafase I av meiosen ut fra en figur av anafase i mitosen i samme organisme.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/anafase-i-av-meiosen-i-en-diploid-organisme/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren under i oppgave 14 og 15.
Figuren viser anafase av mitosen i en organisme. Organismen er diploid.
15\) Hvilken figur viser anafase I av meiosen i organismen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1
> - [x] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [ ] D. Figur 4
---
## H2019 del 1 oppgave 2-16 — Minst sannsynlige kjønnsceller med fire koblede gener
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv, Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Bruke genenes plassering på homologe kromosomer til å finne hvilke allelkombinasjoner i kjønnscellene som er minst sannsynlige.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/minst-sannsynlige-kjonnsceller-med-fire-koblede-gener/
### Oppgavetekst
Figuren under viser posisjonen til alleler/genvarianter av fire gener på homologe kromosomer.
16\) Tenk deg at det blir dannet kjønnsceller. Hvilke to kombinasjoner av alleler er *minst* sannsynlige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Opqr og oPQR
> - [ ] B. OPqr og opQR
> - [ ] C. OPQr og opqR
> - [ ] D. OPQR og opqr
---
## H2019 del 1 oppgave 2-17 — Fruktfarge hos squash styrt av to gener
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke en figur av to gener og to enzymer som bestemmer fruktfargen hos squash til å koble genotyper til fenotyper.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fruktfarge-hos-squash-styrt-av-to-gener/
### Oppgavetekst
Figuren under beskriver hvordan to gener avgjør fargen på frukten til en squash. Hvert gen har to alleler/genvarianter.
17\) Hvilken påstand om sammenhengen mellom genotype og fenotype er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. AAbb gir hvit frukt, og aaBB gir gul frukt.
> - [ ] B. AAbb gir grønn frukt, og aaBB gir gul frukt.
> - [ ] C. AABB gir hvit frukt, og aabb gir gul frukt.
> - [ ] D. AABB gir grønn frukt, og aabb gir gul frukt.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-18 — Eksempel på gendiagnostikk Biologi 2 H19
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen et eksempel på gendiagnostikk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksempel-pa-gendiagnostikk-biologi-2-h19/
### Oppgavetekst
18\) Hva er et eksempel på gendiagnostikk?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. At man råder et par med en arvelig sykdom til ikke å få barn.
> - [x] B. At man påviser om en person har et bestemt allel/genvariant.
> - [ ] C. At man fjerner et mutert gen fra et kromosom.
> - [ ] D. At man behandler en person for en arvelig sykdom.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-19 — Kutting av DNA med fire restriksjonsenzymer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Telle hvor mange fragmenter et DNA-utsnitt kuttes i med ulike kombinasjoner av restriksjonsenzymer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kutting-av-dna-med-fire-restriksjonsenzymer/
### Oppgavetekst
Figuren under viser et utsnitt av DNA. Pilene peker på restriksjonsseter/DNA-sekvenser som gjenkjennes av restriksjonsenzymene Spe I, Eco RI, Bgl II og Hin dII.
19\) Hvilken påstand om kuttingen med restriksjonsenzymene er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Kutting med Spe I gir tre fragmenter.
> - [ ] B. Kutting med Hin dII gir to fragmenter.
> - [x] C. Kutting med Spe I og Eco R1 gir fem fragmenter.
> - [ ] D. Kutting med Bgl II og Hin dII gir fire fragmenter.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-20 — Hva vi mener med nitrogenfiksering
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hva nitrogenfiksering er.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-vi-mener-med-nitrogenfiksering/
### Oppgavetekst
20\) Hva mener vi med nitrogenfiksering?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. At bakterier omdanner ammonium til nitrat.
> - [ ] B. At bakterier omdanner nitrat til nitrogengass.
> - [x] C. At bakterier omdanner nitrogengass til ammonium.
> - [ ] D. At bakterier omdanner urea i urin til ammonium.
---
## H2019 del 1 oppgave 2-21 — Energistrømmen gjennom en næringskjede med artene R, S, T og U
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Bruke antall individer, biomasse per individ og energi i hvert ledd til å ordne fire arter i en næringskjede.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energistrommen-gjennom-en-naeringskjede-med-artene-r-s-t-og-u/
### Oppgavetekst
Artene R, S, T og U inngår i en næringskjede med fire ledd. Tabellen viser antall individer, gjennomsnittlig biomasse av et individ, og energien i hvert ledd.
| Art | Antall individer | Biomassen per individ (kg) | Energien i hvert ledd ((kJ/m²)/år) |
|:---:|:---:|:---:|:---:|
| R | 40 | 0,014 | 290 |
| S | 1 | 0,9 | 2,5 |
| T | 15 000 | 0,001 | 3100 |
| U | 1 | 250 | 22 000 |
21\) Hvordan kan vi best beskrive energistrømmen gjennom næringskjeden? R, S, T og U refererer til de fire artene.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. T $\rightarrow$ U $\rightarrow$ R $\rightarrow$ S
> - [ ] B. T $\rightarrow$ R $\rightarrow$ S $\rightarrow$ U
> - [ ] C. U $\rightarrow$ S $\rightarrow$ R $\rightarrow$ T
> - [x] D. U $\rightarrow$ T $\rightarrow$ R $\rightarrow$ S
---
## H2019 del 1 oppgave 2-22 — Mekanisme bak økt frekvens av KDR-minus hos malariamygg
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge mekanismen som best forklarer at frekvensen av et resistensallel hos malariamygg økte etter bruk av DDT.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mekanisme-bak-okt-frekvens-av-kdr-minus-hos-malariamygg/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren og teksten under i oppgave 22 og 23.
Insektmiddelet DDT ble brukt til å drepe malariamygg. Malariamygg har genet KDR. I dag har mange malariamygg allelet/genvarianten KDR-minus, som gjør dem resistente mot DDT. Det andre allelet, KDR-pluss, gir ikke resistens. Figuren viser hvordan frekvensen til allelet KDR-minus endret seg over tid i en populasjon av malariamygg.
22\) Hvilken mekanisme forklarer best endringene i frekvensen til allelet KDR-minus fra 2001 til 2009?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. genflyt
> - [ ] B. mutasjoner
> - [ ] C. genetisk drift
> - [x] D. naturlig seleksjon
---
## H2019 del 1 oppgave 2-23 — Andel malariamygg heterozygote for KDR-genet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Lese av en allelfrekvens og bruke Hardy-Weinberg til å finne andelen heterozygote malariamygg i 2003.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/andel-malariamygg-heterozygote-for-kdr-genet/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren og teksten under i oppgave 22 og 23.
Insektmiddelet DDT ble brukt til å drepe malariamygg. Malariamygg har genet KDR. I dag har mange malariamygg allelet/genvarianten KDR-minus, som gjør dem resistente mot DDT. Det andre allelet, KDR-pluss, gir ikke resistens. Figuren viser hvordan frekvensen til allelet KDR-minus endret seg over tid i en populasjon av malariamygg.
23\) Anta at malariamygg parer seg tilfeldig. Omtrent hvor stor andel av individene var i 2003 heterozygote for KDR-genet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 20 %
> - [x] B. 30 %
> - [ ] C. 40 %
> - [ ] D. 50 %
---
## H2019 del 1 oppgave 2-24 — Slektskap ut fra aminosyrer i cytokrom c
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne aminosyrer i fem posisjoner i cytokrom c for å finne hvilken organisme som er nærmest i slekt med mennesket.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektskap-ut-fra-aminosyrer-i-cytokrom-c/
### Oppgavetekst
Proteinet Cytocrom c består av mange aminosyrer. Tabellen under oppgir hvilken aminosyre som står i hver av fem ulike posisjoner i utvalgte organismer.
| Organisme | Posisjon 1 | Posisjon 4 | Posisjon 11 | Posisjon 15 | Posisjon 22 |
|:---------:|:---:|:---:|:---:|:---:|:---:|
| Mennesket | Gly | Glu | Ile | Ser | Lys |
| Organisme 1 | Gly | Glu | Val | Ala | Lys |
| Organisme 2 | Gly | Glu | Val | Ser | Lys |
| Organisme 3 | Gly | Glu | Val | Ala | Ala |
| Organisme 4 | Gly | Asp | Lys | Ala | Ala |
24\) Hvilken av organismene 1–4 er nærmest i slekt med mennesket? Bruk tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Organisme 1
> - [x] B. Organisme 2
> - [ ] C. Organisme 3
> - [ ] D. Organisme 4
---
## H2019 del 2 oppgave 3 — Gjødsel og mycorrhiza i forsøk med varmebehandlet jord
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Forklare forsøksoppsettet i et forsøk med sterilisert frø, varmebehandlet jord og nitrat eller ammonium, formulere en hypotese og forklare hvorfor to av oppsettene trengs.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gjodsel-og-mycorrhiza-i-forsok-med-varmebehandlet-jord/
### Oppgavetekst
Tabellen under viser fire forsøksoppsett for å undersøke hvordan ulik gjødsel og symbiose med en soppart (mycorrhiza) påvirker veksten til en planteart. Steriliserte plantefrø ble sådd i næringsfattig jord. Jorda var enten ubehandlet eller varmebehandlet ved 85 °C, og jorda ble tilført enten nitrat eller ammonium. Etter seks uker ble massen av planterøtter og grønne plantedeler veid. Tabellen oppgir den gjennomsnittlige massen produsert per plante for hvert oppsett.
Table: Gjennomsnittlig masse av røtter og grønne plantedeler produsert per plante i hvert forsøksoppsett. {#tbl:biologi2-h19-2-3-tabell-1}
| Oppsett | Grønne plantedeler (g) | Røtter (g) | Ubehandlet jord | Varmebehandlet jord | Tilført nitrat | Tilført ammonium |
|:-------------:|:----------------:|:------------:|:-----------------:|:----------------------:|:-----------:|:--------------:|
| 1 | 9,81 | 1,61 | x | | x | |
| 2 | 4,01 | 0,96 | x | | | x |
| 3 | 1,01 | 0,40 | | x | x | |
| 4 | 0,96 | 0,34 | | x | | x |
a) Forklar hvorfor frøene ble sterilisert, og hvorfor jorda ble varmebehandlet.
b) Formuler en hypotese som kan testes ved å gjennomføre undersøkelsen ovenfor.
c) Forklar hvorfor forsøksoppsett 3 og 4 er nødvendige for å teste hypotesen din.
---
## H2019 del 2 oppgave 4 — Koala, eukalyptusblader og CYP-gener
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Fotosyntese, Evolusjon, Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Habitatfragmentering, CO2-opptak og nitrogen i eukalyptusblader, CYP-gener hos koala, farskap og gelelektroforese ut fra allellengder, og en krysning med et kjønnsbundet gen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/koala-eukalyptusblader-og-cyp-gener/
### Oppgavetekst
Koalaen (*Phascolarctos cinereu*), som er utrydningstruet, lever nå bare i Øst-Australia. Koalaen spiser bare blader fra eukalyptustrær.
a) Beskriv hvordan oppstykking og tap av eukalyptusskog kan redusere antallet koalaer.
Forskere undersøkte sammenhengen mellom netto opptak av karbondioksidgass i eukalyptusblader og nitrogeninnholdet i bladene. Figur &fig:biologi2-h19-2-4-2 viser resultatene fra forsøk under identiske betingelser i drivhus.
b) Beskriv sammenhengen mellom netto opptak av karbondioksidgass i eukalyptusblader og nitrogeninnholdet i bladene, og gi en forklaring på hvorfor det er slik.
Bladene fra eukalyptustrær inneholder ulike giftstoffer, og stoffene brytes ned av CYP-enzymer. Alle dyr har gener for å produsere CYP-enzymer, men få arter tåler giftstoffene i eukalyptus. Koalaen har flere kopier av enkelte CYP-gener, og flere av CYP-genene har en basesekvens ulik den vi finner hos andre arter.
c) Forklar hvorfor de genetiske forskjellene gjør at koalaen tåler giftstoffene i eukalyptus bedre enn andre arter.
Tabellen under viser antall basepar i allelene/genvariantene i fire gener hos sju koalaer.
Table: Antall basepar i allelene i fire gener hos sju koalaer. {#tbl:biologi2-h19-2-4-tabell-1}
| Individ | Gen 1 | | Gen 2 | | Gen 3 | | Gen 4 | |
|:--------|:-----:|:-----:|:-----:|:-----:|:-----:|:-----:|:-----:|:-----:|
| Hunn A | 133 | 191 | 231 | 256 | 151 | 174 | 288 | 220 |
| Hunn B | 133 | 133 | 231 | 213 | 174 | 174 | 160 | 160 |
| Hann C | 133 | 191 | 231 | 213 | 174 | 174 | 288 | 220 |
| Hann D | 191 | 191 | 231 | 256 | 151 | 174 | 288 | 288 |
| Avkom E | 133 | 133 | 256 | 256 | 174 | 174 | 288 | 288 |
| Avkom F | 133 | 133 | 256 | 256 | 151 | 151 | 220 | 220 |
| Avkom G | 133 | 133 | 231 | 231 | 174 | 174 | 288 | 160 |
d)
1\) Hvilke individer (to eller flere) er heterozygote for gen 4?
2\) Kan E, F eller G være avkom etter B og C? Begrunn svaret ditt ved å forklare hvorfor.
Det ble gjennomført en gelelektroforese av allelene i gen 1, 2 og 3 for de tre avkommene.
e) Skisser resultatet av gelelektroforesen, og forklar skissen din.
Tenk deg at et gen koder for pelsfarge hos koalaer. Et dominant allel / en dominant genvariant A gir grå pelsfarge, mens allel a gir brun pelsfarge. Et annet gen, som er kjønnsbundet (på X-kromosomet), koder for klolengde. Hos hunner har homozygote individer enten lange eller korte klør, og heterozygote individer har mellomlange klør.
f) To grå koalaer, en med lange klør og en med korte klør, får avkom sammen. Avkommene er en brun hunn med mellomlange klør og en grå hann med lange klør.
1\) Hvilke genotyper må foreldrene ha?
2\) Hunnen i avkommet blir krysset med en hann som er heterozygot for pelsfarge og har korte klør. Sett opp et krysningsskjema, og vis fordelingen av fenotypene.
---
## H2019 del 2 oppgave 5 — Rumpetroll med salamander som predator og Ensatina i California
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2019 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Evolusjon, Artsdannelse
- **Kort beskrivelse:** Tolke overlevelsen til tre konkurrerende rumpetrollarter med ulikt antall salamandere som predatorer, og forklare genetiske forskjeller og reproduktiv isolasjon mellom salamanderpopulasjoner rundt Central Valley.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rumpetroll-med-salamander-som-predator-og-ensatina-i-california/
### Oppgavetekst
Forskere undersøkte virkningen en predator kan ha på sammensetningen av arter i et økosystem.
Forskerne laget kunstige dammer, og hver dam inneholdt følgende populasjoner:
- 300 rumpetroll av «gravefrosk» (*Scaphiopus holbrooki*)
- 300 rumpetroll av «vårpipfrosk» (*Hyla crucifer*)
- 300 rumpetroll av «sørlig padde» (*Bufo terrestris*)
- 0, 2, 4 eller 8 individer av rødflekksalamander (*Notophthalamus viridescens*)
Salamanderen er en predator. De tre rumpetrollartene har overlappende nisjer.
I hver av dammene ble overlevelsen til rumpetrollene registrert. Figur &fig:biologi2-h19-2-5-2 viser resultater fra undersøkelsen.
a) Øker eller synker antallet gravefrosk, vårpipfrosk og sørlig padde når antallet salamandere øker? Forklar resultatene.
For flere millioner år siden begynte en salamanderart å spre seg sørover på begge sider av den 720 km lange dalen Central Valley i California. Sør for dalen møtes to populasjoner, Monterrey Ensatina og Storflekket Ensatina, som begge stammer fra populasjonen som begynte å spre seg sørover. Figur &fig:biologi2-h19-2-5-3 viser en skisse av dalen.
b) Forklar hvorfor populasjonen Monterrey E. er genetisk mer lik nabopopulasjonen i nord, Guløyd E., enn den er lik Storflekket E.
c) Foreslå to årsaker til at populasjonene av Monterrey E. og Storflekket E. sjelden får avkom sammen, til tross for at de tilhører samme art.
---
## V2018 del 1 oppgave 1a — Næringskjede fra feltarbeidet og energien gjennom kjeden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Skissere en næringskjede med fire ledd fra feltarbeidet og forklare hvordan energien endrer seg gjennom kjeden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringskjede-fra-feltarbeidet-og-energien-gjennom-kjeden/
### Oppgavetekst
a) Skisser en næringskjede med fire ledd med artsnavn fra feltarbeidet. Øker eller avtar energien gjennom næringskjeden, eller er den konstant? Begrunn svaret ditt.
---
## V2018 del 1 oppgave 1b — Genetisk drift og naturlig seleksjon endrer genlageret
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sammenlikne hvordan genetisk drift og naturlig seleksjon endrer genlageret til en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genetisk-drift-og-naturlig-seleksjon-endrer-genlageret/
### Oppgavetekst
b) Sammenlikn hvordan genetisk drift og naturlig seleksjon kan endre genlageret/genreservoaret til en populasjon.
---
## V2018 del 1 oppgave 1c — Dannelse av NADPH og ATP i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan NADPH og ATP dannes i lysreaksjonene i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dannelse-av-nadph-og-atp-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
c) Beskriv hvordan NADPH og ATP blir dannet i fotosyntesen.
---
## V2018 del 1 oppgave 1d — Populasjonsvekst ved tidspunktene A, B og C
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en logistisk vekstkurve og forklare hvorfor veksten er størst midt i kurven og mindre i starten og nær bæreevnen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/populasjonsvekst-ved-tidspunktene-a-b-og-c/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser antall individer av en dyreart som funksjon av tiden i et område.
d) Er endringen i antall individer størst ved tidspunktet A, B eller C? Hvorfor vokser populasjonen raskest ved dette tidspunktet, og hvorfor vokser populasjonen saktere ved de to andre tidspunktene?
---
## V2018 del 1 oppgave 2-1 — Reagensglass for å teste om temperaturen påvirker katalase
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge reagensglass der bare temperaturen varierer, for å teste hypotesen om at temperaturen påvirker katalaseaktiviteten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reagensglass-for-a-teste-om-temperaturen-pavirker-katalase/
### Oppgavetekst
Enzymet katalase katalyserer følgende reaksjon:
$$
\mathrm{2H_2O_2 \rightarrow 2H_2O + O_2}
$$
Noen elever la potetbiter i sju reagensglass og tilsatte lik mengde hydrogenperoksid ($\mathrm{H_2O_2}$) i hvert glass. Det ble dannet oksygengass. Tabellen viser mengden potet (antall biter og volumet av dem), konsentrasjonen av hydrogenperoksid, pH i blandingen og temperaturen i potetbitene.
| Reagensglass nr. | Potetbiter (antall og volum) | $\mathrm{H_2O_2}$-konsentrasjon | pH | Temperaturen i potetbitene |
|:--:|:--:|:--:|:--:|:--:|
| 1 | 1 · 1 cm³ | 10 % | 7 | 15 °C |
| 2 | 1 · 1 cm³ | 5 % | 7 | 15 °C |
| 3 | 1 · 1 cm³ | 3 % | 7 | 15 °C |
| 4 | 1 · 1 cm³ | 10 % | 7 | 25 °C |
| 5 | 4 · 0,25 cm³ | 10 % | 7 | 15 °C |
| 6 | 1 · 1 cm³ | 5 % | 4 | 15 °C |
| 7 | 1 · 1 cm³ | 10 % | 7 | 20 °C |
1\) Hvilke reagensglass kan vi sammenlikne for å teste hypotesen om at temperaturen påvirker aktiviteten til enzymet katalase?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 3, 6
> - [x] B. 1, 4, 7
> - [ ] C. 2, 3, 5
> - [ ] D. 2, 4, 7
---
## V2018 del 1 oppgave 2-2 — Samme overflateareal på potetbitene i katalaseforsøket
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor overflatearealet til potetbitene må holdes konstant i et forsøk med katalase.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/samme-overflateareal-pa-potetbitene-i-katalaseforsoket/
### Oppgavetekst
Enzymet katalase katalyserer følgende reaksjon:
$$
\mathrm{2H_2O_2 \rightarrow 2H_2O + O_2}
$$
Noen elever la potetbiter i sju reagensglass og tilsatte lik mengde hydrogenperoksid ($\mathrm{H_2O_2}$) i hvert glass. Det ble dannet oksygengass. Tabellen viser mengden potet (antall biter og volumet av dem), konsentrasjonen av hydrogenperoksid, pH i blandingen og temperaturen i potetbitene.
| Reagensglass nr. | Potetbiter (antall og volum) | $\mathrm{H_2O_2}$-konsentrasjon | pH | Temperaturen i potetbitene |
|:--:|:--:|:--:|:--:|:--:|
| 1 | 1 · 1 cm³ | 10 % | 7 | 15 °C |
| 2 | 1 · 1 cm³ | 5 % | 7 | 15 °C |
| 3 | 1 · 1 cm³ | 3 % | 7 | 15 °C |
| 4 | 1 · 1 cm³ | 10 % | 7 | 25 °C |
| 5 | 4 · 0,25 cm³ | 10 % | 7 | 15 °C |
| 6 | 1 · 1 cm³ | 5 % | 4 | 15 °C |
| 7 | 1 · 1 cm³ | 10 % | 7 | 20 °C |
2\) Hvorfor er det viktig at potetbitene i reagensglass 1, 2 og 3 har samme overflateareal?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fordi overflatearealet påvirker pH.
> - [ ] B. Fordi overflatearealet påvirker temperaturen.
> - [x] C. Fordi overflatearealet påvirker enzymmengden.
> - [ ] D. Fordi overflatearealet påvirker substratkonsentrasjonen.
---
## V2018 del 1 oppgave 2-3 — Aktiveringsenergi i et energidiagram med enzym
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Identifisere aktiveringsenergien for en enzymkatalysert reaksjon i et energidiagram.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/aktiveringsenergi-i-et-energidiagram-med-enzym/
### Oppgavetekst
Figuren viser energiforandringene i en reaksjon med et enzym.
3\) Hvilken pil beskriver best aktiveringsenergien i en reaksjon med enzymet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. pil 1
> - [x] B. pil 2
> - [ ] C. pil 3
> - [ ] D. pil 4
---
## V2018 del 1 oppgave 2-4 — Oksygenproduksjon med et plantevernmiddel som hemmer fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge grafen som viser at oksygenproduksjonen avtar når et plantevernmiddel hemmer fotosystem 2.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksygenproduksjon-med-et-plantevernmiddel-som-hemmer-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
Et plantevernmiddel hemmer fotosystem 2 i ugressplanter.
4\) Hvilken av figurene ovenfor viser sammenhengen mellom mengden produsert oksygengass i en ugressplante og mengden plantevernmiddel som er tatt opp av planten?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Figur A
> - [ ] B. Figur B
> - [ ] C. Figur C
> - [ ] D. Figur D
---
## V2018 del 1 oppgave 2-5 — Karbondioksidopptak i kloroplaster i lys og mørke
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilke reagensglass med hele kloroplaster eller kloroplaster uten tylakoider karbondioksid tas opp i lys og mørke.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/karbondioksidopptak-i-kloroplaster-i-lys-og-morke/
### Oppgavetekst
Tabellen nedenfor viser innholdet i seks reagensglass. Reagensglassene har enten stått i lys eller i mørke.
| Glass nr. | Innhold i reagensglasset | Behandling |
|:--:|:--|:--|
| 1 | Kloroplaster | Lys |
| 2 | Kloroplaster uten tylakoider. ATP, NADPH | Lys |
| 3 | Kloroplaster uten tylakoider. | Lys |
| 4 | Kloroplaster | Mørke |
| 5 | Kloroplaster uten tylakoider. ATP, NADPH | Mørke |
| 6 | Kloroplaster uten tylakoider. | Mørke |
Opptaket av karbondioksid ble målt i hvert reagensglass.
5\) Hvilken av figurene ovenfor viser best mengden karbondioksid som ble tatt opp i reagensglassene 1–6?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur A
> - [x] B. Figur B
> - [ ] C. Figur C
> - [ ] D. Figur D
---
## V2018 del 1 oppgave 2-6 — Gjæringsprosesser i muskelceller hos mennesker
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken gjæringsprosess (etanol eller melkesyre) som skjer i muskelceller hos mennesker.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gjaeringsprosesser-i-muskelceller-hos-mennesker/
### Oppgavetekst
Figuren viser to ulike gjæringsprosesser, prosess A og prosess B.
6\) Hvilken påstand om gjæringsprosessene A og B er riktig? Bruk figuren når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bare gjæringsprosess A skjer i muskelceller hos mennesker.
> - [x] B. Bare gjæringsprosess B skjer i muskelceller hos mennesker.
> - [ ] C. Både gjæringsprosess A og gjæringsprosess B skjer i muskelceller hos mennesker.
> - [ ] D. Ingen av gjæringsprosessene skjer i muskelceller hos mennesker.
---
## V2018 del 1 oppgave 2-7 — Stoff som dannes sammen med etanol i alkoholgjæring
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere karbondioksid som det andre produktet ved alkoholgjæring.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoff-som-dannes-sammen-med-etanol-i-alkoholgjaering/
### Oppgavetekst
Figuren viser to ulike gjæringsprosesser, prosess A og prosess B.
7\) Hvilket annet stoff enn etanol blir dannet i gjæringsprosess A? Bruk figuren når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. NADH
> - [ ] B. NADPH
> - [ ] C. $\mathrm{O_2}$
> - [x] D. $\mathrm{CO_2}$
---
## V2018 del 1 oppgave 2-8 — Prosessene P, Q og R når et protein blir dannet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere transkripsjon, RNA-spleising og translasjon i en skisse av proteinsyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosessene-p-q-og-r-nar-et-protein-blir-dannet/
### Oppgavetekst
Figuren viser en forenklet skisse av hvordan et protein blir dannet.
8\) Hvilken beskrivelse av figuren er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. P er replikasjon, Q er transkripsjon, og R er translasjon.
> - [x] B. P er transkripsjon, Q er RNA-spleising, og R er translasjon.
> - [ ] C. P er transkripsjon, Q er translasjon, og R er RNA-spleising.
> - [ ] D. P er replikasjon, Q er transkripsjon, og R er RNA-spleising.
---
## V2018 del 1 oppgave 2-9 — Påstander om et utsnitt av et DNA-molekyl med to nukleotider
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om 5’-ende, hydrogenbinding, sukker og baser i en strukturformel av et DNA-utsnitt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-et-utsnitt-av-et-dna-molekyl-med-to-nukleotider/
### Oppgavetekst
Figuren viser et utsnitt av et DNA-molekyl.
Punktlista inneholder fem påstander om figuren:
1. Pil 1 peker på en 5’-ende.
2. Pil 2 peker på en hydrogenbinding.
3. Bokstav A viser ribose.
4. Bokstav B viser nitrogenbasen guanin.
5. Bokstav C viser nitrogenbasen adenin.
9\) Hvilke påstander om figuren er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1 og 3
> - [ ] B. bare påstand 2 og 4
> - [x] C. påstand 1, 2 og 5
> - [ ] D. påstand 3, 4 og 5
---
## V2018 del 1 oppgave 2-10 — Basesammensetning i arvematerialet til et virus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke baseandelene til å avgjøre om arvematerialet til et virus er DNA eller RNA og enkelt- eller dobbelttrådet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/basesammensetning-i-arvematerialet-til-et-virus/
### Oppgavetekst
Tabellen viser prosentandelen av nitrogenbasene A, G, T og C i arvematerialet til et bestemt virus.
| Nitrogenbase | A | G | T | C |
|:--|:--:|:--:|:--:|:--:|
| Virus | 24,0 % | 23,3 % | 21,5 % | 31,2 % |
10\) Hva består arvematerialet til viruset av? Bruk tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. RNA, dobbelttråd
> - [ ] B. DNA, dobbelttråd
> - [ ] C. RNA, enkelttråd
> - [x] D. DNA, enkelttråd
---
## V2018 del 1 oppgave 2-11 — Mutasjonstype ut fra aminosyrene i protein A og protein B
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke en kodontabell til å avgjøre hvilken mutasjon som endrer aminosyrerekkefølgen fra protein A til protein B.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjonstype-ut-fra-aminosyrene-i-protein-a-og-protein-b/
### Oppgavetekst
Noen forskere bestemte rekkefølgen av aminosyrer i protein A og protein B. Tabell &tbl:biologi2-v18-1-2-11-tabell-1 og &tbl:biologi2-v18-1-2-11-tabell-2 viser rekkefølgen av aminosyrer fra samme område i begge proteinene. Tabell &tbl:biologi2-v18-1-2-11-tabell-3 viser kodoner for noen aminosyrer.
Table: Protein A {#tbl:biologi2-v18-1-2-11-tabell-1}
| Aminosyre | Lys | Ser | Pro | Cys | Leu |
|:--|:--:|:--:|:--:|:--:|:--:|
| Kodon | TTT | TCA | GGT | ACG | GAA |
Table: Protein B {#tbl:biologi2-v18-1-2-11-tabell-2}
| Aminosyre | Lys | Ser | Pro | Trp | Pro |
|:--|:--:|:--:|:--:|:--:|:--:|
| Kodon | TTT | TCA | GGT | ? | ? |
Table: {#tbl:biologi2-v18-1-2-11-tabell-3}
| Aminosyre | Kodon som gir aminosyren |
|:--|:--|
| Trp | ACC |
| Pro | GGT eller GGA |
| Cys | ACA eller ACG |
Rekkefølgen av aminosyrer i protein B er resultatet av én mutasjon i et kodon for én aminosyre i protein A. Bruk tabellene for å bestemme kodoner for de to siste aminosyrene i protein B.
11\) Hvilken type mutasjon kan forklare rekkefølgen av aminosyrer i protein B?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. insersjon av en C-base
> - [ ] B. delesjon av en G-base
> - [ ] C. substitusjon av G med C
> - [ ] D. substitusjon av C med G
---
## V2018 del 1 oppgave 2-12 — Rekkefølgen av trinn i meiosen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Ordne overkrysning, dannelse av haploide celler og atskillelse av søsterkromatider i riktig rekkefølge i meiosen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-trinn-i-meiosen/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver noen trinn i meiosen:
1. Overkrysning
2. Dannelse av haploide celler
3. Søsterkromatider skiller lag
12\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, skjer disse trinnene i meiosen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1, 2, 3
> - [ ] B. 1, 3, 2
> - [ ] C. 2, 1, 3
> - [ ] D. 2, 3, 1
---
## V2018 del 1 oppgave 2-13 — Lengden på cellesyklusen hos gjærceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Lese av en graf over DNA-mengde og antall gjærceller for å bestemme lengden på cellesyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lengden-pa-cellesyklusen-hos-gjaerceller/
### Oppgavetekst
Gjærceller formerer seg ukjønnet ved mitose. Noen forskere dyrket gjærceller og registrerte antall gjærceller og mengde DNA i en periode. Resultatene er vist i figuren.
13\) Hvor lang tid tar en cellesyklus til denne gjærcellen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. cirka 1 time
> - [ ] B. cirka 2 timer
> - [x] C. cirka 3 timer
> - [ ] D. cirka 4 timer
---
## V2018 del 1 oppgave 2-14 — Sannsynlighet for å ikke kunne rulle tunge og ha fri øreflipp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Beregne sannsynligheten for en fenotype hos barnet ved krysningen ttbb × TtBb.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sannsynlighet-for-a-ikke-kunne-rulle-tunge-og-ha-fri-oreflipp/
### Oppgavetekst
Hos mennesket er allelet/genvarianten for å kunne rulle tunge (T) dominant over egenskapen for ikke å kunne rulle tunge (t), og allelet for fri øreflipp (B) er dominant over allelet for fast øreflipp (b). En kvinne som ikke kan rulle tunge og har fast øreflipp, får et barn med en mann som er heterozygot for begge egenskapene.
14\) Hva er sannsynligheten for at barnet ikke kan rulle tunge og har fri øreflipp?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1/4
> - [ ] B. 1/2
> - [ ] C. 3/4
> - [ ] D. 7/16
---
## V2018 del 1 oppgave 2-15 — Påstander om en stamtavle for fargeblindhet over fire generasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om genotyper og sannsynligheter i en stamtavle for kjønnsbundet recessiv fargeblindhet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-en-stamtavle-for-fargeblindhet-over-fire-generasjoner/
### Oppgavetekst
Stamtavlen nedenfor viser nedarving av fargeblindhet i en familie. Egenskapen fargeblindhet kommer av et recessivt allel/genvariant på X-kromosomet.
Punktlista viser fire påstander om stamtavlen:
1. Person 15 er bærer av allelet for fargeblindhet.
2. Person 11 har heterozygot genotype for fargesyn.
3. Dersom person 19 og 23 får en sønn, er det 50 % sannsynlighet for at sønnen er fargeblind.
4. Dersom person 8 og 9 får enda et barn, er det 50 % sannsynlighet for at dette barnet er fargeblind.
15\) Hvilke påstander om stamtavlen er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [ ] B. påstand 1 og 4
> - [x] C. påstand 2 og 3
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## V2018 del 1 oppgave 2-16 — Påstander om preimplantasjonsdiagnostikk, PCR og gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om preimplantasjonsdiagnostikk, PCR, gelelektroforese, terapeutisk kloning og GMO.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-preimplantasjonsdiagnostikk-pcr-og-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
Punktlista inneholder fem påstander om bioteknologiske metoder:
1. Ved preimplantasjonsdiagnostikk blir en cellekjerne fra en eggcelle satt inn i en tom kroppscelle.
2. PCR trenger en primer for at DNA-polymerase skal binde seg til templattråden.
3. I en gelelektroforese vandrer DNA mot den negative polen.
4. Terapeutisk kloning kan brukes til å framstille nytt vev.
5. Alle GM-organismer har fått tilført nye gener.
16\) Hvilke påstander om bioteknologiske metoder er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1, 3 og 5
> - [ ] B. påstand 2, 3 og 4
> - [ ] C. bare påstand 1 og 5
> - [x] D. bare påstand 2 og 4
---
## V2018 del 1 oppgave 2-17 — Tidspunkter i livet med multipotente stamceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ved hvilke livsstadier det finnes multipotente stamceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tidspunkter-i-livet-med-multipotente-stamceller/
### Oppgavetekst
Figuren viser ulike tidspunkter i livet til et menneske.
17\) Ved hvilke tidspunkter finner vi multipotente stamceller?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. tidspunkt 1 og 2
> - [ ] B. tidspunkt 2 og 3
> - [x] C. tidspunkt 4 og 5
> - [ ] D. tidspunkt 1, 3 og 4
---
## V2018 del 1 oppgave 2-18 — Denitrifiserende bakterier og nitrogenforbindelser i jorda
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvordan denitrifiserende bakterier påvirker mengden nitrat og ammonium i jorda.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/denitrifiserende-bakterier-og-nitrogenforbindelser-i-jorda/
### Oppgavetekst
18\) Hvordan virker denitrifiserende bakterier på mengden nitrogenforbindelser i jorda?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Mengden nitrat/$\mathrm{NO_3^-}$ minker, og mengden ammonium/$\mathrm{NH_4^+}$ er konstant.
> - [ ] B. Mengden nitrat/$\mathrm{NO_3^-}$ er konstant, og mengden ammonium/$\mathrm{NH_4^+}$ minker.
> - [ ] C. Både mengden nitrat/$\mathrm{NO_3^-}$ og mengden ammonium/$\mathrm{NH_4^+}$ øker.
> - [ ] D. Både mengden nitrat/$\mathrm{NO_3^-}$ og mengden ammonium/$\mathrm{NH_4^+}$ minker.
---
## V2018 del 1 oppgave 2-19 — Samspillet mellom hoggorm og rev i et næringsnett
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Bruke et næringsnett til å klassifisere samspillet mellom hoggorm og rev som interspesifikk konkurranse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/samspillet-mellom-hoggorm-og-rev-i-et-naeringsnett/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser et næringsnett.
19\) Hvilket begrep beskriver best samspillet mellom hoggorm og rev?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mutualisme
> - [ ] B. kommensalisme
> - [ ] C. intraspesifikk konkurranse
> - [x] D. interspesifikk konkurranse
---
## V2018 del 1 oppgave 2-20 — Næringsnett som passer med svingningene i art A og art B
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Tolke svingninger i to populasjoner som et rovdyr–byttedyr-forhold og velge passende næringsnett.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-som-passer-med-svingningene-i-art-a-og-art-b/
### Oppgavetekst
Figuren viser endringene i antall individer over tid for art A og art B.
Art A og art B er konsumenter i samme næringskjede. I figurene nedenfor opptrer art A og art B sammen med artene C–F i fire ulike næringsnett.
20\) Hvilket næringsnett passer best med endringene i antall individer i art A og art B?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Næringsnett A
> - [x] B. Næringsnett B
> - [ ] C. Næringsnett C
> - [ ] D. Næringsnett D
---
## V2018 del 1 oppgave 2-21 — Rekkefølgen av trinn i allopatrisk artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Ordne trinnene i allopatrisk artsdannelse fra geografisk isolasjon til reproduktive barrierer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-trinn-i-allopatrisk-artsdannelse/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver noen trinn i allopatrisk artsdannelse:
1. En populasjon blir geografisk delt i to isolerte populasjoner.
2. Postzygotiske barrierer utvikles mellom to populasjoner.
3. Det skjer mutasjoner, og naturlig utvalg endrer genfrekvensene.
21\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, skjer disse trinnene i allopatrisk artsdannelse?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3
> - [x] B. 1, 3, 2
> - [ ] C. 2, 1, 3
> - [ ] D. 2, 3, 1
---
## V2018 del 1 oppgave 2-22 — Populasjon i Hardy-Weinbergs likevekt ut fra antall av hver genotype
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sammenlikne observerte genotypetall med forventede Hardy-Weinberg-frekvenser for å finne populasjonen i likevekt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/populasjon-i-hardy-weinbergs-likevekt-ut-fra-antall-av-hver-genotype/
### Oppgavetekst
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Populasjon</th><th rowspan="2">Antall individer</th><th colspan="4">Genotyper</th></tr>
<tr><th>Antall RR</th><th>Antall Rr</th><th>Antall rr</th><th>Frekvens r</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>Populasjon 1</td><td>100</td><td>24</td><td>72</td><td>4</td><td>0,4</td></tr>
<tr><td>Populasjon 2</td><td>1000</td><td>320</td><td>560</td><td>120</td><td>0,4</td></tr>
<tr><td>Populasjon 3</td><td>10000</td><td>3600</td><td>4800</td><td>1600</td><td>0,4</td></tr>
<tr><td>Populasjon 4</td><td>10000</td><td>4000</td><td>4400</td><td>1600</td><td>0,4</td></tr>
</tbody>
</table>
22\) Hvilken av populasjonene er i likevekt, ifølge Hardy-Weinbergs lov/likevekt? Bruk tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Populasjon 1
> - [ ] B. Populasjon 2
> - [x] C. Populasjon 3
> - [ ] D. Populasjon 4
---
## V2018 del 1 oppgave 2-23 — Genlageret som påvirkes mest av genetisk drift
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Bruke populasjonsstørrelsen til å avgjøre hvilket genlager som påvirkes mest av genetisk drift.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genlageret-som-pavirkes-mest-av-genetisk-drift/
### Oppgavetekst
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Populasjon</th><th rowspan="2">Antall individer</th><th colspan="4">Genotyper</th></tr>
<tr><th>Antall RR</th><th>Antall Rr</th><th>Antall rr</th><th>Frekvens r</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>Populasjon 1</td><td>100</td><td>24</td><td>72</td><td>4</td><td>0,4</td></tr>
<tr><td>Populasjon 2</td><td>1000</td><td>320</td><td>560</td><td>120</td><td>0,4</td></tr>
<tr><td>Populasjon 3</td><td>10000</td><td>3600</td><td>4800</td><td>1600</td><td>0,4</td></tr>
<tr><td>Populasjon 4</td><td>10000</td><td>4000</td><td>4400</td><td>1600</td><td>0,4</td></tr>
</tbody>
</table>
23\) Hvilket av genlagrene/genreservoarene vil trolig påvirkes mest av genetisk drift? Bruk tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Genlageret til populasjon 1
> - [ ] B. Genlageret til populasjon 2
> - [ ] C. Genlageret til populasjon 3
> - [ ] D. Genlageret til populasjon 4
---
## V2018 del 1 oppgave 2-24 — Rekkefølgen av cellekjerne, fotosyntese og flercellethet i evolusjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Ordne celler med cellekjerne, de første fotosyntetiserende organismene og flercellete organismer i tid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-cellekjerne-fotosyntese-og-flercellethet-i-evolusjonen/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver hendelser i evolusjonen:
1. Dannelse av celler med cellekjerne.
2. Dannelse av de første organismene med fotosyntese.
3. Dannelse av flercellete organismer.
24\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, skjedde disse hendelsene i evolusjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3
> - [ ] B. 1, 3, 2
> - [ ] C. 2, 3, 1
> - [x] D. 2, 1, 3
---
## V2018 del 2 oppgave 3 — Predasjon i Serengeti, støttenner hos elefanter og albinisme hos sjiraff
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Predasjon og kroppsvekt i Serengeti, seleksjon for elefanter uten støttenner ved ulovlig jakt og dihybrid krysning med epistasi hos sjiraff.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/predasjon-i-serengeti-stottenner-hos-elefanter-og-albinisme-hos-sjiraff/
### Oppgavetekst
I Serengeti nasjonalpark har forskere undersøkt årsaker til at planteetere dør. Én av flere årsaker er at de blir spist av rovdyr (predasjon). Figur &fig:biologi2-v18-2-3-1 viser hvor stor andel av en art som dør på grunn av predasjon (y-akse), og artens gjennomsnittlige kroppsvekt (x-akse).
a) Beskriv sammenhengen mellom prosentandelen av arten som dør grunnet predasjon, og den gjennomsnittlige kroppsvekten til arten. Bruk figur &fig:biologi2-v18-2-3-1 når du svarer.
b) Tenk deg at bestanden av rovdyr i nasjonalparken Serengeti avtar kraftig. Diskuter hvordan populasjonsveksten til planteetere kan bli påvirket av dette. Bruk figur &fig:biologi2-v18-2-3-1 når du svarer.
Hos afrikanske elefanter (*Loxodonta africana*) har både hanner og hunner støttenner. Støttenner er en arvelig egenskap.
Støttenner er ettertraktet, og ulovlig jakt har redusert populasjonsstørrelsen til elefanten kraftig. Et eksempel er elefantpopulasjonen i Mosambik. Figur &fig:biologi2-v18-2-3-2 viser antall individer registrert i 1977 og 1992, og prosentandelen hunner uten støttenner fra før 1977 til etter 1992.
c) Forklar med utgangspunkt i informasjonen ovenfor hvordan ulovlig jakt påvirker forekomsten av alleler/genvarianter for støttenner.
Tenk deg at fargen på flekkene til sjiraffen blir bestemt av et gen som finnes i to alleler/genvarianter, allel B som gir oransje pigment, og allel b som gir brunt pigment. I tillegg finnes et gen på et annet kromosom som styrer dannelsen av pigment (allel A/a). Individer som er homozygote for det recessive allelet, a, danner ikke pigment (har albinisme).
En sjiraff som er heterozygot for begge genene, får avkom med en sjiraff som har albinisme.
d)
1\) Sett opp de tre mulige genotypene til sjiraffen med albinisme.
2\) Hvilken av genotypene må sjiraffen med albinisme ha, gitt at forholdet mellom fenotypene hos avkommene er 4:3:1? Vis dette med krysningsskjema.
---
## V2018 del 2 oppgave 4 — CRISPR-kutting av et plasmid med tre ulike gRNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Komplementær gRNA-sekvens, sammenlikning av CRISPR og restriksjonsenzymer og tegning av gelelektroforese etter kutting av et plasmid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/crispr-kutting-av-et-plasmid-med-tre-ulike-grna/
### Oppgavetekst
Metoden kalt CRISPR går ut på at et enzym (Cas9-enzymet) kutter begge trådene i et DNA-molekyl. Et kunstig laget RNA-molekyl (guide RNA eller gRNA) har på forhånd bundet seg til sekvensen på DNA, og molekylet viser hvor enzymet Cas9 skal kutte.
Figur &fig:biologi2-v18-2-4-1 viser hvordan DNA blir kuttet med CRISPR-metoden.
a) Hvilken baserekkefølge har et gRNA-molekyl som kan gjenkjenne DNA-sekvensen ATGCCGTAGGT?
b) Beskriv **én** likhet og **én** forskjell mellom CRISPR-metoden og bruk av restriksjonsenzymer.
Noen forskere brukte CRISPR-metoden i et forsøk. De hadde tre reagensglass med følgende innhold:
- Et plasmid fra E-coli med kjent baserekkefølge
- Cas9-enzym
- Restriksjonsenzym A
- Tre ulike gRNA-molekyler (gRNA1, gRNA2 eller gRNA3) som er komplementære med hver sin sekvens i plasmidet fra E-coli
Den eneste forskjellen mellom de tre reagensglassene var altså at gRNA-molekylene var ulike, som vist i figur &fig:biologi2-v18-2-4-2.
c) Produktene fra de tre reagensglassene ble kjørt i en gelelektroforese. Tegn en figur av en gel som viser resultatet fra denne gelelektroforesen. Skriv en figurtekst der du forklarer resultatet.
---
## V2018 del 2 oppgave 5 — ATP-produksjon i mitokondrier og tvillingstudie av MS
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2018 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Forsøk, Arv
- **Kort beskrivelse:** Fosfat, oksygen og ATP i et mitokondrieforsøk, mitokondriestruktur og nedsatt funksjon i nerveceller og tvillingstudie av arv ved MS.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/atp-produksjon-i-mitokondrier-og-tvillingstudie-av-ms/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble produksjonen av ATP i mitokondrier undersøkt. Mitokondriene ble tilført ADP, fosfat, oksygengass og substrat.
a) Forklar hvorfor fosfat ble tilsatt.
Mengden ATP og mengden oksygengass ble målt i løpet av forsøket. Figur &fig:biologi2-v18-2-5-1 viser mulige resultater.
b) Hvilken av de tre grafene viser best hvordan mengden oksygengass endres, og hvilken graf viser best hvordan mengden ATP endres i forsøket? Begrunn svaret ditt.
Personer med sykdommen multippel sklerose (MS) har nerveceller med nedsatt funksjon. Forskere sammenliknet mitokondriene i normale nerveceller med mitokondrier i nerveceller hos MS-pasienter. Forskerne observerte at nerveceller med nedsatt funksjon inneholdt mange mitokondrier med uvanlig struktur. Figur &fig:biologi2-v18-2-5-2 viser mitokondriene.
c) Forklar hvorfor nerveceller kan få nedsatt funksjon når de har mitokondrier med denne uvanlige strukturen.
I en studie undersøkte forskere betydningen av arv for utviklingen av sykdommen MS. De brukte eneggede og toeggede tvillingpar i undersøkelsen. Tvillingene i hvert par hadde vokst opp sammen, og minst én av dem hadde utviklet MS. Eneggede tvillinger er genetisk identiske, mens toeggede tvillinger har samme genetiske likhet som helsøsken.
Tabell &tbl:biologi2-v18-2-5-tabell-1 viser resultater fra undersøkelsen.
Table: Forekomst av sykdommen MS hos tvillingpar. {#tbl:biologi2-v18-2-5-tabell-1}
| | Begge tvillingene i paret har MS | Bare én av tvillingene i paret har MS |
|:--|:--:|:--:|
| **Eneggede tvillinger** | 7 par (25,9 %) | 20 par (74,1 %) |
| **Toeggede tvillinger** | 1 par (2,3 %) | 42 par (97,7 %) |
d)
1\) Hvorfor sammenliknet forskerne eneggede tvillinger med toeggede tvillinger, og ikke eneggede tvillinger med andre helsøsken?
2\) Hva viser resultatene om betydningen av arv for utviklingen av sykdommen MS? Begrunn svaret ditt.
---
## H2018 del 1 oppgave 1a — Næringsnett og en abiotisk faktor fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Skissere et næringsnett med artsnavn fra eget feltarbeid og beskrive hvordan en abiotisk faktor kan påvirke mengden individer av én art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-og-en-abiotisk-faktor-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og skisser et næringsnett med artsnavn.
Velg en art i næringsnettet, og beskriv hvordan en abiotisk faktor kan påvirke mengden individer av arten.
---
## H2018 del 1 oppgave 1b — Stamceller og medisinsk bruk av stamceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Forklare hva stamceller er, og beskrive et eksempel på medisinsk bruk av stamceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stamceller-og-medisinsk-bruk-av-stamceller/
### Oppgavetekst
b) Hva er stamceller? Beskriv et eksempel på medisinsk bruk av stamceller.
---
## H2018 del 1 oppgave 1c — DNA-replikasjonen og hensikten med den
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan DNA-replikasjonen foregår, og hvilken hensikt den har.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-replikasjonen-og-hensikten-med-den/
### Oppgavetekst
c) Beskriv DNA-replikasjonen og hvilken hensikt den har.
---
## H2018 del 1 oppgave 1d — Fotosynteseaktivitet som funksjon av en ytre faktor
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge en ytre faktor, skissere fotosynteseaktiviteten som funksjon av faktoren og forklare formen på kurven.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosynteseaktivitet-som-funksjon-av-en-ytre-faktor/
### Oppgavetekst
d) Velg en ytre faktor som påvirker fotosynteseaktiviteten.
1\) Skisser en kurve som viser fotosynteseaktiviteten som funksjon av faktoren.
2\) Beskriv formen til kurven, og forklar hvorfor kurven har denne formen.
---
## H2018 del 1 oppgave 2-1 — Miljøgifter i mikroplast
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Velge den riktigste påstanden om miljøgifter i mikroplast og hvordan de oppfører seg i næringskjeder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/miljogifter-i-mikroplast/
### Oppgavetekst
1\) Hvilken påstand er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Miljøgifter i mikroplast er vanligvis vannløselige.
> - [x] B. Miljøgifter i mikroplast kan akkumuleres i næringskjeder.
> - [ ] C. Miljøgifter i mikroplast medfører bare lokale miljøproblemer.
> - [ ] D. Miljøgifter i mikroplast påvirker sjelden fugler og sjøpattedyr.
---
## H2018 del 1 oppgave 2-2 — Kontrollforsøk for virkningen av et antibiotikum Biologi 2 H18
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig kontrollforsøk for å undersøke virkningen av en bestemt type antibiotika på bakterier i en petriskål.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kontrollforsok-for-virkningen-av-et-antibiotikum-biologi-2-h18/
### Oppgavetekst
Figuren viser et forsøk der en type bakterie ble tilsatt en type antibiotika. Forskerne brukte petriskåler med samme vekstmedium, samme bakterie og samme antibiotika.
2\) Hvilket kontrollforsøk bør vi utføre for å undersøke virkningen av denne bestemte typen antibiotika?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Gjenta forsøket, men uten bakterier.
> - [x] B. Gjenta forsøket, men uten antibiotika.
> - [ ] C. Gjenta forsøket, men ved høyere temperatur.
> - [ ] D. Gjenta forsøket, men bruke en annen type vekstmedium.
---
## H2018 del 1 oppgave 2-3 — Tre påstander om en hemmer med eget bindingssete
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om en hemmer som binder seg til et eget bindingssete utenfor det aktive setet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tre-pastander-om-en-hemmer-med-eget-bindingssete/
### Oppgavetekst
Figuren viser et substrat, et enzym og en hemmer/inhibitor.
Punktlisten inneholder tre påstander om hemmeren som er vist i figuren:
1. Hemmeren er ikke-konkurrerende.
2. Hemmeren binder seg til det aktive setet.
3. Virkningen av hemmeren kan reduseres ved å tilføre mer substrat.
3\) Hvilke påstander (en eller flere) er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1
> - [ ] B. bare påstand 3
> - [ ] C. påstand 1 og 2
> - [ ] D. påstand 2 og 3
---
## H2018 del 1 oppgave 2-4 — Substratet når amylase bryter ned stivelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Identifisere substratet i en enzymreaksjon der amylase gir maltose fra stivelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/substratet-nar-amylase-bryter-ned-stivelse/
### Oppgavetekst
I et enzymforsøk ble stivelse løst i vann ved 35 °C og tilsatt 1 mL av en løsning med amylase. Etter en stund ble det observert produksjon av maltose.
4\) Hva er substrat i denne enzymreaksjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. vann
> - [ ] B. maltose
> - [ ] C. amylase
> - [x] D. stivelse
---
## H2018 del 1 oppgave 2-5 — Rekkefølgen av fire trinn i celleåndingen Biologi 2 H18
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Ordne fire trinn i celleåndingen (pyruvat, koenzym A, FADH2 og vanndannelse) i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fire-trinn-i-celleandingen-biologi-2-h18/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser fire trinn i celleåndingen:
1. KoenzymA/CoA går inn i reaksjonen.
2. Pyrodruesyre/pyruvat dannes.
3. $\mathrm{FAD} + \mathrm{2\,H^+} \rightarrow \mathrm{FADH_2}$
4. $\mathrm{2\,H^+} + \tfrac{1}{2}\,\mathrm{O_2} \rightarrow \mathrm{H_2O}$
5\) I hvilken rekkefølge skjer disse trinnene i celleåndingen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3, 4
> - [ ] B. 1, 2, 4, 3
> - [x] C. 2, 1, 3, 4
> - [ ] D. 2, 1, 4, 3
---
## H2018 del 1 oppgave 2-6 — Karbondioksid og oksygen i en dam gjennom dagen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over CO2- og O2-konsentrasjonen i en dam gjennom dagen og vurdere forklaringer ut fra fotosyntese og celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/karbondioksid-og-oksygen-i-en-dam-gjennom-dagen/
### Oppgavetekst
Figuren viser mengden karbondioksidgass og mengden oksygengass per liter vann (konsentrasjon) i en liten dam.
Punktlisten inneholder fire påstander:
1. CO₂-mengden øker om kvelden fordi celleåndingen øker.
2. CO₂-mengden øker om kvelden fordi fotosynteseaktiviteten avtar.
3. O₂-mengden øker om morgenen fordi celleåndingen avtar.
4. O₂-mengden øker om morgenen fordi fotosynteseaktiviteten øker.
6\) Hvilke påstander er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [ ] B. påstand 1 og 3
> - [x] C. påstand 2 og 4
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## H2018 del 1 oppgave 2-7 — Radioaktivt oksygen i lufta til forsøksdyr
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilket molekyl som får radioaktivt oksygen når forsøksdyr puster inn luft med en radioaktiv oksygenisotop.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/radioaktivt-oksygen-i-lufta-til-forsoksdyr/
### Oppgavetekst
Forskere lot forsøksdyr puste inn luft som inneholdt en radioaktiv isotop av oksygen.
7\) Hvilket molekyl fra forsøksdyrene vil inneholde radioaktivt oksygen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. $\mathrm{H_2O}$
> - [ ] B. $\mathrm{CO_2}$
> - [ ] C. sitronsyre
> - [ ] D. pyrodruesyre/pyruvat
---
## H2018 del 1 oppgave 2-8 — Hvor i kloroplasten det finnes klorofyll
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Peke ut hvor i en kloroplast klorofyllet finnes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-i-kloroplasten-det-finnes-klorofyll/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 8 og 9.
Figuren viser en kloroplast.
8\) Hvilken pil viser hvor i kloroplasten det finnes klorofyll?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. pil A
> - [ ] B. pil B
> - [ ] C. pil C
> - [x] D. pil D
---
## H2018 del 1 oppgave 2-9 — Hvor i kloroplasten karbondioksid blir brukt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Peke ut hvor i en kloroplast karbondioksid blir brukt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-i-kloroplasten-karbondioksid-blir-brukt/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 8 og 9.
Figuren viser en kloroplast.
9\) Hvilken pil viser hvor i kloroplasten karbondioksidgass blir brukt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. pil A
> - [x] B. pil B
> - [ ] C. pil C
> - [ ] D. pil D
---
## H2018 del 1 oppgave 2-10 — Figur som viser strukturen til DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge blant fire figurer den som viser DNA-strukturen med antiparallelle tråder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/figur-som-viser-strukturen-til-dna/
### Oppgavetekst
10\) Hvilken figur viser strukturen til DNA?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Figur 1
> - [ ] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [ ] D. Figur 4
---
## H2018 del 1 oppgave 2-11 — Genotype for frøstørrelse og striper hos en plante
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme genotypen til den ene foreldreplanten ut fra fenotypene til avkommet i en dihybrid krysning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genotype-for-frostorrelse-og-striper-hos-en-plante/
### Oppgavetekst
Tenk deg at fenotypen til frøene på en plante blir bestemt av to gener.
Det dominante allelet/genvarianten A gir store frø, og det recessive allelet a gir små frø. Det dominante allelet B gir frø med striper, og det recessive allelet b gir frø uten striper.
Tabellen nedenfor viser fenotypene hos avkommene etter en krysning der den ene planten har kjent genotype.
11\) Hvilken genotype har den andre planten?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. AaBb
> - [ ] B. AaBB
> - [x] C. aaBb
> - [ ] D. aaBB
---
## H2018 del 1 oppgave 2-12 — Koblede gener hos to individer med genotypen AaBb
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvordan allelene sitter på kromosomene hos foreldre med koblede gener når avkommet får fenotypefordelingen 3:1.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/koblede-gener-hos-to-individer-med-genotypen-aabb/
### Oppgavetekst
To individer med genotypen AaBb krysses. Egenskapene nedarves ved fullstendig dominant arv. Genene er koblet, og fordelingen mellom fenotypene er 3:1 hos avkommene.
12\) Hvilken figur viser best hvordan allelene/genvariantene sitter på kromosomene hos foreldrene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Figur 1
> - [ ] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [ ] D. Figur 4
---
## H2018 del 1 oppgave 2-13 — Hendelser i cellers livssyklus som inngår i meiosen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke hendelser i cellers livssyklus som inngår i meiosen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hendelser-i-cellers-livssyklus-som-inngar-i-meiosen/
### Oppgavetekst
Punktlisten viser hendelser i cellers livssyklus:
1. Overkrysning
2. Kopiering av DNA
3. Homologe kromosomer blir skilt fra hverandre.
4. Vekst
5. Søsterkromatidene blir skilt fra hverandre.
13\) Hvilke hendelser inngår i meiosen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. hendelse 1 og 4
> - [ ] B. hendelse 2 og 3
> - [x] C. hendelse 1, 3 og 5
> - [ ] D. hendelse 2, 4 og 5
---
## H2018 del 1 oppgave 2-14 — Påstander om et næringsnett med rødrev, røyskatt og ulv
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om næringskjeder, nisjer, biomasse og trofiske nivåer i et næringsnett.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-et-naeringsnett-med-rodrev-royskatt-og-ulv/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 14 og 15.
Figuren viser et næringsnett.
Punktlisten inneholder fire påstander om næringsnettet:
1. Den lengste næringskjeden har fem nivåer.
2. Røyskatt og rødrev har delvis overlappende nisjer.
3. Den samlede biomassen av smågnagere, hare, insekter, hønsefugler og elg er større enn den samlede biomassen av moser og frøplanter.
4. Rødrev og ulv kan være andrekonsumenter/sekundærkonsumenter i dette næringsnettet.
14\) Hvilke påstander er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 3
> - [ ] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [x] D. påstand 2 og 4
---
## H2018 del 1 oppgave 2-15 — Den viktigste nitrogenkilden hos hønsefugler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hva som er den viktigste nitrogenkilden for en konsument i et næringsnett.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/den-viktigste-nitrogenkilden-hos-honsefugler/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 14 og 15.
Figuren viser et næringsnett.
15\) Hva er den viktigste nitrogenkilden hos hønsefuglene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. nitrat
> - [ ] B. ammoniakk
> - [ ] C. nitrogengass
> - [x] D. aminosyrer
---
## H2018 del 1 oppgave 2-16 — Fragmenter når et plasmid kuttes med restriksjonsenzymer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Telle hvor mange fragmenter et sirkulært plasmid deles i når det kuttes med to restriksjonsenzymer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fragmenter-nar-et-plasmid-kuttes-med-restriksjonsenzymer/
### Oppgavetekst
Figuren viser et plasmid med restriksjonsseter (restriksjonssete = sekvens der et restriksjonsenzym kutter) for tre ulike restriksjonsenzymer, Sal 1, Eco R1 og Bam H1. Plasmidet blir kuttet med ulike kombinasjoner av enzymene.
16\) Hvor mange fragmenter blir dannet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Sal 1 og Eco R1 danner fire fragmenter, mens Sal 1 og Bam H1 danner tre fragmenter.
> - [ ] B. Sal 1 og Eco R1 danner fire fragmenter, mens Sal 1 og Bam H1 danner fire fragmenter.
> - [x] C. Sal 1 og Eco R1 danner fem fragmenter, mens Sal 1 og Bam H1 danner tre fragmenter.
> - [ ] D. Sal 1 og Eco R1 danner fem fragmenter, mens Sal 1 og Bam H1 danner fire fragmenter.
---
## H2018 del 1 oppgave 2-17 — DNA-profiler fra et åsted og fire mistenkte
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne båndmønstre i en gelelektroforese for å finne hvilken mistenkt som kan knyttes til et åsted.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-profiler-fra-et-asted-og-fire-mistenkte/
### Oppgavetekst
I en kriminalsak ble det tatt DNA-prøver fra åstedet, offeret og fire mistenkte. Prøven fra åstedet inneholdt DNA fra offeret og gjerningspersonen.
17\) Hvem av de mistenkte kan knyttes til åstedet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Mistenkt 1
> - [x] B. Mistenkt 2
> - [ ] C. Mistenkt 3
> - [ ] D. Mistenkt 4
---
## H2018 del 1 oppgave 2-18 — Feil observasjon hos fiskeembryoer med gen for veksthormon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne hvilken observasjon av gen, mRNA og protein i fire fiskeembryoer som må være feil.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-observasjon-hos-fiskeembryoer-med-gen-for-veksthormon/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen nedenfor i oppgave 18, 19 og 20.
Fiskeegg fikk tilført genet for veksthormon. Det ble utført tre tester på celler fra fire fiskeembryoer. Tabellen viser observasjonene til forskerne. Merk at én av observasjonene deres må være feil.
| Fiskeembryo | Gen for veksthormon | mRNA-kopi av gen for veksthormon | Veksthormon |
|:-----------:|:-------------------:|:--------------------------------:|:-----------:|
| 1 | Ikke påvist | Ikke påvist | Ikke påvist |
| 2 | Ikke påvist | Påvist | Ikke påvist |
| 3 | Påvist | Påvist | Påvist |
| 4 | Påvist | Påvist | Ikke påvist |
18\) For hvilket fiskeembryo må forskerne ha observert feil?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fiskeembryo 1
> - [x] B. Fiskeembryo 2
> - [ ] C. Fiskeembryo 3
> - [ ] D. Fiskeembryo 4
---
## H2018 del 1 oppgave 2-19 — Transkripsjon uten translasjon i et fiskeembryo
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilket fiskeembryo genet for veksthormon er transkribert, men ikke translatert.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/transkripsjon-uten-translasjon-i-et-fiskeembryo/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen nedenfor i oppgave 18, 19 og 20.
Fiskeegg fikk tilført genet for veksthormon. Det ble utført tre tester på celler fra fire fiskeembryoer. Tabellen viser observasjonene til forskerne. Merk at én av observasjonene deres må være feil.
| Fiskeembryo | Gen for veksthormon | mRNA-kopi av gen for veksthormon | Veksthormon |
|:-----------:|:-------------------:|:--------------------------------:|:-----------:|
| 1 | Ikke påvist | Ikke påvist | Ikke påvist |
| 2 | Ikke påvist | Påvist | Ikke påvist |
| 3 | Påvist | Påvist | Påvist |
| 4 | Påvist | Påvist | Ikke påvist |
19\) I hvilket fiskeembryo har det skjedd en transkripsjon, men ikke en translasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fiskeembryo 1
> - [ ] B. Fiskeembryo 2
> - [ ] C. Fiskeembryo 3
> - [x] D. Fiskeembryo 4
---
## H2018 del 1 oppgave 2-20 — Fiskeembryo der genet for veksthormon blir uttrykt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge det fiskeembryoet der det innsatte genet for veksthormon både finnes og blir uttrykt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fiskeembryo-der-genet-for-veksthormon-blir-uttrykt/
### Oppgavetekst
Du skal bruke informasjonen nedenfor i oppgave 18, 19 og 20.
Fiskeegg fikk tilført genet for veksthormon. Det ble utført tre tester på celler fra fire fiskeembryoer. Tabellen viser observasjonene til forskerne. Merk at én av observasjonene deres må være feil.
| Fiskeembryo | Gen for veksthormon | mRNA-kopi av gen for veksthormon | Veksthormon |
|:-----------:|:-------------------:|:--------------------------------:|:-----------:|
| 1 | Ikke påvist | Ikke påvist | Ikke påvist |
| 2 | Ikke påvist | Påvist | Ikke påvist |
| 3 | Påvist | Påvist | Påvist |
| 4 | Påvist | Påvist | Ikke påvist |
20\) Hvilket fiskeembryo bør du velge å arbeide videre med for å være sikker på at genet er satt inn riktig og blir uttrykt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fiskeembryo 1
> - [ ] B. Fiskeembryo 2
> - [x] C. Fiskeembryo 3
> - [ ] D. Fiskeembryo 4
---
## H2018 del 1 oppgave 2-21 — Kromosomtallet til rug ut fra rughvete
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Regne ut det diploide kromosomtallet til rug når rughvete har oppstått ved krysning med durumhvete og dobling av kromosomtallet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kromosomtallet-til-rug-ut-fra-rughvete/
### Oppgavetekst
Figuren viser hvordan kornarten rughvete oppstod gjennom krysning mellom durumhvete og rug.
21\) Hva er det diploide kromosomtallet til rug?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 7
> - [x] B. 14
> - [ ] C. 21
> - [ ] D. 28
---
## H2018 del 1 oppgave 2-22 — Genflyt, flaskehalseffekt og genetisk variasjon Biologi 2 H18
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvordan flaskehalseffekt og genflyt påvirker den genetiske variasjonen i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genflyt-flaskehalseffekt-og-genetisk-variasjon-biologi-2-h18/
### Oppgavetekst
22\) Hvordan påvirker flaskehalseffekt og genflyt den genetiske variasjonen i en populasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Både flaskehalseffekt og genflyt gir større genetisk variasjon.
> - [ ] B. Både flaskehalseffekt og genflyt gir mindre genetisk variasjon.
> - [x] C. Flaskehalseffekt gir mindre genetisk variasjon, og genflyt gir større genetisk variasjon.
> - [ ] D. Flaskehalseffekt gir større genetisk variasjon, og genflyt gir mindre genetisk variasjon.
---
## H2018 del 1 oppgave 2-23 — Seleksjonstyper for nebbtykkelse hos gråspurv
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Koble tre fordelinger av nebbtykkelse før og etter seleksjon til rettet, splittende og stabiliserende seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjonstyper-for-nebbtykkelse-hos-graspurv/
### Oppgavetekst
Figurene nedenfor viser mulige endringer i nebbtykkelse i en gråspurvpopulasjon som følge av naturlig seleksjon gjennom mange generasjoner.
23\) Hvilken påstand om seleksjon vist i figur 1, 2 og 3 er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Figur 1 viser rettet/retningsbestemt seleksjon, figur 2 viser splittende/disruptiv seleksjon, og figur 3 viser stabiliserende seleksjon.
> - [ ] B. Figur 1 viser splittende seleksjon, figur 2 viser rettet seleksjon, og figur 3 viser stabiliserende seleksjon.
> - [ ] C. Figur 1 viser stabiliserende seleksjon, figur 2 viser splittende seleksjon, og figur 3 viser rettet seleksjon.
> - [ ] D. Figur 1 viser splittende seleksjon, figur 2 viser stabiliserende seleksjon, og figur 3 viser rettet seleksjon.
---
## H2018 del 1 oppgave 2-24 — Trinn i allopatrisk artsdannelse hos fisk i en innsjø
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse
- **Kort beskrivelse:** Ordne tre figurer av en fiskepopulasjon i riktig rekkefølge for allopatrisk artsdannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-allopatrisk-artsdannelse-hos-fisk-i-en-innsjo/
### Oppgavetekst
Figurene nedenfor beskriver ulike trinn i allopatrisk artsdannelse.
24\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, opptrer disse trinnene i prosessen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3
> - [ ] B. 1, 3, 2
> - [x] C. 2, 1, 3
> - [ ] D. 2, 3, 1
---
## H2018 del 2 oppgave 3 — Mort, dyreplankton og rotenon i et vassdrag
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Stoffkretsløp, Celleånding, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Effekter av mort på næringskjeden og oksygeninnholdet i et vann, og hvordan rotenon og DNP påvirker celleåndingen og oksygenforbruket.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mort-dyreplankton-og-rotenon-i-et-vassdrag/
### Oppgavetekst
Karpefisken mort er uønsket i mange vassdrag. I vann der karpefisken mort er etablert, er det ofte dårlig vannkvalitet og redusert biologisk mangfold. Hovedårsaken er at mort beiter mye dyreplankton, som vannloppe.
Figur &fig:biologi2-h18-2-3-1 viser en næringskjede fra vann med mort, og populasjonsveksten for mort og dyreplankton over tid.
a) Beskriv hvordan utsetting av mort i et vann kan påvirke populasjonene av planteplankton.
I vann med mort er det mer dødt organisk materiale enn i vann uten mort.
b) Vil mer dødt organisk materiale føre til økt, redusert eller uendret mengde oksygengass i vannet? Begrunn svaret ditt.
Rotenon er et giftstoff som brukes til å utrydde mort i vassdrag. Stoffet rotenon hemmer elektrontransportkjeden i den oksidative fosforyleringen i celleåndingen.
c) Forklar hvorfor morten dør av denne behandlingen (merk at du ikke får poeng for å gjenta at rotenon hemmer elektrontransportkjeden i den oksidative fosforyleringen).
Tenk deg at vi gjennomfører et forsøk med mort i to kar med vann. Karene blir tilsatt ulike stoff som påvirker celleåndingen.
- Kar 1 blir tilsatt rotenon.
- Kar 2 blir tilsatt 2,4-dinitrophenol (DNP). DNP fører til at membranen i mitokondriene blir mer gjennomtrengelig for H⁺, og at protongradienten dermed svekkes.
Forbruket av oksygengass blir målt over en tidsperiode. Figur &fig:biologi2-h18-2-3-2 viser mengden oksygengass i vannet i hvert kar som funksjon av tiden.
d) Hvilken graf viser mengden av oksygengass i vannet som er tilsatt rotenon, og hvilken graf viser mengden av oksygengass i vannet som er tilsatt DNP? Begrunn svaret ditt.
---
## H2018 del 2 oppgave 4 — Cystisk fibrose og mutasjonen F508
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese, Genregulering, Arv, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Delesjonen F508 i CFTR-genet, genuttrykk i ulike organer, bærerfrekvens etter Hardy-Weinberg, seleksjon via tuberkulose og genotyper i en stamtavle med autosomal og kjønnsbundet arv.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/cystisk-fibrose-og-mutasjonen-f508/
### Oppgavetekst
Cystisk fibrose (CF) er en arvelig sykdom som skyldes en mutasjon i CFTR-genet. Den vanligste mutasjonen kalles F508. Figur &fig:biologi2-h18-2-4-1 gir informasjon om det normale allelet/genvarianten og denne mutasjonen.
a)
1\) Bruk vedlegg 1 til å bestemme hvilke aminosyrer som er aminosyre 507 og 508 i utsnittet av aminosyrekjeden i figur &fig:biologi2-h18-2-4-1.
2\) Beskriv hvilke følger delesjonen (vist i figur &fig:biologi2-h18-2-4-1) har for sammensetningen av aminosyrer i proteinet.
Forskere har målt konsentrasjonen av mRNA-kopier av CFTR-genet i celler fra ulike organer. Figur &fig:biologi2-h18-2-4-2 viser målingene.
b) Symptomer på CF vises hovedsakelig i celler fra lungene og fra fordøyelsessystemet. Bruk informasjonen i figur &fig:biologi2-h18-2-4-2 til å forklare hvorfor.
CF blir nedarvet ved recessiv, ikke-kjønnsbundet arv. I Europa har 1 av 2500 nyfødte CF.
c) Hvor stor andel av befolkningen i Europa er *bærere* av allelet for CF?
En forklaring på den høye forekomsten av CF i Europa i dag er at allelet for CF gir helt eller delvis beskyttelse mot sykdommen tuberkulose. Tuberkulose forårsaket 20 prosent av alle dødsfall i Europa mellom år 1600 og 1900.
d) Kan vi forvente høyere, lavere eller lik forekomst av CF i områder hvor forekomsten av tuberkulose historisk sett har vært lavere enn i Europa? Begrunn svaret ditt.
Tenk at CF nedarves ved allel/genvariant a, som gir CF, mens allel A ikke gir sykdommen. Noen personer med CF har mildere symptomer enn andre. Graden av symptomer blir bestemt av et annet gen, som blir nedarvet kjønnsbundet på X-kromosomet, der allel B gir alvorlige symptomer og allel b gir milde symptomer. Figur &fig:biologi2-h18-2-4-3 viser forekomsten av CF i en familie.
e) Hvilke genotyper kan individ 1 og 2 ha? Begrunn svaret ditt.
---
## H2018 del 2 oppgave 5 — Enzymaktivitet i seks reagensglass med ulik pH
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2018 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Presentere måledata fra et enzymforsøk ved ulik pH grafisk med gjennomsnitt, vurdere en hypotese om pH-optimum og foreslå forbedringer av forsøket.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymaktivitet-i-seks-reagensglass-med-ulik-ph/
### Oppgavetekst
I et forsøk undersøkte elever hvordan pH påvirker aktiviteten til et bestemt enzym. Elevene satte opp følgende hypotese: Enzymet virker best ved en pH-verdi på 7,1.
Seks reagensglass ble tilsatt lik mengde substrat og lik mengde enzymer. Innholdet i glassene hadde ulik pH-verdi, som vist i figur &fig:biologi2-h18-2-5-1. Konsentrasjonen av produktet ble målt, og forsøket ble utført fire ganger. Resultatene er vist i tabell &tbl:biologi2-h18-2-5-tabell-1.
Table: Resultater fra forsøket. {#tbl:biologi2-h18-2-5-tabell-1}
| Reagensglass | Forsøk 1 (mg/mL) | Forsøk 2 (mg/mL) | Forsøk 3 (mg/mL) | Forsøk 4 (mg/mL) |
|:------------:|:----------------:|:----------------:|:----------------:|:----------------:|
| Glass 1 | 41 | 50 | 45 | 55 |
| Glass 2 | 101 | 98 | 87 | 93 |
| Glass 3 | 298 | 287 | 290 | 301 |
| Glass 4 | 348 | 355 | 352 | 358 |
| Glass 5 | 356 | 370 | 365 | 369 |
| Glass 6 | 350 | 366 | 355 | 369 |
a) Presenter resultatene fra forsøket grafisk. Gjør nødvendige beregninger.
b)
1\) Styrker eller svekker resultatene elevenes hypotese? Begrunn svaret ditt.
2\) Foreslå hvordan forsøket kan forbedres for å gi sikrere resultater.
---
## V2017 del 1 oppgave 1a — Nitrogen gjennom en næringskjede fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Skissere en næringskjede fra feltarbeidet og beskrive hvordan nitrogen kommer inn i, går gjennom og forlater næringskjeden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogen-gjennom-en-naeringskjede-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Skisser en næringskjede med artsnavn fra feltarbeidet ditt. Beskriv hvordan nitrogen kommer inn i næringskjeden, går gjennom den og forlater den.
---
## V2017 del 1 oppgave 1b — Metoden for terapeutisk kloning og et bruksområde
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Forklare metoden for terapeutisk kloning og gi et eksempel på hva den kan brukes til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metoden-for-terapeutisk-kloning-og-et-bruksomrade/
### Oppgavetekst
b) Forklar metoden for terapeutisk kloning, og gi et eksempel på hva terapeutisk kloning kan brukes til.
---
## V2017 del 1 oppgave 1c — Dihybrid krysning for pellengde og pelsfarge
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Sette opp et krysningsskjema for dihybrid arv (aabb × AaBb) og finne sannsynligheten for lang og mørk pels.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dihybrid-krysning-for-pellengde-og-pelsfarge/
### Oppgavetekst
Tenk deg at de to egenskapene kort/lang og mørk/lys pels hos en art blir nedarvet ved dihybrid arv.
Allel/genvariant A gir kort pels og er fullstendig dominant over allel a, som gir lang pels. Allel/genvariant B gir mørk farge og er fullstendig dominant over allel b, som gir lys farge. Genene er ikke koblet.
c) Sett opp et krysningsskjema som viser krysningen mellom et individ som har lang og lys pels, og et individ som er heterozygot for begge egenskapene. Finn sannsynligheten for at et avkom har lang og mørk pels.
---
## V2017 del 1 oppgave 1d — Hvordan mRNA oversettes til protein i translasjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan informasjonen i mRNA oversettes til et protein i translasjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvordan-mrna-oversettes-til-protein-i-translasjonen/
### Oppgavetekst
d) Beskriv hvordan informasjonen i mRNA blir oversatt til et protein i translasjonen.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-1 — Påstander om vitenskapelige hypoteser
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fem påstander om vitenskapelige hypoteser som er riktige.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-vitenskapelige-hypoteser/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du fem påstander om vitenskapelige hypoteser:
1. En vitenskapelig hypotese kan alltid bevises.
2. En vitenskapelig hypotese er ikke alltid korrekt.
3. En vitenskapelig hypotese er det samme som en vitenskapelig teori.
4. En vitenskapelig hypotese er antakelser om et fenomen, ofte basert på observasjoner.
5. Testingen av en hypotese kan gjentas av andre.
1\) Hvilke påstander om vitenskapelige hypoteser er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1, 4 og 5
> - [ ] B. påstand 1, 3 og 4
> - [ ] C. påstand 2, 3 og 5
> - [x] D. påstand 2, 4 og 5
---
## V2017 del 1 oppgave 2-2 — Mest sannsynlige konsekvens av global oppvarming
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsmangfold, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Velge den mest sannsynlige konsekvensen av global oppvarming for arter og plantesamfunn.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mest-sannsynlige-konsekvens-av-global-oppvarming/
### Oppgavetekst
2\) Hva er mest sannsynlig en konsekvens av global oppvarming?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Arktiske arter får større leveområder.
> - [x] B. Artssammensetningen i plantesamfunn endrer seg.
> - [ ] C. Arter som tåler tørke, får leveområder overalt på jorda.
> - [ ] D. Temperaturendringer fører til raskere tilpasning hos artene.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-3 — Hypotese som kan testes med data fra et enzymforsøk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilken hypotese som kan testes med måledata fra et enzymforsøk med ulike substratmengder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypotese-som-kan-testes-med-data-fra-et-enzymforsok/
### Oppgavetekst
I en elevøvelse ble fem glass tilsatt samme mengde enzym, men ulike mengder substrat. Alle andre faktorer enn substratmengde ble holdt konstant. Tabellen nedenfor viser mengden produkt som ble dannet.
<table class="grid">
<thead>
<tr><th rowspan="2">Mengde av substrat (mL)</th><th colspan="6">Mengde produkt (mL) i løsningen 60 sekunder etter at enzymet ble tilsatt</th></tr>
<tr><th>Forsøk 1</th><th>Forsøk 2</th><th>Forsøk 3</th><th>Forsøk 4</th><th>Forsøk 5</th><th>Gjennomsnitt</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>0</td><td>Ingen reaksjon</td><td>Ingen reaksjon</td><td>Ingen reaksjon</td><td>Ingen reaksjon</td><td>Ingen reaksjon</td><td></td></tr>
<tr><td>5</td><td>7,1</td><td>6,4</td><td>5,4</td><td>6,5</td><td>8,3</td><td>6,7</td></tr>
<tr><td>10</td><td>5,4</td><td>7,2</td><td>6,3</td><td>7,5</td><td>8,7</td><td>7,0</td></tr>
<tr><td>15</td><td>8,0</td><td>9,6</td><td>9,9</td><td>10,2</td><td>10,3</td><td>9,6</td></tr>
<tr><td>20</td><td>9,5</td><td>10,9</td><td>10,0</td><td>10,8</td><td>10,1</td><td>10,3</td></tr>
</tbody>
</table>
3\) Hvilken hypotese kan vi teste med dataene fra undersøkelsen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Enzymet virker raskere når temperaturen øker.
> - [ ] B. Mengden enzym avtar når mengden substrat øker.
> - [x] C. Mengden produkt øker når mengden substrat øker.
> - [ ] D. Reaksjonshastigheten øker når mengden produkt øker.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-4 — Påstander om fotosystem 1, protoner og spalting av vann
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke påstander om fotosystem 1, protonpumping og spalting av vann i fotosyntesen som er riktige.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-fotosystem-1-protoner-og-spalting-av-vann/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du fire påstander om fotosyntese:
1. I fotosystem 1 blir elektroner tilført fra spalting av vann.
2. I fotosystem 1 blir elektroner overført til $\mathrm{NADP^+}$.
3. Protoner blir pumpet ut fra lumen / innsiden i tylakoiden.
4. Oksygengass blir dannet ved spalting av vann.
4\) Hvilke påstander om fotosyntese er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 3
> - [ ] B. påstand 1 og 4
> - [ ] C. påstand 2 og 3
> - [x] D. påstand 2 og 4
---
## V2017 del 1 oppgave 2-5 — Elektronenes vei i fotodelen av fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig rekkefølge for forflytningen av elektroner i den lysavhengige delen av fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/elektronenes-vei-i-fotodelen-av-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
5\) Hvordan kan vi best beskrive forflytning av elektroner i den lysavhengige delen / fotodelen av fotosyntesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fotosystem 2 $\rightarrow$ Vannmolekyl $\rightarrow$ NADPH
> - [ ] B. Fotosystem 2 $\rightarrow$ Vannmolekyl $\rightarrow$ ATP
> - [x] C. Vannmolekyl $\rightarrow$ Fotosystem 2 $\rightarrow$ NADPH
> - [ ] D. Vannmolekyl $\rightarrow$ Fotosystem 2 $\rightarrow$ ATP
---
## V2017 del 1 oppgave 2-6 — Ugressmidler som hemmer elektrontransportkjeden i tylakoidmembranen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Beskrive virkningen av triaziner som hemmer elektrontransportkjeden i tylakoidmembranen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ugressmidler-som-hemmer-elektrontransportkjeden-i-tylakoidmembranen/
### Oppgavetekst
6\) Ugressmidler som triaziner hemmer elektrontransportkjeden i tylakoidmembranen. Hvordan kan vi best beskrive virkningen av triaziner?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ATP-ase blir hemmet.
> - [x] B. Protongradienten vil ikke bli dannet.
> - [ ] C. Dannelsen av ATP går som normalt, men dannelsen av NADPH blir hemmet.
> - [ ] D. Den lysavhengige delen / fotodelen av fotosyntesen går som normalt, men den lysuavhengige delen / syntesedelen blir hemmet.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-7 — Molekyl som gir negativ tilbakekobling på et enzym i glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket molekyl som mest sannsynlig gir negativ tilbakekobling på et enzym i glykolysen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/molekyl-som-gir-negativ-tilbakekobling-pa-et-enzym-i-glykolysen/
### Oppgavetekst
7\) Et gitt enzym katalyserer en delreaksjon i glykolysen. Hvilket molekyl vil mest sannsynlig virke ved negativ tilbakekobling på dette enzymet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. ATP
> - [ ] B. ADP
> - [ ] C. $\mathrm{NAD^+}$
> - [ ] D. $\mathrm{NADP^+}$
---
## V2017 del 1 oppgave 2-8 — Fra pyruvat til melkesyre i en dyrecelle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge figuren som best viser omdanningen av pyruvat til melkesyre ved anaerob celleånding i en dyrecelle.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fra-pyruvat-til-melkesyre-i-en-dyrecelle/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du fire figurer:
8\) Hvilken figur beskriver best hvordan pyruvat/pyrodruesyre blir omdannet til melkesyre ved anaerob celleånding / gjæring i en dyrecelle?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur 1
> - [ ] B. Figur 2
> - [ ] C. Figur 3
> - [x] D. Figur 4
---
## V2017 del 1 oppgave 2-9 — Påstander om ATP, NADH og CO2 i celleånding og fotosyntese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fem påstander om hvor ATP, oksygengass, NADH, CO₂ og NADPH dannes, som er riktige.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-atp-nadh-og-co2-i-celleanding-og-fotosyntese/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du fem påstander om celleånding og fotosyntese:
1. ATP blir **ikke** dannet i Calvinsyklusen/syntesedelen.
2. Oksygengass ($\mathrm{O_2}$) blir dannet i fotosystem 1.
3. NADH blir dannet i den oksidative fosforyleringen.
4. Karbondioksidgass ($\mathrm{CO_2}$) blir dannet i Krebssyklusen.
5. NADPH blir **ikke** dannet i glykolysen.
9\) Hvilke påstander om celleånding og fotosyntese er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [ ] B. påstand 3 og 4
> - [x] C. påstand 1, 4 og 5
> - [ ] D. påstand 2, 3 og 5
---
## V2017 del 1 oppgave 2-10 — Kromosomtall i en celle i delingsfase
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Bestemme kromosomtallet (n eller 2n) i en celle i delingsfase ut fra en figur av kromosomene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kromosomtall-i-en-celle-i-delingsfase/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser kromosomer i en celle som er i en delingsfase.
10\) Hvordan kan vi best beskrive cellen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. n = 4
> - [ ] B. n = 8
> - [ ] C. 2n = 4
> - [ ] D. 2n = 8
---
## V2017 del 1 oppgave 2-11 — Medisiner som påvirker proteinsyntesen i bakterier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Tolke et stolpediagram over mengde protein og mRNA for å avgjøre hvilken medisin som hemmer transkripsjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/medisiner-som-pavirker-proteinsyntesen-i-bakterier/
### Oppgavetekst
Forskere har utviklet to typer medisiner til behandling av bakterieinfeksjoner. Forskerne antok at medisinene påvirket proteinsyntesen i bakteriene, og de gjennomførte følgende forsøk:
1. bakterier i vekstmiljø uten medisin
2. bakterier i vekstmiljø med medisin 1
3. bakterier i vekstmiljø med medisin 2
Etter fem dager målte forskerne mengde protein og mengde mRNA i de tre vekstmiljøene. Måledataene er framstilt i stolpediagrammet nedenfor.
11\) Hvilken hypotese om virkemåten til medisinene blir styrket av måledataene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Medisin 1 hemmer transkripsjonen.
> - [x] B. Medisin 2 hemmer transkripsjonen.
> - [ ] C. Begge medisinene hemmer transkripsjonen.
> - [ ] D. Ingen av medisinene hemmer transkripsjonen.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-12 — Påstander om bokstavene P, Q, R og S i et DNA-molekyl
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke påstander om ender, sukker, fosfatgrupper og bindinger i et utsnitt av et DNA-molekyl som er riktige.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-bokstavene-p-q-r-og-s-i-et-dna-molekyl/
### Oppgavetekst
Figuren viser et utsnitt av et DNA-molekyl.
Nedenfor ser du fire påstander om DNA-molekylet:
1. Bokstav P peker på en 3'-ende.
2. Bokstav Q peker på sukkeret ribose.
3. Bokstav R peker på en fosfatgruppe.
4. Bokstav S peker på peptidbindinger.
12\) Hvilke påstander om DNA-molekylet er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [x] B. påstand 1 og 3
> - [ ] C. påstand 2 og 4
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## V2017 del 1 oppgave 2-13 — Sannsynlighet for cystisk fibrose hos barnet til Kari og Per
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne sannsynligheten for at to friske foreldre får et barn med recessivt nedarvet cystisk fibrose ut fra familieopplysninger.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sannsynlighet-for-cystisk-fibrose-hos-barnet-til-kari-og-per/
### Oppgavetekst
Kari og Per venter barn sammen. Ingen av dem har sykdommen cystisk fibrose, som blir nedarvet ved recessiv, ikke-kjønnsbundet arv. Men faren til Kari døde av denne sykdommen. Per har et barn med sin tidligere kone, og dette barnet har cystisk fibrose.
13\) Hva er sannsynligheten for at Kari og Per får et barn som har cystisk fibrose?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 0 %
> - [x] B. 25 %
> - [ ] C. 50 %
> - [ ] D. 75 %
---
## V2017 del 1 oppgave 2-14 — Heterozygote individer ut fra krysninger av fluer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke foreldreindivider som er heterozygote for øyefarge ut fra fenotyper hos avkommet i fire krysninger.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/heterozygote-individer-ut-fra-krysninger-av-fluer/
### Oppgavetekst
Tenk deg at øyefargen hos en flueart blir nedarvet ved monohybrid, ikke-kjønnsbundet arv. Tabell &tbl:biologi2-v17-1-2-14-tabell-1 viser øyefargen hos fem individer.
Table: Fenotyper hos fluene (foreldregenerasjonen) før krysningene. {#tbl:biologi2-v17-1-2-14-tabell-1}
| Individ | Fenotype |
|:--------|:---------|
| 1 | Røde øyne |
| 2 | Røde øyne |
| 3 | Gule øyne |
| 4 | Røde øyne |
| 5 | Gule øyne |
Fluene ble krysset. Krysningene og fenotyper hos avkommene er vist i tabell &tbl:biologi2-v17-1-2-14-tabell-2.
Table: Fenotyper hos avkommene etter krysningene. {#tbl:biologi2-v17-1-2-14-tabell-2}
| Krysning mellom individene | Antall avkom med gule øyne | Antall avkom med røde øyne | Antall avkom totalt |
|:------------------------:|:------------------------:|:------------------------:|:--------------------:|
| 1 og 2 | 24 | 79 | 103 |
| 1 og 3 | 47 | 43 | 90 |
| 1 og 4 | 0 | 105 | 105 |
| 3 og 5 | 73 | 0 | 73 |
14\) Hvilke individer i foreldregenerasjonen har heterozygot genotype for øyefarge?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. individ 1 og 2
> - [ ] B. individ 1 og 3
> - [ ] C. individ 2 og 4
> - [ ] D. individ 4 og 5
---
## V2017 del 1 oppgave 2-15 — Påstander om alleler i fire gener
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Bruke en tabell over allellengder i fire gener til å avgjøre hvilken påstand om homozygoti, heterozygoti og antall alleler som er riktig.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-alleler-i-fire-gener/
### Oppgavetekst
Tabellen viser allelene/genvariantene i fire gener hos ulike individer av samme art. Allelene er oppgitt som antall basepar.
<table class="grid">
<colgroup><col style="width: 16%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"></colgroup>
<thead>
<tr><th>INDIVID</th><th colspan="2">GEN 1<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 2<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 3<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 4<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>HUNN E</td><td>133</td><td>141</td><td>211</td><td>216</td><td>151</td><td>154</td><td>188</td><td>200</td></tr>
<tr><td>HUNN F</td><td>133</td><td>133</td><td>211</td><td>213</td><td>154</td><td>154</td><td>190</td><td>190</td></tr>
<tr><td>HANN G</td><td>133</td><td>141</td><td>211</td><td>213</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>200</td></tr>
<tr><td>HANN H</td><td>141</td><td>141</td><td>211</td><td>216</td><td>151</td><td>154</td><td>188</td><td>206</td></tr>
<tr><td>AVKOM I</td><td>133</td><td>133</td><td>216</td><td>216</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>188</td></tr>
<tr><td>AVKOM J</td><td>133</td><td>133</td><td>216</td><td>216</td><td>151</td><td>151</td><td>200</td><td>200</td></tr>
<tr><td>AVKOM K</td><td>133</td><td>133</td><td>211</td><td>211</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>190</td></tr>
</tbody>
</table>
15\) Hvilken påstand om genene er riktig? Bruk tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Individ H er heterozygot for gen 1.
> - [ ] B. Individ K er homozygot for alle gener.
> - [x] C. Gen 4 finnes i fire alleler/genvarianter.
> - [ ] D. Alle avkommene er heterozygote for gen 3.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-16 — Slektskap mellom individer ut fra allellengder
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Bruke en tabell over allellengder i fire gener til å trekke konklusjoner om hvem som kan være foreldre til avkommene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektskap-mellom-individer-ut-fra-allellengder/
### Oppgavetekst
Tabellen viser allelene/genvariantene i fire gener hos ulike individer av samme art. Allelene er oppgitt som antall basepar.
<table class="grid">
<colgroup><col style="width: 16%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"></colgroup>
<thead>
<tr><th>INDIVID</th><th colspan="2">GEN 1<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 2<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 3<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 4<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>HUNN E</td><td>133</td><td>141</td><td>211</td><td>216</td><td>151</td><td>154</td><td>188</td><td>200</td></tr>
<tr><td>HUNN F</td><td>133</td><td>133</td><td>211</td><td>213</td><td>154</td><td>154</td><td>190</td><td>190</td></tr>
<tr><td>HANN G</td><td>133</td><td>141</td><td>211</td><td>213</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>200</td></tr>
<tr><td>HANN H</td><td>141</td><td>141</td><td>211</td><td>216</td><td>151</td><td>154</td><td>188</td><td>206</td></tr>
<tr><td>AVKOM I</td><td>133</td><td>133</td><td>216</td><td>216</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>188</td></tr>
<tr><td>AVKOM J</td><td>133</td><td>133</td><td>216</td><td>216</td><td>151</td><td>151</td><td>200</td><td>200</td></tr>
<tr><td>AVKOM K</td><td>133</td><td>133</td><td>211</td><td>211</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>190</td></tr>
</tbody>
</table>
16\) Hvilken konklusjon kan vi trekke om slektskapet mellom individene? Bruk tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Individ K er en klon av individ F.
> - [ ] B. Individ H kan være far til individ J.
> - [ ] C. Individ F kan **ikke** være mor til individ K.
> - [x] D. Individ E kan være mor til både individ I og individ J.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-17 — Alleler som vandrer kortest i en gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra antall basepar hvilke alleler som vandrer kortest i en gelelektroforese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/alleler-som-vandrer-kortest-i-en-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
Tabellen viser allelene/genvariantene i fire gener hos ulike individer av samme art. Allelene er oppgitt som antall basepar.
<table class="grid">
<colgroup><col style="width: 16%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"><col style="width: 10.5%"></colgroup>
<thead>
<tr><th>INDIVID</th><th colspan="2">GEN 1<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 2<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 3<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th><th colspan="2">GEN 4<br>ALLELER<br>(antall basepar)</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>HUNN E</td><td>133</td><td>141</td><td>211</td><td>216</td><td>151</td><td>154</td><td>188</td><td>200</td></tr>
<tr><td>HUNN F</td><td>133</td><td>133</td><td>211</td><td>213</td><td>154</td><td>154</td><td>190</td><td>190</td></tr>
<tr><td>HANN G</td><td>133</td><td>141</td><td>211</td><td>213</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>200</td></tr>
<tr><td>HANN H</td><td>141</td><td>141</td><td>211</td><td>216</td><td>151</td><td>154</td><td>188</td><td>206</td></tr>
<tr><td>AVKOM I</td><td>133</td><td>133</td><td>216</td><td>216</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>188</td></tr>
<tr><td>AVKOM J</td><td>133</td><td>133</td><td>216</td><td>216</td><td>151</td><td>151</td><td>200</td><td>200</td></tr>
<tr><td>AVKOM K</td><td>133</td><td>133</td><td>211</td><td>211</td><td>154</td><td>154</td><td>188</td><td>190</td></tr>
</tbody>
</table>
17\) Hvilke alleler/genvarianter vil vandre kortest i en gelelektroforese? Bruk tabellen når du svarer.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. allelene av gen 1
> - [x] B. allelene av gen 2
> - [ ] C. allelene av gen 3
> - [ ] D. allelene av gen 4
---
## V2017 del 1 oppgave 2-18 — Område i DNA best egnet til genetiske fingeravtrykk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge om et område i et gen eller utenfor genet er best egnet til genetiske fingeravtrykk, og begrunne valget.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/omrade-i-dna-best-egnet-til-genetiske-fingeravtrykk/
### Oppgavetekst
Figuren viser en forenklet skisse av et DNA-molekyl. Det røde området A er et gen, mens det svarte området B er utenfor genet.
18\) Hvilket område er best egnet til å framstille genetiske fingeravtrykk, og hvordan kan vi best begrunne dette?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Område A, for der er individene mest like.
> - [ ] B. Område B, for der er individene mest like.
> - [ ] C. Område A, for der er individene mest ulike.
> - [x] D. Område B, for der er individene mest ulike.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-19 — Kilder til pluripotente stamceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke kilder (embryo, navlestrengblod, beinmarg) som kan gi pluripotente stamceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kilder-til-pluripotente-stamceller/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du tre kilder til stamceller:
1. embryo
2. blod fra navlestreng
3. beinmarg
19\) Hvilken/hvilke av kildene kan gi pluripotente stamceller?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare kilde 1
> - [ ] B. bare kilde 3
> - [ ] C. kilde 1 og 2
> - [ ] D. kilde 2 og 3
---
## V2017 del 1 oppgave 2-20 — Påstander om trofiske nivåer og autotrofe organismer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om heterotrofe og autotrofe organismer, produsenter og nedbrytere i næringskjeder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-trofiske-nivaer-og-autotrofe-organismer/
### Oppgavetekst
20\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Andrekonsumenter/sekundærkonsumenter er alltid heterotrofe organismer.
> - [ ] B. Fotoautotrofe organismer finnes på alle trofiske nivåer i en næringskjede.
> - [ ] C. Alle produsenter er fotoautotrofe organismer.
> - [ ] D. Nedbrytere henter energien sin bare fra det siste trofiske nivået i næringskjeden.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-21 — Påstander om artene i et næringsnett på land
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Tolke et næringsnett med artene E–K og vurdere påstander om trofiske nivåer, biomasse og energioverføring.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-artene-i-et-naeringsnett-pa-land/
### Oppgavetekst
Figuren viser artene E–K i et næringsnett på land.
Nedenfor ser du tre påstander om artene i næringsnettet:
1. Art H er en produsent, og art K er en andreforbruker/andrekonsument.
2. Summen av biomassen til art G og art J er mest sannsynlig mindre enn summen av biomassen til art H og art I.
3. Omtrent 10 % av energien i art G er tilgjengelig for art E og art I.
21\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1 og 2
> - [ ] B. bare påstand 2 og 3
> - [ ] C. bare påstand 1 og 3
> - [ ] D. alle tre påstandene
---
## V2017 del 1 oppgave 2-22 — Bæreevne for planteplankton ut fra daglig vekst
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Bruke et stolpediagram over daglig vekst ved ulik tetthet til å finne bæreevnen for en art planteplankton.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/baereevne-for-planteplankton-ut-fra-daglig-vekst/
### Oppgavetekst
Stolpediagrammet nedenfor viser sammenhengen mellom daglig vekst (endring) i biomasse og tettheten (massen av plankton per m³ vann) av en art planteplankton.
22\) Hvilken tetthet beskriver best **bæreevnen** for denne arten planteplankton i dette miljøet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 kg/m³
> - [ ] B. 4 kg/m³
> - [x] C. 9 kg/m³
> - [ ] D. 11 kg/m³
---
## V2017 del 1 oppgave 2-23 — Fem påstander om miljøgifter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fem påstander om løselighet, skader, tungmetaller, nedbrytning og oppkonsentrering av miljøgifter som er riktige.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fem-pastander-om-miljogifter/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du fem påstander om miljøgifter:
1. Alle miljøgifter er vannløselige.
2. Miljøgifter kan føre til skader på avkom.
3. Tungmetaller er eksempler på miljøgifter.
4. Mange organismer har enzymer som bryter ned miljøgifter.
5. Fettløselige miljøgifter blir oppkonsentrert i næringskjedene.
23\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [ ] B. påstand 3 og 4
> - [ ] C. påstand 1, 4 og 5
> - [x] D. påstand 2, 3 og 5
---
## V2017 del 1 oppgave 2-24 — Naturlig utvalg hos firfisler på en ny øy
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hva som kan skje i en voksende populasjon av firfisler der individer med effektiv fordøyelse får flest avkom.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naturlig-utvalg-hos-firfisler-pa-en-ny-oy/
### Oppgavetekst
Tenk deg at noen individer av en art firfisle grunnlegger en ny populasjon på en stor øy. Arten har ingen konkurrenter eller predatorer. Noen av individene kan fordøye planter bedre enn andre, og denne egenskapen er arvelig. Individene med den mest effektive fordøyelsen får i gjennomsnitt flest avkom. Populasjonen er langt under bæreevnen, dermed vokser alle avkommene i populasjonen opp og formerer seg.
24\) Hvilken påstand beskriver best hva som kan skje i populasjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det skjer ingen evolusjon ved naturlig utvalg, for alle avkommene vokser opp.
> - [x] B. Andelen individer i populasjonen som har en effektiv fordøyelse, vil øke.
> - [ ] C. Den genetiske variasjonen er for liten til at populasjonen kan tilpasse seg miljøet.
> - [ ] D. Fordi populasjonen er liten, kan bare genetisk drift endre den genetiske sammensetningen.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-25 — Slektskap mellom artene E–K i et utviklingstre
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke et slektskapstre med artene E–K og velge riktig påstand om slektskap og avstamning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektskap-mellom-artene-e-k-i-et-utviklingstre/
### Oppgavetekst
Slektskapstreet/utviklingstreet nedenfor viser artene E–K.
25\) Hvilken påstand om artene E–K er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Art E stammer fra art F.
> - [ ] B. Art G og art H stammer fra art I.
> - [x] C. Art I er nærmere i slekt med art G enn med art E.
> - [ ] D. Art F er nærmere i slekt med art E enn med art G.
---
## V2017 del 1 oppgave 2-26 — Allelfrekvens og populasjonsstørrelse i tre isolerte populasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-26
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke svingninger i allelfrekvens over tid for tre populasjoner og avgjøre hvilken som mest sannsynlig har færrest individer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/allelfrekvens-og-populasjonsstorrelse-i-tre-isolerte-populasjoner/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser frekvensen til et allel / en genvariant som funksjon av tiden for tre isolerte populasjoner av den samme arten. Tenk deg at allelet verken påvirker evnen til å overleve eller evnen til å reprodusere.
26\) Hvilken påstand om antall individer i populasjon 1–3 er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Populasjon 1 består mest sannsynlig av færrest individer.
> - [ ] B. Populasjon 2 består mest sannsynlig av færrest individer.
> - [x] C. Populasjon 3 består mest sannsynlig av færrest individer.
> - [ ] D. Det er umulig å trekke noen konklusjon om antall individer fordi populasjonsstørrelsen aldri påvirker allelfrekvensen.
---
## V2017 del 2 oppgave 3 — Vannplante, lysintensitet og lyskompensasjonspunktet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Fotosynteseforsøk med en vannplante ved ulik lysintensitet med kontrollert temperatur, netto oksygenproduksjon, graf, lyskompensasjonspunkt og dybdegrense for vannplanter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vannplante-lysintensitet-og-lyskompensasjonspunktet/
### Oppgavetekst
I et forsøk plasserer elever en vannplante som vist på figuren nedenfor. En lampe står i samme avstand fra planten under hele forsøket, og underveis i forsøket skifter elevene mellom lyspærer med ulik lysintensitet.
a) Planten blir plassert i et stort begerglass med vann for å holde temperaturen stabil. Hvorfor er det viktig å holde temperaturen stabil i forsøket?
Elevene registrerer antall bobler med oksygengass ($\mathrm{O_2}$) som blir frigjort fra planten i løpet av ett minutt ved hver lysintensitet. Antall bobler med oksygengass er et mål på fotosynteseaktivitet. Registreringene blir gjentatt tre ganger, og resultatene er vist i tabell &tbl:biologi2-v17-2-3-tabell-1. Anta at de små mengdene oksygengass som er oppløst i vannet, ikke påvirker forsøket.
Table: Resultater fra forsøket med en vannplante. {#tbl:biologi2-v17-2-3-tabell-1}
| Lysintensitet (her oppgitt som effekt, Watt) | Mengde oksygengass produsert, serie 1 (antall bobler per minutt) | Mengde oksygengass produsert, serie 2 (antall bobler per minutt) | Mengde oksygengass produsert, serie 3 (antall bobler per minutt) |
|:---------------------------:|:----------------------:|:----------------------:|:----------------------:|
| 15 W | 6 | 4 | 5 |
| 25 W | 12 | 16 | 17 |
| 40 W | 19 | 19 | 18 |
| 60 W | 22 | 19 | 19 |
| 75 W | 20 | 22 | 18 |
b) Plantene kan drive både fotosyntese og celleånding. Har planten overvekt av fotosyntese eller celleånding når elevene observerer bobler med oksygengass? Begrunn svaret ditt.
c)
1\) Bruk data fra forsøket, og beregn gjennomsnittsverdier. Presenter resultatene fra forsøket grafisk. Aksene skal ha størrelsene «Effekt (W)» og «Fotosynteseaktivitet (antall bobler per minutt)».
2\) Lysintensiteten der planten tar opp like mye karbondioksidgass ($\mathrm{CO_2}$) i fotosyntesen som den avgir i celleåndingen, kalles lyskompensasjonspunktet. Anslå lyskompensasjonspunktet i figuren. Hva er lysintensiteten (Effekt, W) for dette punktet?
d) Lysintensiteten avtar nedover i vann. Forklar hvorfor vi sjelden finner vannplanter på mer enn ti meters dyp.
---
## V2017 del 2 oppgave 4 — Eggfarge hos gjøk og bjørkefink
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Mutasjoner, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Naturlig utvalg på eggfarge hos gjøk og vertsarten bjørkefink ut fra frekvensfordelinger, og hvordan en substitusjon kan endre et pigmentenzym.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eggfarge-hos-gjok-og-bjorkefink/
### Oppgavetekst
Gjøken (*Cuculus canorus*) legger eggene sine i reiret til andre arter, for eksempel bjørkefink (*Fringilla montifringilla*). Når et gjøkegg er klekket, kaster gjøkungen de andre ungene ut av reiret, slik at disse dør. På den måten vokser gjøkungen opp hos en annen art.
Fargen på eggeskallet er en arvelig egenskap hos både bjørkefinken og gjøken. Hvert individ legger egg med en bestemt farge, men fargen kan variere innen populasjonen. Dersom gjøkegget har en annen farge enn eggene til bjørkefinken, øker sannsynligheten for at bjørkefinken oppdager gjøkegget og fjerner det fra reiret.
Bruk teksten, figur &fig:biologi2-v17-2-4-2 og annen relevant informasjon til å svare på oppgave a) og b).
a) Forklar utviklingen i eggfarge hos populasjonen av gjøk fra tidspunkt A til tidspunkt B.
b) Hvordan vil eggfargen hos populasjonen av bjørkefink mest sannsynlig utvikle seg fra tidspunkt A til tidspunkt B? Begrunn svaret ditt.
Enzymer katalyserer reaksjoner som gir pigmenter (fargestoff) i eggeskallet. Mutasjoner i genene som koder for slike enzymer kan føre til nye farger på egg. Tenk deg at det oppstår en substitusjon i et kodon, som gir en annen aminosyre enn opprinnelig.
c) Forklar hvordan en slik substitusjon kan påvirke funksjonen til enzymet.
---
## V2017 del 2 oppgave 5 — Vertsarter, eggeskall og kjønnsbundet arv hos gjøk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2017 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Arv, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Hypoteser om artsdannelse hos gjøk, tungmetaller og tynne eggeskall, et letalt allel på Z-kromosomet og Hardy-Weinberg-beregning for fjærfarge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vertsarter-eggeskall-og-kjonnsbundet-arv-hos-gjok/
### Oppgavetekst
I noen områder legger gjøken egg i reirene til flere fuglearter, både rødstjert, bjørkefink og heipiplerke. Forskning har vist at hunngjøkene legger egg i reiret til den samme arten som de selv vokste opp hos (vertsarten). På den måten blir det dannet populasjoner av hunngjøker som bruker samme vertsart.
Forskerne formulerte to hypoteser om hvilke hunner en hanngjøk får avkom med:
***Hypotese 1: En hanngjøk får avkom bare med hunngjøker som har vokst opp hos samme art som han selv.***
***Hypotese 2: En hanngjøk kan få avkom med hunngjøker fra alle populasjoner.***
a) Hvilken av hypotesene må være sann for at gjøken kan utvikle seg til nye arter? Begrunn svaret ditt.
Forskere har undersøkt egg fra fugler som har reir nær innsjøer med høyt innhold av tungmetaller. Tenk deg at forskerne har funnet at fugler som lever av insekter i vann, legger egg med tynnere skall enn fugler som lever av frø.
b) Ta utgangspunkt i teksten ovenfor, og gi en forklaring på hvorfor tykkelsen på eggeskallet varierer.
Hos fugler er det eggcellen som bestemmer avkommets kjønn. Hunner har kjønnskromosomene ZW, mens hanner har kjønnskromosomene ZZ.
Tenk deg at et gen på Z-kromosomet koder for et protein som påvirker fosterutviklingen. Genet har to alleler/genvarianter, det ene allelet fører til at fosteret utvikler seg og klekkes som normalt, mens det andre allelet fører til at fosteret dør.
c) En hann og en hunn får et kull sammen der 2/3 av ungene er hanner. Ta utgangspunkt i teksten ovenfor, sett opp krysningskjema og gi en forklaring på kjønnsfordelingen.
Fjærfargen til en fugleart er bestemt av et ikke-kjønnbundet gen. Allelet for svarte fjær, A, er fullstendig dominant over allelet for hvite fjær, a. Frekvensen for allel a er 0,6. Anta at populasjonen er i likevekt ifølge Hardy-Weinbergs lov/likevekt.
d) Beregn hvor stor andel av fuglene som har svarte fjær og hvor stor andel som har hvite fjær.
---
## H2017 del 1 oppgave 1a — Næringsnett og abiotisk faktor fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Skissere et næringsnett med artsnavn fra eget feltarbeid og beskrive hvordan en art er tilpasset variasjoner i en abiotisk faktor som ble målt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-og-abiotisk-faktor-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
1\) Skisser et næringsnett med artsnavn.
2\) Nevn én av de abiotiske faktorene du målte, og beskriv hvordan én av artene i næringsnettet er tilpasset variasjoner i denne faktoren.
---
## H2017 del 1 oppgave 1b — Mindre produkt når hemmere påvirker en enzymreaksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor hemmere/inhibitorer gir mindre produkt i en enzymreaksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mindre-produkt-nar-hemmere-pavirker-en-enzymreaksjon/
### Oppgavetekst
b) Forklar hvorfor det blir produsert mindre mengde produkt når hemmere/inhibitorer påvirker en enzymreaksjon.
---
## H2017 del 1 oppgave 1c — Hvordan vi genmodifiserer bakterier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive framgangsmåten når vi genmodifiserer bakterier.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvordan-vi-genmodifiserer-bakterier/
### Oppgavetekst
c) Beskriv hvordan vi genmodifiserer bakterier.
---
## H2017 del 1 oppgave 1d — Tre fellestrekk ved oksidativ fosforylering og fotodelen av fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Beskrive tre fellestrekk ved den oksidative fosforyleringen og den lysavhengige delen av fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tre-fellestrekk-ved-oksidativ-fosforylering-og-fotodelen-av-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
d) Beskriv tre fellestrekk ved den oksidative fosforyleringen og den lysavhengige delen / fotodelen av fotosyntesen.
---
## H2017 del 1 oppgave 2-1 — Forsøk som kan teste en hypotese om temperatur og enzymaktivitet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge de to enzymforsøkene i en tabell der bare temperaturen varierer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forsok-som-kan-teste-en-hypotese-om-temperatur-og-enzymaktivitet/
### Oppgavetekst
Tabellen nedenfor viser data for fire forsøk med et enzym.
| Forsøk | pH | Temperatur (°C) | Mengde substrat (mL) | Mengde produkt (mL) |
|:-:|:-:|:-:|:-:|:-:|
| 1 | 6 | 20 | 1,0 | 4,5 |
| 2 | 5 | 22 | 1,0 | 4,5 |
| 3 | 6 | 20 | 1,5 | 4,5 |
| 4 | 6 | 22 | 1,0 | 5,0 |
Hypotese: Temperaturen påvirker mengden produkt som blir produsert i reaksjonen.
1\) Hvilke to forsøk kan vi bruke til å teste hypotesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Forsøk 1 og 2
> - [x] B. Forsøk 1 og 4
> - [ ] C. Forsøk 2 og 3
> - [ ] D. Forsøk 3 og 4
---
## H2017 del 1 oppgave 2-2 — Feilkilder i et fotosynteseforsøk med vannplanter foran en lampe
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke feilkilder som gjør at mer enn én variabel blir variert i et fotosynteseforsøk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feilkilder-i-et-fotosynteseforsok-med-vannplanter-foran-en-lampe/
### Oppgavetekst
To reagensglass med vannplanter ble satt i to begerglass foran en lampe (se bildet). Anta at vanntemperaturen var lik og konstant i begge glassene under forsøket, og at det samlet seg gass øverst i reagensglassene. Hensikten med forsøket var å undersøke hvordan lysmengde påvirker fotosynteseaktiviteten.
Punktlista beskriver tre mulige feilkilder:
1. Reagensglassene hadde ulik lengde.
2. Reagensglassene hadde ulik plantemengde.
3. Reagensglassene hadde ulik planteart.
2\) Hvilke feilkilder fører til at mer enn én variabel blir variert i forsøket?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare feilkilde 1 og 2
> - [ ] B. bare feilkilde 1 og 3
> - [x] C. bare feilkilde 2 og 3
> - [ ] D. feilkilde 1, 2 og 3
---
## H2017 del 1 oppgave 2-3 — Egenskaper som gjør at enzymer øker reaksjonshastigheten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge egenskapene ved enzymer som forklarer at de øker hastigheten i kjemiske reaksjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/egenskaper-som-gjor-at-enzymer-oker-reaksjonshastigheten/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver fire egenskaper ved enzymer:
1. Enzymer er proteiner.
2. Enzymer har et aktivt sete.
3. Enzymer senker aktiveringsenergien i reaksjoner.
4. Enzymaktiviteten avhenger av konkurrerende hemmere.
3\) Hvilke egenskaper er årsaken til at enzymer øker hastigheten i kjemiske reaksjoner?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. egenskap 1 og 3
> - [ ] B. egenskap 1 og 4
> - [x] C. egenskap 2 og 3
> - [ ] D. egenskap 2 og 4
---
## H2017 del 1 oppgave 2-4 — Rekkefølgen av fire trinn i fotodelen av fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Sette eksitering av elektroner, protonpumping, diffusjon av H+ og ATP-dannelse i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fire-trinn-i-fotodelen-av-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver fire trinn i fotosyntesen:
1. ATP blir dannet fra ADP.
2. $\mathrm{H^+}$ diffunderer / slippes ut til stroma.
3. Elektroner blir eksitert i klorofyllet ved hjelp av sollys.
4. $\mathrm{H^+}$ blir transportert inn i lumen / det indre rommet i tylakoidmembranen.
4\) I hvilken rekkefølge skjer normalt de fire trinnene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 3, 4, 1, 2
> - [x] B. 3, 4, 2, 1
> - [ ] C. 4, 3, 1, 2
> - [ ] D. 4, 3, 2, 1
---
## H2017 del 1 oppgave 2-5 — Hvor i kloroplasten syntesedelen foregår
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Peke ut stromaet som stedet i kloroplasten der den lysuavhengige delen av fotosyntesen foregår.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-i-kloroplasten-syntesedelen-foregar/
### Oppgavetekst
Figuren viser en kloroplast.
5\) Hvilken pil viser hvor i kloroplasten den lysuavhengige delen / syntesedelen foregår?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. pil A
> - [x] B. pil B
> - [ ] C. pil C
> - [ ] D. pil D
---
## H2017 del 1 oppgave 2-6 — Fargen til et pigment ut fra absorpsjonsspekteret
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke et absorpsjonsspekter til å avgjøre hvilken farge et pigment har, ut fra hvilket lys det absorberer og reflekterer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fargen-til-et-pigment-ut-fra-absorpsjonsspekteret/
### Oppgavetekst
Figuren viser absorpsjonsspekteret for et pigment (ikke klorofyll) som blir bestrålt med hvitt lys.
6\) Hvilken farge har mest sannsynlig dette pigmentet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Blå-grønn, for det absorberer mye av lyset med bølgelengden 530 nm.
> - [ ] B. Blå-grønn, for det reflekterer mye av lyset med bølgelengden 530 nm.
> - [ ] C. Oransje-rød, for det absorberer mye av lyset med bølgelengden 650 nm.
> - [x] D. Oransje-rød, for det reflekterer mye av lyset med bølgelengden 650 nm.
---
## H2017 del 1 oppgave 2-7 — Reaksjoner som skjer i krebssyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke av fem reaksjoner som skjer i krebssyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reaksjoner-som-skjer-i-krebssyklusen/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver fem reaksjoner:
1. $\mathrm{ADP + P} \rightarrow \mathrm{ATP}$
2. $\mathrm{NAD^+ + 2H^+ + 2e^-} \rightarrow \mathrm{NADH + H^+}$
3. $\mathrm{FADH_2} \rightarrow \mathrm{2H^+ + 2e^- + FAD}$
4. Karbondioksid blir dannet i reaksjonen.
5. $\mathrm{1/2\,O_2 + 2H^+ + 2e^-} \rightarrow \mathrm{H_2O}$
7\) Hvilke reaksjoner skjer i Krebssyklusen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. reaksjon 1 og 3
> - [ ] B. reaksjon 2 og 5
> - [x] C. reaksjon 1, 2 og 4
> - [ ] D. reaksjon 3, 4 og 5
---
## H2017 del 1 oppgave 2-8 — Navnet på trinn 2 i prosessen fra pyruvat til ATP
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen krebssyklusen som trinn 2 i en figur av celleåndingen fra pyruvat til ATP.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/navnet-pa-trinn-2-i-prosessen-fra-pyruvat-til-atp/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 8 og 9. Tallene 1, 2 og 3 viser til tre ulike trinn i en prosess.
8\) Hva kaller vi trinn 2 i prosessen? Bruk figuren når du svarer på oppgaven.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. glykolysen
> - [x] B. Krebssyklusen
> - [ ] C. oksidativ fosforylering
> - [ ] D. anaerob celleånding / gjæring
---
## H2017 del 1 oppgave 2-9 — Trinn der CO2 blir produsert fra pyruvat til ATP
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilke trinn av celleåndingen fra pyruvat til ATP det blir produsert karbondioksid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-der-co2-blir-produsert-fra-pyruvat-til-atp/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 8 og 9. Tallene 1, 2 og 3 viser til tre ulike trinn i en prosess.
9\) I hvilket/hvilke trinn blir $\mathrm{CO_2}$ produsert? Bruk figuren når du svarer på oppgaven.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare trinn 2
> - [ ] B. bare trinn 3
> - [x] C. trinn 1 og 2
> - [ ] D. trinn 1 og 3
---
## H2017 del 1 oppgave 2-10 — Figur som viser insersjon i et kromosom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen insersjon blant fire figurer av kromosommutasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/figur-som-viser-insersjon-i-et-kromosom/
### Oppgavetekst
10\) Hvilken figur viser insersjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur A
> - [x] B. Figur B
> - [ ] C. Figur C
> - [ ] D. Figur D
---
## H2017 del 1 oppgave 2-11 — Mutasjon med størst konsekvens ut fra den genetiske koden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke tabellen over den genetiske koden til å finne hvilken punktmutasjon i en RNA-sekvens som gir størst konsekvens.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjon-med-storst-konsekvens-ut-fra-den-genetiske-koden/
### Oppgavetekst
Tabellen viser den genetiske koden.
| 1. base | 2. base U | 2. base C | 2. base A | 2. base G | 3. base |
|:--------:|:----------------:|:------------:|:--------------------:|:--------------:|:--------:|
| **U** | Fenylalanin | Serin | Tyrosin | Cystein | **U** |
| **U** | Fenylalanin | Serin | Tyrosin | Cystein | **C** |
| **U** | Leucin | Serin | Stopp | Stopp | **A** |
| **U** | Leucin | Serin | Stopp | Tryptofan | **G** |
| **C** | Leucin | Prolin | Histidin | Arginin | **U** |
| **C** | Leucin | Prolin | Histidin | Arginin | **C** |
| **C** | Leucin | Prolin | Glutamin | Arginin | **A** |
| **C** | Leucin | Prolin | Glutamin | Arginin | **G** |
| **A** | Isoleucin | Treonin | Asparagin | Serin | **U** |
| **A** | Isoleucin | Treonin | Asparagin | Serin | **C** |
| **A** | Metionin | Treonin | Lysin | Arginin | **A** |
| **A** | Metionin | Treonin | Lysin | Arginin | **G** |
| **G** | Valin | Alanin | Asparaginsyre | Glycin | **U** |
| **G** | Valin | Alanin | Asparaginsyre | Glycin | **C** |
| **G** | Valin | Alanin | Glutaminsyre | Glycin | **A** |
| **G** | Valin | Alanin | Glutaminsyre | Glycin | **G** |
En RNA-sekvens har følgende baserekkefølge:
UAC CUC AUC GAG AAU CGC AGC UAC
11\) Hvilken mutasjon, i rød skrift nedenfor, vil sannsynligvis gi størst konsekvenser for organismen? Bruk tabellen når du svarer på oppgaven.
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Etter mutasjon: UA**G** CUC AUC GAG AAU CGC AGC UAC
> - [ ] B. Etter mutasjon: UAC CU**A** AUC GAG AAU CGC AGC UAC
> - [ ] C. Etter mutasjon: UAC CUC AUC GAG AAU CGC AGC UA**G**
> - [ ] D. Etter mutasjon: UAC CUC AUC GAG AAU **U**GC AGC UAC
---
## H2017 del 1 oppgave 2-12 — Avkom av to heterozygote med tre fenotyper
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen ufullstendig dominans ut fra fenotypeforholdet 1:2:1 hos avkom av to heterozygote.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/avkom-av-to-heterozygote-med-tre-fenotyper/
### Oppgavetekst
12\) To heterozygote individer får avkom. Forholdet mellom fenotypene til avkommene er 1:2:1. Hva er denne nedarvingen et eksempel på?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. dihybrid arv
> - [ ] B. letale gener
> - [x] C. ufullstendig dominans
> - [ ] D. monohybrid, fullstendig dominant arv
---
## H2017 del 1 oppgave 2-13 — Rekkefølgen av fire trinn i proteinsyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Sette transkripsjon, RNA-spleising, translasjon og folding av polypeptidet i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fire-trinn-i-proteinsyntesen/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver fire trinn i proteinsyntesen:
1. Translasjon
2. Transkripsjon
3. RNA-spleising
4. Folding av polypeptidet
13\) I hvilken rekkefølge skjer (normalt) de fire trinnene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 2, 3, 1, 4
> - [ ] B. 2, 3, 4, 1
> - [ ] C. 3, 2, 1, 4
> - [ ] D. 3, 2, 4, 1
---
## H2017 del 1 oppgave 2-14 — Fenotyper hos barna i en stamtavle for fargeblindhet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke en stamtavle for recessiv, kjønnsbundet fargeblindhet til å finne mulige fenotyper hos barna til to personer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fenotyper-hos-barna-i-en-stamtavle-for-fargeblindhet/
### Oppgavetekst
Stamtavlen viser nedarvingen av fargesyn i en familie. Fargeblindhet blir nedarvet ved recessiv, kjønnsbundet arv.
Personene 5 og 6 fikk barn sammen. Figuren nedenfor viser mulige fenotyper til barna.
14\) Hvilken av figurene viser mest sannsynlig alle fenotypene for barna til 5 og 6?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur A
> - [ ] B. Figur B
> - [ ] C. Figur C
> - [x] D. Figur D
---
## H2017 del 1 oppgave 2-15 — Celler som kan være resultat av meiose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke haploide celler som kan komme fra meiose av en diploid celle med tre kromosompar.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/celler-som-kan-vaere-resultat-av-meiose/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en diploid celle og seks celler nummerert 1–6.
15\) Hvilke av cellene 1–6 kan være resultat av en meiose av den diploide cellen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. cellene 1, 2 og 4
> - [x] B. cellene 1, 5 og 6
> - [ ] C. cellene 2, 3 og 5
> - [ ] D. cellene 3, 4 og 6
---
## H2017 del 1 oppgave 2-16 — Start på profase II ut fra DNA-mengden i en celle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Lese av en graf over DNA-mengden i en celle under meiose når profase II starter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/start-pa-profase-ii-ut-fra-dna-mengden-i-en-celle/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser mengden DNA (i gjennomsnitt) i en celle som gjennomgår meiose.
16\) Når starter profase II i denne celledelingen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ved 40 timer
> - [ ] B. ved 50 timer
> - [x] C. ved 55 timer
> - [ ] D. ved 70 timer
---
## H2017 del 1 oppgave 2-17 — Riktig påstand om plasmider
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge den riktige påstanden om plasmider.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/riktig-pastand-om-plasmider/
### Oppgavetekst
17\) Hvilken påstand om plasmider er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Plasmider er hele genomet til bakterien.
> - [ ] B. Plasmider bygges opp av RNA og proteiner.
> - [ ] C. Plasmider finnes i alle eukaryote celler.
> - [x] D. Plasmider kan flyttes fra én organisme til en annen.
---
## H2017 del 1 oppgave 2-18 — Genetiske analyser som er tillatt i Norge
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av tre genetiske analyser som er tillatt etter norsk lov.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genetiske-analyser-som-er-tillatt-i-norge/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver tre analyser:
1. Analyse som kan påvise gener for arvelig kreft.
2. Analyse som kan påvise Downs syndrom (fostervannsprøve, trisomi 21).
3. Analyse som kan påvise fargeblindhet i preimplantasjonsdiagnostikk.
18\) Hvilke analyser er tillatt i Norge?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare analyse 1 og 2
> - [ ] B. bare analyse 1 og 3
> - [ ] C. bare analyse 2 og 3
> - [ ] D. alle tre analysene
---
## H2017 del 1 oppgave 2-19 — Primer og DNA-polymerase i fire trinn av PCR
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Identifisere primer og DNA-polymerase i en figur av fire trinn i PCR.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/primer-og-dna-polymerase-i-fire-trinn-av-pcr/
### Oppgavetekst
Figuren viser fire trinn i kopieringen av DNA med PCR.
19\) Hvilken påstand om kopieringen av DNA er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. X er primer, og Y er ligase.
> - [ ] B. X er ligase, og Y er primer.
> - [ ] C. X er ligase, og Y er DNA-polymerase.
> - [x] D. X er primer, og Y er DNA-polymerase.
---
## H2017 del 1 oppgave 2-20 — X og Y i en næringskjede med hare og rev
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Plassere de ukjente leddene X og Y i en næringskjede med hare og rev på riktig trofisk nivå.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/x-og-y-i-en-naeringskjede-med-hare-og-rev/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en næringskjede.
$\text{X} \rightarrow \text{Hare} \rightarrow \text{Rev} \rightarrow \text{Y}$
20\) Hvordan kan vi best beskrive X og Y?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. X er produsent, og Y er andrekonsument/sekundærkonsument.
> - [x] B. X er produsent, og Y er tredjekonsument/tertiærkonsument.
> - [ ] C. X er førstekonsument/primærkonsument, og Y er nedbryter.
> - [ ] D. X er førstekonsument, og Y er fjerdekonsument/kvartærkonsument.
---
## H2017 del 1 oppgave 2-21 — Egenskaper ved en r-selektert art
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Velge de to egenskapene som kjennetegner en r-selektert art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/egenskaper-ved-en-r-selektert-art/
### Oppgavetekst
Punktlista beskriver fire egenskaper ved arter:
1. Individene produserer få avkom.
2. Individene har lite omsorg for avkommet.
3. Individene blir kjønnsmodne etter mange år.
4. Individene formerer seg ofte bare én gang.
21\) Hvilke trekk beskriver egenskaper ved en r-selektert art?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. egenskap 1 og 2
> - [ ] B. egenskap 1 og 3
> - [x] C. egenskap 2 og 4
> - [ ] D. egenskap 3 og 4
---
## H2017 del 1 oppgave 2-22 — Intraspesifikk konkurranse i fire populasjonskurver med bæreevne
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke fire populasjonskurver med bæreevne og avgjøre hvor intraspesifikk konkurranse kan forklare nedgangen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/intraspesifikk-konkurranse-i-fire-populasjonskurver-med-baereevne/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser antall individer i fire populasjoner som funksjon av tiden. Bæreevnen er markert med en stiplet linje. Ved tid T blir det færre individer.
22\) I hvilke populasjoner kan intraspesifikk konkurranse forklare at det blir færre individer?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Populasjon 1 og 2
> - [ ] B. Populasjon 1 og 3
> - [ ] C. Populasjon 2 og 4
> - [x] D. Populasjon 3 og 4
---
## H2017 del 1 oppgave 2-23 — Denitrifiserende bakterier i nitrogenkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Finne trinnet i nitrogenkretsløpet der denitrifiserende bakterier deltar.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/denitrifiserende-bakterier-i-nitrogenkretslopet/
### Oppgavetekst
I figuren nedenfor viser tallene 1–4 ulike trinn i nitrogenkretsløpet.
23\) I hvilket trinn deltar denitrifiserende bakterier?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. trinn 1
> - [ ] B. trinn 2
> - [ ] C. trinn 3
> - [x] D. trinn 4
---
## H2017 del 1 oppgave 2-24 — Reinsdyr drept av lynnedslag på Hardangervidda
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen genetisk drift når en tilfeldig hendelse endrer genlageret i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reinsdyr-drept-av-lynnedslag-pa-hardangervidda/
### Oppgavetekst
I 2016 døde mange reinsdyr på Hardangervidda som følge av lynnedslag. Anta at dette fører til endringer i genlageret/genreservoaret til populasjonen.
24\) Hvilket begrep kan best beskrive endringen i genlageret?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. genflyt
> - [x] B. genetisk drift
> - [ ] C. naturlig seleksjon
> - [ ] D. kunstig seleksjon
---
## H2017 del 1 oppgave 2-25 — Rekkefølgen av fire hendelser i utviklingen av livet på jorda
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sette fotosyntese, aerob celleånding, celler med mitokondrier og flercellede organismer i riktig rekkefølge i livets historie.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fire-hendelser-i-utviklingen-av-livet-pa-jorda/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du fire viktige hendelser i utviklingen av livet på jorda:
1. Fotosyntese
2. Aerob celleånding
3. Flercellede organismer
4. Celler med mitokondrier
25\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, skjedde disse hendelsene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1, 2, 4, 3
> - [ ] B. 1, 3, 4, 2
> - [ ] C. 2, 1, 3, 4
> - [ ] D. 2, 1, 4, 3
---
## H2017 del 1 oppgave 2-26 — Prezygotiske barrierer mellom to atskilte dyrepopulasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-26
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Skille prezygotiske fra postzygotiske barrierer mellom to populasjoner som har vært geografisk atskilt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prezygotiske-barrierer-mellom-to-atskilte-dyrepopulasjoner/
### Oppgavetekst
Tenk deg at to dyrepopulasjoner kommer i kontakt med hverandre etter å ha vært geografisk atskilt i svært lang tid.
Forskerne finner:
1. Individer fra populasjon 1 og populasjon 2 har kjønnsceller som ikke kan smelte sammen.
2. Krysning av individer fra populasjon 1 og individer fra populasjon 2 gir bare dødfødte avkom.
3. Individene i populasjon 1 er aktive på dagtid, mens individene i populasjon 2 er aktive om natten.
4. Avkommene fra krysning mellom individer fra populasjon 1 og individer fra populasjon 2 blir sterile.
26\) Hvilke av observasjonene er eksempler på prezygotiske barrierer/mekanismer?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1 og 3
> - [ ] B. 1 og 4
> - [ ] C. 2 og 3
> - [ ] D. 2 og 4
---
## H2017 del 2 oppgave 3 — Makrell, isalger og ishavsåte i et varmere Arktis
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi, Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Konsekvenser av høyere temperatur i Arktis for et næringsnett med innvandret makrell, for ishavsåte og planteplankton ved tidlig issmelting og for CO2-innholdet i havet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/makrell-isalger-og-ishavsate-i-et-varmere-arktis/
### Oppgavetekst
Organismer i Arktis er tilpasset lave temperaturer, lite nedbør og stor variasjon i lysinnstråling gjennom året.
Høyere gjennomsnittstemperatur i Arktis har ført til innvandring av arter fra sør, som makrell. Figuren nedenfor viser et næringsnett i Arktis, med den innvandrede arten makrell.
a) Diskuter hvordan innvandring av makrell kan påvirke populasjonsstørrelsen av lomvi. (Merk deg at du blir spurt om lomvi og ikke polarlomvi.)
*Bilde 1 Isalger på undersiden av havisen.*
*Bilde 2 Ishavsåte (Calanus glacialis), lengde cirka 4 mm, her forstørret i mikroskop.*
Isalger er fotoautotrofe organismer som lever i eller rett under isen i Arktis. Isalger, som greier seg med svært lite lys, begynner å formere seg svært tidlig om våren. Mengden isalger øker dermed før isen har smeltet eller drevet bort. Mengden planteplankton øker først etter at isen har smeltet.
Ishavsåte (*Calanus glacialis*) er et krepsdyr som lever i Arktis. Ishavsåten kommer opp fra dypet til samme tid hver vår for å beite på isalgene. Avkommene til ishavsåten klekkes til fast tid om våren, og beiter på frittlevende planteplankton.
Temperaturøkningen i Arktis fører til at isen smelter stadig tidligere om våren, og at lysinnstrålingen i vannet dermed er sterk tidligere om våren nå enn før.
b) Diskuter hvordan tidlig issmelting kan påvirke populasjonsstørrelsen til både ishavsåte og frittlevende planteplankton.
Temperaturøkningen i Arktis fører til at havet inneholder mer organisk materiale og større mengder av heterotrofe bakterier (nedbrytere) som er avhengige av organisk materiale.
c) Beskriv hvordan større mengder av heterotrofe bakterier kan påvirke $\mathrm{CO_2}$-innholdet i havvannet.
---
## H2017 del 2 oppgave 4 — Isbjørnens slektskap med brunbjørn og svartbjørn
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Artsdannelse, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Felles alleler og slektskapshypoteser for isbjørn, brunbjørn og svartbjørn, artsdannelsen til isbjørnen, hybrider med brunbjørn og giftstoffer i blodet hos isbjørner som vandrer mye.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/isbjornens-slektskap-med-brunbjorn-og-svartbjorn/
### Oppgavetekst
De nærmeste slektningene til isbjørnen (*Ursus maritimus*) er svartbjørnen (*Ursus americanus*) og brunbjørnen (*Ursus arctos*). Forskere undersøkte alleler/genvarianter for mange gener hos de tre artene. Diagrammet i figur &fig:biologi2-h17-2-4-1 viser hvor mange alleler som er unike for hver art, og hvor mange alleler artene har felles. Figur &fig:biologi2-h17-2-4-2 viser to hypoteser om slektskapet mellom artene.
a)
1\) Hvor mange alleler er felles for alle tre artene?
2\) Hvilken hypotese om slektskapet mellom artene blir styrket av opplysningene i figur &fig:biologi2-h17-2-4-1? Begrunn svaret ditt.
**Fakta om bjørner:**
Isbjørnen er et rovdyr, og den spiser hovedsakelig sel. Isbjørnen lever bare i Arktis der det er is, og pelsen er hvit. Brunbjørnen og svartbjørnen spiser både dyr og planter, men lever hovedsakelig av plantekost. Brunbjørnen har stor utbredelse, og den finnes i Europa, Asia og Nord-Amerika. Svartbjørnen lever i Nord-Amerika.
b) Beskriv hvordan artsdannelsen til isbjørn kan ha skjedd. Trekk inn de oppgitte faktaene og informasjonen om felles alleler.
Isbjørn og brunbjørn regnes som ulike arter. Likevel er det funnet fruktbare hybrider etter krysning mellom bjørneartene.
Klimaendringene kan føre til endrede leveområder og hyppigere møter mellom isbjørner og brunbjørner i naturen.
c) Beskriv hvilke konsekvenser krysninger mellom brunbjørn og isbjørn kan ha for genlageret/genreservoaret til isbjørnen.
Smelting av is har ført til at isbjørnen må vandre over lengre avstander for å finne mat. Undersøkelser av isbjørner som lever i samme område, viser at isbjørner som vandrer mye, har større konsentrasjon av giftstoffer i blodet enn andre isbjørner.
d) Forklar hvorfor isbjørner som vandrer mye, har større konsentrasjon av giftstoffer i blodet enn andre isbjørner.
---
## H2017 del 2 oppgave 5 — Resistens mot insektmiddel og koblede gener hos insekter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2017 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Proteinsyntese, Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Gelelektroforese av alleler med ulik lengde, introner i et resistensgen, endring i allelfrekvens ved sprøyting og krysning med koblede gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/resistens-mot-insektmiddel-og-koblede-gener-hos-insekter/
### Oppgavetekst
Et dominant allel / en dominant genvariant, R, gjør insekter resistente mot et insektmiddel, mens det recessive allelet, r, ikke gir resistens. Det dominante allelet har cirka 2000 basepar, og det recessive allelet har cirka 3500 basepar.
I et forsøk ble et resistent insekt med genotype RR krysset med et ikke-resistent insekt med genotype rr. Det ble tatt DNA-prøver fra begge foreldrene og avkommene i krysningen.
a) Tegn gelen som viser resultatet fra en gelelektroforese på DNA-prøvene fra foreldrene og ett av avkommene. Lag en figurtekst som beskriver resultatet.
Det dominante allelet R koder for et protein som består av 601 aminosyrer, og det recessive allelet r koder for et protein som består av 543 aminosyrer.
b) Det dominante allelet har færre basepar enn det recessive allelet, men det koder likevel for flere aminosyrer. Hvordan kan vi best forklare dette?
I et forsøk undersøkte forskerne effekten av å bruke et insektmiddel på en populasjon insekter gjennom flere generasjoner. Hver generasjon ble sprøytet med insektmiddelet, og de som overlevde, fikk formere seg videre. Figuren nedenfor viser hvordan frekvensen til allel r endret seg i løpet av de 10 første generasjonene.
c) Beskriv og forklar endringer i frekvensen av allelet r. Bruk opplysningene i figur &fig:biologi2-h17-2-5-1.
Genet for øyefarge har to alleler/genvarianter, der allelet for svarte øyne, A, er fullstendig dominant over allelet for røde øyne, a. Anta at allel for øyefarge ligger på samme kromosom som allel for resistens. I et krysningsforsøk ble individer med genotype RRAA krysset med individer med genotype rraa. Avkommene, som alle hadde genotype RrAa, ble deretter krysset med hverandre.
d)
1\) Lag et krysningsskjema for to individer som er heterozygote for begge egenskapene, og vis fordelingen av fenotypene til avkommene.
2\) Tabell &tbl:biologi2-h17-2-5-tabell-1 (nedenfor) viser fordelingen av et stort antall avkom fra krysninger av individer som er heterozygote for begge egenskapene. Forklar hvorfor resultatet er forskjellig fra resultatet i oppgave 5d)1.
Table: Fordeling av avkom fra krysninger av individer som er heterozygote for begge egenskapene. {#tbl:biologi2-h17-2-5-tabell-1}
| Fenotyper | Prosentdel av avkommene som har fenotypen |
|:-:|:-:|
| Resistent, svarte øyne | 66 % |
| Resistent, røde øyne | 9 % |
| Ikke-resistent, svarte øyne | 11 % |
| Ikke-resistent, røde øyne | 14 % |
---
## V2016 del 1 oppgave 1a — Næringsnett med interspesifikk konkurranse og symbiose fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Skissere et næringsnett med artsnavn fra eget feltarbeid og gi eksempler på interspesifikk konkurranse og symbiose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-med-interspesifikk-konkurranse-og-symbiose-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og skisser et næringsnett med artsnavn. Bruk arter fra dette næringsnettet, og gi ett eksempel på interspesifikk konkurranse og ett eksempel på en form for symbiose.
---
## V2016 del 1 oppgave 1b — Tegne og forklare ATP-dannelse i oksidativ fosforylering
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Tegne og forklare hvordan ATP dannes i oksidativ fosforylering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tegne-og-forklare-atp-dannelse-i-oksidativ-fosforylering/
### Oppgavetekst
b) Tegn og forklar hvordan ATP blir dannet i oksidativ fosforylering.
---
## V2016 del 1 oppgave 1c — Grunntrekkene i evolusjonsteorien og kunnskapen den bygger på
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare grunntrekkene i evolusjonsteorien og gi to eksempler på kunnskap teorien bygger på.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/grunntrekkene-i-evolusjonsteorien-og-kunnskapen-den-bygger-pa/
### Oppgavetekst
c) Forklar kort grunntrekkene i evolusjonsteorien, og gi to eksempler på hva slags kunnskap teorien bygger på.
---
## V2016 del 1 oppgave 1d — Fire ytre faktorer som påvirker fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Nevne fire ytre faktorer som påvirker fotosyntesen og gjøre rede for virkningen av én av dem.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fire-ytre-faktorer-som-pavirker-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
d) Nevn fire ytre faktorer som kan påvirke fotosyntesen. Velg én av disse, og gjør rede for hvordan denne faktoren påvirker fotosyntesen.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-1 — Måledata for konsentrasjonen av stoff A og stoff B
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over konsentrasjonen av to stoffer som funksjon av tiden og velge påstanden som styrkes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/maledata-for-konsentrasjonen-av-stoff-a-og-stoff-b/
### Oppgavetekst
I figuren nedenfor er måledata som viser konsentrasjonene av stoff A og stoff B framstilt grafisk som funksjon av tiden.
1\) Hvilken påstand blir styrket av måledataene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Høy konsentrasjon av stoff A fører til økt konsentrasjon av stoff B.
> - [ ] B. Høy konsentrasjon av stoff B fører til økt konsentrasjon av stoff A.
> - [ ] C. Konsentrasjonen av stoff B er høyest når konsentrasjonen av stoff A er lavest.
> - [ ] D. Konsentrasjonen av stoff A er høyest når konsentrasjonen av stoff B er høyest.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-2 — Hypotese som kan testes med fire fotosynteseforsøk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken hypotese om fotosyntese som kan testes ut fra fire forsøk der flere variabler endres.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypotese-som-kan-testes-med-fire-fotosynteseforsok/
### Oppgavetekst
Tabellen nedenfor viser resultater fra forsøk om fotosyntese.
| Forsøk | 1 | 2 | 3 | 4 |
|:-------------------------|:-----:|:------:|:------:|:------:|
| Mengde oksygengass (mL) | 2 | 4 | 6 | 7 |
| Lysmengde (W/m²) | 5 000 | 10 000 | 15 000 | 20 000 |
| Bølgelengde i lyset (nm) | 450 | 450 | 450 | 450 |
| Temperatur (°C) | 18 | 18 | 25 | 25 |
| Bladareal (cm²) | 5 | 5 | 7 | 7 |
2\) Hvilken hypotese om fotosyntese kan vi teste ved å bruke resultatene fra de fire forsøkene som er beskrevet ovenfor?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Større bladareal øker fotosynteseaktiviteten.
> - [x] B. Større lysmengde øker fotosynteseaktiviteten.
> - [ ] C. Høyere temperatur øker fotosynteseaktiviteten.
> - [ ] D. Større mengde oksygengass øker fotosynteseaktiviteten.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-3 — Mer av sluttproduktet molekyl C ved negativ tilbakekobling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Beskrive virkningen av å tilføre mer sluttprodukt i en enzymkatalysert reaksjonsvei med negativ tilbakekobling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mer-av-sluttproduktet-molekyl-c-ved-negativ-tilbakekobling/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser enzymkatalyserte reaksjoner i en løsning der molekyl A blir omdannet til molekyl B og videre til molekyl C. Molekyl C regulerer enzym 1 gjennom negativ tilbakekobling.
3\) Hvordan kan vi best beskrive virkningen av å tilføre mer av molekyl C til løsningen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Konsentrasjonen av enzym 1 avtar.
> - [ ] B. Konsentrasjonen av enzym 2 avtar.
> - [ ] C. Konsentrasjonen av molekyl A avtar.
> - [x] D. Konsentrasjonen av molekyl B avtar.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-4 — Voksne som ikke kan fordøye laktose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Genregulering, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare at bare en del av de voksne kan fordøye laktose, med genuttrykk for enzymet laktase.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/voksne-som-ikke-kan-fordoye-laktose/
### Oppgavetekst
Morsmelk og meieriprodukter inneholder disakkaridet laktose. Enzymet laktase er nødvendig for å fordøye laktose. Nesten alle spedbarn er i stand til å fordøye laktose, men på verdensbasis mangler mer enn 75 % av de voksne denne evnen.
4\) Hvordan kan vi best forklare at bare en del av de voksne kan fordøye laktose?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. RNA-polymerase slutter ofte å fungere i voksen alder.
> - [ ] B. Bare en mindre del av de voksne har gen for laktase.
> - [x] C. Genet for laktase blir uttrykt bare hos en mindre del av de voksne.
> - [ ] D. Glukose virker som en inhibitor/hemmer på laktase hos voksne.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-5 — Fem faktorer og formen til det aktive setet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fem faktorer som kan påvirke formen til det aktive setet i et enzym.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fem-faktorer-og-formen-til-det-aktive-setet/
### Oppgavetekst
Nedenfor er det fem faktorer som kan påvirke enzymaktiviteten:
1. pH
2. substratmengde
3. temperatur
4. ikke-konkurrerende hemmere/inhibitorer
5. enzymkonsentrasjon
5\) Hvilke av disse fem faktorene kan påvirke formen til det **aktive setet**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare faktorene 1, 3 og 4
> - [ ] B. bare faktorene 1, 4 og 5
> - [ ] C. bare faktorene 2 og 3
> - [ ] D. bare faktorene 2 og 5
---
## V2016 del 1 oppgave 2-6 — Rekkefølgen av fire trinn i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Sette fire trinn i den lysavhengige delen av fotosyntesen i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fire-trinn-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
Fire trinn i fotosyntesen er vist nedenfor:
1. $\mathrm{H^+}$ blir pumpet inn i lumen / innsiden av tylakoidmembranen.
2. Elektroner i klorofyll i fotosystem 2 blir eksitert.
3. ATP blir dannet.
4. En protongradient blir dannet.
6\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, skjer disse fire trinnene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1, 2, 3, 4
> - [ ] B. 1, 4, 3, 2
> - [ ] C. 2, 3, 4, 1
> - [x] D. 2, 1, 4, 3
---
## V2016 del 1 oppgave 2-7 — Avgjøre om en plante mangler fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge en metode for å avgjøre om en plante mangler fotosystem 2.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/avgjore-om-en-plante-mangler-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
Noen planter utfører fotosyntese selv om de mangler fotosystem 2.
7\) Hvordan kan vi best avgjøre om en plante mangler fotosystem 2?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ved å undersøke om karbondioksid blir fiksert i lys
> - [ ] B. ved å undersøke om sukrose eller stivelse blir dannet
> - [x] C. ved å undersøke om oksygengass blir dannet ved tilgang på lys
> - [ ] D. ved å undersøke om planten har tylakoidmembraner i kloroplastene
---
## V2016 del 1 oppgave 2-8 — Karbondioksidgass fra gjærløsning i to forsøk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Forklare ulik karbondioksidproduksjon i to gjærforsøk ut fra en tabell over mengdene og en graf.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/karbondioksidgass-fra-gjaerlosning-i-to-forsok/
### Oppgavetekst
Noen elever gjennomførte forsøk om celleånding ved å tilsette en gjærløsning i en sukkerløsning. Tabellen nedenfor viser mengden av stoffene. Resultatene, mengde produsert karbondioksidgass som funksjon av tiden, er vist i figuren nedenfor.
| Forsøk | A | B |
|:----------------------------|:---:|:---:|
| Mengde gjærløsning (mL) | 2,5 | 1,0 |
| Mengde sukkerløsning (mL) | 2,5 | 2,5 |
| Mengde destillert vann (mL) | 0,0 | 1,5 |
Bruk informasjonen i tabellen og i figuren ovenfor når du svarer på oppgaven.
8\) Hvordan kan vi best forklare at det i løpet av de første 20 minuttene ble produsert mindre karbondioksidgass i forsøk B enn i forsøk A?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Vannet som ble tilsatt i forsøk B, virker som en hemmer/inhibitor i celleåndingen.
> - [ ] B. De tetthetsavhengige faktorene virker ved et senere tidspunkt i forsøk B enn i forsøk A.
> - [x] C. Mengden sukkerløsning er lik i begge forsøkene, men mengden gjærløsning er mindre i forsøk B enn i forsøk A.
> - [ ] D. Mengden sukkerløsning er lik i begge forsøkene, men mengden vann er mindre i forsøk A enn i forsøk B.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-9 — Elektronenes vei i den aerobe celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hvordan elektronene forflytter seg fra glukose via energibærere og elektrontransportkjeden i aerob celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/elektronenes-vei-i-den-aerobe-celleandingen/
### Oppgavetekst
9\) Hvilket alternativ beskriver best hvordan elektronene forflytter seg i den aerobe celleåndingen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. glukose → ATP → elektrontransportkjeden → $\mathrm{H_2O}$
> - [ ] B. glukose → ATP → elektrontransportkjeden → $\mathrm{CO_2}$
> - [x] C. glukose → NADH → elektrontransportkjeden → $\mathrm{H_2O}$
> - [ ] D. glukose → NADH → elektrontransportkjeden → $\mathrm{CO_2}$
---
## V2016 del 1 oppgave 2-10 — Trinn i celleåndingen som inngår i glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fire trinn i celleåndingen som inngår i glykolysen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-celleandingen-som-inngar-i-glykolysen/
### Oppgavetekst
Følgende trinn inngår i celleåndingen:
1. dannelse av $\mathrm{FADH_2}$
2. dannelse av $\mathrm{CO_2}$
3. dannelse av ATP
4. dannelse av NADH
10\) Hvilke av disse fire trinnene inngår i glykolysen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. trinn 1 og 2
> - [ ] B. trinn 1 og 4
> - [ ] C. trinn 2 og 3
> - [x] D. trinn 3 og 4
---
## V2016 del 1 oppgave 2-11 — Komplementær DNA-tråd til en gitt sekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Finne den komplementære DNA-tråden med riktig retning (5′ og 3′) til en gitt DNA-sekvens.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/komplementaer-dna-trad-til-en-gitt-sekvens/
### Oppgavetekst
Tenk deg at DNA-polymerase skal produsere en komplementær tråd til denne DNA-tråden:
5’ TTACCGATTTAA 3’
11\) Hvilken sekvens / hvilket fragment viser den komplementære tråden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 3’ AATGGCTAAATT 5’
> - [ ] B. 3’ AAUGGCUAAAUU 5’
> - [ ] C. 5’ AATGGCTAAATT 3’
> - [ ] D. 5’ UUAAAUCGGUAA 3’
---
## V2016 del 1 oppgave 2-12 — Celle i delingsfase med tre kromosomer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Beskrive ploiditet og antall kromosomer i en celle i en delingsfase ut fra en figur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/celle-i-delingsfase-med-tre-kromosomer/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en celle som er i en delingsfase.
12\) Hvordan kan vi best beskrive cellen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. diploid celle med tre kromosomer
> - [x] B. haploid celle med tre kromosomer
> - [ ] C. diploid celle med tre kromosompar
> - [ ] D. haploid celle med tre kromosompar
---
## V2016 del 1 oppgave 2-13 — Prosesser som skjer i interfasen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av DNA-replikasjon, transkripsjon og splittelse av replikerte DNA-molekyler som skjer i interfasen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosesser-som-skjer-i-interfasen/
### Oppgavetekst
Følgende prosesser skjer i løpet av livssyklusen/cellesyklusen til en celle:
1. DNA-replikasjon
2. transkripsjon
3. splittelse av kopierte/replikerte DNA-molekyler
13\) Hvilke av disse tre prosessene skjer i interfasen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare prosess 1 og 2
> - [ ] B. bare prosess 1 og 3
> - [ ] C. bare prosess 2 og 3
> - [ ] D. prosess 1, 2 og 3
---
## V2016 del 1 oppgave 2-14 — Effekten av et fullstendig dominant allel
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om effekten av et fullstendig dominant allel på fenotypen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/effekten-av-et-fullstendig-dominant-allel/
### Oppgavetekst
14\) Hvilken påstand om et fullstendig dominant allel (R) / en fullstendig dominant genvariant (R) er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Allelet har større effekt på fenotypen hos heterozygote (Rr) individer enn hos homozygote (RR) individer.
> - [ ] B. Allelet har større effekt på fenotypen hos homozygote (RR) individer enn hos heterozygote (Rr) individer.
> - [x] C. Allelet har samme effekt på fenotypen hos heterozygote (Rr) individer som hos homozygote (RR) individer.
> - [ ] D. Allelet har større sannsynlighet for å bli ført videre til neste generasjon enn et recessivt (r) allel.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-15 — Stamtre for en arvelig sykdom gjennom tre generasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme arvegangen til en sykdom ut fra et stamtre over tre generasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stamtre-for-en-arvelig-sykdom-gjennom-tre-generasjoner/
### Oppgavetekst
Stamtreet nedenfor viser nedarving av en arvelig sykdom A gjennom tre generasjoner.
15\) Hvilket alternativ beskriver best nedarvingen av sykdom A?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Sykdommen blir nedarvet ved recessiv, ikke-kjønnsbundet arv.
> - [ ] B. Sykdommen blir nedarvet ved dominant, ikke-kjønnsbundet arv.
> - [ ] C. Sykdommen blir nedarvet ved recessiv, kjønnsbundet arv på X-kromosomet.
> - [ ] D. Sykdommen blir nedarvet ved dominant, kjønnsbundet arv på X-kromosomet.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-16 — Forbyttede nyfødte og blodtypene til foreldrene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Koble tre barn til riktige foreldrepar ut fra blodtyper i ABO-systemet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forbyttede-nyfodte-og-blodtypene-til-foreldrene/
### Oppgavetekst
Tre nyfødte barn ble forbyttet på et sykehus. For å finne de riktige foreldrene til barna ble blodtypene til foreldrene og barna registrert. Allelene/genvariantene for blodtype A og blodtype B er kodominante, og allelet for blodtype O er recessivt.
De tre foreldreparene hadde følgende blodtyper:
- foreldrepar I: A og A
- foreldrepar II: A og B
- foreldrepar III: B og O
De tre barna hadde følgende blodtyper:
- barn 1: B
- barn 2: O
- barn 3: AB
16\) Hvilken kombinasjon av foreldrepar og barn er mest sannsynlig riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. foreldrepar I og barn 2, foreldrepar II og barn 1, foreldrepar III og barn 3
> - [x] B. foreldrepar I og barn 2, foreldrepar II og barn 3, foreldrepar III og barn 1
> - [ ] C. foreldrepar I og barn 1, foreldrepar II og barn 3, foreldrepar III og barn 2
> - [ ] D. foreldrepar I og barn 1, foreldrepar II og barn 2, foreldrepar III og barn 3
---
## V2016 del 1 oppgave 2-17 — Forskjellen mellom reproduktiv og terapeutisk kloning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge påstanden som best beskriver forskjellen mellom reproduktiv og terapeutisk kloning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forskjellen-mellom-reproduktiv-og-terapeutisk-kloning/
### Oppgavetekst
17\) Hvilken påstand beskriver best forskjellen mellom reproduktiv kloning og terapeutisk kloning?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Ved terapeutisk kloning blir cellen spesialisert, dette skjer ikke ved reproduktiv kloning.
> - [ ] B. Ved terapeutisk kloning blir cellekjernen fjernet, dette skjer ikke ved reproduktiv kloning.
> - [ ] C. Ved reproduktiv kloning får cellene dobbelt så mange kromosomer som ved terapeutisk kloning.
> - [x] D. Ved reproduktiv kloning blir klonede celler satt inn i en livmor for videre vekst, mens ved terapeutisk kloning vokser cellene i laboratoriet.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-18 — DNA-profilene til tre brødre og faren deres
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne farens DNA-profil blant fire profiler ut fra at hver sønn arver ett bånd fra faren.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-profilene-til-tre-brodre-og-faren-deres/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser DNA-profilene til tre brødre og faren deres.
18\) Hvilken DNA-profil tilhører faren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. profil 1
> - [x] B. profil 2
> - [ ] C. profil 3
> - [ ] D. profil 4
---
## V2016 del 1 oppgave 2-19 — Rekkefølgen av PCR, isolering av DNA og sekvensering
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Sette isolering av DNA, PCR og DNA-sekvensering i riktig rekkefølge ved diagnostisering av en arvelig sykdom.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-pcr-isolering-av-dna-og-sekvensering/
### Oppgavetekst
Følgende tre teknikker (1–3) blir brukt til å diagnostisere en bestemt arvelig sykdom:
1. PCR (polymerase kjedereaksjon)
2. isolering av DNA
3. DNA-sekvensering/DNA-profilanalyse
19\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, bør normalt disse tre teknikkene bli brukt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 2, 1, 3
> - [ ] B. 2, 3, 1
> - [ ] C. 3, 1, 2
> - [ ] D. 3, 2, 1
---
## V2016 del 1 oppgave 2-20 — Fem påstander om markørgener
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fem påstander om markørgener ved genmodifisering av bakterier som er riktige.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fem-pastander-om-markorgener/
### Oppgavetekst
Nedenfor er det fem påstander om markørgener.
1. Et markørgen blir brukt til seleksjon av riktig rekombinant bakterie.
2. Et markørgen viser lengden av et innsatt gen.
3. Et markørgen koder alltid for et blått protein.
4. Et markørgen kan limes inn i ønsket DNA ved bruk av ligase.
5. Et markørgen brukt på bakterier kan være et gen for antibiotikaresistens.
20\) Hvilke av disse fem påstandene om markørgener er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1, 2 og 4
> - [x] B. påstand 1, 4 og 5
> - [ ] C. påstand 2, 3 og 4
> - [ ] D. påstand 2, 3 og 5
---
## V2016 del 1 oppgave 2-21 — Nebbform og næringskilde hos finker på Galapagos
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere konkurranse mellom tre finkearter ut fra nebbform og næringskilde.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nebbform-og-naeringskilde-hos-finker-pa-galapagos/
### Oppgavetekst
På Galapagos lever flere arter av finker. Figuren viser næringskilde og formen på nebbet hos tre arter av finker.
21\) Hvilken påstand om konkurranse mellom artene er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Mellom art 1 og art 2 er det intraspesifikk konkurranse fordi begge artene henter maten i trær.
> - [ ] B. Art 1 og art 3 er konkurrenter fordi begge artene lever av produsenter.
> - [ ] C. Det er sterk konkurranse mellom artene fordi de har like nebb.
> - [x] D. Det er liten konkurranse om næring mellom artene fordi de utnytter ulike næringskilder.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-22 — Årlig biomasseproduksjon hos andrekonsumentene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Anslå årlig biomasseproduksjon hos andrekonsumentene ut fra produsentenes produksjon og tiprosentregelen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arlig-biomasseproduksjon-hos-andrekonsumentene/
### Oppgavetekst
22\) Hvor stor kan den samlede årlige produksjonen av biomasse av andrekonsumentene/sekundærkonsumentene i et økosystem være dersom den samlede årlige produksjonen av biomasse av produsentene er 10 000 tonn?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. cirka 100 tonn per år
> - [ ] B. cirka 1000 tonn per år
> - [ ] C. cirka 10 000 tonn per år
> - [ ] D. cirka 100 000 tonn per år
---
## V2016 del 1 oppgave 2-23 — Biomassepyramider for planteplankton, hoppekreps, reke og sild
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilke biomassepyramider som kan beskrive en marin næringskjede, der planteplankton kan ha mindre biomasse enn hoppekreps.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/biomassepyramider-for-planteplankton-hoppekreps-reke-og-sild/
### Oppgavetekst
Tenk deg følgende næringskjede satt opp som en biomassepyramide:
planteplankton → hoppekreps → reke → sild
23\) Hvilke pyramider kan best beskrive biomassen i næringskjeden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Pyramide A og B
> - [x] B. Pyramide A og D
> - [ ] C. Pyramide B og C
> - [ ] D. Pyramide C og D
---
## V2016 del 1 oppgave 2-24 — Påstander om livsstrategier, fotoautotrofe organismer og nisjer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke av fem påstander om K- og r-selekterte arter, fotoautotrofe og heterotrofe organismer og nisjer som er riktige.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-livsstrategier-fotoautotrofe-organismer-og-nisjer/
### Oppgavetekst
Nedenfor er fem påstander listet opp:
1. K-selekterte arter produserer få avkom og har kort generasjonstid.
2. Fotoautotrofe organismer finner vi blant både prokaryote og eukaryote organismer.
3. Heterotrofe organismer kan få sin energi fra dyr, sopp og planter.
4. r-selekterte arter produserer mange avkom og har lang generasjonstid.
5. Når to arter har like nisjer, kan den ene arten over tid utkonkurrere den andre.
24\) Hvilke av disse fem påstandene er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1, 2 og 3
> - [ ] B. påstand 1, 3 og 4
> - [x] C. påstand 2, 3 og 5
> - [ ] D. påstand 2, 4 og 5
---
## V2016 del 1 oppgave 2-25 — Seleksjon hos strandsnegler etter at kråker begynte å beite
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Bestemme seleksjonstype og forklaring når gjennomsnittsstørrelsen er uendret, men variasjonen i størrelse avtar.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-hos-strandsnegler-etter-at-kraker-begynte-a-beite/
### Oppgavetekst
Individene i en populasjon av strandsnegler blir målt og veid over flere år. Etter at en ny populasjon av kråker har begynt å beite snegler på stranden, finner en at gjennomsnittsstørrelsen på sneglene er uendret, men at variasjonen i størrelsen på sneglene er mindre.
25\) Hvilken type seleksjon var strandsneglene på stranda med kråker blitt utsatt for, og hvordan kan forskerne best forklare denne observasjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Sneglene var utsatt for splittende/disruptiv seleksjon, ved at kråkene foretrakk de største og de minste sneglene.
> - [ ] B. Sneglene var utsatt for splittende/disruptiv seleksjon, ved at kråkene foretrakk de middels store sneglene.
> - [x] C. Sneglene var utsatt for stabiliserende seleksjon, ved at kråkene foretrakk de største og de minste sneglene.
> - [ ] D. Sneglene var utsatt for stabiliserende seleksjon, ved at kråkene foretrakk de middels store sneglene.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-26 — Prezygotiske barrierer hos svaler, elg, rødkløver og trær
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-26
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Skille prezygotiske fra postzygotiske barrierer i fire observasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prezygotiske-barrierer-hos-svaler-elg-rodklover-og-traer/
### Oppgavetekst
Følgende observasjoner er gjort:
1. Krysning mellom artene låvesvale og taksvale gir sterile avkom.
2. To populasjoner av elg får brunst (paringstid) til ulik tid.
3. Noen planter av rødkløver blir pollinert av en annen humleart enn resten av populasjonen.
4. Frø fra krysning mellom artene bjørk og alm er ikke spiredyktige.
26\) Hvilke av disse fire observasjonene er eksempler på prezygotiske barrierer/mekanismer?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. observasjon 1 og 2
> - [ ] B. observasjon 1 og 4
> - [x] C. observasjon 2 og 3
> - [ ] D. observasjon 3 og 4
---
## V2016 del 1 oppgave 2-27 — Slektskap mellom artene A–J
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-27
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke et slektskapstre over artene A–J og vurdere påstander om avstamning og likhetstrekk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektskap-mellom-artene-a-j/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser slektskap mellom artene A–J.
27\) Hvordan kan vi best beskrive det som figuren viser?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Art I stammer fra art J.
> - [ ] B. Art D stammer fra art E.
> - [ ] C. Art C deler flere likhetstrekk med art I enn med art A.
> - [x] D. Art H deler flere likhetstrekk med art E enn med art J.
---
## V2016 del 1 oppgave 2-28 — Påstander om genetisk variasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-28
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om genetisk variasjon, naturlig seleksjon og mutasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-genetisk-variasjon/
### Oppgavetekst
28\) Hvilken påstand om genetisk variasjon er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Naturlig seleksjon fører oftest til økt genetisk variasjon i en populasjon.
> - [x] B. Genetisk variasjon er en forutsetning for evolusjon gjennom naturlig seleksjon.
> - [ ] C. Økt andel heterozygote individer i en populasjon fører til mindre genetisk variasjon i populasjonen.
> - [ ] D. Endringer i miljøet er en forutsetning for mutasjoner, og dermed for økt genetisk variasjon i en populasjon.
---
## V2016 del 2 oppgave 3 — Alger som fiskefôr og daglig tilvekst ved ulik algetetthet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Bioteknologi, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Fordeler ved alger som fiskefôr, valg av genomområde for å skille algearter og tolkning av daglig tilvekst ved ulik algetetthet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/alger-som-fiskefor-og-daglig-tilvekst-ved-ulik-algetetthet/
### Oppgavetekst
Alger er en fellesbetegnelse på mange arter som vi mennesker utnytter på ulike vis. I dag blir alger brukt blant annet til mat, næringstilskudd, bioenergi, gjødsel og dyrefôr.
Fôret til oppdrettsfisk i Norge er i dag for det meste framstilt av fisk. Forskere undersøker nå om det det kan være aktuelt å dyrke alger for å lage fiskefôr av dem. Alger kan dyrkes i store vekstkar, og med gode vekstvilkår vil de gi store avlinger.
Kilde: http://www.norskalgeforening.no/skal-dyrke-alger-pa-mongstad-neste-ar/ (lest 10.11.15)
a) Beskriv to fordeler ved å bruke alger i stedet for fisk som fiskefôr.
Når èn bestemt algeart skal dyrkes for å produsere næringstilskudd, er det svært viktig at vekstkarene **bare** inneholder denne ene algearten.
Anta at noen av algene i vekstkarene skiller seg ut, og at forskerne er usikre på om disse algene tilhører en annen art enn den som skal dyrkes. De ønsker derfor å sekvensere en del av genomet til algene for å avgjøre om de tilhører samme art.
Forskerne har funnet et lite område av algegenomet som kan brukes til å identifisere de fleste kjente artene.
b) Forklar hvorfor ikke alle områder i genomet er like godt egnet til å skille mellom algearter.
I et vekstforsøk ville forskere undersøke daglig produksjon av biomasse hos alger i saltvann. Abiotiske faktorer, som lysmengde ved overflaten og temperatur, var like i alle vekstkarene. Det ble tilført $\mathrm{CO_2}$ og næring, slik at disse faktorene ikke begrenset algeveksten i noen av vekstkarene. Mengden alger som ble tilsatt i hvert vekstkar varierte, som vist i figur &fig:biologi2-v16-2-3-2.
Forskerne framstilte måledataene for daglig tilvekst grafisk, og disse er vist i figur &fig:biologi2-v16-2-3-3.
c) Bruk opplysningene i figur &fig:biologi2-v16-2-3-3 til å forklare sammenhengen mellom algetettheten og den daglige tilveksten (økningen) av biomasse for denne algearten.
---
## V2016 del 2 oppgave 4 — Lusern, nitrogenfikserende bakterier og blomsterfarge hos erteplanter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Stoffkretsløp, Arv
- **Kort beskrivelse:** Forsøk med lusern og nitrogenfikserende bakterier, energibehovet i nitrogenfiksering og dihybrid krysning for blomsterfarge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lusern-nitrogenfikserende-bakterier-og-blomsterfarge-hos-erteplanter/
### Oppgavetekst
Lusern er en erteplante som kan leve i symbiose med nitrogenfikserende bakterier. En gruppe elever ville undersøke effekten av nitrogenfiksering på planteveksten hos lusern. Noen elever formulerte følgende hypotese: *Erteplanten lusern vokser raskere når den lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier.*
Elevene planla og gjennomførte en undersøkelse for å teste hypotesen. Elevene skylte frøene fra lusern i etanol og sterilt vann, og sådde frøene i reagensglass med sterilt vekstmedium. Mediet inneholdt alle de nødvendige næringsstoffene unntatt nitrogenforbindelser. Halvparten av glassene med frø ble deretter tilsatt nitrogenfikserende bakterier og merket med et plusstegn (+).
Alle frøene spirte, men plantene i glassene uten nitrogenfikserende bakterier døde etter 13 uker. Figur &fig:biologi2-v16-2-4-1 viser plantene etter at de hadde vokst i 10 uker.
a) Forklar hvorfor elevene skylte frøene i etanol og sterilt vann.
b) Observer plantene i figur &fig:biologi2-v16-2-4-1.
1\) Styrker eller svekker resultatene hypotesen til elevene? Begrunn svaret ditt.
2\) Hvorfor døde lusernplantene i glassene uten nitrogenfikserende bakterier? Begrunn svaret ditt.
Nedenfor ser du reaksjonslikningen for reaksjonen der $\mathrm{N_2}$ blir fiksert til en form av nitrogen som planten kan bruke.
$$
\mathrm{N_2 + 8\,H^+ + 8\,e^- + 16\,ATP \longrightarrow 2\,NH_3 + H_2 + 16\,ADP + 16\,P/P_i}\ \text{(fritt fosfat)}
$$
c)
1\) Bruk reaksjonslikningen og forklar om nitrogenfiksering er en energikrevende eller en energigivende prosess for bakteriene.
2\) Forklar hvorfor nitrogenfikseringen hos bakteriene kan øke når de får tilført glukose fra planten.
Tenk deg at fargen på blomstene til en erteplante blir bestemt av to gener på to ulike kromosomer. Et dominant allel / en dominant genvariant, R, koder for rød blomsterfarge, og et dominant allel, G, koder for gul blomsterfarge. For begge genene finnes det recessive alleler som gir hvit blomsterfarge. Planter med alleler for både rød og gul farge, får oransje farge. Du krysser en plante med gul blomsterfarge med en plante med oransje blomsterfarge. Blant avkommet finner du planter med rød, gul, oransje og hvit farge.
d) Sett opp et dihybrid krysningsskjema, og vis hvor stor andel av avkommet som får gul blomsterfarge.
---
## V2016 del 2 oppgave 5 — HIV, CCR5-reseptoren og Svartedauden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2016 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Evolusjon, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Arv av immunitet mot HIV via CCR5-genet, seleksjon under Svartedauden, Hardy-Weinberg-beregning og virkningen av AZT.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hiv-ccr5-reseptoren-og-svartedauden/
### Oppgavetekst
HIV-viruset er et virus som angriper immunsystemet hos mennesker, og personer som blir smittet, kan utvikle sykdommen AIDS. Viruset angriper cellene ved å binde seg til et bestemt protein, kalt CCR5-reseptor, som finnes i cellemembranen. Dette proteinet gjør det mulig for viruset å komme inn i cellene.
Personer som er immune (motstandsdyktige) mot HIV, har ofte en spesiell variant av genet som koder for CCR5-reseptoren. Disse har få eller ingen CCR5-reseptorer. Genetiske undersøkelser viser at personer som har arvet dette allelet / denne genvarianten fra begge foreldrene, blir **helt immune** mot HIV, mens personer som har arvet allelet fra bare én av foreldrene, blir **delvis immune** (utvikler sykdommen langsomt). Genet for CCR5-reseptoren er ikke kjønnsbundet.
a)
1\) En kvinne som er delvis immun får et barn som ikke er immunt mot HIV. Forklar hvilke genotyper faren til dette barnet kan ha.
2\) Den delvis immune kvinnen får et barn sammen med en mann som er immun mot HIV. Finn sannsynligheten for at barnet er en gutt som er delvis immun.
For cirka 700 år siden drepte pestsykdommen Svartedauden cirka en tredjedel av befolkningen i Europa. En hypotese er at bakterien som forårsaket Svartedauden, brukte samme protein som HIV-viruset, CCR5-reseptoren, for å komme inn i cellene.
De fleste mennesker som er immune mot HIV, lever i de områdene som ble hardest rammet av Svartedauden. I Sverige er for eksempel cirka 2,5 % av befolkningen i dag helt immune mot HIV.
b) Gi en mulig forklaring på hvorfor immunitet mot HIV er mest utbredt i områder der en stor del av befolkningen døde av Svartedauden.
c) Bruk Hardy-Weinbergs lov/likevekt til å beregne hvor stor andel av befolkningen i Sverige som i dag mest sannsynlig er delvis immune mot HIV.
Virus formerer seg ved at det infiserer en celle, og får cellen til å produsere nye virus. HIV-viruset har RNA som arvestoff. Før den infiserte cellen kan produsere nye virus, må RNA bli oversatt til DNA ved hjelp av et enzym.
Legemidler som inneholder virkestoffet AZT kan dempe produksjonen av nye virus. Figur &fig:biologi2-v16-2-5-1 viser at molekylet AZT har en struktur som er nesten lik tymin.
d) Gi en mulig forklaring på hvordan AZT kan hindre produksjon av virus.
---
## H2016 del 1 oppgave 1a — Metode for å undersøke produsenter i feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid
- **Kort beskrivelse:** Beskrive metoden for å undersøke produsentene i eget feltarbeid og forklare hva undersøkelsen skulle gi svar på.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metode-for-a-undersoke-produsenter-i-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt. Beskriv metoden du brukte for å undersøke produsentene, og forklar hva du ville finne svar på i denne undersøkelsen.
---
## H2016 del 1 oppgave 1b — Allopatrisk artsdannelse med eksempel
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan allopatrisk artsdannelse skjer, og gi et eksempel.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/allopatrisk-artsdannelse-med-eksempel/
### Oppgavetekst
b) Forklar hvordan allopatrisk artsdannelse skjer, og gi et eksempel på dette.
---
## H2016 del 1 oppgave 1c — Genmodifisert planteart og konsekvenser for miljøet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Gi et eksempel på en genmodifisert planteart, forklare hvorfor den ble genmodifisert, og gi to konsekvenser for miljøet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genmodifisert-planteart-og-konsekvenser-for-miljoet/
### Oppgavetekst
c) Gi et eksempel på en planteart som er genmodifisert. Forklar hvorfor man genmodifiserte denne plantearten. Gi to eksempler på konsekvenser denne genmodifiseringen kan ha for miljøet.
---
## H2016 del 1 oppgave 1d — Konsekvenser av en delesjon avhengig av hvor i genomet den skjer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan en delesjon av ett basepar kan gi ulike konsekvenser avhengig av hvor i genomet den oppstår.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/konsekvenser-av-en-delesjon-avhengig-av-hvor-i-genomet-den-skjer/
### Oppgavetekst
d) Forklar hvordan en delesjon av et basepar kan gi forskjellige konsekvenser for organismen, avhengig av hvor i genomet delesjonen oppstår.
---
## H2016 del 1 oppgave 2-1 — Deler av mikroskopet som forstørrer preparatet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Identifisere delene av et lysmikroskop som forstørrer preparatet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/deler-av-mikroskopet-som-forstorrer-preparatet/
### Oppgavetekst
Figuren viser et mikroskop.
1\) Hvilke piler peker på de delene av mikroskopet som forstørrer preparatet du skal observere?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. pil A og pil B
> - [ ] B. pil A og pil C
> - [ ] C. pil B og pil C
> - [ ] D. pil B og pil D
---
## H2016 del 1 oppgave 2-2 — Etterprøving av et forsøk med sur jord og plantevekst
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge hvordan elever kan etterprøve et forsøk om pH i vanningsvann og plantevekst.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/etterproving-av-et-forsok-med-sur-jord-og-plantevekst/
### Oppgavetekst
Forskere ønsket å teste hypotesen «sur jord gir redusert plantevekst» i et forsøk. I forsøket fikk to grupper med 10 planter hver tilført lik mengde vann, lik mengde lys og samme type jord. Den ene gruppen fikk vann med pH 3, den andre gruppen fikk vann med pH 7.
2\) Elevene i en biologiklasse ønsker å etterprøve resultatet til forskerne. Hvilke undersøkelser bør elevene utføre?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Elevene bør tilføre mer lys til den ene gruppen av planter.
> - [x] B. Elevene bør utføre samme undersøkelse som forskerne.
> - [ ] C. Elevene bør gi vann med samme pH til begge plantegruppene.
> - [ ] D. Elevene bør bytte ut den ene plantegruppen med en annen planteart.
---
## H2016 del 1 oppgave 2-3 — Formeringsevne hos tre bakteriearter ved ulik temperatur
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Lese av en graf over formeringsevne mot temperatur for å velge bakteriearter som kan brukes ved 43 °C.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/formeringsevne-hos-tre-bakteriearter-ved-ulik-temperatur/
### Oppgavetekst
Tenk deg at du vil bruke bakterier til å produsere et protein. Du har tilgang til et varmeskap med temperaturen 43,0 °C. Figuren viser formeringsevnen (antall generasjoner per time) til tre forskjellige bakteriearter som funksjon av temperaturen.
3\) Hvilke bakteriearter kan du bruke for å produsere proteinet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. art A og art B
> - [ ] B. art A og art C
> - [x] C. art B og art C
> - [ ] D. art A, art B og art C
---
## H2016 del 1 oppgave 2-4 — Fem påstander om elektroner i fotosystem 1 og 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om elektronoverføring i fotosystem 1 og fotosystem 2.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fem-pastander-om-elektroner-i-fotosystem-1-og-2/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du fem påstander om fotosystem 1 og fotosystem 2:
1. Elektroner fra fotosystem 1 blir overført til $\mathrm{NADP^+}$.
2. Elektroner blir avgitt fra klorofyll bare i fotosystem 2.
3. Elektroner fra fotosystem 2 blir tatt opp av fotosystem 1.
4. Elektroner blir avgitt fra spalting av vann bare i fotosystem 1.
5. I begge fotosystemene blir elektroner sendt gjennom en elektrontransportkjede.
4\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 2 og 5
> - [ ] B. bare påstand 3 og 5
> - [ ] C. påstand 1, 2 og 4
> - [x] D. påstand 1, 3 og 5
---
## H2016 del 1 oppgave 2-5 — Riktigste påstand om fotosyntese og celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge den riktigste påstanden som sammenligner fotosyntese og celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/riktigste-pastand-om-fotosyntese-og-celleanding/
### Oppgavetekst
5\) Hvilken påstand om fotosyntese og celleånding er riktigst?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fotosyntese og celleånding kan ikke foregå samtidig i samme celle.
> - [x] B. I fotosyntese blir energirike molekyler dannet, mens i celleånding blir energirike molekyler spaltet.
> - [ ] C. Fotosyntese skjer bare hos autotrofe organismer, mens celleånding skjer bare hos heterotrofe organismer.
> - [ ] D. Det dannes en protongradient i både fotosyntese og celleånding, men ATP blir dannet bare i celleåndingen.
---
## H2016 del 1 oppgave 2-6 — Energibærere dannet i trinn II B i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere energibærerne som dannes i sitronsyresyklusen (trinn II B) ut fra en figur av celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energibaerere-dannet-i-trinn-ii-b-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 6 og oppgave 7.
6\) Se figuren ovenfor. Hvilke energibærere blir dannet i prosess II B?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $\mathrm{FADH_2}$ og ADP
> - [ ] B. NADPH og ATP
> - [x] C. $\mathrm{FADH_2}$, ATP og NADH
> - [ ] D. NADPH, ADP og NADH
---
## H2016 del 1 oppgave 2-7 — Trinn i celleåndingen som utgår ved gjæring
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilke trinn i celleåndingen som ikke skjer ved anaerob celleånding/gjæring.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-celleandingen-som-utgar-ved-gjaering/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 6 og oppgave 7.
7\) Se figuren ovenfor. Hvilke av trinnene i figuren utgår ved anaerob celleånding / gjæring?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare trinn I og II A
> - [ ] B. bare trinn II B og III
> - [ ] C. bare trinn I, II A og II B
> - [x] D. bare trinn II A, II B og III
---
## H2016 del 1 oppgave 2-8 — Protonpumping i et mitokondrium
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Angi hvor protoner pumpes i den oksidative fosforyleringen ut fra en figur av et mitokondrium.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/protonpumping-i-et-mitokondrium/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser et mitokondrium.
8\) Hvor blir protoner/$\mathrm{H^+}$-ioner pumpet i den oksidative fosforyleringen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. fra 1 til 2
> - [ ] B. fra 2 til 1
> - [ ] C. fra 2 til 3
> - [x] D. fra 3 til 2
---
## H2016 del 1 oppgave 2-9 — Lik reaksjonshastighet for to enzymreaksjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Lese av grafen hvor to enzymreaksjoner har samme reaksjonshastighet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lik-reaksjonshastighet-for-to-enzymreaksjoner/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 9 og oppgave 10.
Figuren viser resultatene fra et forsøk med enzymer.
9\) Ved hvilken substratkonsentrasjon har Reaksjon 1 og Reaksjon 2 samme reaksjonshastighet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ved 2 g/mL
> - [ ] B. ved 3 g/mL
> - [ ] C. ved 4 g/mL
> - [x] D. ved 5 g/mL
---
## H2016 del 1 oppgave 2-10 — Enzymreaksjoner med og uten hemmer ut fra metningskurver
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Tolke to metningskurver for en enzymreaksjon med og uten hemmer og avgjøre type hemming.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymreaksjoner-med-og-uten-hemmer-ut-fra-metningskurver/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 9 og oppgave 10.
Figuren viser resultatene fra et forsøk med enzymer.
10\) Hvilken påstand beskriver best hva figuren ovenfor viser?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Reaksjon 1 foregår uten hemmer/inhibitor, og Reaksjon 2 foregår med en konkurrerende hemmer.
> - [ ] B. Reaksjon 1 foregår uten hemmer/inhibitor, og Reaksjon 2 foregår med en ikke-konkurrerende hemmer.
> - [ ] C. Reaksjon 1 foregår med en ikke-konkurrerende hemmer/inhibitor, og Reaksjon 2 foregår uten hemmer.
> - [ ] D. Reaksjon 1 foregår med en konkurrerende hemmer/inhibitor, og Reaksjon 2 foregår uten hemmer.
---
## H2016 del 1 oppgave 2-11 — Navnet på den blå delen av et molekyl i DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere en del av et nukleotid ut fra en strukturformel.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/navnet-pa-den-bla-delen-av-et-molekyl-i-dna/
### Oppgavetekst
Figuren viser et molekyl.
11\) Hva kaller vi den delen av molekylet som pilen peker på (tegnet i blått)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. fosfat
> - [ ] B. nukleotid
> - [x] C. deoksyribose
> - [ ] D. basen cytosin
---
## H2016 del 1 oppgave 2-12 — Aminosyrer fra pre-mRNA med eksoner og introner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Fjerne introner fra et pre-mRNA og finne aminosyrene ved hjelp av en tabell over antikodoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/aminosyrer-fra-pre-mrna-med-eksoner-og-introner/
### Oppgavetekst
Tabellen nedenfor viser **antikodoner** med tilhørende aminosyrer.
| Antikodon | GUU | CAA | UUA | AAU | GAC | CUG | UCG | AGC |
|:--|:--:|:--:|:--:|:--:|:--:|:--:|:--:|:--:|
| Aminosyre | val | gln | leu | tyr | asp | leu | ser | arg |
Følgende sekvens av pre-mRNA består av eksoner (med rød skrift) og introner (med blå skrift):
12\) Hvilke aminosyrer, fra venstre til høyre, koder den gitte mRNA-sekvensen for?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. val – ser
> - [ ] B. leu – asp
> - [x] C. gln – arg
> - [ ] D. tyr – leu
---
## H2016 del 1 oppgave 2-13 — Fase for en løkcelle i delingssonen i rota
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Bestemme mitosefasen til en celle i et mikroskopbilde av løkrot.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fase-for-en-lokcelle-i-delingssonen-i-rota/
### Oppgavetekst
Figuren viser løkceller fra delingssonen i rota.
13\) I hvilken fase er cellen som pilen peker på?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. cellen er i anafasen
> - [ ] B. cellen er i telofasen
> - [ ] C. cellen er i profasen
> - [ ] D. cellen er i metafasen
---
## H2016 del 1 oppgave 2-14 — Fase i celledelingen der overkrysning kan skje
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Angi i hvilken fase av celledelingen overkrysning kan skje.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fase-i-celledelingen-der-overkrysning-kan-skje/
### Oppgavetekst
14\) I hvilken fase i celledelingen kan det skje overkrysning i kromosomene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. i profasen i mitosen
> - [ ] B. i metafasen i mitosen
> - [x] C. i profase I i meiosen
> - [ ] D. i metafase II i meiosen
---
## H2016 del 1 oppgave 2-15 — Recessiv nedarving av tre sykdommer i stamtavler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Tolke tre stamtavler og avgjøre hvilke sykdommer som kan nedarves recessivt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/recessiv-nedarving-av-tre-sykdommer-i-stamtavler/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser forekomsten av tre forskjellige sykdommer i fire generasjoner hos mennesker.
15\) Hvilken eller hvilke av sykdommene kan nedarves recessivt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare sykdom 1
> - [ ] B. bare sykdom 1 og 2
> - [ ] C. bare sykdom 2 og 3
> - [x] D. sykdom 1, 2 og 3
---
## H2016 del 1 oppgave 2-16 — Årsak til at mennesker ikke har blitt klonet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge en viktig årsak til at mennesker ikke har blitt klonet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arsak-til-at-mennesker-ikke-har-blitt-klonet/
### Oppgavetekst
16\) Forskere har klonet ulike dyr. Hva er en viktig årsak til at mennesker ikke har blitt klonet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Kloning er forbeholdt dyr som formerer seg ukjønnet.
> - [x] B. Forsøk på kloning av mennesker blir sett på som uetisk.
> - [ ] C. Mennesket har DNA som skiller seg fra DNA hos andre pattedyr.
> - [ ] D. Menneskets gener har for mange ulike typer nitrogenholdige baser.
---
## H2016 del 1 oppgave 2-17 — Påstander om fire DNA-profiler kuttet med restriksjonsenzym
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Tolke en gelelektroforese med fire DNA-profiler og vurdere påstander om slektskap og fragmentlengde.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-fire-dna-profiler-kuttet-med-restriksjonsenzym/
### Oppgavetekst
Figuren viser DNA som har blitt kuttet med et bestemt restriksjonsenzym.
Nedenfor ser du fire påstander om profilene:
1. Profil 1 kan være forelder til både profil 2, profil 3 og profil 4.
2. Profil 3 kan være i familie med profil 2 og profil 4.
3. Profil 1 og profil 3 inneholder det lengste fragmentet / den lengste sekvensen.
4. Profil 2 har mest DNA fordi den har flest fragmenter/sekvenser.
17\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bare påstand 1 og 2
> - [ ] B. bare påstand 3 og 4
> - [ ] C. påstand 1, 2 og 3
> - [ ] D. påstand 2, 3 og 4
---
## H2016 del 1 oppgave 2-18 — Biotisk faktor som mangler i et næringsnett i ferskvann
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Angi hvilken biotisk faktor som mangler for at et næringsnett i ferskvann skal være et selvstendig økosystem.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/biotisk-faktor-som-mangler-i-et-naeringsnett-i-ferskvann/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 18 og oppgave 19.
Figuren viser et næringsnett i et ferskvann.
18\) Hvilken biotisk faktor er nødvendig i tillegg for at figuren skal vise et selvstendig økosystem?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. nedbrytere
> - [ ] B. produsenter
> - [ ] C. førstekonsumenter/primærkonsumenter
> - [ ] D. fjerdekonsumenter/kvartærkonsumenter
---
## H2016 del 1 oppgave 2-19 — Påstander om næringsnettet med ørekyt, gjedde og smålom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om nisjer, konkurranse og trofiske nivåer i et næringsnett i ferskvann.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-naeringsnettet-med-orekyt-gjedde-og-smalom/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 18 og oppgave 19.
Figuren viser et næringsnett i et ferskvann.
Nedenfor ser du fire påstander knyttet til figuren ovenfor:
1. Ørekyt og gjedde har delvis overlappende næringsnisjer.
2. Det kan være interspesifikk konkurranse mellom smålom og gjedde.
3. Den lengste næringskjeden har tre trofiske nivåer.
4. Gjedde og ørekyt kan være andrekonsumenter/sekundærkonsumenter i dette næringsnettet.
19\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. påstand 1 og 2
> - [ ] B. påstand 1 og 3
> - [x] C. påstand 2 og 4
> - [ ] D. påstand 3 og 4
---
## H2016 del 1 oppgave 2-20 — Påstander om abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om fotoautotrofe bakterier, miljøgifter, r-seleksjon, konkurranse og heterotrofe organismer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-abiotiske-og-biotiske-faktorer-i-et-okosystem/
### Oppgavetekst
Nedenfor ser du fem påstander om abiotiske og/eller biotiske faktorer i et økosystem:
1. Bakterier kan være fotoautotrofe.
2. Konsentrasjonen av miljøgifter er lik på alle trofiske nivåer.
3. r-selekterte arter produserer mange avkom og har lang generasjonstid.
4. Når to arter har identiske nisjer, kan den ene arten over tid utkonkurrere den andre.
5. Heterotrofe organismer kan få sin energi fra både autotrofe og heterotrofe organismer.
20\) Hvilke påstander er riktige?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare påstand 1 og 3
> - [ ] B. bare påstand 2 og 3
> - [x] C. påstand 1, 4 og 5
> - [ ] D. påstand 2, 4 og 5
---
## H2016 del 1 oppgave 2-21 — Miljøpåvirkninger som kan øke populasjonen av rauåte
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Bruke et næringsnett fra havet til å avgjøre hvilken miljøpåvirkning som kan øke populasjonen av rauåte.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/miljopavirkninger-som-kan-oke-populasjonen-av-rauate/
### Oppgavetekst
Figuren viser et næringsnett fra havet.
21\) Hvilke miljøpåvirkninger kan føre til at populasjonen av rauåte øker?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Overfiske av sild.
> - [ ] B. Utslipp av miljøgifter som reduserer formeringsevnen til rødalgene.
> - [ ] C. Økt global oppvarming som øker vanntemperaturen og fører til at torsken utvandrer fra området.
> - [ ] D. Innføring av en ny predator som har overlappende nisje med taskekrabbe.
---
## H2016 del 1 oppgave 2-22 — Nitrogenfikserende bakterier i en figur av nitrogenkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Identifisere trinnet i nitrogenkretsløpet der nitrogenfikserende bakterier deltar.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenfikserende-bakterier-i-en-figur-av-nitrogenkretslopet/
### Oppgavetekst
Figuren viser en enkel framstilling av nitrogenkretsløpet. Tallene I–IV viser ulike trinn i kretsløpet.
22\) I hvilket trinn deltar nitrogenfikserende bakterier?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. trinn I
> - [x] B. trinn II
> - [ ] C. trinn III
> - [ ] D. trinn IV
---
## H2016 del 1 oppgave 2-23 — Årsak til økende frekvens av allel A over tid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre den mest sannsynlige årsaken til at frekvensen av et allel øker jevnt i en stor populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arsak-til-okende-frekvens-av-allel-a-over-tid/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 23 og oppgave 24.
Et gen har to alleler/genvarianter, allel A og allel a. Figuren viser hvordan frekvensen til allel A har endret seg over tid i en stor populasjon.
23\) Hva er mest sannsynlig årsaken til endringene i frekvensen til allel A?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. genflyt
> - [ ] B. mutasjoner
> - [ ] C. genetisk drift
> - [x] D. naturlig seleksjon
---
## H2016 del 1 oppgave 2-24 — Andel heterozygote ved starten av en studie av allelfrekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Lese av allelfrekvensen i en graf og bruke Hardy–Weinberg til å finne andelen heterozygote.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/andel-heterozygote-ved-starten-av-en-studie-av-allelfrekvens/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren nedenfor i oppgave 23 og oppgave 24.
Et gen har to alleler/genvarianter, allel A og allel a. Figuren viser hvordan frekvensen til allel A har endret seg over tid i en stor populasjon.
24\) Anta at tilfeldig paring skjer. Hvor stor del av individene hadde genotype Aa da studien startet (ved år 0 i figuren ovenfor)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. cirka 30 %
> - [x] B. cirka 40 %
> - [ ] C. cirka 50 %
> - [ ] D. cirka 60 %
---
## H2016 del 1 oppgave 2-25 — Eggstørrelse hos tre atskilte populasjoner av ugler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke en tabell over eggstørrelse i tre populasjoner og avgjøre type seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eggstorrelse-hos-tre-atskilte-populasjoner-av-ugler/
### Oppgavetekst
For en art ugler ble den opprinnelige populasjonen delt i tre nye populasjoner som hadde tilnærmet like genlager/genreservoar. Disse nye populasjonene levde deretter helt atskilt i mange generasjoner.
Tabellen nedenfor viser størrelsen på egg hos den opprinnelige populasjonen og hos de tre nye populasjonene etter mange generasjoner.
| | Antall ugler som legger små egg | Antall ugler som legger middels store egg | Antall ugler som legger store egg |
|:-------------------------|:----------------:|:----------------:|:----------------:|
| Opprinnelig populasjon | 310 | 350 | 330 |
| Populasjon 1 | 750 | 210 | 50 |
| Populasjon 2 | 130 | 780 | 140 |
| Populasjon 3 | 500 | 670 | 470 |
25\) Hvilken seleksjon har Populasjon 2 mest sannsynlig blitt utsatt for?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. seksuell seleksjon
> - [x] B. stabiliserende seleksjon
> - [ ] C. splittende/disruptiv seleksjon
> - [ ] D. rettet/retningsbestemt seleksjon
---
## H2016 del 1 oppgave 2-26 — Slektskapshypoteser testet med felles DNA-sekvens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-26
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge slektskapstreet som støttes best av andelen felles DNA-sekvens mellom fire arter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/slektskapshypoteser-testet-med-felles-dna-sekvens/
### Oppgavetekst
Forskere ønsket å undersøke slektskapet mellom fire nålevende arter, art A, art B, art C og art D. Forskerne satte opp fire hypoteser, som er vist i figuren nedenfor.
For å teste hypotesene analyserte forskerne et område av DNA som ikke kodet for noe protein. Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av DNA-sekvensen/DNA-fragmentet som var felles for de fire artene.
| | Art A | Art B | Art C | Art D |
|:--|:--:|:--:|:--:|:--:|
| Art A | 100,0 % | 32,5 % | 32,5 % | 52,0 % |
| Art B | | 100,0 % | 75,1 % | 32,5 % |
| Art C | | | 100,0 % | 32,5 % |
| Art D | | | | 100,0 % |
26\) Hvilken hypotese blir styrket av dataene i tabellen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. hypotese 1
> - [x] B. hypotese 2
> - [ ] C. hypotese 3
> - [ ] D. hypotese 4
---
## H2016 del 2 oppgave 3 — Bakterier med plasmid for laktosenedbrytning og antibiotikaresistens
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Evolusjon, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Forsøk med plasmid som gir laktosenedbrytning og antibiotikaresistens, og hvordan kort generasjonstid påvirker utvikling av resistens.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bakterier-med-plasmid-for-laktosenedbrytning-og-antibiotikaresistens/
### Oppgavetekst
I et forsøk ble det brukt en bakteriekultur med bakterier som ikke kan utnytte laktose som næring. Årsaken er at bakteriene mangler et enzym som bryter ned laktose til glukose og galaktose.
Noen bakterier fra denne kulturen ble blandet med et plasmid som inneholdt genet for enzymet som bryter ned laktose, og et gen for antibiotikaresistens.
Noen andre bakterier fra kulturen fungerte som kontroll i forsøket. Disse bakteriene ble ikke blandet med plasmidet.
Bakteriene kan utnytte glukose som næring.
De to kulturene ble dyrket i skåler på tre ulike typer agar. Forsøksoppsettet ser du i figuren nedenfor.
a) I hvilke av skålene 1–6 vil bakteriene vokse? Begrunn svaret ditt.
b) Tenk deg at du i stedet bruker et plasmid som inneholder genet for antibiotikaresistens, men ikke genet for nedbryting av laktose. I hvilke av disse tre nye skålene vil bakteriene vokse? Begrunn svaret ditt.
Mange sykdomsfremkallende bakterier har utviklet resistens mot antibiotika. Vi kan forvente utvikling av resistente populasjoner ut fra teorien om naturlig utvalg.
c) Forklar hvordan den korte generasjonstiden til bakterier påvirker populasjonens evne til å tilpasse seg et miljø med antibiotika.
---
## H2016 del 2 oppgave 4 — Klimaforsøk med doblet CO2 og økt temperatur i innhegninger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Stoffkretsløp, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Klimaforsøk i innhegninger med doblet CO2 og høyere temperatur, effekter på karbonkretsløp og produsenter, og måling av Jmax og Vmax i barnåler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/klimaforsok-med-doblet-co2-og-okt-temperatur-i-innhegninger/
### Oppgavetekst
Forskere ville studere hvordan klimaendringer kan påvirke et økosystem. I forsøket ble det brukt ti innhegninger (se figur &fig:biologi2-h16-2-4-1 og &fig:biologi2-h16-2-4-2). I halvparten av innhegningene ble konsentrasjonen av $\mathrm{CO_2}$ doblet, og temperaturen i lufta og i jorda ble økt med 9 °C. De andre innhegningene hadde ingen kunstige påvirkninger.
a) Vanligvis endrer forskere bare én faktor i et forsøk. Forklar hvorfor forskerne her valgte å endre to faktorer samtidig (konsentrasjon av $\mathrm{CO_2}$ og temperatur).
b)
1\) Beskriv hvordan høyere temperatur i jorda kan påvirke karbonkretsløpet i innhegningen.
2\) Beskriv hvordan høyere $\mathrm{CO_2}$-konsentrasjon og høyere temperatur kan påvirke artssammensetningen av produsenter i innhegningen.
Svartgran er det dominerende treslaget i området. Forskerne målte to egenskaper ved barnålene på svartgrana på laboratoriet: $J_{\mathrm{max}}$ og $V_{\mathrm{max}}$.
$J_{\mathrm{max}}$ er den maksimale hastigheten for elektrontransport i tylakoidmembranen *(målt som mengden elektroner som passerer per kvadratmeter per sekund)*.
$V_{\mathrm{max}}$ er den maksimale hastigheten for $\mathrm{CO_2}$-binding/fiksering i stroma *(målt som mengden $\mathrm{CO_2}$ som tas opp per kvadratmeter per sekund)*.
c) Forklar hvorfor en må måle både $J_{\mathrm{max}}$ og $V_{\mathrm{max}}$ for å kunne vurdere barnålenes totale evne til å binde $\mathrm{CO_2}$.
---
## H2016 del 2 oppgave 5 — Korsnebb, svartgran og ekorn på Newfoundland
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2016 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Populasjonsøkologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Seleksjon på nebbtykkelse hos korsnebb, populasjonsutvikling etter innføring av ekorn, og nedarving av kjønnsbundet eggfarge og nebbform.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/korsnebb-svartgran-og-ekorn-pa-newfoundland/
### Oppgavetekst
Korsnebber har et nebb som er spesialisert til å høste frø fra kongler. Frøene ligger beskyttet bak skjell som korsnebbene åpner med nebbet.
Forskere har over lengre tid studert samspillet mellom svartgran og korsnebb på fastlandet i Øst-Canada og på øya Newfoundland. De har funnet ut at det er vesentlige forskjeller mellom områdene både når det gjelder egenskapene til konglene og nebbformen hos korsnebbene. Konglene på øya har tykkere skjell enn konglene på fastlandet, og korsnebbene på øya har tykkere nebb enn korsnebbene på fastlandet.
Forskerne satte opp en hypotese som kan forklare at korsnebbene på øya har tykkere nebb enn korsnebbene på fastlandet:
*Hypotese: Forskjellen i nebbtykkelse skyldes ulik seleksjon på øya og på fastlandet.*
Forskerne undersøkte hvor lang tid korsnebber med ulik nebbtykkelse brukte på å hente ut frø fra kongler fra fastlandet og fra kongler fra øya. Alle korsnebbene i undersøkelsen kom fra populasjonen på fastlandet, hvor det er stor variasjon i nebbtykkelse. Resultatene er beskrevet i figur &fig:biologi2-h16-2-5-2.
a) Forklar hvorfor måleresultatene i figur &fig:biologi2-h16-2-5-2 og informasjonen ovenfor styrker hypotesen.
Ekorn samler kongler om høsten før konglene har utviklet seg nok til at korsnebbene kan åpne dem.
I 1960 ble noen ekorn innført til Newfoundland som et mulig byttedyr for mår. Årsaken var at bestanden av mår hadde avtatt sterkt som følge av jakt. Bestanden av korsnebb ble regnet som stor og stabil på 1960-tallet. I dag regnes korsnebben som utryddet fra øya, og måren er fremdeles sterkt truet.
b) Lag en skisse med vekstkurver som viser hvordan du mener populasjonene av ekorn, korsnebb og mår har utviklet seg fra 1950 og fram til i dag. Forklar hvorfor du mener formen på kurvene blir slik du har skissert.
Nebbet til en korsnebb finnes i to varianter: venstrevridd og høyrevridd, se figur &fig:biologi2-h16-2-5-3.
Hos fugler er det eggcellen som bestemmer kjønnet til avkommet. Hunner har kjønnskromosomene ZW, hanner har kjønnskromosomene ZZ. Anta at korsnebbhunner legger grønne eller hvite egg, og at genet for eggfarge ligger på Z-kromosomet og har to alleler/genvarianter. Anta at allelet for grønne egg, G, er fullstendig dominant over allelet for hvite egg, g. Allelet som koder for nebbform, er ikke-kjønnsbundet, og allelet for venstrevridd, T, er fullstendig dominant over allelet for høyrevridd, t.
c) Anta at individ 2 har genotypen $\mathrm{TtZ^{G}Z^{G}}$. Begrunn hvorfor individ 10 mest sannsynlig har genotype $\mathrm{TtZ^{G}Z^{g}}$.
Individ 10, med genotype $\mathrm{TtZ^{G}Z^{g}}$, krysses med en hunn som er heterozygot for nebbform. Faren til hunnen har kun allelet for grønn eggfarge.
d) Sett opp krysningsskjema, og vis hvor stor del av avkommet som legger grønne egg og samtidig har venstrevridd nebb.
---
## V2015 del 1 oppgave 1a — Måling av en abiotisk faktor i feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan en abiotisk faktor ble målt i feltarbeidet, og planlegge en undersøkelse av en abiotisk faktor over tid med forventede resultater.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/maling-av-en-abiotisk-faktor-i-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt. Velg en av de abiotiske faktorene du undersøkte, og beskriv hvordan du målte denne.
Beskriv hvordan du vil gå fram i et feltarbeid for å undersøke en abiotisk faktor over en tidsperiode, og forklar hvilke resultater du forventer å få.
---
## V2015 del 1 oppgave 1b — Naturlig seleksjon og genetisk sammensetning i en populasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan naturlig seleksjon kan endre den genetiske sammensetningen i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naturlig-seleksjon-og-genetisk-sammensetning-i-en-populasjon/
### Oppgavetekst
b) Forklar hvordan naturlig seleksjon kan endre den genetiske sammensetningen i en populasjon.
---
## V2015 del 1 oppgave 1c — Genteknologisk metode for å overføre gener mellom arter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for en genteknologisk metode som gjør det mulig å overføre gener mellom arter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genteknologisk-metode-for-a-overfore-gener-mellom-arter/
### Oppgavetekst
c) Gjør rede for en genteknologisk metode som gjør det mulig å overføre gener mellom arter.
---
## V2015 del 1 oppgave 1d — Tre forskjeller mellom mitose og meiose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Beskrive tre forskjeller mellom mitose og meiose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tre-forskjeller-mellom-mitose-og-meiose/
### Oppgavetekst
d) Beskriv tre forskjeller mellom mitose og meiose.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-1 — Total forstørrelse i et mikroskop
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Regne ut den totale forstørrelsen til et mikroskop ut fra forstørrelsen i objektiv og okular.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/total-forstorrelse-i-et-mikroskop/
### Oppgavetekst
1\) Et mikroskop har et objektiv som forstørrer 4x og et okular som forstørrer 10x. Hva er mikroskopets totale forstørrelse?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 4
> - [ ] B. 14
> - [x] C. 40
> - [ ] D. 400
---
## V2015 del 1 oppgave 2-2 — BTB-farge i reagensglass med vannplanter i mørke og lys
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Forutsi fargen på BTB i to reagensglass med vannplanter, ett i mørke og ett i lys, ut fra fotosyntese og celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/btb-farge-i-reagensglass-med-vannplanter-i-morke-og-lys/
### Oppgavetekst
BTB er et stoff (en indikator) som gir gul farge i sur løsning, grønn farge i nøytral løsning og blå farge i basisk løsning. Vann blir surere når mengden løst $\mathrm{CO_2}$ øker, og vann blir mer basisk når mengden løst $\mathrm{CO_2}$ blir mindre.
Tenk deg at noen elever fyller to reagensglass merket 1 og 2 med helt rent vann. Når elevene tilsetter BTB, blir vannet i begge reagensglassene farget grønt. Elevene putter like store mengder vannplanter ned i hvert reagensglass. Elevene setter reagensglass 1 i et helt mørkt skap, og de setter reagensglass 2 under en lyskilde som gir konstant lys.
2\) Hvilken farge har vannet mest sannsynlig i de to glassene etter omtrent to døgn?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Vannet i reagensglass 1 er blått, og vannet i reagensglass 2 er gult.
> - [x] B. Vannet i reagensglass 1 er gult, og vannet i reagensglass 2 er blått.
> - [ ] C. Vannet i reagensglass 1 er grønt, og vannet i reagensglass 2 er gult.
> - [ ] D. Vannet i reagensglass 1 er blått, og vannet i reagensglass 2 er grønt.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-3 — Ni forsøk med plantestørrelse, lys og vann
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge ut forsøkene som isolerer mengden vann som variabel i en undersøkelse av fotosynteseaktivitet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ni-forsok-med-plantestorrelse-lys-og-vann/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser ni forskjellige forsøk som noen forskere har utført. I forsøkene varierte forskerne størrelsen på plantene, mengden lys som plantene ble utsatt for, og mengden vann som ble tilført jorda. Plantearten og forsøkstida var identiske i alle forsøkene. Mengden oksygengass som ble produsert, ble brukt som et mål på fotosynteseaktiviteten i plantene.
Tenk deg at du skal undersøke hvordan **mengden vann** påvirker fotosynteseaktiviteten i planter.
3\) Hvilke forsøk bør du sammenligne resultatene fra?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. forsøk 1, 2 og 3
> - [ ] B. forsøk 1, 5 og 9
> - [x] C. forsøk 2, 5 og 8
> - [ ] D. forsøk 4, 5 og 6
---
## V2015 del 1 oppgave 2-4 — Gass fra gjærceller i et oppsett for ølbrygging
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken gass gjærceller produserer i en kolbe med vann og sukker.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gass-fra-gjaerceller-i-et-oppsett-for-olbrygging/
### Oppgavetekst
Figuren viser et oppsett for å brygge øl.
4\) Hvilken gass blir produsert i kolben med vann, sukker og gjærceller?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. vanndamp
> - [ ] B. metangass
> - [ ] C. oksygengass
> - [x] D. karbondioksidgass
---
## V2015 del 1 oppgave 2-5 — Enzymaktivitet ved denaturering, pH, hemmer og temperatur
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hvordan denaturering, pH, hemmere og temperatur påvirker enzymaktiviteten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymaktivitet-ved-denaturering-ph-hemmer-og-temperatur/
### Oppgavetekst
5\) Hvilken påstand om enzymaktiviteten i en celle er mest riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Enzymaktiviteten øker når proteinet blir denaturert.
> - [ ] B. Enzymaktiviteten er ikke påvirket av pH-verdien i cellen.
> - [x] C. Enzymaktiviteten avtar når en hemmer/inhibitor er til stede.
> - [ ] D. Enzymaktiviteten øker når temperaturen blir høyere enn optimal temperatur / temperaturoptimum.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-6 — Påvise at fotoautotrofe bakterier mangler fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge en metode for å påvise at fotoautotrofe bakterier mangler fotosystem 2.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pavise-at-fotoautotrofe-bakterier-mangler-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
Noen fotoautotrofe bakterier mangler fotosystem 2, men de har likevel fotosyntese.
6\) Hvordan kan vi påvise at bakteriene ikke har fotosystem 2?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Ved å undersøke om bakteriene har klorofyll.
> - [x] B. Ved å undersøke om bakteriene frigir $\mathrm{O_2}$ i lys.
> - [ ] C. Ved å undersøke om bakteriene produserer glukose.
> - [ ] D. Ved å undersøke om bakteriene tar opp $\mathrm{CO_2}$ i mørke.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-7 — Det første som skjer i antennekomplekset
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hva som skjer først når pigmentene i antennekomplekset absorberer lysenergi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/det-forste-som-skjer-i-antennekomplekset/
### Oppgavetekst
7\) Hvordan kan vi best beskrive det **første** som skjer i antennekomplekset når pigmentene absorberer lysenergi?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Elektroner blir eksitert.
> - [ ] B. Elektroner blir overført fra NADPH.
> - [ ] C. Calvinsyklusen/syntesedelen binder $\mathrm{CO_2}$.
> - [ ] D. Absorbert energi blir brukt til å danne ATP.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-8 — Funksjonen til ATP i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken funksjon ATP har i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/funksjonen-til-atp-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
8\) Hvilken funksjon har ATP i fotosyntesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ATP spalter vann til oksygengass og hydrogengass.
> - [ ] B. ATP tar opp og omdanner lysenergi til kjemisk energi.
> - [x] C. ATP overfører energi til Calvinsyklusen/syntesedelen.
> - [ ] D. ATP bryter ned pyrodruesyre/pyruvat til karbondioksid.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-9 — Redusert fotosynteseaktivitet midt på solrike dager
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor fotosynteseaktiviteten avtar noe midt på solrike dager.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/redusert-fotosynteseaktivitet-midt-pa-solrike-dager/
### Oppgavetekst
På solrike dager kan en observere at fotosynteseaktiviteten avtar noe midt på dagen.
9\) Hvordan kan vi best forklare denne observasjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Tykk kutikula reflekterer det meste av sollyset.
> - [ ] B. Planten åpner spalteåpningene for å slippe ut varme.
> - [ ] C. Økt enzymaktivitet gjør at mengden karbondioksid øker.
> - [x] D. Planten lukker spalteåpningene for å redusere fordamping av vann.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-10 — Prosessen der acetyl-koenzym A inngår
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken prosess acetyl-koenzym A inngår i.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosessen-der-acetyl-koenzym-a-inngar/
### Oppgavetekst
10\) I hvilken prosess inngår acetyl-Co A / acetyl-koenzym A?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. i Krebssyklusen
> - [ ] B. i oksidativ fosforylering
> - [ ] C. i Calvinsyklusen/syntesedelen
> - [ ] D. i den lysavhengige delen / fotodelen
---
## V2015 del 1 oppgave 2-11 — Oksygenets rolle i aerob celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om oksygenets rolle i aerob celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksygenets-rolle-i-aerob-celleanding/
### Oppgavetekst
11\) Hva er riktig om oksygen i aerob celleånding?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Oksygen bindes til elektroner og $\mathrm{H^+}$.
> - [ ] B. Oksygen blir tatt opp i glykolysen.
> - [ ] C. Oksygen er nødvendig for å skille ut karbondioksid.
> - [ ] D. Oksygen blir tatt opp ved danning av alkohol og melkesyre.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-12 — Rekkefølgen av fire faser i meiosen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Ordne fire figurer av faser i meiosen i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fire-faser-i-meiosen/
### Oppgavetekst
Figurene 1–4 nedenfor viser fire av fasene i meiosen.
12\) I hvilken rekkefølge må figurene stå for å vise fasene i meiosen i riktig rekkefølge fra start til slutt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 3, 1, 2, 4
> - [ ] B. 2, 4, 3, 1
> - [ ] C. 2, 4, 1, 3
> - [ ] D. 3, 1, 4, 2
---
## V2015 del 1 oppgave 2-13 — Antall tymin i et DNA-fragment med 30 guanin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke baseparingsregelen til å finne antall nukleotider med tymin i et dobbelttrådet DNA-fragment.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/antall-tymin-i-et-dna-fragment-med-30-guanin/
### Oppgavetekst
I en DNA-sekvens / et DNA-fragment (dobbelttråd), med totalt 100 nukleotider, inneholder 30 av nukleotidene basen guanin.
13\) Hvor mange av nukleotidene i sekvensen/fragmentet inneholder basen tymin?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 50 nukleotider
> - [ ] B. 40 nukleotider
> - [ ] C. 30 nukleotider
> - [x] D. 20 nukleotider
---
## V2015 del 1 oppgave 2-14 — Celle klar til første delingsfase
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra kromosomene hvilken celle som er klar til å gå inn i første delingsfase.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/celle-klar-til-forste-delingsfase/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figurene nedenfor i oppgave 14 og i oppgave 15.
14\) Hvilken figur viser kromosomer i en celle som er klar til å gjennomgå første delingsfase?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Figur A
> - [ ] B. Figur B
> - [ ] C. Figur C
> - [x] D. Figur D
---
## V2015 del 1 oppgave 2-15 — Diploide celler blant fire kromosomfigurer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra kromosomene hvilke celler som er diploide.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/diploide-celler-blant-fire-kromosomfigurer/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figurene nedenfor i oppgave 14 og i oppgave 15.
15\) Hvilke figurer viser diploide celler?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. alle figurene
> - [ ] B. Figur A og Figur C
> - [ ] C. Figur B og Figur D
> - [x] D. Figur C og Figur D
---
## V2015 del 1 oppgave 2-16 — Prosessen der ligase inngår
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken prosess enzymet ligase inngår i.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosessen-der-ligase-inngar/
### Oppgavetekst
16\) I hvilken prosess inngår ligase?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Når rekombinant DNA blir laget.
> - [ ] B. Når DNA blir splittet til to enkelttråder.
> - [ ] C. Når aminosyrer blir satt sammen til proteiner.
> - [ ] D. Når komplementære baser blir bundet sammen.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-17 — Blodtype O hos barnet til foreldre med blodtype A og B
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne sannsynligheten for blodtype O hos barnet til en mor med blodtype B og en far med blodtype A.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/blodtype-o-hos-barnet-til-foreldre-med-blodtype-a-og-b/
### Oppgavetekst
Allelene/genvariantene for blodtype A og blodtype B er kodominante, og allelet for blodtype O er recessivt. Tenk deg at en kvinne som har blodtype B, føder et barn, og at faren til barnet har blodtype A.
17\) Hvor stor er sannsynligheten for at barnet har blodtype O?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 50 % dersom begge foreldrene har det recessive allelet.
> - [x] B. 25 % dersom begge foreldrene har det recessive allelet.
> - [ ] C. 50 % dersom bare én av foreldrene har det recessive allelet.
> - [ ] D. 25 % dersom bare én av foreldrene har det recessive allelet.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-18 — Frekvensen av genotypen hh etter Hardy-Weinberg
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke Hardy-Weinbergs lov til å finne frekvensen av en homozygot recessiv genotype ut fra allelfrekvensen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/frekvensen-av-genotypen-hh-etter-hardy-weinberg/
### Oppgavetekst
18\) Hva er ifølge Hardy-Weinbergs lov/likevekt frekvensen av genotypen hh når frekvensen av allelet/genvarianten h i en populasjon er 0,40?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 0,80
> - [ ] B. 0,64
> - [ ] C. 0,40
> - [x] D. 0,16
---
## V2015 del 1 oppgave 2-19 — Mutasjonstype i en DNA-dobbelttråd før og etter mutasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne en DNA-dobbelttråd før og etter mutasjon og bestemme mutasjonstypen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjonstype-i-en-dna-dobbelttrad-for-og-etter-mutasjon/
### Oppgavetekst
19\) Hvilken type mutasjon er vist i figuren nedenfor?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mutasjon ved delesjon
> - [ ] B. mutasjon ved insersjon
> - [x] C. mutasjon ved substitusjon
> - [ ] D. mutasjon ved leserammemutasjon / forandring i leseramme
---
## V2015 del 1 oppgave 2-20 — DNA-fingeravtrykket til et menneske og foreldrene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hvor mye DNA-fingeravtrykket til et menneske har til felles med foreldrenes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dna-fingeravtrykket-til-et-menneske-og-foreldrene/
### Oppgavetekst
20\) Hvilken påstand om DNA-fingeravtrykket (DNA-profilen) til et menneske er mest riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. DNA-fingeravtrykket er identisk med DNA-fingeravtrykkene til begge foreldrene.
> - [x] B. DNA-fingeravtrykket har 50 % til felles med DNA-fingeravtrykket til hver av foreldrene.
> - [ ] C. DNA-fingeravtrykket har 25 % til felles med DNA-fingeravtrykket til faren og 75 % til felles med DNA-fingeravtrykket til moren.
> - [ ] D. DNA-fingeravtrykket har 75 % til felles med DNA-fingeravtrykket til faren og 25 % til felles med DNA-fingeravtrykket til moren.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-21 — Gelelektroforese av to plasmider kuttet med restriksjonsenzym
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge gelen som viser fragmentene fra to kuttede plasmider, ut fra antall og lengde på fragmentene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gelelektroforese-av-to-plasmider-kuttet-med-restriksjonsenzym/
### Oppgavetekst
Plasmid 1 og plasmid 2 blir kuttet av samme restriksjonsenzym. Figuren nedenfor viser resultatet av kuttingen.
DNA-sekvensene/DNA-fragmentene fra kuttingen blir kjørt i en gelelektroforese.
21\) Hvilken gel viser best resultatet av gelelektroforesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Gel A
> - [ ] B. Gel B
> - [x] C. Gel C
> - [ ] D. Gel D
---
## V2015 del 1 oppgave 2-22 — Funksjonen til restriksjonsenzymer i bakterieceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken funksjon restriksjonsenzymer har i bakterieceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/funksjonen-til-restriksjonsenzymer-i-bakterieceller/
### Oppgavetekst
22\) Hvilken funksjon har restriksjonsenzymer i bakterieceller?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. De bryter ned virus-DNA.
> - [ ] B. De bygger opp RNA før translasjonen.
> - [ ] C. De bygger opp DNA med utgangspunkt i RNA fra virus.
> - [ ] D. De bryter hydrogenbindinger i replikasjonen.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-23 — Hvor nedbryterne henter energi i næringskjeden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvor i næringskjeden nedbryterne henter energi fra.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-nedbryterne-henter-energi-i-naeringskjeden/
### Oppgavetekst
23\) Hvor i næringskjeden henter nedbryterne energi?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bare fra produsentene
> - [x] B. fra alle de trofiske nivåene
> - [ ] C. bare fra førstekonsumentene
> - [ ] D. bare fra det høyeste trofiske nivået
---
## V2015 del 1 oppgave 2-24 — Prosessen som reduserer CO2 i atmosfæren i karbonkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Finne pilen i en figur av karbonkretsløpet som viser en prosess som reduserer mengden CO2 i atmosfæren.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosessen-som-reduserer-co2-i-atmosfaeren-i-karbonkretslopet/
### Oppgavetekst
Hver av pilene i figuren nedenfor betegner en prosess i karbonkretsløpet, og fire av pilene er merket A–D.
24\) Hvilken prosess reduserer mengden av $\mathrm{CO_2}$ i atmosfæren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Prosessen merket med pil A.
> - [ ] B. Prosessen merket med pil B.
> - [ ] C. Prosessen merket med pil C.
> - [ ] D. Prosessen merket med pil D.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-25 — Plante- og fluepopulasjon i atskilte og samme område
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke søylediagram over populasjonsstørrelser når to arter lever atskilt og sammen, og velge begrepet som beskriver forholdet mellom artene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/plante-og-fluepopulasjon-i-atskilte-og-samme-omrade/
### Oppgavetekst
Figurene nedenfor viser størrelsen på en plantepopulasjon og størrelsen på en fluepopulasjon, når artene lever i atskilte områder (figur &fig:biologi2-v15-1-2-25-1), og når artene lever i samme område (figur &fig:biologi2-v15-1-2-25-2). Områdene er helt like.
25\) Bruk figurene når du svarer. Hvilket begrep forklarer best forholdet mellom de to artene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. predasjon
> - [x] B. mutualisme
> - [ ] C. parasittisme
> - [ ] D. interspesifikk konkurranse
---
## V2015 del 1 oppgave 2-26 — Bakterier i prosessene i et forenklet nitrogenkretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-26
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Knytte bakteriegrupper til prosessene I–IV i en forenklet figur av nitrogenkretsløpet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bakterier-i-prosessene-i-et-forenklet-nitrogenkretslop/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en forenklet framstilling av nitrogenkretsløpet. Tallene I–IV viser ulike prosesser i kretsløpet.
26\) Hvilken påstand er mest riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fotoautotrofe bakterier deltar i prosess I.
> - [ ] B. Denitrifiserende bakterier deltar i prosess II.
> - [x] C. Denitrifiserende bakterier deltar i prosess III.
> - [ ] D. Nitrogenfikserende bakterier deltar i prosess IV.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-27 — Påstander om flaskehalseffekten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-27
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hvordan flaskehalseffekten påvirker genlageret i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-flaskehalseffekten/
### Oppgavetekst
27\) Hvilken påstand om flaskehalseffekten er mest riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Flaskehalseffekten fører til økt genetisk variasjon.
> - [ ] B. Flaskehalseffekten fører til økt genflyt i en populasjon.
> - [ ] C. Flaskehalseffekten fører alltid til dannelse av nye arter.
> - [x] D. Flaskehalseffekten fører til tilfeldige endringer i genlager/genreservoar.
---
## V2015 del 1 oppgave 2-28 — Økende andel antibiotikaresistente bakterier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-28
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge den beste forklaringen på at en økende andel av bakteriene i en populasjon blir resistente mot antibiotika.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/okende-andel-antibiotikaresistente-bakterier/
### Oppgavetekst
28\) Hvordan kan vi best forklare at en stadig økende del av bakteriene i en populasjon blir resistente mot antibiotika?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Bruk av antibiotika gjør at alle bakteriene blir resistente.
> - [ ] B. Bruk av antibiotika gjør at alle bakteriene får resistente avkom.
> - [x] C. Bruk av antibiotika gjør at bare bakterier som er resistente, overlever og får avkom.
> - [ ] D. Bruk av antibiotika gjør at bare bakterier som er genmodifiserte, overlever og får avkom.
---
## V2015 del 2 oppgave 3 — Karnitin-transporterdefekt på Færøyene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Arvegang for CTD ut fra en stamtavle, sannsynlighet for sykt barn, dihybrid krysning med en kjønnsbundet blødersykdom og forklaring på at CTD er vanlig på Færøyene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/karnitin-transporterdefekt-pa-faeroyene/
### Oppgavetekst
Karnitin-transporterdefekt (CTD) er en arvelig stoffskiftesykdom som kan føre til hjertesvikt. Stamtavlen nedenfor viser hvordan sykdommen blir nedarvet i en familie.
a)
1\) Bruk stamtavlen over til å forklare at sykdommen CTD mest sannsynlig blir nedarvet ved recessiv, ikke-kjønnsbundet arv.
2\) Anta at person 9 og person 10 venter enda et barn. Hvor stor er sannsynligheten for at dette barnet får CTD når nedarvingen er recessiv og ikke-kjønnsbundet?
b) Tenk deg at en kvinne som har CTD, også er bærer av allelet/genvarianten for en kjønnsbundet, recessiv blødersykdom. Allelet for blødersykdommen sitter på X-kromosomet.
Kvinnen får barn med en mann som er bærer av genet for CTD, men han har ikke blødersykdom. Sett opp et dihybrid krysningsskjema, og finn sannsynligheten for at de får en sønn som verken har CTD eller blødersykdom.
CTD er en sjelden sykdom. Den finnes over hele verden, men er særlig utbredt på Færøyene. Færøyene har i dag en befolkning på cirka 50 000 innbyggere. På 1600-tallet var befolkningen på øya enda mindre enn i dag, og innbyggerne bodde i små, isolerte bygder. En tenker seg at en mutasjon som gir CTD, oppsto hos en person i en av disse bygdene på 1600-tallet.
c) Forklar hvordan CTD kan ha blitt mer vanlig på Færøyene enn andre steder.
---
## V2015 del 2 oppgave 4 — Katalase i kålekstrakt med ulik enzym- og substratmengde
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avlese oksygenproduksjon fra en graf, forklare hvordan enzym- og substratkonsentrasjon påvirker reaksjonsfarten til katalase, og skissere kurven for et forsøk med mindre substrat.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/katalase-i-kalekstrakt-med-ulik-enzym-og-substratmengde/
### Oppgavetekst
Levende celler inneholder enzymet katalase. Dette enzymet bryter ned hydrogenperoksid ($\mathrm{H_2O_2}$) til vann og oksygengass:
$$
2\,\mathrm{H_2O_2} \xrightarrow{\text{Katalase}} 2\,\mathrm{H_2O} + \mathrm{O_2}
$$
Det ble utført et forsøk med katalase. Formålet var å studere hvordan enzymkonsentrasjon og substratkonsentrasjon påvirker reaksjonsfarten.
I forsøket ble kålblader knust og tilsatt destillert vann. Blandingen ble deretter filtrert. Filtratet, som vi kaller kålekstrakt, inneholdt enzymet katalase. Det ble utført tre forsøk med ulike konsentrasjoner av kålekstraktet og $\mathrm{H_2O_2}$ (se tabell &tbl:biologi2-v15-2-4-tabell-1). For å måle reaksjonsfarten ble det målt hvor mye oksygengass som ble skilt ut over tid. Oksygengassen ble samlet opp i tette beholdere. Resultatene fra to av de tre forsøkene er vist i figur &fig:biologi2-v15-2-4.
Table: Volum av ulike stoffer i tre forsøk med enzymet katalase i kålekstrakt. {#tbl:biologi2-v15-2-4-tabell-1}
| Forsøk | Volum kålekstrakt (cm³) | Volum $\mathrm{H_2O_2}$ (cm³) | Volum destillert vann (cm³) |
| :--------: | :----------------------------: | :-----------------------: | :---------------------------------: |
| A | 5 | 5 | 0 |
| B | 2 | 5 | 3 |
| C | 5 | 2 | 3 |
a) Hvor mye oksygengass ble produsert i hvert av forsøkene A og B i løpet av de første 45 sekundene?
b) Hva er årsaken til at det blir produsert ulikt volum oksygengass i forsøkene A og B i løpet av de første 45 sekundene? Begrunn svaret.
c) Etter 150 sekunder har det blitt produsert like mye oksygengass i forsøk B som i forsøk A. Hvordan kan vi best forklare dette?
d) Lag en skisse som viser kurven for forsøk C sammen med kurvene for forsøk A og forsøk B. Forklar kurven til forsøk C.
---
## V2015 del 2 oppgave 5 — Rein og brunrotter på Sør-Georgia
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2015 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm, Artsdannelse, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Vekstkurve for innført rein, stedegne arter på øyer, brunrottas påvirkning på sørlig polar-jo i et næringsnett og oppkonsentrering av rottegift.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rein-og-brunrotter-pa-sor-georgia/
### Oppgavetekst
Sør-Georgia er en antarktisk øy med sparsom vegetasjon. Havområdet rundt øya har blitt brukt til hvalfangst. I 1911 innførte norske hvalfangere ti rein til Sør-Georgia. Det var ingen rein på øya fra før, og de innførte dyrene hadde god tilgang på mat og vann. På øya var det ingen rovdyr som levde av rein.
Et formål med å sette ut rein var å sikre et variert kosthold for hvalfangerne. Så lenge hvalfangsten pågikk, ble bestanden regulert ved jakt. Etter at jakten tok slutt på 1970-tallet, økte antallet rein sterkt.
Anta at cirka 800 rein levde på øya i 1975. Bestanden utgjorde ved slutten av 2013 cirka 6000 rein.
Undersøkelser viste at reinen etter hvert hadde en negativ effekt på plante- og dyrelivet på øya, og dermed utgjorde dyrene et problem for hele økosystemet på Sør-Georgia. Myndighetene bestemte at reinen skulle fjernes, og i løpet av 2013–14 ble hele populasjonen skutt.
a) Skisser en vekstkurve som viser populasjonsstørrelsen hos rein på Sør-Georgia fra innføringen i 1911 til 2015. Forklar kurven.
Sørgeorgiapiplerke er en art som bare finnes på Sør-Georgia. Den bygger reir av tørket gress på bakken, og lever av insekter og smådyr i fjæra.
b) Forklar hvorfor det finnes lokale (stedegne) arter på øyer, slik som sørgeorgiapiplerken på Sør-Georgia.
Brunrotter er en annen art som ikke fantes på øya, men som kom med skipene til hvalfangerne. Rottene har i likhet med reinen blitt et problem for økosystemet. For eksempel er sørgeorgiapiplerken utrydningstruet på grunn av rottene.
Figur &fig:biologi2-v15-2-5-4 viser deler av et næringsnett på Sør-Georgia.
c) Ta utgangspunkt i næringsnettet over, og diskuter hvordan brunrotter kan påvirke populasjonsstørrelsen hos sørlig polar-jo.
Myndighetene har bestemt at rottene skal utryddes. For å utrydde rottene blir det lagt ut korn med rottegift som inneholder stoffer som brytes langsomt ned i naturen.
d) Tenk deg at forskere senere måler konsentrasjonen av rottegift i fettet hos kjempepetreller i området. Selv om noen av fuglene ikke har spist døde rotter, viser målingene høy konsentrasjon av rottegift i disse fuglene også. Gi en biologisk forklaring på det forskerne observerer.
---
## H2015 del 1 oppgave 1a — Næringskjede og tilpasninger hos to arter fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Lage en næringskjede med artsnavn fra eget feltarbeid og beskrive hvordan to arter fra ulike trofiske nivåer er tilpasset miljøet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringskjede-og-tilpasninger-hos-to-arter-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og lag en næringskjede med artsnavn. Velg to arter fra ulike trofiske nivå i denne næringskjeden, og beskriv hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.
---
## H2015 del 1 oppgave 1b — Energiutbytte ved aerob og anaerob celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne energiutbyttet ved aerob og anaerob celleånding og forklare hvorfor det blir forskjellig.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energiutbytte-ved-aerob-og-anaerob-celleanding/
### Oppgavetekst
b) Sammenlign energiutbyttet ved aerob og anaerob celleånding, og forklar hvorfor energiutbyttet blir forskjellig.
---
## H2015 del 1 oppgave 1c — Multipotente og pluripotente stamceller i medisin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Forklare hva multipotente og pluripotente stamceller er, og gi et eksempel på bruk av stamceller i medisinsk forskning eller behandling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/multipotente-og-pluripotente-stamceller-i-medisin/
### Oppgavetekst
c) Forklar hva multipotente og pluripotente stamceller er, og gi et eksempel på hvordan stamceller kan bli brukt innen medisinsk forskning eller behandling.
---
## H2015 del 1 oppgave 1d — Vekstkurve for en art med bestandssvingninger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tegne og forklare vekstkurven for en art som har bestandssvingninger.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vekstkurve-for-en-art-med-bestandssvingninger/
### Oppgavetekst
d) Tegn og forklar vekstkurven for en art som har bestandssvingninger / populasjonssvingninger.
---
## H2015 del 1 oppgave 2-1 — Pil som peker på okularet i et mikroskop
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Identifisere okularet på en figur av et mikroskop.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pil-som-peker-pa-okularet-i-et-mikroskop/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser et mikroskop.
1\) Hvilken pil peker på okularet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. pil A
> - [ ] B. pil B
> - [ ] C. pil C
> - [ ] D. pil D
---
## H2015 del 1 oppgave 2-2 — Formeringshastighet hos tre bakteriearter ved ulike temperaturer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over formeringshastighet ved ulike temperaturer hos tre bakteriearter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/formeringshastighet-hos-tre-bakteriearter-ved-ulike-temperaturer/
### Oppgavetekst
Figuren viser formeringshastighet hos tre bakteriearter, art A, art B og art C, ved ulike temperaturer.
2\) Hvilket utsagn er **best**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Art C formerer seg ikke ved temperaturen 45 °C.
> - [ ] B. Art A og art B har samme optimale temperatur for formering.
> - [ ] C. Art C formerer seg raskere enn populasjonen av art B ved 40 °C.
> - [x] D. Art B kan formere seg over et større temperaturområde enn art C.
---
## H2015 del 1 oppgave 2-3 — Spalteåpninger hos planter i svært tørre områder
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke grafer over størrelsen på spalteåpningene gjennom døgnet og velge planteart som er best tilpasset svært tørre områder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/spalteapninger-hos-planter-i-svaert-torre-omrader/
### Oppgavetekst
I bladene hos planter er det spalteåpninger. Ved høy lufttemperatur taper planten mer vann jo større spalteåpningene er.
Figurene nedenfor viser hvordan størrelsen på spalteåpningene varierer i løpet av et døgn hos fire plantearter.
3\) Hvilken planteart er best tilpasset å leve i svært tørre områder?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Planteart A
> - [x] B. Planteart B
> - [ ] C. Planteart C
> - [ ] D. Planteart D
---
## H2015 del 1 oppgave 2-4 — Forsøksoppsett for å undersøke pH og enzymaktivitet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge det forsøksoppsettet som er best egnet til å undersøke hvordan pH påvirker enzymaktiviteten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forsoksoppsett-for-a-undersoke-ph-og-enzymaktivitet/
### Oppgavetekst
Noen elever skal undersøke hvordan pH påvirker aktiviteten til et bestemt enzym. Tabellene nedenfor viser fire ulike oppsett for undersøkelsen.
**Oppsett A**
| Forsøk nr. | Innhold | pH | Temperatur (°C) |
|:-:|:--|:-:|:-:|
| 1 | enzym | 3 | 20 |
| 2 | enzym | 7 | 20 |
| 3 | enzym | 12 | 20 |
**Oppsett B**
| Forsøk nr. | Innhold | pH | Temperatur (°C) |
|:-:|:--|:-:|:-:|
| 1 | enzym og substrat | 3 | 10 |
| 2 | enzym og substrat | 7 | 20 |
| 3 | enzym og substrat | 12 | 30 |
**Oppsett C**
| Forsøk nr. | Innhold | pH | Temperatur (°C) |
|:-:|:--|:-:|:-:|
| 1 | enzym og substrat | 3 | 20 |
| 2 | enzym og substrat | 7 | 20 |
| 3 | enzym og substrat | 12 | 20 |
**Oppsett D**
| Forsøk nr. | Innhold | pH | Temperatur (°C) |
|:-:|:--|:-:|:-:|
| 1 | enzym og substrat | 7 | 10 |
| 2 | enzym og substrat | 7 | 20 |
| 3 | enzym og substrat | 7 | 30 |
4\) Hvilket oppsett er **best** egnet til å undersøke hvordan pH påvirker aktiviteten til et bestemt enzym?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Oppsett A
> - [ ] B. Oppsett B
> - [x] C. Oppsett C
> - [ ] D. Oppsett D
---
## H2015 del 1 oppgave 2-5 — Reaksjonsuttrykk for en enzymkatalysert reaksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge uttrykket som best beskriver en reaksjon katalysert av et enzym.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reaksjonsuttrykk-for-en-enzymkatalysert-reaksjon/
### Oppgavetekst
5\) Hvilket utsagn beskriver **best** en reaksjon som er katalysert av et enzym?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. substrat + enzym $\rightarrow$ produkt 1 + produkt 2
> - [ ] B. produkt 1 + substrat $\rightarrow$ produkt 2 + enzym
> - [ ] C. produkt 1 + produkt 2 + enzym $\rightarrow$ substrat + enzym
> - [x] D. substrat + enzym $\rightarrow$ produkt 1 + produkt 2 + enzym
---
## H2015 del 1 oppgave 2-6 — Hvordan en konkurrerende hemmer påvirker enzymaktiviteten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge beskrivelsen av hvordan en konkurrerende hemmer påvirker enzymaktiviteten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvordan-en-konkurrerende-hemmer-pavirker-enzymaktiviteten/
### Oppgavetekst
6\) Hvilket utsagn beskriver **best** hvordan en konkurrerende inhibitor/hemmer påvirker enzymaktiviteten?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. En konkurrerende inhibitor/hemmer binder seg til det aktive setet og denaturerer enzymet.
> - [x] B. En konkurrerende inhibitor/hemmer binder seg til det aktive setet og hindrer at produkt blir dannet.
> - [ ] C. En konkurrerende inhibitor/hemmer binder seg til det allosteriske setet og endrer formen til enzymet.
> - [ ] D. En konkurrerende inhibitor/hemmer binder seg til det allosteriske setet og konkurrerer med substratet.
---
## H2015 del 1 oppgave 2-7 — Stoff som dannes i krebssyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-7
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket stoff som dannes i krebssyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoff-som-dannes-i-krebssyklusen/
### Oppgavetekst
7\) Hvilket stoff blir dannet i Krebssyklusen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. $\mathrm{FADH_2}$
> - [ ] B. NADPH
> - [ ] C. pyrodruesyre/pyruvat
> - [ ] D. acetyl-CoA / acetyl-koenzymA
---
## H2015 del 1 oppgave 2-8 — Stoff som produseres i glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket stoff som produseres i glykolysen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoff-som-produseres-i-glykolysen/
### Oppgavetekst
8\) Hvilket av stoffene blir produsert i glykolysen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $\mathrm{NAD^+}$
> - [x] B. ATP
> - [ ] C. oksygengass
> - [ ] D. karbondioksidgass
---
## H2015 del 1 oppgave 2-9 — Opphavet til oksygenatomene i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Angi hvor oksygenatomene i oksygengassen fra fotosyntesen kommer fra.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/opphavet-til-oksygenatomene-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
9\) Oksygengass ($\mathrm{O_2}$) blir produsert i fotosyntesen. Hvor kommer oksygenatomene fra?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. vann
> - [ ] B. glukose
> - [ ] C. karbondioksidgass
> - [ ] D. pyrodruesyre/pyruvat
---
## H2015 del 1 oppgave 2-10 — Erstatning av eksiterte elektroner i fotosystem 1
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Angi hvordan eksiterte elektroner fra klorofyll i fotosystem 1 blir erstattet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/erstatning-av-eksiterte-elektroner-i-fotosystem-1/
### Oppgavetekst
10\) Hvordan blir eksiterte elektroner fra klorofyll i fotosystem 1 erstattet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. De blir erstattet av elektroner fra ATP.
> - [ ] B. De blir erstattet av elektroner fra NADPH.
> - [ ] C. De blir erstattet av elektroner fra Calvinsyklusen.
> - [x] D. De blir erstattet av elektroner fra elektrontransportkjeden.
---
## H2015 del 1 oppgave 2-11 — Fotosyntese med dihydrogensulfid hos bakterier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke kunnskap om fotosyntesen til å finne produktene når dihydrogensulfid har samme funksjon som vann.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosyntese-med-dihydrogensulfid-hos-bakterier/
### Oppgavetekst
Hos enkelte bakterier har dihydrogensulfid ($\mathrm{H_2S}$) den samme funksjonen som vann har i fotosyntesen til planter.
11\) Hva er produktene fra fotosyntesen i disse bakteriene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. glukose og svovel
> - [ ] B. svovel og oksygengass
> - [ ] C. glukose og oksygengass
> - [ ] D. svovel og karbondioksidgass
---
## H2015 del 1 oppgave 2-12 — Begrensende faktor ved lav lysmengde
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-12
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over fotosyntesehastighet og lysmengde og finne den begrensende faktoren i område A.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/begrensende-faktor-ved-lav-lysmengde/
### Oppgavetekst
Figuren viser hvordan lysmengden påvirker fotosyntesen hos en plante.
12\) Hvilken av faktorene vil **begrense** fotosynteseaktiviteten i område A av grafen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $\mathrm{CO_2}$-mengden
> - [ ] B. $\mathrm{H_2O}$-mengden
> - [ ] C. temperaturen
> - [x] D. lysmengden
---
## H2015 del 1 oppgave 2-13 — Begrensende faktorer ved høy CO2-mengde
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over fotosyntesehastighet og CO2-mengde og finne tre faktorer som kan begrense fotosyntesen i område B.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/begrensende-faktorer-ved-hoy-co2-mengde/
### Oppgavetekst
Figuren viser hvordan $\mathrm{CO_2}$-mengden påvirker fotosyntesen hos en plante.
13\) Hvilke tre faktorer kan **begrense** fotosynteseaktiviteten i område B av grafen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. lysmengde, enzymaktivitet og $\mathrm{CO_2}$-mengde
> - [ ] B. vannmengde, temperatur og nitrogengass
> - [x] C. enzymaktivitet, lysmengde og vannmengde
> - [ ] D. $\mathrm{O_2}$-mengde, temperatur og nitrogengass
---
## H2015 del 1 oppgave 2-14 — Ukjent stoff X i en syklus med ATP, CO2 og glukose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere stoffet X som går inn i en syklus sammen med ATP og CO2 og gir glukose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ukjent-stoff-x-i-en-syklus-med-atp-co2-og-glukose/
### Oppgavetekst
14\) Hvilket stoff er merket «X» i figuren ovenfor?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $\mathrm{FADH_2}$
> - [x] B. NADPH
> - [ ] C. oksygengass
> - [ ] D. acetyl-CoA / acetyl-koenzymA
---
## H2015 del 1 oppgave 2-15 — mRNA-sekvens ut fra antikodoner for fire aminosyrer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne baserekkefølgen i mRNA ut fra antikodonene til fire aminosyrer i en aminosyrekjede.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mrna-sekvens-ut-fra-antikodoner-for-fire-aminosyrer/
### Oppgavetekst
En celle produserer en aminosyrekjede med følgende rekkefølge av aminosyrene:
alanin – glysin – glutaminsyre – tryptofan
Tabellen nedenfor viser antikodonene for hver av aminosyrene.
| Aminosyre | Antikodon |
|:--|:-:|
| alanin | CGG |
| glysin | CCG |
| glutaminsyre | CUU |
| tryptofan | UGG |
15\) Hva er baserekkefølgen i mRNA-tråden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. CGGCUUCCGUGG
> - [ ] B. CGGCCGCUUUGG
> - [ ] C. GCCGGCGUUUCC
> - [x] D. GCCGGCGAAACC
---
## H2015 del 1 oppgave 2-16 — Sannsynlighet for arvelig sykdom hos en datter i et stamtre
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke et stamtre til å finne sannsynligheten for at en datter får en arvelig sykdom.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sannsynlighet-for-arvelig-sykdom-hos-en-datter-i-et-stamtre/
### Oppgavetekst
Stamtreet nedenfor viser nedarvingen av en arvelig sykdom.
16\) Hvor stor er sannsynligheten for at datteren (merket med C) til person A og person B får den arvelige sykdommen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 0 %
> - [x] B. 25 %
> - [ ] C. 50 %
> - [ ] D. 100 %
---
## H2015 del 1 oppgave 2-17 — Foreldregenotyper ut fra fenotyper hos erteplanter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne den mest sannsynlige genotypen til foreldrene ut fra fordelingen av fenotyper hos avkommet i en dihybrid krysning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/foreldregenotyper-ut-fra-fenotyper-hos-erteplanter/
### Oppgavetekst
Hos erteplanter er allelet/genvarianten for gul farge på ertene (G) dominant over allelet for grønn farge (g), og allelet for runde erter (R) dominant over allelet for rynkete erter (r). Genene for farge og form er ikke koblet. Tabellen nedenfor viser antall avkom med ulike fenotyper fra krysningen mellom to erteplanter (foreldrene).
| Fenotyper | Antall erter |
|:--|:-:|
| Gul og rund | 33 |
| Gul og rynkete | 31 |
| Grønn og rund | 11 |
| Grønn og rynkete | 10 |
17\) Hvilken genotype hadde **mest** sannsynlig foreldregenerasjonen til disse erteplantene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. GgRr og GGRr
> - [ ] B. Ggrr og GgRR
> - [x] C. GgRr og Ggrr
> - [ ] D. GgRR og ggRr
---
## H2015 del 1 oppgave 2-18 — Rekkefølgen av tre prosesser i PCR
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Sette tre prosesser i PCR i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-tre-prosesser-i-pcr/
### Oppgavetekst
Følgende prosesser inngår i PCR-metoden:
1. DNA-polymerase kopierer DNA
2. Oppvarming til 95 °C
3. Primere binder seg til DNA
18\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, skjer disse tre prosessene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 3 – 1 – 2
> - [ ] B. 3 – 2 – 1
> - [ ] C. 2 – 1 – 3
> - [x] D. 2 – 3 – 1
---
## H2015 del 1 oppgave 2-19 — Trinn i genmodifisert produksjon av et hormon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Identifisere to strukturer, A og B, i en figur av ett av trinnene i produksjonen av et hormon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/trinn-i-genmodifisert-produksjon-av-et-hormon/
### Oppgavetekst
Figuren viser ett av trinnene i produksjonen av et hormon.
19\) Hva viser A og B i figuren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. A er en bakterie, og B er et gen
> - [x] B. A er et plasmid, og B er et gen
> - [ ] C. A er en bakterie, og B er et kromosom
> - [ ] D. A er et plasmid, og B er et kromosom
---
## H2015 del 1 oppgave 2-20 — Farskapstest med gelelektroforese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Tolke et gelelektroforesebilde av DNA fra mor, barn og to mulige fedre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/farskapstest-med-gelelektroforese/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser resultatet av en gelelektroforese av DNA-sekvensene/DNA-fragmentene fra en kvinne (mor), fra barnet hennes, og fra to mulige fedre (mann 1 og mann 2). Tenk deg at brede bånd viser at det er to utgaver av samme sekvens. Pilen viser retningen som DNA vandret i gelen.
20\) Hvilken påstand er **best**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Bare mann 1 kan være far til barnet.
> - [ ] B. Bare mann 2 kan være far til barnet.
> - [ ] C. Verken mann 1 eller mann 2 er far til barnet.
> - [ ] D. Både mann 1 og mann 2 kan være far til barnet.
---
## H2015 del 1 oppgave 2-21 — Pil for CO2-utslipp fra celleånding i karbonkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere pilen som viser utslipp av CO2 fra celleånding i en figur av karbonkretsløpet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pil-for-co2-utslipp-fra-celleanding-i-karbonkretslopet/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser en del av karbonkretsløpet.
21\) Hvilken pil viser utslipp av $\mathrm{CO_2}$ fra celleånding?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. pil A
> - [ ] B. pil B
> - [ ] C. pil C
> - [ ] D. pil D
---
## H2015 del 1 oppgave 2-22 — Biomagnifisering av giftstoffer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Velge utsagnet som best beskriver biomagnifisering av giftstoffer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/biomagnifisering-av-giftstoffer/
### Oppgavetekst
22\) Hvilket utsagn beskriver biomagnifisering/akkumulering av giftstoffer **best**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Giftstoffene brytes ned, slik at de ikke overføres til neste trofiske nivå.
> - [ ] B. Rovdyr på det høyeste trofiske nivået har lavest konsentrasjon av giftstoffer.
> - [x] C. Konsentrasjonen av giftstoffer øker fra ett trofisk nivå til det neste trofiske nivået.
> - [ ] D. Organismer på det laveste trofiske nivået har høyest konsentrasjon av giftstoffer.
---
## H2015 del 1 oppgave 2-23 — Blågrønnbakterier med fotosyntese og nitrogenfiksering
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hva blågrønnbakterier som utfører både fotosyntese og nitrogenfiksering, bruker og produserer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/blagronnbakterier-med-fotosyntese-og-nitrogenfiksering/
### Oppgavetekst
Noen blågrønnbakterier har evnen til å utføre både fotosyntese og nitrogenfiksering.
23\) Hvordan kan vi **best** beskrive slike blågrønnbakterier?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. De bruker sollys og nitrat til å produsere glukose og nitrogengass.
> - [x] B. De bruker sollys og nitrogengass til å produsere glukose og ammoniakk/ammonium.
> - [ ] C. De bruker glukose og nitrogengass til å produsere oksygengass og ammoniakk/ammonium.
> - [ ] D. De bruker glukose og nitrat til å produsere oksygengass og nitrogengass.
---
## H2015 del 1 oppgave 2-24 — Vekstkurver for to arter i samme område
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke vekstkurvene for to arter i samme område og velge begrepet som beskriver samspillet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vekstkurver-for-to-arter-i-samme-omrade/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor viser vekstkurver for to arter i samme område.
24\) Hvilket begrep beskriver hvordan artene påvirker hverandre?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mutualisme
> - [ ] B. kommensialisme
> - [x] C. interspesifikk konkurranse
> - [ ] D. intraspesifikk konkurranse
---
## H2015 del 1 oppgave 2-25 — Rekkefølgen av fem figurer i en artsdannelsesprosess
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-25
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sette fem figurer av en populasjon som deles av en barriere, i riktig rekkefølge i en artsdannelsesprosess.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-fem-figurer-i-en-artsdannelsesprosess/
### Oppgavetekst
Sirklene og firkantene i figurene nedenfor betegner individer.
Tenk deg at populasjonen blir delt, og at vi får to grupper med individer som lever isolert fra hverandre over lang tid. Etter hvert oppstår det to nye arter. Figurene nedenfor beskriver ulike trinn i denne prosessen.
25\) I hvilken rekkefølge, fra først til sist, opptrer disse fem figurene i prosessen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 3, 1, 2, 5, 4
> - [ ] B. 3, 4, 5, 2, 1
> - [ ] C. 4, 5, 2, 1, 3
> - [ ] D. 4, 2, 5, 1, 3
---
## H2015 del 1 oppgave 2-26 — Hva naturlig seleksjon virker direkte på
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-26
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Angi hvilket nivå naturlig seleksjon i størst grad virker direkte på.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-naturlig-seleksjon-virker-direkte-pa/
### Oppgavetekst
26\) Naturlig seleksjon virker i størst grad **direkte** på
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. individet
> - [ ] B. samfunnet
> - [ ] C. økosystemet
> - [ ] D. populasjonen
---
## H2015 del 1 oppgave 2-27 — Fellestrekk ved genetisk drift og naturlig seleksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-27
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hvilke utsagn som gjelder både for genetisk drift og naturlig seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fellestrekk-ved-genetisk-drift-og-naturlig-seleksjon/
### Oppgavetekst
1. er mekanismer i evolusjon
2. skyldes tilfeldige hendelser
3. fører alltid til mindre genetisk variasjon
4. fører oftest til endringer i genlager/genreservoar
27\) Hvilke av utsagnene ovenfor er riktige **både** for «genetisk drift» og «naturlig seleksjon»?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 og 2
> - [ ] B. 1 og 3
> - [x] C. 1 og 4
> - [ ] D. alle utsagnene
---
## H2015 del 1 oppgave 2-28 — Seleksjon mot lav og høy fødselsvekt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2-28
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge typen seleksjon når unger med middels fødselsvekt overlever best.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-mot-lav-og-hoy-fodselsvekt/
### Oppgavetekst
Hos en art har unger med lav fødselsvekt og unger med høy fødselsvekt lavere overlevelse enn unger med middels fødselsvekt.
28\) Hvilket uttrykk beskriver **best** denne seleksjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. seksuell seleksjon
> - [x] B. stabiliserende seleksjon
> - [ ] C. splittende seleksjon / disruptiv seleksjon
> - [ ] D. retningsbestemt seleksjon / rettet seleksjon
---
## H2015 del 2 oppgave 3 — Komodovaraner på fire indonesiske øyer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Populasjonsøkologi, Artsdannelse, Evolusjon, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Bruke kart og tabell over komodovaranpopulasjoner på fire øyer til å forklare bestandsnedgang, vurdere artsdannelse, planlegge en undersøkelse av arv og miljø og velge foreldre til utsetting.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/komodovaraner-pa-fire-indonesiske-oyer/
### Oppgavetekst
Komodovaranen, *Varanus komodoensis*, er verdens største nålevende øgleart. De største individene kan veie inntil 150 kg og bli 3 m lange. Den fredede arten er utbredt på fem øyer i Indonesia (se figur &fig:biologi2-h15-2-3). Arten står i fare for å bli utryddet, og de viktigste truslene er tap av naturlige leveområder og nedgang i bestander av byttedyr.
Komodovaranen er et effektivt rovdyr. Det viktigste byttedyret er timorhjort, men i tillegg jakter den på andre større dyr som villgris og vannbøffel. Komodovaranen har få eller ingen konkurrenter om disse byttedyrene på øyene.
Table: Sammenligning av populasjonene på fire av øyene. {#tbl:biologi2-h15-2-3-tabell-1}
| | Komodo | Rincon | Gili Motang | Gili Dasami |
|:------------------------------|:---------------:|:-----------------------:|:--------------:|:---------------------:|
| **Areal** | > 230 km² | > 230 km² | < 11 km² | < 11 km² |
| **Antall individer** | 1700 | 1300 | 100 | 100 |
| **Genetisk variasjon** | Stor | Stor | Liten | Middels |
| **Populasjonsstørrelse** | Stabil | Stabil | I nedgang | Stabil |
| **Gjennomsnittlig kroppsmasse hos voksne komodovaraner** | 65 kg | 60 kg | 15 kg | 20 kg |
| **Grad av geografisk isolasjon** | Isolert | Utveksler individer med Flores og Gili Dasami | Isolert | Utveksler individer med Rincon |
| **Store byttedyr** | Timorhjort, vannbøffel, villgris | Timorhjort, vannbøffel, villgris | Timorhjort | Timorhjort |
| **Tetthet av timorhjort** | Høy | Høy | Lav | Lav |
Ta utgangspunkt i informasjonen du finner ovenfor (tekst, figur &fig:biologi2-h15-2-3 og tabell &tbl:biologi2-h15-2-3-tabell-1), når du svarer på spørsmålene a) til d) nedenfor.
a) Gi tre mulige forklaringer på at bestanden av komodovaraner på øya Gili Motang er i nedgang.
b) På hvilken/hvilke av de fire øyene er det mest sannsynlig at komodovaranen kan utvikle seg og danne nye øglearter? Begrunn svaret ditt.
c) Tabellen viser at kroppsstørrelsen er ulik hos komodovaraner på øyene Gili Dasami og Rincon. Forklar hvordan en kan finne ut om det er arvelige faktorer eller miljøfaktorer som bidrar mest til denne forskjellen.
d) Du skal lede et prosjekt der dere skal avle fram komodovaraner som skal settes ut på Gili Motang. Målet med utsettingen er å minske risikoen for at populasjonen dør ut. Du kan velge foreldre fra alle de indonesiske øyene. Hvilke foreldre vil du velge til individene som skal settes ut på Gili Motang? Begrunn svaret ditt.
---
## H2015 del 2 oppgave 4 — Partenogenese hos komodovaraner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Arv, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne partenogenetisk meiose med vanlig meiose og bruke alleltabell for fire gener til å finne homozygote individer, skissere gelelektroforese og bestemme foreldre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/partenogenese-hos-komodovaraner/
### Oppgavetekst
I 2006 påviste engelske forskere (Watts mfl., 2006) at flere komodovaraner født i zoologiske hager i England var et resultat av en form for ukjønnet formering (partenogenese). Dette betyr at eggene gir opphav til avkom (unger) uten at de er befruktet. Figur &fig:biologi2-h15-2-4-1 viser hvordan partenogenetiske egg blir dannet.
a) Sammenlign resultatet av meiosen vist i figur &fig:biologi2-h15-2-4-1 med resultatet av en vanlig meiose.
Genetiske analyser av komodovaraner i zoologiske hager viser at noen individer er et resultat av ukjønnet formering. Disse individene har bare én forelder. Andre individer har to foreldre, og er et resultat av kjønnet formering.
Figur &fig:biologi2-h15-2-4-2 viser alleler i fire ulike gener hos ti komodovaraner som lever i zoologiske hager. Her har hvert allel / hver genvariant fått et tall som viser hvor mange basepar dette allelet har. Dersom de to allelene i et genpar har samme antall basepar, er genotypen homozygot. Som eksempel viser figuren at Nessie har allelene 151 og 154 for gen 3.
I oppgavene nedenfor skal du bruke informasjonen i figur &fig:biologi2-h15-2-4-2.
b) Hvilke individer (ett eller flere) har homozygot genotype for gen 3?
c) Flora er mor til ungene i kull 1. Lag en skisse som viser resultatet av en gelelektroforese av allelene til Flora og ungene i dette kullet. Forklar skissen din.
d) Individ 2A er et resultat av kjønnet formering. Forklar hvordan vi kan vite at det er Sungai og Raja som er foreldrene til denne komodovaranen.
---
## H2015 del 2 oppgave 5 — Gift og bittstyrke hos komodovaraner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2015 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Enzymer, Arv
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor avkom fra kjønnet formering er mer levedyktige, foreslå hvordan et giftstoff kan hemme blodets koagulering, og løse krysninger med kjønnsbundet og koblet arv.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gift-og-bittstyrke-hos-komodovaraner/
### Oppgavetekst
Undersøkelsene viser at når hunnene over lengre tid hadde liten eller ingen kontakt med hanner, formerte de seg ukjønnet. Forskerne tror derfor at ukjønnet formering er en mulighet for hunner som ikke har tilgang på hanner.
a) Det viser seg at komodovaraner som er et resultat av kjønnet formering, er mer levedyktige enn komodovaraner som er et resultat av ukjønnet formering. Gi en forklaring på dette.
Komodovaraner dreper ved at bittet forårsaker store blødninger hos byttedyret. Grunnen er at de skiller ut et giftstoff i bittet, som hindrer blødninger i å stoppe. Etter å ha bitt byttedyret følger komodovaranen etter det til byttedyret dør av blødningene.
b) Tenk deg at giftstoffet påvirker et enzym som er nødvendig for at blodet skal størkne (koagulere) hos byttedyret. Foreslå hvordan denne påvirkningen kan hindre at blødningene stopper.
Gå ut fra at evnen til å produsere gift kommer av et dominant allel / en dominant genutgave A. Det recessive allelet, a, gir ingen giftproduksjon.
Hos komodovaraner har hanner kjønnskromosomene WW, mens hunner har kjønnskromosomene WZ. Anta at genet for giftproduksjon er kjønnsbundet, og at det ligger på W-kromosomet.
c) En hunn med allel A blir krysset med en hann som ikke kan produsere gift. Finn ut hvor stor del av avkommet som produserer gift, og vis krysningsskjemaet.
Anta at det finnes et gen for bittstyrke der det dominante allelet gir kraftig bitt og det recessive allelet gir svakt bitt. Vi antar at det dominante allelet for kraftig bitt er koblet til det dominante allelet for å produsere gift. Anta at overkrysning ikke skjer.
d) En hann som er heterozygot for begge egenskapene, blir krysset med en hunn som ikke kan produsere gift, og som har svakt bitt. Lag et krysningsskjema, og finn sannsynligheten for å få en hunn som kan produsere gift og som har kraftig bitt. Vis genotypen til denne hunnen.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-1 — Pasteurs forsøk med svanehalskolber
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Tolke Pasteurs forsøk med steril buljong i en kolbe med vid hals og en kolbe med svanehals.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pasteurs-forsok-med-svanehalskolber/
### Oppgavetekst
Pasteur var en kjent vitenskapsmann som arbeidet med mikroorganismer. Et av eksperimentene hans gikk ut på å ha steril, næringsrik buljong i to sterile kolber med ulik form. Etter kort tid kunne Pasteur fastslå at det var kommet mikroorganismer i kolben med vid, åpen hals. I kolben med svanehals var ingenting forandret.
1\) I dette forsøket viste Pasteur
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. at liv oppstår spontant
> - [ ] B. forskjellen på aerob og anaerob celleånding
> - [ ] C. at fotosyntesen skjer i lys
> - [x] D. at mikroorganismer finnes i luft
---
## V2014 del 1 oppgave 1-2 — Artsbestemmelse med en bestemmelsesnøkkel
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsmangfold, Feltarbeid
- **Kort beskrivelse:** Bruke en bestemmelsesnøkkel til å artsbestemme en plante på et fotografi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/artsbestemmelse-med-en-bestemmelsesnokkel/
### Oppgavetekst
2\) Bruk nøkkelen under til å bestemme hvilken art som vises på bildet.
*Kilde: Wikimedia Commons. Arnstein Rønning.*
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. rypebær
> - [x] B. greplyng
> - [ ] C. moselyng
> - [ ] D. krekling
---
## V2014 del 1 oppgave 1-3 — Stoff som blir dannet i Krebssyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere hvilket stoff som blir dannet i Krebssyklusen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoff-som-blir-dannet-i-krebssyklusen/
### Oppgavetekst
3\) Hva blir dannet i Krebssyklusen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. FAD
> - [ ] B. $\mathrm{O_2}$
> - [x] C. $\mathrm{CO_2}$
> - [ ] D. $\mathrm{NAD^+}$
---
## V2014 del 1 oppgave 1-4 — Påstander om ATP, FADH2 og glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om ATP som enzymhemmer, oksidativ fosforylering, glykolyse og frigjøring av CO2.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-atp-fadh2-og-glykolysen/
### Oppgavetekst
4\) Hvilken påstand er **riktig**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. ATP er en enzymhemmer i Krebssyklusen.
> - [ ] B. I oksidativ fosforylering overføres energi til $\mathrm{FADH_2}$.
> - [ ] C. Glykolysen foregår bare under aerob celleånding.
> - [ ] D. $\mathrm{CO_2}$ frigjøres i elektrontransportkjeden i oksidativ fosforylering.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-5 — Enzymhemming i syntesen av L-valin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen reguleringsformen når sluttproduktet L-valin hemmer et enzym tidlig i en reaksjonsvei.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymhemming-i-syntesen-av-l-valin/
### Oppgavetekst
Bakterien Escherichia coli omdanner pyrodruesyre/pyruvat til aminosyren L-valin slik:
pyrodruesyre/pyruvat $\rightarrow$ stoff 1 $\rightarrow$ stoff 2 $\rightarrow$ stoff 3 $\rightarrow$ L-valin
Enzymet som katalyserer reaksjonen mellom stoff 1 og stoff 2, blir hemmet av L-valin.
5\) Hva er dette et eksempel på?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. positiv tilbakekobling
> - [ ] B. irreversibel hemmer/inhibitor
> - [x] C. negativ tilbakekobling
> - [ ] D. denaturering
---
## V2014 del 1 oppgave 1-6 — Hvor NADPH blir dannet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere hvor i fotosyntesen NADPH blir dannet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-nadph-blir-dannet/
### Oppgavetekst
6\) NADPH blir dannet i
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Calvinsyklus/syntesedel
> - [x] B. fotosystem 1
> - [ ] C. fotosystem 2
> - [ ] D. oksidativ fosforylering
---
## V2014 del 1 oppgave 1-7 — Feil påstand om produkter av aerob og anaerob celleånding
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-7
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Finne den feile påstanden om hvilke stoffer som blir dannet ved aerob og anaerob celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-pastand-om-produkter-av-aerob-og-anaerob-celleanding/
### Oppgavetekst
7\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $\mathrm{CO_2}$ blir dannet ved anaerob celleånding hos gjær.
> - [ ] B. $\mathrm{H_2O}$ blir dannet ved aerob celleånding.
> - [ ] C. ATP blir dannet ved anaerob celleånding.
> - [x] D. $\mathrm{O_2}$ blir dannet ved aerob celleånding.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-8 — Feil påstand om fotosystem 1 og fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne den feile påstanden om fotosystemene, eksitering av klorofyll, rubisco og spalting av vann.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-pastand-om-fotosystem-1-og-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
8\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Både fotosystem 1 og fotosystem 2 er plassert i tylakoidmembranen.
> - [ ] B. Klorofyllmolekyler blir eksitert både i fotosystem 1 og i fotosystem 2.
> - [x] C. Enzymet rubisco er katalysator i fotosystem 1.
> - [ ] D. Vann spaltes i fotosystem 2.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-9 — Strukturformel som viser ett nukleotid
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen strukturformelen til ett nukleotid blant fire strukturformler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/strukturformel-som-viser-ett-nukleotid/
### Oppgavetekst
9\) Hvilken figur viser **ett** nukleotid?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A
> - [ ] B
> - [x] C
> - [ ] D
---
## V2014 del 1 oppgave 1-10 — Kromosomer før og etter en delesjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-10
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen en delesjon ved å sammenligne kromosomer før og etter fire ulike mutasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kromosomer-for-og-etter-en-delesjon/
### Oppgavetekst
10\) Figurene under viser kromosomer før og etter en mutasjon. Hvilken figur viser at det har skjedd en delesjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A
> - [ ] B
> - [ ] C
> - [ ] D
---
## V2014 del 1 oppgave 1-11 — Fenotype for tre pelsegenskaper ved fullstendig dominans
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme fenotypen til et individ med genotypen KKAagg for tre egenskaper med fullstendig dominans.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fenotype-for-tre-pelsegenskaper-ved-fullstendig-dominans/
### Oppgavetekst
K er allel/genvariant for lang pels, og k er allel for kort pels.
A er allel/genvariant for svart pels, og a er allel for brun pels.
G er allel/genvariant for glatt pels, og g er allel for krøllete pels.
Egenskapene blir nedarvet ved fullstendig dominans. Stor bokstav viser det dominante allelet, og liten bokstav viser det recessive allelet.
11\) Hva er fenotypen til et individ med genotypen KKAagg?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. lang, brun og krøllete pels
> - [x] B. lang, svart og krøllete pels
> - [ ] C. kort, brun og krøllete pels
> - [ ] D. kort, svart og glatt pels
---
## V2014 del 1 oppgave 1-12 — Stamtavle for en stoffskiftesykdom over tre generasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre nedarvingsmåten til en stoffskiftesykdom ut fra en stamtavle over tre generasjoner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stamtavle-for-en-stoffskiftesykdom-over-tre-generasjoner/
### Oppgavetekst
Stamtavlen under viser nedarving av en stoffskiftesykdom gjennom tre generasjoner.
12\) Hva beskriver **best** nedarving av sykdommen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Sykdommen nedarves ved dominant, ikke kjønnsbundet arv.
> - [ ] B. Sykdommen nedarves ved recessiv, kjønnsbundet arv.
> - [x] C. Sykdommen nedarves ved recessiv, ikke kjønnsbundet arv.
> - [ ] D. Sykdommen nedarves ved dominant, kjønnsbundet arv.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-13 — Bindinger mellom aminosyrene under translasjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Navngi bindingene som blir dannet mellom aminosyrene under translasjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bindinger-mellom-aminosyrene-under-translasjonen/
### Oppgavetekst
13\) Hva kalles bindingene som blir dannet mellom aminosyrene under translasjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. hydrogenbindinger
> - [x] B. peptidbindinger
> - [ ] C. metallbindinger
> - [ ] D. ionebindinger
---
## V2014 del 1 oppgave 1-14 — Riktig påstand om mitose og meiose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-14
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om overkrysning, antall delinger og ploiditet i mitose og meiose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/riktig-pastand-om-mitose-og-meiose/
### Oppgavetekst
14\) Hvilken påstand er **riktig**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Overkrysning skjer bare i mitosen.
> - [ ] B. Mitosen har to celledelinger.
> - [x] C. I meiosens første deling blir det dannet haploide celler.
> - [ ] D. Dattercellene i meiosen er lik morcellen.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-15 — Resultat av meiosen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Velge hva som er et resultat av meiosen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/resultat-av-meiosen/
### Oppgavetekst
15\) Hva er et resultat av meiosen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. En haploid celle gir opphav til diploide celler.
> - [x] B. DNA-biter kan bytte plass i profase I.
> - [ ] C. Dattercellene inneholder homologe kromosomer.
> - [ ] D. Delingen fører til slutt til to datterceller.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-16 — Rekkefølgen av prosessene i en eukaryot celle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Sette transkripsjon, RNA-spleising og translasjon i riktig rekkefølge i en eukaryot celle.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-prosessene-i-en-eukaryot-celle/
### Oppgavetekst
16\) Hva er riktig rekkefølge av prosessene i en eukaryot celle?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. transkripsjon – RNA-spleising - translasjon
> - [ ] B. translasjon – RNA-spleising – transkripsjon
> - [ ] C. transkripsjon – translasjon – RNA-spleising
> - [ ] D. RNA-spleising – transkripsjon – translasjon
---
## V2014 del 1 oppgave 1-17 — Innliming av et gen i et plasmid for insulinproduksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Identifisere hva som brukes for å lime et gen inn i et plasmid når en bakterie genmodifiseres til å produsere insulin.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/innliming-av-et-gen-i-et-plasmid-for-insulinproduksjon/
### Oppgavetekst
Figuren viser en bakterie som genmodifiseres for å produsere insulin. De ulike trinnene er merket med tall.
17\) Hva blir brukt for å lime inn genet i punkt 3?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. restriksjonsenzym
> - [x] B. ligase
> - [ ] C. PCR
> - [ ] D. mikroinjeksjon
---
## V2014 del 1 oppgave 1-18 — Gelelektroforese av DNA fra ei ku og fire kalver
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra båndmønsteret i en gelelektroforese hvilken kalv kua mest sannsynlig er mor til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gelelektroforese-av-dna-fra-ei-ku-og-fire-kalver/
### Oppgavetekst
Figuren viser resultatet etter en gelelektroforese av deler av DNA fra ei ku og fire kalver.
18\) Hvilken kalv er kua **mest** sannsynlig mor til?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Kalv 1
> - [ ] B. Kalv 2
> - [ ] C. Kalv 3
> - [x] D. Kalv 4
---
## V2014 del 1 oppgave 1-19 — Hva genetiske fingeravtrykk ikke brukes til
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne til bruksområder for genetiske fingeravtrykk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-genetiske-fingeravtrykk-ikke-brukes-til/
### Oppgavetekst
19\) Hva kan genetiske fingeravtrykk **ikke** brukes til?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. bestemme farskap
> - [ ] B. identifisere personer
> - [x] C. produsere stamceller
> - [ ] D. lage DNA-registre
---
## V2014 del 1 oppgave 1-20 — Påstander om stamceller, preimplantasjonsdiagnostikk og kloner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om stamceller, preimplantasjonsdiagnostikk og kloner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-stamceller-preimplantasjonsdiagnostikk-og-kloner/
### Oppgavetekst
20\) Hvilken påstand er **riktig**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Stamceller er spesialiserte celler.
> - [ ] B. Multipotente stamceller kan gi opphav til et nytt individ.
> - [ ] C. Ved preimplantasjonsdiagnostikk blir cellekjernen fra en kroppscelle satt inn i et ubefruktet egg.
> - [x] D. En genetisk kopi kalles en klon.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-21 — Nitrogenforbindelsen planter helst tar opp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Kjenne til hvilken nitrogenforbindelse planter fortrinnsvis tar opp.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenforbindelsen-planter-helst-tar-opp/
### Oppgavetekst
21\) Planter tar opp nitrogen fortrinnsvis som
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. nitrat
> - [ ] B. aminosyrer
> - [ ] C. nitritt
> - [ ] D. nitrogengass
---
## V2014 del 1 oppgave 1-22 — Feil påstand om sopper
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Finne den feile påstanden om soppers ernæring, rolle som nedbrytere, mykorrhiza og nitrogenfiksering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-pastand-om-sopper/
### Oppgavetekst
22\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Sopper er heterotrofe.
> - [ ] B. Mange sopper er nedbrytere.
> - [ ] C. Sopper kan danne mykorrhiza med trær.
> - [x] D. Sopper omdanner $\mathrm{N_2}$ i lufta til ammonium.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-23 — Bestandsvingninger hos lemen i et næringsnett
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hva år med store lemenbestander sannsynligvis ikke fører til i et næringsnett.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bestandsvingninger-hos-lemen-i-et-naeringsnett/
### Oppgavetekst
Lemen har bestandsvingninger som fører til at populasjonen består av svært mange individer enkelte år, og få individer andre år.
23\) Hva vil år med store populasjoner av lemen sannsynligvis **ikke** føre til?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Populasjonen av spurveugler øker.
> - [ ] B. Plantene danner antibeitestoffer/giftstoffer.
> - [ ] C. Antall rødrever øker.
> - [x] D. Bæreevnen for lemen øker.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-24 — Energi fra blåbær til sekundærkonsumentene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Anslå hvor stor del av energien fra produsentene som når fram til sekundærkonsumentene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energi-fra-blabaer-til-sekundaerkonsumentene/
### Oppgavetekst
24\) Hvor stor del av energien fra blåbær når fram til sekundærkonsumentene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 90 %
> - [ ] B. 10 %
> - [x] C. 1 %
> - [ ] D. 0,1 %
---
## V2014 del 1 oppgave 1-25 — Resultat av seksuell seleksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-25
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen et eksempel på seksuell seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/resultat-av-seksuell-seleksjon/
### Oppgavetekst
25\) Hva er et resultat av seksuell seleksjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det finnes mange hunderaser.
> - [x] B. Påfuglhannen har utviklet en vifte med fargerike halefjær.
> - [ ] C. r-selekterte arter får mange avkom.
> - [ ] D. Sjiraffen har utviklet lang hals.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-26 — Hva som ikke gir større genetisk variasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-26
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilken mekanisme som ikke øker den genetiske variasjonen i en populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-ikke-gir-storre-genetisk-variasjon/
### Oppgavetekst
26\) Hva gir **ikke** større genetisk variasjon i en populasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. flaskehalseffekt
> - [ ] B. overkrysning
> - [ ] C. mutasjoner
> - [ ] D. meiose
---
## V2014 del 1 oppgave 1-27 — Feil påstand om horisontal genoverføring
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-27
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Finne den feile påstanden om horisontal genoverføring.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-pastand-om-horisontal-genoverforing/
### Oppgavetekst
27\) Hvilken påstand om horisontal genoverføring er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Artens genetiske variasjon kan øke.
> - [ ] B. Gener kan bli overført av virus.
> - [ ] C. Antibiotikaresistens kan bli spredt.
> - [x] D. Gener fra foreldregenerasjonen blir nedarvet til avkommet.
---
## V2014 del 1 oppgave 1-28 — Hvordan hybrider blir dannet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-28
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne til hvordan hybrider blir dannet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvordan-hybrider-blir-dannet/
### Oppgavetekst
28\) Hybrider blir dannet ved
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. krysning mellom to ulike arter
> - [ ] B. punktmutasjoner
> - [ ] C. stabiliserende seleksjon
> - [ ] D. prezygotiske barrierer/mekanismer
---
## V2014 del 1 oppgave 2a — Abiotiske faktorer fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan to abiotiske faktorer ble undersøkt i feltarbeidet, og forklare hvordan de kan påvirke en art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/abiotiske-faktorer-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Velg to abiotiske faktorer i økosystemet fra feltarbeidet ditt. Beskriv hvordan du undersøkte dem, og forklar hvordan faktorene kan påvirke en art i økosystemet.
---
## V2014 del 1 oppgave 2b — Fra lysenergi til kjemisk bundet energi i fotodelen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Beskrive hvordan lysenergi blir overført til kjemisk bundet energi i den lysavhengige delen av fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fra-lysenergi-til-kjemisk-bundet-energi-i-fotodelen/
### Oppgavetekst
b) Beskriv hvordan lysenergi kan overføres til kjemisk bundet energi i den lysavhengige delen / fotodelen i fotosyntesen.
---
## V2014 del 1 oppgave 2c — PCR-metoden og et eksempel på bruk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Forklare PCR-metoden og gi et eksempel på hva den brukes til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pcr-metoden-og-et-eksempel-pa-bruk/
### Oppgavetekst
c) Forklar PCR-metoden (polymerase chain reaction), og gi et eksempel på hva metoden blir brukt til.
---
## V2014 del 1 oppgave 2d — To former for artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare to mekanismer for artsdannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/to-former-for-artsdannelse/
### Oppgavetekst
d) Forklar to former (mekanismer) for artsdannelse.
---
## V2014 del 2 oppgave 3 — Bt-bomull, poteter og blader som følger sola
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Proteinsyntese, Næringsnett og energistrøm, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Genoverføring fra bakterie til bomullsplante, energitap i næringskjeder ved kosthold og drøfting av hvordan blader som følger sola påvirker fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bt-bomull-poteter-og-blader-som-folger-sola/
### Oppgavetekst
Genmodifisering blir brukt for å endre egenskaper hos nytteplanter. Et eksempel på at gener kan overføres fra en organisme til en annen, er overføring av et gen fra en bakterie (*Bacillus thuringiensis*) til bomullsplanter. Dette genet koder for en insektgift som gjør at bøndene kan redusere bruken av sprøytemidler.
*Bomullsplanter får overført et gen som fører til at planten danner giftproteiner mot denne larven (Helicoverpa armigera), slik at larven får skader på innvollene og dør. Kilde: Wikimedia Commons. Gyorgy Csoka, Hungary Forest Research Institute.*
a) Forklar hvordan det er mulig at et gen fra en bakterie kan fungere i en bomullsplante.
Mais og poteter er andre eksempler på planter som har blitt genmodifisert. Begge er viktige energikilder for mange befolkningsgrupper.
b) Forklar hvorfor det er mindre energikrevende å bruke en viss mengde poteter i kostholdet enn å bruke en like stor mengde kjøtt.
c) Tenk deg at flere mutasjoner fører til at noen potetplanter får blader som kan bevege seg, slik at de vender seg mot sola store deler av dagen. Drøft hvordan dette kan påvirke fotosyntesen i disse plantene.
---
## V2014 del 2 oppgave 4 — Albinisme og Duchennes muskeldystrofi i Tanzania
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Krysningsskjema for albinisme, genotyper og dihybrid krysning med en kjønnsbundet sykdom, og Hardy-Weinberg-beregning av allelfrekvens og bærerfrekvens.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/albinisme-og-duchennes-muskeldystrofi-i-tanzania/
### Oppgavetekst
I Tanzania er det mange tusen personer med albinisme i en befolkning der det er normalt å ha mørk hud. Sida og Semeni (bildet) er albinoer, mens resten av familien deres er mørkhudet.
*12 år gamle Sida og 16 år gamle Semeni er albinoer i en familie der søsken og foreldre er mørkhudet. Fotograf Maro Kouri.*
Albinisme er en arvelig tilstand som medfører at kroppen ikke kan produsere melanin. Melanin er nødvendig for at vi skal få dannet pigmenter (farge) i hud, hår og øyne, og beskytte oss mot ultrafiolett stråling.
Ta utgangspunkt i at nedarvingen av albinisme ikke er kjønnsbundet, og at foreldrene til Sida og Semeni produserer melanin og har normal pigmentering.
a) Bruk A som allel/genvariant for å produsere melanin og a som allel for albinisme. Lag et krysningsskjema som viser hvordan foreldrene til Sida og Semeni kan få barn som er albinoer.
Tenk deg at Semeni også er bærer av et allel for sykdommen Duchennes muskeldystrofi. Dette er en arvelig muskelsykdom som fører til at musklene ikke utvikler seg som de skal. Sykdommen nedarves recessivt og kjønnsbundet på X-kromosomet. Om noen år får Semeni barn med en mann som er mørkhudet, og som har allelet for albinisme. Han har ikke allelet for sykdommen Duchennes muskeldystrofi.
b) Skriv genotypene til Semeni og mannen hennes for disse to egenskapene.
c) Sett opp et dihybrid krysningsskjema, og finn sannsynligheten for at Semeni og mannen får en mørkhudet gutt som har sykdommen Duchennes muskeldystrofi.
I Tanzania er det om lag 150 000 personer med albinisme i en befolkning på 45 millioner.
d) Bestem frekvensen av allelet/genvarianten for albinisme i Tanzania. Bestem også frekvensen av bærere av dette allelet.
---
## V2014 del 2 oppgave 5 — Plantevernmidler og sommerfugler nær sprøytede åkrer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2014 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Forvaltning, Næringsnett og energistrøm, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Grafisk presentasjon av sommerfugltellinger nær sprøytet og usprøytet åker, forsøksdesign, virkninger i næringsnettet og resistensutvikling ved gjentatt sprøyting.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/plantevernmidler-og-sommerfugler-naer-sproytede-akrer/
### Oppgavetekst
Sprøyting med plantevernmidler brukes for å bekjempe ugras i åkrer. Det er ønskelig at sprøytemidlene i minst mulig grad skader andre organismer i naturen.
I en undersøkelse ønsket en gruppe forskere å finne ut om sprøyting med plantevernmidler påvirket sommerfuglpopulasjonene i området. Dette ble gjort ved å kartlegge forekomsten av sommerfugler nær en åker som ble sprøytet med plantevernmidler, og nær en åker som ikke ble sprøytet.
Tabellen under viser resultatene fra undersøkelsen.
| Art | Antall sommerfugler nær sprøytet åker | Antall sommerfugler nær ikke sprøytet åker |
|:----------------------------------------------|:---------------------------|:---------------------------|
| Sitronsommerfugl (*Gonepteryx rhamni*) | 20 | 520 |
| Vårblåvinge (*Celastrina argiolus*) | 130 | 250 |
| Stor kålsommerfugl (*Pieris brassicae*) | 380 | 560 |
| Liten kålsommerfugl (*Pieris rapae*) | 140 | 190 |
a) Lag en grafisk presentasjon av opplysningene i tabellen, og skriv en kort figurtekst som forteller hva resultatene viser.
b) Det er gitt få opplysninger om hvordan undersøkelsen ble gjennomført. Foreslå hvordan en slik undersøkelse bør gjennomføres for å få pålitelige resultater.
c) Anta at plantevernmiddelet brytes raskt ned i naturen. Hvordan kan sprøyting påvirke andre arter i samme næringsnett som sommerfuglene?
d) Sprøytingen blir gjentatt med samme middel i mange år. Forklar hvordan dette kan endre den genetiske sammensetningen i én sommerfuglpopulasjon.
---
## H2014 del 1 oppgave 1-1 — Rekkefølgen av trinn i naturvitenskapelig arbeidsmåte
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Ordne fire trinn i en laboratorieundersøkelse etter naturvitenskapelig arbeidsmåte.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-trinn-i-naturvitenskapelig-arbeidsmate/
### Oppgavetekst
Du skal gjennomføre en undersøkelse på laboratoriet.
1\) Hvilken rekkefølge av trinnene under vil være **mest** i samsvar med naturvitenskapelig arbeidsmåte?
1. analysere resultat
2. formulere hypotese
3. utføre eksperiment
4. avvise eller styrke hypotese
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $1 \rightarrow 2 \rightarrow 3 \rightarrow 4$
> - [x] B. $2 \rightarrow 3 \rightarrow 1 \rightarrow 4$
> - [ ] C. $3 \rightarrow 2 \rightarrow 4 \rightarrow 1$
> - [ ] D. $2 \rightarrow 3 \rightarrow 4 \rightarrow 1$
---
## H2014 del 1 oppgave 1-2 — Pålitelige temperaturmålinger over ei myr
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge hvordan temperaturmålinger i et feltarbeid gir mest pålitelige resultater.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/palitelige-temperaturmalinger-over-ei-myr/
### Oppgavetekst
I et feltarbeid vil vi undersøke endringer i lufttemperatur i et økosystem. Vi måler temperaturen i lufta over ei myr én gang hver dag i fire uker.
2\) Vi får **mest** pålitelige resultater ved at
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. forskjellige personer foretar målingene
> - [ ] B. ulike termometre blir brukt til målingene
> - [ ] C. målingene blir foretatt i ulik høyde over bakken
> - [x] D. målingene blir foretatt på samme tidspunkt hver gang
---
## H2014 del 1 oppgave 1-3 — Hypotese og vitenskapelig teori
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Finne den feilaktige påstanden om hva en hypotese er.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypotese-og-vitenskapelig-teori/
### Oppgavetekst
3\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. En hypotese kan være feil.
> - [x] B. En hypotese er det samme som en vitenskapelig teori.
> - [ ] C. En hypotese kan formuleres ut fra hva en forventer vil skje.
> - [ ] D. En hypotese kan være formulert på bakgrunn av observasjoner.
---
## H2014 del 1 oppgave 1-4 — Hemmer som har virket på et enzym
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra en figur om hemmeren er reversibel eller irreversibel og om den binder i det aktive eller det allosteriske setet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hemmer-som-har-virket-pa-et-enzym/
### Oppgavetekst
4\) Hvilken hemmer/inhibitor har virket på enzymet i figuren under?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. irreversibel hemmer/inhibitor i det aktive setet
> - [ ] B. reversibel hemmer/inhibitor i det aktive setet
> - [x] C. reversibel hemmer/inhibitor i det allosteriske setet
> - [ ] D. irreversibel hemmer/inhibitor i det allosteriske setet
---
## H2014 del 1 oppgave 1-5 — Fellestrekk ved fotosystem 1 og fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne hva som er likt i fotosystem 1 og fotosystem 2 i den lysavhengige reaksjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fellestrekk-ved-fotosystem-1-og-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
5\) Hva er **likt** i fotosystem 1 og fotosystem 2?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. vann blir dannet
> - [ ] B. NADPH blir dannet
> - [x] C. elektrontransportkjede
> - [ ] D. transport av $\mathrm{H^+}$ gjennom en membran
---
## H2014 del 1 oppgave 1-6 — Bølgelengde som planter på land utnytter minst
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke et lysspekter til å finne hvilken bølgelengde planter på land utnytter minst i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bolgelengde-som-planter-pa-land-utnytter-minst/
### Oppgavetekst
6\) Figuren under viser ulike bølgelengder til lys (fotoner). Bølgelengden er oppgitt i nanometer (nm). Hvilken av disse bølgelengdene blir utnyttet **minst** av planter på land?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. blått (430 nm)
> - [x] B. grønt (530 nm)
> - [ ] C. gult (580 nm)
> - [ ] D. rødt (680 nm)
---
## H2014 del 1 oppgave 1-7 — Funksjonen til vann i den lysavhengige reaksjonen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-7
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Gjenkjenne funksjonen til vann i den lysavhengige reaksjonen i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/funksjonen-til-vann-i-den-lysavhengige-reaksjonen/
### Oppgavetekst
7\) Hva er funksjonen til vann i den lysavhengige reaksjonen / fotodelen i fotosyntesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. å avgi elektroner
> - [ ] B. å transportere $\mathrm{H^+}$
> - [ ] C. å binde seg til $\mathrm{CO_2}$
> - [ ] D. å ta opp lysenergi
---
## H2014 del 1 oppgave 1-8 — Påstander om krebssyklus og calvinsyklus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne et fellestrekk ved krebssyklus i celleåndingen og calvinsyklus i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-krebssyklus-og-calvinsyklus/
### Oppgavetekst
8\) Hvilken påstand er **riktig** for Krebssyklus og Calvinsyklus/syntesedel?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Enzymer deltar i begge syklusene.
> - [ ] B. ATP blir brukt i begge syklusene.
> - [ ] C. Begge syklusene foregår i cytosol.
> - [ ] D. Oksygen er et produkt i begge syklusene.
---
## H2014 del 1 oppgave 1-9 — Hva som forbrukes og dannes i glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hvilke stoffer som forbrukes og dannes i glykolysen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-forbrukes-og-dannes-i-glykolysen/
### Oppgavetekst
9\) Hvilken påstand er **riktig**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. I glykolysen blir $\mathrm{O_2}$ forbrukt.
> - [ ] B. I glykolysen dannes NADPH.
> - [x] C. I glykolysen blir ATP både forbrukt og dannet.
> - [ ] D. I glykolysen blir en 4 C-forbindelse og 2 $\mathrm{CO_2}$-molekyler dannet.
---
## H2014 del 1 oppgave 1-10 — Prosessen merket I i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-10
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Identifisere prosessen fra glukose til pyruvat i en figur av celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosessen-merket-i-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren under i oppgave 10, oppgave 11 og oppgave 12.
10\) Hvilken prosess er merket med I?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. glykolysen
> - [ ] B. oksidativ fosforylering
> - [ ] C. elektrontransportkjeden
> - [ ] D. lysuavhengig reaksjon / syntesedel
---
## H2014 del 1 oppgave 1-11 — Hvor prosessen merket II B foregår
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Bestemme hvor i cellen prosessen merket II B i en figur av celleåndingen foregår.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-prosessen-merket-ii-b-foregar/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren under i oppgave 10, oppgave 11 og oppgave 12.
11\) Hvor foregår prosessen som er merket med II B?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. i cytosol
> - [ ] B. i ribosomet
> - [ ] C. i kloroplasten
> - [x] D. i mitokondriet
---
## H2014 del 1 oppgave 1-12 — Det som trengs for prosessen merket III
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hva som er nødvendig for at prosessen merket III i en figur av celleåndingen skal foregå.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/det-som-trengs-for-prosessen-merket-iii/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren under i oppgave 10, oppgave 11 og oppgave 12.
12\) Hva er nødvendig for at prosessen som er merket med III skal foregå?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. vann
> - [x] B. oksygen
> - [ ] C. nitrogen
> - [ ] D. karbondioksid
---
## H2014 del 1 oppgave 1-13 — Mutasjon i en celledeling med fire datterceller
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av en celledeling med en mutasjon og avgjøre type mutasjon og celledeling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjon-i-en-celledeling-med-fire-datterceller/
### Oppgavetekst
13\) Figuren under viser en prosess der det har oppstått en mutasjon. Hva beskriver best hva som har skjedd?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. genmutasjon i mitosen
> - [ ] B. genmutasjon i meiosen
> - [ ] C. kromosommutasjon i mitosen
> - [x] D. kromosommutasjon i meiosen
---
## H2014 del 1 oppgave 1-14 — Bokstaven som viser 3-enden i et DNA-molekyl
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne 3′-enden i en skjematisk figur av et utsnitt av et DNA-molekyl.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bokstaven-som-viser-3-enden-i-et-dna-molekyl/
### Oppgavetekst
14\) Hvilken bokstav viser en 3′-ende i DNA-molekylet i figuren under?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. A
> - [ ] B. B
> - [ ] C. C
> - [ ] D. D
---
## H2014 del 1 oppgave 1-15 — mRNA-kodon for tRNA med valin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Lese av kodonet på mRNA som tRNA med aminosyren valin binder seg til, ut fra en figur av translasjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mrna-kodon-for-trna-med-valin/
### Oppgavetekst
15\) Hvilket mRNA-kodon i figuren under vil binde tRNA som transporterer aminosyren valin?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. CAG
> - [ ] B. CUA
> - [ ] C. GTC
> - [x] D. GUC
---
## H2014 del 1 oppgave 1-16 — Plasseringen av alleler for samme egenskap
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvor på kromosomene alleler for samme egenskap sitter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/plasseringen-av-alleler-for-samme-egenskap/
### Oppgavetekst
16\) Alleler/genvarianter for samme egenskap finnes på
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. forskjellig sted på samme kromosom
> - [x] B. samme sted på homologe kromosomer
> - [ ] C. forskjellig sted på homologe kromosomer
> - [ ] D. samme sted på et autosom og et kjønnskromosom
---
## H2014 del 1 oppgave 1-17 — Når intronene fjernes i eukaryote celler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Plassere fjerningen av introner i forhold til transkripsjon og translasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nar-intronene-fjernes-i-eukaryote-celler/
### Oppgavetekst
17\) Når blir intronene fjernet i eukaryote celler?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. etter meiosen
> - [ ] B. etter translasjonen
> - [ ] C. etter replikasjonen
> - [x] D. etter transkripsjonen
---
## H2014 del 1 oppgave 1-18 — Sannsynligheten for en fargeblind sønn
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Beregne sannsynligheten for at en sønn blir fargeblind når mor har en fargeblind far og barnefaren er fargeblind.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sannsynligheten-for-en-fargeblind-sonn/
### Oppgavetekst
En kvinne som har normalt fargesyn, har en fargeblind far. Kvinnen får barn med en fargeblind mann.
18\) Hvis paret får en gutt, hva er sannsynligheten for at gutten er fargeblind?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 25 %
> - [x] B. 50 %
> - [ ] C. 75 %
> - [ ] D. 100 %
---
## H2014 del 1 oppgave 1-19 — Fenotypeforhold to til én ved monohybrid krysning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-19
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken form for nedarving som gir fenotypeforholdet 2:1 hos avkom av to heterozygote foreldre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fenotypeforhold-to-til-en-ved-monohybrid-krysning/
### Oppgavetekst
En monohybrid krysning av to heterozygote foreldre gir avkom med fenotyper i forholdet 2:1.
19\) Hvilken form for nedarving vil mest sannsynlig gi dette forholdet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. dominant arv
> - [ ] B. kodominant arv
> - [ ] C. ufullstendig dominans
> - [x] D. letale, recessive gener
---
## H2014 del 1 oppgave 1-20 — Hva PCR blir brukt til
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Gjenkjenne hva PCR brukes til i genteknologi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-pcr-blir-brukt-til/
### Oppgavetekst
20\) Hva blir PCR brukt til?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kutte DNA i sekvenser/fragmenter
> - [ ] B. spleise DNA-sekvenser/DNA-fragmenter
> - [x] C. lage kopier av DNA-sekvenser/DNA-fragmenter
> - [ ] D. skille DNA-sekvenser/DNA-fragmenter etter størrelse
---
## H2014 del 1 oppgave 1-21 — Eksempel på en transgen organisme
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket eksempel som beskriver en transgen/genmodifisert organisme.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksempel-pa-en-transgen-organisme/
### Oppgavetekst
21\) Hva er et eksempel på en transgen/genmodifisert organisme?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. en rotte som har gen for pelsfarge fra hare
> - [ ] B. en hare som har en mutasjon i kjønnscellene
> - [ ] C. et menneske som har fått transplantert inn en nyre
> - [ ] D. en plante som er en klon av en annen plante av samme art
---
## H2014 del 1 oppgave 1-22 — Tre rør og resultat fra gelelektroforese av DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av tre rør med DNA og resultatet fra gelelektroforese og velge riktig påstand om hva som har skjedd i rørene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tre-ror-og-resultat-fra-gelelektroforese-av-dna/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren under i oppgave 22 og oppgave 23.
22\) Hvilken påstand er **riktig**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Ligaser har blitt tilsatt i rørene.
> - [ ] B. Virus har blitt tilsatt som vektorer.
> - [ ] C. Plasmider har kuttet DNA i mindre biter.
> - [x] D. Restriksjonsenzymer har blitt tilsatt i rørene.
---
## H2014 del 1 oppgave 1-23 — Feil påstand om gelelektroforese av DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Finne den feilaktige påstanden om ladning og vandring av DNA-biter i gelelektroforese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-pastand-om-gelelektroforese-av-dna/
### Oppgavetekst
Du skal bruke figuren under i oppgave 22 og oppgave 23.
23\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. DNA-biter er positivt ladd.
> - [ ] B. DNA-biter har blitt tilsatt i elektroforesekaret.
> - [ ] C. De minste DNA-bitene har vandret lengst i gelen.
> - [ ] D. Elektrisk strøm har fått DNA-bitene til å vandre i gelen.
---
## H2014 del 1 oppgave 1-24 — Samspill mellom sopp og planterøtter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Navngi samspillet mellom sopp og planterøtter der begge organismene har nytte av hverandre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/samspill-mellom-sopp-og-planterotter/
### Oppgavetekst
Noen sopper vokser inn i planterøtter og tar opp organiske forbindelser fra plantene, samtidig som soppene bidrar med næringsstoffer til plantene.
24\) Hva kalles et slikt forhold mellom to organismer?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. nedbryting
> - [x] B. mutualisme
> - [ ] C. parasittisme
> - [ ] D. intraspesifikk konkurranse
---
## H2014 del 1 oppgave 1-25 — Påstander om heterotrofe organismer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-25
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hvordan heterotrofe organismer skaffer seg organiske stoffer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-heterotrofe-organismer/
### Oppgavetekst
25\) Hvilken påstand om heterotrofe organismer er **riktig**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. De lever bare av uorganiske stoffer.
> - [ ] B. De bygger opp uorganiske stoffer i fotosyntesen.
> - [x] C. De tar opp organiske stoffer fra andre organismer.
> - [ ] D. De bygger opp organiske stoffer fra uorganiske stoffer.
---
## H2014 del 1 oppgave 1-26 — Påstander om K-selekterte og r-selekterte arter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-26
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om livsstrategiene til K-selekterte og r-selekterte arter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-k-selekterte-og-r-selekterte-arter/
### Oppgavetekst
26\) Hvilken påstand er **riktig**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. K-selekterte arter får vanligvis mange avkom.
> - [ ] B. r-selekterte arter har vanligvis lang generasjonstid.
> - [x] C. r-selekterte arter formerer seg ofte bare én gang.
> - [ ] D. K-selekterte arter viser vanligvis liten omsorg for avkommet.
---
## H2014 del 1 oppgave 1-27 — Overføring av antibiotikaresistens mellom bakteriearter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-27
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Navngi overføringen av et gen for antibiotikaresistens fra én bakterieart til en annen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/overforing-av-antibiotikaresistens-mellom-bakteriearter/
### Oppgavetekst
27\) Overføring av et gen for antibiotikaresistens fra en bakterieart til en annen bakterieart er et eksempel på
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mutasjon
> - [ ] B. overkrysning
> - [ ] C. vertikal genoverføring
> - [x] D. horisontal genoverføring
---
## H2014 del 1 oppgave 1-28 — Hva grunnleggereffekt er et eksempel på
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-28
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Plassere grunnleggereffekten blant evolusjonsmekanismene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-grunnleggereffekt-er-et-eksempel-pa/
### Oppgavetekst
28\) Grunnleggereffekt er et eksempel på
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. genflyt
> - [x] B. genetisk drift
> - [ ] C. naturlig seleksjon
> - [ ] D. seksuell seleksjon
---
## H2014 del 1 oppgave 2a — Næringsnett og arter på samme trofiske nivå fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Lage et næringsnett med artsnavn fra eget feltarbeid og forklare hvordan to arter på samme trofiske nivå kan påvirke hverandre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/naeringsnett-og-arter-pa-samme-trofiske-niva-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
a) Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og lag et næringsnett med artsnavn. Forklar hvordan to av artene på samme trofiske nivå i dette næringsnettet kan påvirke hverandre.
---
## H2014 del 1 oppgave 2b — Flaskehalseffekt og hva den kan føre til
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare hva flaskehalseffekt er, og gi et eksempel på hva den kan føre til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/flaskehalseffekt-og-hva-den-kan-fore-til/
### Oppgavetekst
b) Forklar hva flaskehalseffekt er, og gi ett eksempel på hva flaskehalseffekt kan føre til.
---
## H2014 del 1 oppgave 2c — Hvordan et restriksjonsenzym virker
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan et restriksjonsenzym virker, og gi et eksempel på bruk av restriksjonsenzymer i genteknologi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvordan-et-restriksjonsenzym-virker/
### Oppgavetekst
c) Forklar hvordan et restriksjonsenzym virker, og gi ett eksempel på bruk av restriksjonsenzymer i genteknologi.
---
## H2014 del 1 oppgave 2d — Hva som skjer i den oksidative fosforyleringen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Forklare elektrontransportkjeden, protongradienten og ATP-syntesen i den oksidative fosforyleringen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-skjer-i-den-oksidative-fosforyleringen/
### Oppgavetekst
d) Forklar hva som skjer i den oksidative fosforyleringen.
---
## H2014 del 2 oppgave 3 — Ulv, hjort og osp i Yellowstone nasjonalpark
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm, Forvaltning, Evolusjon, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke vekstkurver for ulv og hjort, drøfte hvordan utsetting av ulv påvirket ospetrærne, begrunne utsetting av ulver fra ulike flokker og beskrive en farskapstest med DNA-profil.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ulv-hjort-og-osp-i-yellowstone-nasjonalpark/
### Oppgavetekst
I 1872 ble Yellowstone nasjonalpark i USA opprettet. Rovdyr som levde i nasjonalparken, ble ikke fredet, men tvert imot jaktet på. Dette førte til at ulven (*Canis lupus*) ble utryddet. Etter at ulven var utryddet, økte populasjonen av wapitihjort (*Cervus elaphus*) så mye at dette påvirket vegetasjonen.
På 1960-tallet ble ulven fredet i USA. Myndighetene ønsket å få ulven tilbake, og i 1995 ble 31 kanadiske ulver fra ulike flokker satt ut i Yellowstone nasjonalpark. Året etter ble det født ni valper.
Undersøkelser viste at hjort utgjør cirka 90 % av vinterdietten til ulvene.
Figur &fig:biologi2-h14-2-3-1 og figur &fig:biologi2-h14-2-3-2 viser vekstkurver for ulvepopulasjonen og hjortepopulasjonen i Yellowstone nasjonalpark i perioden 1995–2010.
a) Bruk opplysningene i teksten over sammen med figur &fig:biologi2-h14-2-3-1 og figur &fig:biologi2-h14-2-3-2. Forklar sammenhengen mellom antall ulver og antall hjorter i perioden 2000-2010.
Forskerne kartla beiting på osp i det samme området. Figur &fig:biologi2-h14-2-3-3 viser hvor stor prosentvis andel av ospetrærne hjortene beitet på, og figur &fig:biologi2-h14-2-3-4 viser gjennomsnittlig høyde på ospetrærne i perioden 1995–2010.
b) Bruk opplysningene over sammen med alle figurene, og drøft hvordan utsetting av ulv påvirket populasjonen av ospetre.
Ulver lever i flokker, og hver flokk har sitt område som de forsvarer mot andre flokker. Ulvene i en flokk er vanligvis avkom fra det samme ulveparet.
c) Hvorfor ble de 31 utsatte ulvene tatt fra ulike ulveflokker i Canada? Begrunn svaret.
d) Tenk deg at en ulvetispe får valper, og at vi ønsker å finne ut hvilken av to aktuelle hannulver som er far til valpene. Beskriv hvordan vi kan finne ut dette på laboratoriet.
---
## H2014 del 2 oppgave 4 — Pelsfarge og ørelengde hos ulv i Yellowstone
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Begrunne dominant autosomal arv for pelsfarge ut fra en stamtavle og sette opp dihybride krysningsskjemaer med ufullstendig dominans for ukoblede og koblede gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pelsfarge-og-orelengde-hos-ulv-i-yellowstone/
### Oppgavetekst
Ulvene i Yellowstone nasjonalpark har grå eller svart pelsfarge. Forskere har funnet ut at svart pelsfarge kommer av en mutasjon i et gen for mange tusen år siden.
a) Anta at pelsfarge blir nedarvet ved monohybrid arv, og bruk A for svart pelsfarge og a for grå pelsfarge. Bruk stamtavlen under til å begrunne hvorfor nedarvingen mest sannsynlig er dominant, ikke-kjønnsbundet arv.
Tenk deg at egenskapen ørelengde blir nedarvet ved ufullstendig dominans (intermediær arv). Individ 1 er homozygot for egenskapen ørelengde og har lange ører. Individ 2 og individ 3 er homozygote for egenskapen ørelengde og har korte ører. Individ 4 er heterozygot for egenskapen ørelengde.
b) Anta at genene for pelsfarge og ørelengde **ikke er koblet**. Bruk opplysningene over til å sette opp et dihybrid krysningsskjema for krysning mellom individ 3 og individ 4, og vis fordelingen av fenotyper hos avkommet.
c) Anta at genene for pelsfarge og ørelengde **er koblet**, og at genvariantene/allelene for grå pelsfarge og korte ører sitter på samme kromosom. Anta at overkrysning ikke skjer. Sett opp et dihybrid krysningsskjema for krysning mellom individ 3 og individ 4, og finn sannsynligheten for at de får avkom med grå pelsfarge og korte ører.
---
## H2014 del 2 oppgave 5 — Mutasjon for svart pelsfarge hos ulv i Nord-Amerika
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2014 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner, Proteinsyntese, Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan en mutasjon kan endre pelsfarge, forklare ulik pelsfarge i ulvepopulasjoner med seleksjon og beregne genotypefrekvenser med Hardy-Weinbergs likning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mutasjon-for-svart-pelsfarge-hos-ulv-i-nord-amerika/
### Oppgavetekst
Mutasjonen som ga svart pelsfarge, oppsto for mange tusen år siden, og har senere spredt seg til alle ulvepopulasjonene i Nord-Amerika.
a) Forklar hvorfor en mutasjon kan føre til endret pelsfarge.
I dag har et flertall av ulvene i skogløse områder (tundra) i Canada grå pelsfarge, mens et flertall av ulvene i områder med skog i Canada og USA har svart pelsfarge.
b) Gi mulige forklaringer på at ulvepopulasjonene i de ulike områdene har forskjellig pelsfarge i dag.
c) Anta at det bare finnes to genvarianter/alleler for pelsfarge i ulvepopulasjonen i Canada, én genvariant for grå pelsfarge og én genvariant for svart pelsfarge. Frekvensen av genvarianten for grå pelsfarge er 0,60. Bestem frekvensen til de ulike genotypene for pelsfarge i denne populasjonen.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-1 — Hva som kjennetegner naturvitenskapelige teorier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hva en naturvitenskapelig teori er.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-kjennetegner-naturvitenskapelige-teorier/
### Oppgavetekst
1\) Hva er mest rett å si om naturvitenskapelige teorier?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Teorier er gjetninger gjort av respekterte og dyktige vitenskapskvinner/vitenskapsmenn.
> - [ ] B. Teorier er hypoteser som ennå ikke er bekreftet grundig nok.
> - [x] C. Det er bare de forklaringene som er grundigst bekreftet, som kalles teorier.
> - [ ] D. Hvis teorier blir bekreftet grundig, går de over til å være sikker viten.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-2 — Metodefeil i historier om blekemiddelet MMS
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Vurdere hvilken feil i bruken av naturvitenskapelig metode tilhengere av MMS gjør når de bare samler positive historier.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metodefeil-i-historier-om-blekemiddelet-mms/
### Oppgavetekst
MMS er et giftig blekemiddel. Noen tror det kan kurere sykdommer, men det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at MMS har en slik effekt, og helsemyndighetene advarer mot å bruke middelet.
En gruppe tilhengere har lett etter og samlet inn flere hundre historier fra syke mennesker som har følt seg bedre etter å ha drukket MMS, men disse historiene kan ikke bekrefte at MMS virker.
2\) Hva er den viktigste feilen tilhengerne gjør **i bruken av naturvitenskapelig metode?**
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. De har ikke samlet inn mange nok eksempler på den positive effekten av MMS.
> - [x] B. De har bare lett etter de positive historiene, ikke etter de negative.
> - [ ] C. De har ikke nok vitenskapelig kompetanse til å vurdere dette.
> - [ ] D. De tar ikke nok hensyn til at stoffet er giftig.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-3 — Forsøk med enzymer i ananas og mørt kjøtt
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge det best kontrollerte forsøksoppsettet for å undersøke om enzymer i ananas gjør kjøtt mørt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forsok-med-enzymer-i-ananas-og-mort-kjott/
### Oppgavetekst
3\) Vi vil undersøke om enzymer i ananas kan gjøre kjøtt mørt (mindre seigt). Den beste metoden vil være å
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. legge et stykke svinekjøtt med en skive ananas oppå inn i et kjøleskap og et stykke svinekjøtt uten ananas i romtemperatur, og så sammenlikne stykkene etter 48 timer
> - [ ] B. legge et stykke oksekjøtt med en skive ananas oppå og et stykke svinekjøtt uten ananas i kjøleskapet og så sammenlikne kjøttstykkene etter 48 timer
> - [x] C. legge et stykke oksekjøtt med en skive ananas oppå og et stykke oksekjøtt uten ananas i kjøleskapet og så sammenlikne kjøttstykkene etter 48 timer
> - [ ] D. legge et stykke oksekjøtt med en skive ananas oppå og et stykke svinekjøtt med en skive ananas oppå inn i kjøleskapet og så sammenlikne kjøttstykkene etter 48 timer
---
## V2013 del 1 oppgave 1-4 — Hvor mest solenergi går tapt i et økosystem
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ved hvilken overgang i næringskjeden det meste av solenergien går tapt.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-mest-solenergi-gar-tapt-i-et-okosystem/
### Oppgavetekst
4\) Mye av solenergien som et økosystem og næringskjedene mottar, blir ikke brukt i livsprosessene, men blir borte i form av varmestråling, avfall, død med mer. Det meste av denne energien blir borte
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. ved overgangen fra sollys til produsenter
> - [ ] B. ved overgangen fra produsenter til primærkonsumenter
> - [ ] C. ved overgangen fra primærkonsumenter til sekundærkonsumenter
> - [ ] D. ved overgangen til det øverste trofiske nivået
---
## V2013 del 1 oppgave 1-5 — Energikilden til kjemoautotrofe organismer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Velge hvor kjemoautotrofe organismer henter energien sin fra.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/energikilden-til-kjemoautotrofe-organismer/
### Oppgavetekst
5\) Kjemoautotrofe organismer skaffer seg energien de trenger, fra
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. omdanning av protein, fett og karbohydrat
> - [x] B. omdanning av uorganiske stoffer
> - [ ] C. nedbryting av organiske stoffer
> - [ ] D. omforming av lysenergi til kjemisk energi
---
## V2013 del 1 oppgave 1-6 — Eksempel på interspesifikk konkurranse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket eksempel som viser konkurranse mellom to arter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksempel-pa-interspesifikk-konkurranse/
### Oppgavetekst
6\) Et eksempel på interspesifikk konkurranse er
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. at trosteunger slåss om maten foreldrene gir dem
> - [x] B. at reinsdyr og lemen beiter på de samme planteartene i fjellet
> - [ ] C. at sopp og alger lever i symbiose i lavarter
> - [ ] D. at rev blir angrepet av skabbmidd
---
## V2013 del 1 oppgave 1-7 — Hva kofaktorer er
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-7
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig beskrivelse av hva kofaktorer er.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-kofaktorer-er/
### Oppgavetekst
7\) Kofaktorer er
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. stoffer som hemmer enzymreaksjonen uten å binde seg til enzymet
> - [x] B. stoffer som må være til stede for at det skal bli enzymreaksjon
> - [ ] C. inhibitorer som fester seg til det allosteriske setet
> - [ ] D. inhibitorer som fester seg til det aktive setet
---
## V2013 del 1 oppgave 1-8 — Enzymreaksjon som flater ut ved den høyeste temperaturen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-8
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over samlet produktmengde ved 25 °C og 5 °C og forklare hvorfor kurven flater ut.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymreaksjon-som-flater-ut-ved-den-hoyeste-temperaturen/
### Oppgavetekst
8\) Figuren viser en enzymreaksjon ved to forskjellige temperaturer. Hva er den mest sannsynlige årsaken til at den øverste kurven slutter å stige og flater ut?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Substratet er brukt opp.
> - [ ] B. Aktiveringsenergien er blitt redusert.
> - [ ] C. Enzymet er blitt denaturert på grunn av varmen.
> - [ ] D. Enzymreaksjonen går med konstant, maksimal fart.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-9 — Sluttprodukt i en enzymreaksjon med positiv tilbakekopling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-9
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge hva sluttproduktet kan gjøre med enzymet ved positiv tilbakekopling.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sluttprodukt-i-en-enzymreaksjon-med-positiv-tilbakekopling/
### Oppgavetekst
9\) I en enzymreaksjon med positiv tilbakekopling kan sluttproduktet
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. hemme det aktive setet
> - [ ] B. inaktivere enzymet ved å binde seg irreversibelt til det allosteriske setet
> - [x] C. aktivere enzymet slik at reaksjonen går raskere
> - [ ] D. hemme kofaktorer i enzymet
---
## V2013 del 1 oppgave 1-10 — Hva som skjer i fotosystem 1
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge hva som skjer i fotosystem 1.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-skjer-i-fotosystem-1/
### Oppgavetekst
10\) Hva skjer i fotosystem 1?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Vann blir spaltet.
> - [ ] B. Elektroner sendes til fotosystem 2.
> - [ ] C. Karbon fra $\mathrm{CO_2}$ blir tatt opp.
> - [x] D. NADPH dannes.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-11 — Bølgelengde som klorofyll utnytter best
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke et lysspekter til å avgjøre hvilken av fire bølgelengder klorofyll utnytter best i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bolgelengde-som-klorofyll-utnytter-best/
### Oppgavetekst
Spekteret under skal brukes til spørsmål 11) og 12). Tallene står for bølgelengden til lyset (fotonene) i nanometer (nm). Gå ut fra at lysstyrken ved hver bølgelengde er den samme.
11\) Hvilken av **disse fire** bølgelengdene (fargene) blir best utnyttet av klorofyll i fotosyntesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 430 nm (blå)
> - [ ] B. 530 nm (grønn)
> - [ ] C. 580 nm (gul)
> - [ ] D. 610 nm (oransje)
---
## V2013 del 1 oppgave 1-12 — Bølgelengde som karotenoider og xantofyll absorberer best
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Bruke et lysspekter til å avgjøre hvilken bølgelengde de rødlige og oransje hjelpepigmentene absorberer best.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bolgelengde-som-karotenoider-og-xantofyll-absorberer-best/
### Oppgavetekst
Spekteret under skal brukes til spørsmål 11) og 12). Tallene står for bølgelengden til lyset (fotonene) i nanometer (nm). Gå ut fra at lysstyrken ved hver bølgelengde er den samme.
12\) Hvilken av **disse fire** bølgelengdene blir best absorbert av de rødlige og oransje hjelpepigmentene i bladene (karotenoider og xantofyll)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 500 nm (blågrønn)
> - [ ] B. 580 nm (gul)
> - [ ] C. 610 nm (oransje)
> - [ ] D. 700 nm (dyprød)
---
## V2013 del 1 oppgave 1-13 — Hvor Calvin-syklusen foregår
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge hvor i kloroplasten Calvin-syklusen foregår.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-calvin-syklusen-foregar/
### Oppgavetekst
13\) Syntesedelen/Calvin-syklusen foregår
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. i væskerommene inne i grana/tylakoidene
> - [ ] B. i tylakoidmembranen
> - [x] C. i stroma / det indre rommet i kloroplasten
> - [ ] D. i yttermembranen rundt kloroplasten
---
## V2013 del 1 oppgave 1-14 — Protonpumping i elektrontransportkjeden i kloroplastene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvor protonene blir pumpet i elektrontransportkjeden i kloroplastene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/protonpumping-i-elektrontransportkjeden-i-kloroplastene/
### Oppgavetekst
14\) Hva skjer i elektrontransportkjeden i kloroplastene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Protoner/$\mathrm{H^+}$ blir pumpet ut gjennom tylakoidmembranen til det indre rommet i selve kloroplasten (stroma).
> - [ ] B. Protoner/$\mathrm{H^+}$ blir pumpet inn gjennom kloroplast-yttermembranen og inn til stroma.
> - [x] C. Protoner/$\mathrm{H^+}$ blir pumpet inn gjennom tylakoidmembranen til rommet innenfor tylakoidmembranen (lumen).
> - [ ] D. Protoner/$\mathrm{H^+}$ blir pumpet ut gjennom kloroplast-yttermembranen.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-15 — Reaksjonen som rubisco katalyserer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilken reaksjon enzymet rubisco katalyserer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reaksjonen-som-rubisco-katalyserer/
### Oppgavetekst
15\) Hvilken av disse reaksjonene blir katalysert av enzymet rubisco (ribulose-1,5-difosfat-karboksylase/oksygenase)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Oksygen blir tatt opp og binder seg til H⁺-ioner og danner $\mathrm{H_2O}$.
> - [x] B. $\mathrm{CO_2}$ binder seg til et femkarbonsukker.
> - [ ] C. Vann blir spaltet til $\mathrm{H^+}$, $\mathrm{O_2}$ og elektroner.
> - [ ] D. $\mathrm{H^+}$ reagerer med NADP og energirike elektroner.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-16 — Hvor oksygenet fra fotosyntesen blir dannet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge hvor oksygenet fra fotosyntesen blir dannet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-oksygenet-fra-fotosyntesen-blir-dannet/
### Oppgavetekst
16\) Oksygenet som kommer fra fotosyntesen, blir dannet i
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. fotosystem 1
> - [x] B. fotosystem 2
> - [ ] C. syntesedelen/Calvin-syklusen
> - [ ] D. den oksidative fosforyleringen
---
## V2013 del 1 oppgave 1-17 — Når pyruvat blir dannet i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge når i celleåndingen pyruvat blir dannet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nar-pyruvat-blir-dannet-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
17\) Pyrodruesyre/pyruvat blir dannet
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ved slutten av Krebssyklus
> - [x] B. ved slutten av glykolysen
> - [ ] C. ved starten av oksidativ fosforylering
> - [ ] D. ved slutten av etanolgjæring
---
## V2013 del 1 oppgave 1-18 — Hva som skjer i starten av Krebssyklus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hva som skjer i starten av Krebssyklus.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-skjer-i-starten-av-krebssyklus/
### Oppgavetekst
18\) I starten av Krebssyklus
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. blir det dannet sitronsyre
> - [ ] B. blir pyrodruesyre/pyruvat omdannet til melkesyre
> - [ ] C. reagerer etanol med $\mathrm{O_2}$ og det blir frigjort $\mathrm{CO_2}$
> - [ ] D. reagerer glukosemolekyl med $\mathrm{O_2}$ og blir omdannet til $\mathrm{CO_2}$
---
## V2013 del 1 oppgave 1-19 — Karbonatomer i syren som reagerer med acetyl-CoA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Angi antall karbonatomer i syren som reagerer med acetyl-CoA i Krebssyklus.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/karbonatomer-i-syren-som-reagerer-med-acetyl-coa/
### Oppgavetekst
19\) Hvor mange karbonatomer har syren som reagerer med acetyl-koenzym A (acetyl-CoA) i Krebssyklus?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 3
> - [x] B. 4
> - [ ] C. 5
> - [ ] D. 6
---
## V2013 del 1 oppgave 1-20 — Påstander om NADPH, acetyl-CoA og ATP i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om hvor NADPH, CO2 og ATP inngår og dannes i celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-nadph-acetyl-coa-og-atp-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
20\) Hvilken påstand om celleånding er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. NADPH blir dannet i den oksidative fosforyleringen.
> - [ ] B. I Krebssyklus inngår acetyl-koenzym A (acetyl-CoA) i alle reaksjoner der $\mathrm{CO_2}$ blir frigjort.
> - [ ] C. ATP frigjør fosfat og blir til ADP i den oksidative fosforyleringen.
> - [x] D. ATP blir dannet i Krebssyklus.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-21 — Hvor nedbrytingsprodukter fra fettsyrer går inn i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Velge hvor nedbrytingsprodukter fra fettsyrer går inn i celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-nedbrytingsprodukter-fra-fettsyrer-gar-inn-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
21\) Når fett brytes ned, går nedbrytingsprodukter fra fettsyrer inn i celleåndingen
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ved starten av glykolysen
> - [ ] B. ved slutten av anaerob nedbryting av glukose
> - [x] C. ved starten av Krebssyklus
> - [ ] D. ved slutten av oksidativ fosforylering
---
## V2013 del 1 oppgave 1-22 — Likhet mellom DNA og RNA i cellene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge en likhet mellom DNA og RNA i cellene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/likhet-mellom-dna-og-rna-i-cellene/
### Oppgavetekst
22\) En av likhetene mellom DNA og RNA i cellene er at begge normalt
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. består av komplementære basepar
> - [ ] B. bare finnes inne i cellekjernen
> - [x] C. er sammensatt av nukleotider
> - [ ] D. inneholder sukkerarten ribose
---
## V2013 del 1 oppgave 1-23 — Baser som finnes i RNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-23
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket par av baser som finnes i RNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/baser-som-finnes-i-rna/
### Oppgavetekst
23\) I RNA finnes
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. adenin og tymin
> - [x] B. cytosin og uracil
> - [ ] C. tymin og cytosin
> - [ ] D. uracil og tymin
---
## V2013 del 1 oppgave 1-24 — Når mRNA løsner fra ribosomet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge hva som får mRNA til å løsne fra ribosomet når polypeptidkjeden er ferdig.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nar-mrna-losner-fra-ribosomet/
### Oppgavetekst
24\) Straks en polypeptidkjede er ferdig, løsner mRNA fra ribosomet når
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. metionin og tRNA fester seg til stoppkodonet
> - [x] B. et spesielt protein (stoppfaktor) binder seg til stoppkodonet
> - [ ] C. ribosomet passerer forbi enden av mRNA-tråden
> - [ ] D. et spesielt enzym (nuklease) bryter ned mRNA-tråden
---
## V2013 del 1 oppgave 1-25 — rRNA i en figur av et ribosom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av et ribosom under translasjon og peke ut rRNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rrna-i-en-figur-av-et-ribosom/
### Oppgavetekst
25\) Hvilken av bokstavene A, B, C og D peker på rRNA i denne figuren av et ribosom?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. bokstaven A
> - [ ] B. bokstaven B
> - [ ] C. bokstaven C
> - [ ] D. bokstaven D
---
## V2013 del 1 oppgave 1-26 — Antall kromosomer etter mitose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-26
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Angi antall kromosomer i en celle rett etter mitose når den hadde 24 kromosomer ved starten av interfasen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/antall-kromosomer-etter-mitose/
### Oppgavetekst
26\) En celle, som ved starten av interfasen har 24 kromosomer, deler seg ved mitose. Cellen vil rett etter delingen ha
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 6 kromosomer
> - [ ] B. 12 kromosomer
> - [x] C. 24 kromosomer
> - [ ] D. 48 kromosomer
---
## V2013 del 1 oppgave 1-27 — Fenotypeforhold ved ufullstendig dominans
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-27
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme fenotypeforholdet i en krysning mellom en heterozygot og en homozygot ved ufullstendig dominans.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fenotypeforhold-ved-ufullstendig-dominans/
### Oppgavetekst
27\) Et allel (en genvariant) blir nedarvet ved **ufullstendig** dominans. Hva blir (utspaltings)forholdet mellom **fenotypene** i en krysning der den ene av foreldrene er heterozygot og den andre er homozygot?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1:2:1
> - [ ] B. 3:1
> - [ ] C. 2:1
> - [x] D. 1:1
---
## V2013 del 1 oppgave 1-28 — Når et recessivt kjønnsbundet allel kommer til syne
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-28
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Velge når et recessivt kjønnsbundet allel kommer til syne i fenotypen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nar-et-recessivt-kjonnsbundet-allel-kommer-til-syne/
### Oppgavetekst
28\) Ved kjønnsbundet arv kan et recessivt allel (en recessiv genvariant) **bare** komme til syne i fenotypen når
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. det finnes hos det ene kjønnet
> - [ ] B. det sitter på Y-kromosomet
> - [x] C. det dominante allelet ikke er til stede
> - [ ] D. det sitter på begge X-kromosomene
---
## V2013 del 1 oppgave 1-29 — Sannsynligheten for en fargeblind sønn Biologi 2 V13
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-29
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Beregne sjansen for at en sønn blir rød-grønn fargeblind ut fra fenotypene til mor, morfar og far.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sannsynligheten-for-en-fargeblind-sonn-biologi-2-v13/
### Oppgavetekst
29\) Rød-grønn fargeblindhet skyldes et kjønnsbundet allel (en kjønnsbunden genvariant) som sitter på X-kromosomet. Faren til en kvinne med normalt syn er rød-grønn fargeblind. Hun får en sønn med en mann som er rød-grønn fargeblind. Hva er sjansen for at sønnen er rød-grønn fargeblind?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 25 %
> - [x] B. 50 %
> - [ ] C. 75 %
> - [ ] D. 100 %
---
## V2013 del 1 oppgave 1-30 — Feil i forklaringen av mikroinjeksjon av DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-30
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av mikroinjeksjon og finne den gale forklaringen av delene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-i-forklaringen-av-mikroinjeksjon-av-dna/
### Oppgavetekst
30\) Hva er **feil** i denne forklaringen av figuren til høyre?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1 er en pipette som holder cellen fast.
> - [ ] B. 2 er en eggcelle.
> - [x] C. 3 er en genpistol som skyter inn små gullkuler som er dekket med DNA.
> - [ ] D. 4 er celleinnhold med cellekjerne.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-31 — Påstander om gelelektroforese, PCR, ligaser og plasmider
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-31
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vurdere påstander om gelelektroforese, primere, ligaser og plasmider i genteknologi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-gelelektroforese-pcr-ligaser-og-plasmider/
### Oppgavetekst
31\) Hvilken påstand er riktig?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Ved gelelektroforese vandrer DNA-fragmentene mot den negative polen.
> - [ ] B. Ved PCR brukes primere til å lukke DNA-tråden etter kopiering.
> - [ ] C. Ligaser brukes til å kutte DNA.
> - [x] D. Plasmider brukes til å overføre DNA.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-32 — Rekkefølgen av trinnene i et DNA-fingeravtrykk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-32
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Sette utvinning av DNA, PCR og elektroforese i riktig rekkefølge for et DNA-fingeravtrykk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-trinnene-i-et-dna-fingeravtrykk/
### Oppgavetekst
32\) Du skal lage et DNA-fingeravtrykk. I hvilken rekkefølge vil du utføre disse trinnene i prosessen?
- **elektroforese**
- **utvinning** og isolering av DNA
- **PCR**
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. PCR, utvinning, elektroforese
> - [x] B. utvinning, PCR, elektroforese
> - [ ] C. elektroforese, PCR, utvinning
> - [ ] D. utvinning, elektroforese, PCR
---
## V2013 del 1 oppgave 1-33 — Egenskaper ved en multipotent stamcelle Biologi 2 V13
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-33
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om hva en multipotent stamcelle kan bli til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/egenskaper-ved-en-multipotent-stamcelle-biologi-2-v13/
### Oppgavetekst
33\) En multipotent stamcelle kan
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. legges i et næringsmedium og vokse opp til et nytt individ
> - [ ] B. bli til alle celletyper/vevstyper i et voksent individ
> - [x] C. bli til noen få celletyper/vevstyper
> - [ ] D. bli bare til muskelceller/muskelvev
---
## V2013 del 1 oppgave 1-34 — Hva genetisk drift betyr
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-34
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig beskrivelse av genetisk drift.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-genetisk-drift-betyr/
### Oppgavetekst
34\) Gendrift / genetisk drift i populasjoner betyr
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. at allelene (genvariantene) sprer seg når arten utvider leveområdet sitt
> - [ ] B. at alleler (genvarianter) som gir god tilpasning, sprer seg i populasjonen
> - [x] C. at alleler (genvarianter) av tilfeldige årsaker/hendelser blir mer eller mindre vanlige
> - [ ] D. at alleler (genvarianter) utveksles ved krysning mellom individer fra ulike populasjoner
---
## V2013 del 1 oppgave 1-35 — Beste forklaring på sympatrisk artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-35
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge den beste forklaringen på sympatrisk artsdannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/beste-forklaring-pa-sympatrisk-artsdannelse/
### Oppgavetekst
35\) Hva er den beste forklaringen på **sympatrisk** artsdanning?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. En populasjon på ei øy langt fra kysten blir til en ny art.
> - [ ] B. Det blir laget nye arter kunstig i et laboratorium ved å smelte sammen kjønnsceller.
> - [x] C. Det oppstår en ny art som fortsetter å leve i samme område som den opprinnelige.
> - [ ] D. En populasjon blir delt i to av et vulkanutbrudd og de to nye populasjonene utvikler seg på ulik måte.
---
## V2013 del 1 oppgave 1-36 — Hvordan to arter kan bli en ny art med fruktbart avkom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-36
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge hvordan to arter kan få fruktbart avkom og bli en ny art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvordan-to-arter-kan-bli-en-ny-art-med-fruktbart-avkom/
### Oppgavetekst
36\) To arter kan få fruktbart avkom sammen og bli en ny art
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ved allopatrisk artsdanning når populasjoner blir isolert fra hverandre
> - [ ] B. hvis det er plantearter med selvbefruktning
> - [x] C. ved polyploidi hvis kjønnscellene ikke får halvert kromosomtallet
> - [ ] D. hvis de formerer seg ukjønnet
---
## V2013 del 1 oppgave 2a — Meiose og andre årsaker til genetisk variasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Arv, Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan meiose gir genetisk variasjon, og nevne andre årsaker til genetisk variasjon innenfor en art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/meiose-og-andre-arsaker-til-genetisk-variasjon/
### Oppgavetekst
a) Forklar hvordan meiose fører til genetisk variasjon, og nevn andre årsaker til genetisk variasjon innenfor en art.
---
## V2013 del 1 oppgave 2b — Hva terapeutisk og reproduktiv kloning er
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2b
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Forklare hva terapeutisk kloning og reproduktiv kloning er.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-terapeutisk-og-reproduktiv-kloning-er/
### Oppgavetekst
b) Forklar hva terapeutisk kloning og reproduktiv kloning er.
---
## V2013 del 1 oppgave 2c — Eget forsøk med fotosyntese, celleånding eller bioteknologi og feilkilder
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk, Fotosyntese, Celleånding, Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Beskrive et forsøk med fotosyntese, celleånding eller bioteknologi og vurdere hvordan feilkilder kan påvirke resultatet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eget-forsok-med-fotosyntese-celleanding-eller-bioteknologi-og-feilkilder/
### Oppgavetekst
c) Beskriv kort **ett** forsøk som du selv har gjort, eller du mener kan gjøres.
Det skal være:
- **enten** et forsøk med fotosyntese
- **eller** et forsøk med celleånding
- **eller** et forsøk med bioteknologi
Vurder hvordan feilkilder kan påvirke resultatet i det forsøket du har valgt.
---
## V2013 del 2 oppgave 3 — Øglenes comeback
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Artsdannelse, Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Grunnleggereffekt og naturlig utvalg hos anoleøgler satt ut på små øyer, artsdannelse etter flaskehalser og vekstkurver for tre øglearter med konkurranse og predasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oglenes-comeback/
### Oppgavetekst
I 2004 laget orkanen «Frances» flom som utryddet de brune anoleøglene på noen små øyer i Bahamas. Biologer gjorde etterpå et eksperiment der de satte ut **ett enkelt par** brune anoleøgler (*Anolis sagrei*) på hver av øyene. Hensikten med eksperimentet var å se hvor stor betydning grunnleggereffekt har sammenliknet med naturlig utvalg. De nye øglene ble hentet fra ei øy (Iron Cay) der det var høye trær med tykke greiner. På «eksperimentøyene» der øglene ble satt ut, fantes det bare busker med tynne greiner. Se figur &fig:biologi2-v13-2-3-2.
Kilder: A-magasinet, Aftenposten 24.02.2012, og Science (17.11.2006 og 02.03.2012).
Øglene på øya Iron Cay har ganske lange bakbein. Øgler med lange bakbein løper fortere på tykke greiner, mens øgler med korte bakbein holder balansen bedre på tynne greiner.
Anoleøglene vokste raskt opp til ganske store populasjoner. Forskerne fant ut at øglene allerede etter noen generasjoner gjennomsnittlig hadde fått kortere bakbein. Se figur &fig:biologi2-v13-2-3-3.
a) A-magasinet skriver at beina “hadde (...) begynt å trekke seg sammen”, men en biolog ville kanskje sagt det litt annerledes. Lag et mer biologisk riktig utsagn på noen få setninger om hva som skjedde med bakbeina til øglene.
b) Bruk figurene og opplysningene i teksten til å forklare hvordan lengden på bakbeina i øglepopulasjonene på eksperimentøyene er blitt påvirket av grunnleggereffekt og naturlig utvalg.
Øglepopulasjonene hadde ikke blitt til nye arter på disse få årene, men de kan kanskje bli det en gang. I august 2011 kom en ny orkan som drepte mange øgler slik at populasjonene ble svært små. Biologene er spent på om dette kan medvirke til utvikling av nye arter.
c) Forklar hvordan det at populasjonene blir små og så vokser opp igjen kan medvirke til at det blir nye arter.
En annen, omtrent like stor, anoleøgleart (*Anolis carolinensis*) er grønn og lever av insekter og smådyr, slik de brune øglene også gjør.
Tenk deg at det blir satt ut brune øgler på ei øy der det fra før er en bestand av grønne øgler. Når disse to øgleartene lever sammen, vil vi vanligvis finne de brune anoleøglene på bakken og på de lave greinene, og de grønne øglene på de høyere greinene.
Ti år senere blir det i tillegg satt ut en større øgle (*Leiocephalus carinatus*), som lever på bakken, og som spiser andre øgler.
d) Lag en skisse med vekstkurver som viser hvordan du mener disse tre øglepopulasjonene vil utvikle seg fra det tidspunktet den brune anoleøgla ble satt ut, og tjue år framover. Forklar grundig hvorfor du mener kurvene blir slik du skisserer.
---
## V2013 del 2 oppgave 4 — Albinisme og preferanseallel hos anoleøgler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2013 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Evolusjon, Artsdannelse, Bioteknologi, Feltarbeid
- **Kort beskrivelse:** Recessiv arv av albinisme med krysningsskjema og sannsynligheter, et kjønnsbundet preferanseallel og reproduktiv isolasjon, dihybrid krysning, sammenlikning av repeterte DNA-områder og abiotiske og biotiske faktorer ved utsetting.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/albinisme-og-preferanseallel-hos-anoleogler/
### Oppgavetekst
Anoleøglene kan en sjelden gang være hvite (albino). Dette kommer av et allel / en genvariant “a” som gjør at det ikke blir dannet brunt fargestoff i hudcellene.
a) Et anoleøglepar som begge er brune, får unger der både en av hannene og en av hunnene er albino. Lag et krysningsskjema for denne krysningen, og forklar hvordan du kan vite ut fra opplysningene i oppgaven at genvarianten/allelet for albinisme må være recessivt.
b) I tillegg til ungene som er albinoer, får øgleparet også brune unger. Hvor stor er sjansen for at en brun unge av dette foreldreparet er bærer av genet for albinisme?
c) Dette foreldreparet får to brune unger, men vi vet ikke om de er bærere av allelet/genvarianten for albinisme. Disse to parer seg med hverandre. Bruk krysningsskjema eller utregninger til å forklare hvor stor sjansen er for at øgleungene blir albinoer.
d) Noen anoleøgler kan pare seg med nær beslektete øglearter og få unger (hybrider) som er sterile. Gå ut fra at det finnes et dominant kjønnsbundet allel / genvariant på X-kromosomet hos anoleøgler som gjør at de som har dette allelet, helst vil pare seg med øgler av samme art. Bruk bokstaven “P” (preferanseallel) for dette allelet, og “p” for den recessive genvarianten. Forklar hvorfor vi kan vente at preferanseallelet blir vanligere i øglepopulasjonen. Hvilke grunner kan det være til at ikke alle individer har allelet?
e) En hunnøgle som er bærer av genet for albinisme og er homozygot for P-allelet, får unger med en albino hannøgle som ikke har P-allelet. Lag et dihybrid krysningsskjema, og lag en tabell over hvilke fenotyper ungene kan få.
For å finne ut om en gruppe øgler tilhører samme populasjon, tar biologene blodprøver og sammenlikner områder på intronene der to baser er “repetert”, det vil si står mange ganger på rad, for eksempel “gtgtgtgt”. Hvis disse repeterte områdene svært ofte har forskjellig lengde, tyder det på at øglene kommer fra mer enn én populasjon.
f) Forklar helt kort og med hjelp av en skisse hvordan du vil gå fram for å sammenlikne lengden av to repeterte DNA-områder fra tre øgler. Foreslå også en grunn til at det er vanligst å finne rekker av repeterte baser med forskjellig lengde nettopp i intronene.
Anoleøglenes kroppstemperatur følger lufttemperaturen. Øglene spiser insekter, larver og andre smådyr som lever i vegetasjonen på disse tropiske øyene.
Tenk deg at du selv skal gjøre et eksperiment med å sette ut anoleøgler på øyer der de er blitt utryddet.
g) Forklar kort hvilke abiotiske og biotiske faktorer du vil undersøke i økosystemene for å finne ut om øyene egner seg for anoleøgler.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-1 — Teori og påvist faktum om kloroplaster
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-1
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken påstand om kloroplaster som er en teori og ikke et påvist faktum.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/teori-og-pavist-faktum-om-kloroplaster/
### Oppgavetekst
1\) Én av disse fire påstandene er en teori og ikke et påvist faktum. Hvilken?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Klorofyllet i plantecellene ligger i kloroplastene.
> - [x] B. Kloroplastene har oppstått ved endosymbiose.
> - [ ] C. Fotosyntesen skjer i kloroplastene.
> - [ ] D. Kloroplaster har eget DNA.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-2 — Etisk spørsmål om kreftforsøk med mus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Skille et etisk spørsmål fra naturvitenskapelige spørsmål om forsøk med mus.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/etisk-sporsmal-om-kreftforsok-med-mus/
### Oppgavetekst
2\) Det er et etisk spørsmål
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. om det er riktig å bruke mus til forsøk med kreft når musene får smerter av det
> - [ ] B. om det er riktig at mus opplever mindre smerte av kreft enn det mennesker gjør
> - [ ] C. om det er riktig at kreftcellene vokser på samme måten i mus som i mennesker
> - [ ] D. om det er riktig at de samme stoffene gir kreft hos mus som hos mennesker
---
## H2013 del 1 oppgave 1-3 — Hundearter og hunderaser i et nettforum
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-3
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Artsdannelse
- **Kort beskrivelse:** Tolke hva en skribent mener med ordet slag når hundearter er brukt feil om hunderaser.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hundearter-og-hunderaser-i-et-nettforum/
### Oppgavetekst
“For eksempel har vi i dag definert mange hundre (om ikke tusen) **hundearter**, mens de alle er av samme **slag**.”
Setningen over kommer fra et innlegg i et nettforum, og begge ordene som er uthevet er feil brukt. Med “**hundearter**” mener innskriveren “hunderaser”.
3\) Hva mener innskriveren sannsynligvis med ordet “**slag**”?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. type
> - [ ] B. populasjon
> - [ ] C. samfunn
> - [x] D. art
---
## H2013 del 1 oppgave 1-4 — Forsøksoppsett med nitrogengjødsel og plantevekst
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge det forsøksoppsettet som best undersøker om nitrogengjødsel påvirker plantevekst.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forsoksoppsett-med-nitrogengjodsel-og-plantevekst/
### Oppgavetekst
Vi vil undersøke om nitrogengjødsel (nitrat, $\mathrm{NO_3^-}$) har noe å si for hvor raskt planter vokser. Vi bruker to grupper forsøksplanter som vi behandler forskjellig.
Vi måler høyden på plantene og sammenlikner plantene i de to gruppene hver uke.
4\) Hvilken av metodene A, B, C og D på figuren vil være best egnet til en slik undersøkelse?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. metode A
> - [ ] B. metode B
> - [ ] C. metode C
> - [ ] D. metode D
---
## H2013 del 1 oppgave 1-5 — Anaerob celleånding i en plantecelle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Plassere den anaerobe celleåndingen i en figur av en plantecelle.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/anaerob-celleanding-i-en-plantecelle/
### Oppgavetekst
5\) Hvor på figuren skjer den anaerobe celleåndingen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ved A
> - [ ] B. ved B
> - [x] C. ved C
> - [ ] D. ved D
---
## H2013 del 1 oppgave 1-6 — Prosessen der acetyl-koenzym A inngår Biologi 2 H13
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilken prosess acetyl-koenzym A inngår i.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosessen-der-acetyl-koenzym-a-inngar-biologi-2-h13/
### Oppgavetekst
6\) I hvilken prosess inngår acetyl-koenzym A (acetyl-CoA)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Krebssyklus
> - [ ] B. oksidativ fosforylering
> - [ ] C. glykolysen
> - [ ] D. Calvinsyklus/syntesedelen
---
## H2013 del 1 oppgave 1-7 — ATP-forbruk i de første trinnene i glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvilken rolle ATP har i de første trinnene i glykolysen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/atp-forbruk-i-de-forste-trinnene-i-glykolysen/
### Oppgavetekst
7\) I noen av de første trinnene i glykolysen blir ATP brukt
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. som RNA-primer
> - [ ] B. som transkripsjonsfaktor
> - [ ] C. som elektronmottaker
> - [x] D. som energigiver
---
## H2013 del 1 oppgave 1-8 — Produktet ved slutten av elektrontransportkjeden
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hva som dannes ved slutten av elektrontransportkjeden i celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/produktet-ved-slutten-av-elektrontransportkjeden/
### Oppgavetekst
8\) Ved slutten av elektrontransportkjeden i celleåndingen blir det dannet
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. oksygen
> - [x] B. vann
> - [ ] C. ADP
> - [ ] D. $\mathrm{NAD^+}$
---
## H2013 del 1 oppgave 1-9 — Nitrogenbasen som ikke finnes i mRNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilken nitrogenbase som ikke finnes i mRNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/nitrogenbasen-som-ikke-finnes-i-mrna/
### Oppgavetekst
9\) Hvilken nitrogenbase finnes **ikke** i mRNA?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. adenin
> - [x] B. tymin
> - [ ] C. uracil
> - [ ] D. cytosin
---
## H2013 del 1 oppgave 1-10 — Påstander om nukleotider og baseparing i DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne den gale påstanden om oppbygningen av nukleotider, sukkeret i DNA, ringformen til basene og bindingen i baseparene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-nukleotider-og-baseparing-i-dna/
### Oppgavetekst
10\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Nukleotider er bygd opp av sukker (pentose), fosfat og nitrogenbase.
> - [ ] B. I DNA er sukkeret alltid deoksyribose.
> - [ ] C. Adenin og guanin har dobbel ringform (se figuren til høyre).
> - [x] D. I baseparet CG er C bundet til G med elektronparbinding.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-11 — Prosessen vist i en figur av en DNA-dobbelheliks
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-11
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilken prosess en figur av en DNA-dobbelheliks med nye tråder viser.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosessen-vist-i-en-figur-av-en-dna-dobbelheliks/
### Oppgavetekst
11\) Hva viser figuren under?
*Kilde: Wikimedia commons. Madeleine Price Ball.*
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. translasjon
> - [x] B. replikasjon
> - [ ] C. transkripsjon
> - [ ] D. RNA-spleising
---
## H2013 del 1 oppgave 1-12 — Endring av proteiner etter proteinsyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-12
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvordan proteiner endres etter proteinsyntesen for å fungere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/endring-av-proteiner-etter-proteinsyntesen/
### Oppgavetekst
Etter proteinsyntesen blir mange proteiner i cellene forandret slik at de kan fungere.
12\) På hvilken måte?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. De blir denaturert.
> - [ ] B. Det blir satt inn tymin (T) i stedet for uracil (U).
> - [ ] C. Alle intronene blir fjernet.
> - [x] D. De blir foldet slik at de får riktig struktur.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-13 — RNA-typen som frakter aminosyrer til ribosomet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilken type RNA som frakter aminosyrene til ribosomet i translasjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rna-typen-som-frakter-aminosyrer-til-ribosomet/
### Oppgavetekst
13\) I translasjonen blir aminosyrene transportert til ribosomet av
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mRNA
> - [x] B. tRNA
> - [ ] C. rRNA
> - [ ] D. mikro-RNA
---
## H2013 del 1 oppgave 1-14 — Hvorfor genregulering er nødvendig
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-14
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvorfor cellene trenger genregulering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvorfor-genregulering-er-nodvendig/
### Oppgavetekst
14\) Genregulering er nødvendig fordi det sikrer at
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mRNA blir omdannet til DNA
> - [x] B. cellene lager de rette enzymene til rett tid
> - [ ] C. intronene i cellene produserer proteiner
> - [ ] D. alle genene blir med til begge dattercellene ved celledeling
---
## H2013 del 1 oppgave 1-15 — Hva som fjernes i RNA-spleisingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hva som fjernes, og fra hvilket molekyl, i RNA-spleisingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-fjernes-i-rna-spleisingen/
### Oppgavetekst
15\) I RNA-spleisingen
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. blir eksoner i mRNA fjernet
> - [ ] B. blir eksoner i DNA fjernet
> - [x] C. blir introner i mRNA fjernet
> - [ ] D. blir introner i DNA fjernet
---
## H2013 del 1 oppgave 1-16 — Produkter fra den lysavhengige delen av fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilke stoffer som produseres i den lysavhengige delen av fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/produkter-fra-den-lysavhengige-delen-av-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
16\) I den lysavhengige delen / fotodelen av fotosyntesen produseres blant annet
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. $\mathrm{O_2}$ og NADPH
> - [ ] B. $\mathrm{H_2O}$ og ADP
> - [ ] C. NADP og $\mathrm{C_6H_{12}O_6}$
> - [ ] D. $\mathrm{CO_2}$ og ADP
---
## H2013 del 1 oppgave 1-17 — Prosessen der FADH2 er energibærer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-17
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen i hvilken prosess FADH/FADH2 er energibærer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosessen-der-fadh2-er-energibaerer/
### Oppgavetekst
17\) FADH/$\mathrm{FADH_2}$ er energibærer i
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. fotosystem 1
> - [ ] B. glykolysen
> - [ ] C. Calvinsyklus/syntesedelen
> - [x] D. Krebssyklus
---
## H2013 del 1 oppgave 1-18 — Del av kloroplasten merket med et kryss
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Identifisere den delen av en kloroplast som er merket med et kryss på en figur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/del-av-kloroplasten-merket-med-et-kryss/
### Oppgavetekst
Figuren under viser en kloroplast.
18\) Hvilken del av kloroplasten er merket med et kryss?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. tylakoidmembran
> - [x] B. stroma
> - [ ] C. granum
> - [ ] D. fotosystem 1
---
## H2013 del 1 oppgave 1-19 — Lysfargene klorofyll absorberer best
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilke lysfarger klorofyll absorberer best.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lysfargene-klorofyll-absorberer-best/
### Oppgavetekst
19\) Klorofyll absorberer best
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. grønt og gult lys
> - [ ] B. gult og blått lys
> - [ ] C. rødt og grønt lys
> - [x] D. rødt og blått lys
---
## H2013 del 1 oppgave 1-20 — Hva som skjer i fotosystem 1 og fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-20
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne den gale påstanden om hva som skjer i fotosystem 1 og fotosystem 2.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-som-skjer-i-fotosystem-1-og-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
20\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. I fotosystem 1 fraktes $\mathrm{H^+}$ gjennom tylakoidmembranen.
> - [ ] B. I fotosystem 2 spaltes vann.
> - [ ] C. I fotosystem 1 dannes NADPH.
> - [ ] D. I fotosystem 2 dannes ATP.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-21 — Tigerunger med hvit pels og svarte striper
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke fordelingen av fenotyper og kjønn i et kull til å avgjøre om et allel er recessivt og om det er kjønnsbundet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tigerunger-med-hvit-pels-og-svarte-striper/
### Oppgavetekst
To tigre hadde oransje pels med svarte striper. De fikk et kull på 13 unger sammen. Tre av ungene, en hann og to hunner, hadde hvit pels med svarte striper. De andre ungene hadde oransje pels med svarte striper.
21\) Det betyr at allelet/genvarianten for hvit pels med svarte striper må være
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. recessivt og kjønnsbundet
> - [ ] B. dominant og kjønnsbundet
> - [x] C. recessivt og ikke kjønnsbundet
> - [ ] D. dominant og ikke kjønnsbundet
---
## H2013 del 1 oppgave 1-22 — Sjansen for at en datter får en kjønnsbundet recessiv sykdom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne sannsynligheten for at en datter blir syk når mor er bærer av en X-bundet recessiv sykdom og far er frisk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sjansen-for-at-en-datter-far-en-kjonnsbundet-recessiv-sykdom/
### Oppgavetekst
En sykdom nedarves ved kjønnsbundet arv av et recessivt allel / en recessiv genvariant som ligger på X-kromosomet. Mor er frisk, men er bærer av genvarianten for sykdommen. Far har ikke genvarianten for sykdommen.
22\) Dersom de får en datter, hva er sjansen for at hun blir syk?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 0 %
> - [ ] B. 25 %
> - [ ] C. 50 %
> - [ ] D. 75 %
---
## H2013 del 1 oppgave 1-23 — Mus som er heterozygot for pelsfarge og værhår
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-23
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne fenotypen til en mus som er heterozygot for to genpar med dominant og recessiv arv.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mus-som-er-heterozygot-for-pelsfarge-og-vaerhar/
### Oppgavetekst
Disse opplysningene skal brukes i oppgave 23 og 24:
Hos mus gir det dominante allelet/genvarianten **A** mørk pels, og den recessive genvarianten **a** gir lys pels. En annen dominant genvariant **B** gir lange værhår, og den recessive genvarianten **b** gir korte værhår.
*Kilde: Wikimedia commons. George Shuklin.*
23\) Hvordan ser en mus ut når den er heterozygot for begge genparene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mørk pels og korte værhår
> - [ ] B. lys pels og lange værhår
> - [x] C. mørk pels og lange værhår
> - [ ] D. lys pels og korte værhår
---
## H2013 del 1 oppgave 1-24 — Koblede gener for pelsfarge og værhår hos mus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne den mest sannsynlige genotypen til en unge når genene for pelsfarge og værhår er koblet uten overkrysning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/koblede-gener-for-pelsfarge-og-vaerhar-hos-mus/
### Oppgavetekst
Disse opplysningene skal brukes i oppgave 23 og 24:
Hos mus gir det dominante allelet/genvarianten **A** mørk pels, og den recessive genvarianten **a** gir lys pels. En annen dominant genvariant **B** gir lange værhår, og den recessive genvarianten **b** gir korte værhår.
*Kilde: Wikimedia commons. George Shuklin.*
Tenk deg at allelene/genvariantene A og b er koblet, og at genvariantene a og B er koblet, og at det aldri skjer overkrysning.
24\) Hva blir den mest sannsynlige genotypen til en unge når mor har lys pels og lange værhår og far har mørk pels og korte værhår?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. AAbb
> - [ ] B. Aabb
> - [x] C. AaBb
> - [ ] D. AABb
---
## H2013 del 1 oppgave 1-25 — Forskjeller mellom mitose og meiose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Finne den riktige påstanden om forskjeller mellom mitose og meiose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forskjeller-mellom-mitose-og-meiose/
### Oppgavetekst
25\) Hva er riktig, hvis vi ser bort fra mutasjoner?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det er bare i mitosen at kromosomene i profasen er doble/replikerte (se figuren).
> - [ ] B. Det er bare i mitosen at det kan skje overkrysning i profasen.
> - [x] C. Det er bare i meiosen at dattercellene blir genetisk ulike morcellen.
> - [ ] D. Det er bare i meiosen at sluttresultatet blir to datterceller.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-26 — Påstander om plasmider i genteknologi
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-26
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Finne den gale påstanden om bruk av plasmider i genteknologi.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-plasmider-i-genteknologi/
### Oppgavetekst
26\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det kan settes inn seleksjonsmarkører/markørgener i plasmider.
> - [ ] B. Restriksjonsenzymer blir brukt til å åpne plasmider.
> - [x] C. Plasmidene som blir brukt i genteknologi blir hentet fra virus.
> - [ ] D. Med plasmider kan det overføres gener til bakterier som så lager insulin.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-27 — Påstander om PCR, gelelektroforese og restriksjonsenzymer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-27
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Finne den gale påstanden om PCR, gelelektroforese, markørgener og restriksjonsenzymer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-pcr-gelelektroforese-og-restriksjonsenzymer/
### Oppgavetekst
27\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. PCR brukes til å lage kopier av DNA.
> - [ ] B. Gelelektroforese brukes til å skille DNA-fragmenter (DNA-biter).
> - [ ] C. Resistensgener mot antibiotika brukes som seleksjonsmarkører/markørgener.
> - [x] D. Restriksjonsenzymer brukes til å lime sammen DNA-fragmenter.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-28 — Hvilken metode som er gentesting
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-28
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hvilken av fire bioteknologiske metoder som er gentesting.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvilken-metode-som-er-gentesting/
### Oppgavetekst
28\) En av disse metodene er gentesting. Hvilken?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. preimplantasjonsdiagnostikk
> - [ ] B. prøverørsbefruktning / in vitro-fertilisering
> - [ ] C. genterapi
> - [ ] D. mikroinjeksjon
---
## H2013 del 1 oppgave 1-29 — Sterile avkom av hest og esel
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-29
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at sterile hybrider som muldyr er et eksempel på en postzygotisk barriere.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sterile-avkom-av-hest-og-esel/
### Oppgavetekst
Hest og esel er ulike arter, men kan få sterile avkom sammen (muldyr og mulesel).
29\) Dette er et eksempel på
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. en prezygotisk barriere/mekanisme
> - [x] B. en postzygotisk barriere/mekanisme
> - [ ] C. at det kan dannes en ny art ved polyploidi
> - [ ] D. at det kan dannes en ny art ved horisontal genoverføring
---
## H2013 del 1 oppgave 1-30 — Endring av én nitrogenbase i et gen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-30
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen begrepet for en endring av én nitrogenbase i et gen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/endring-av-en-nitrogenbase-i-et-gen/
### Oppgavetekst
30\) Når **en** nitrogenbase er forandret i et gen, slik at det kan bli en ny rekkefølge av aminosyrer, kalles det
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. transkripsjon
> - [ ] B. replikasjon
> - [ ] C. kromosommutasjon
> - [x] D. punktmutasjon
---
## H2013 del 1 oppgave 1-31 — Seleksjon på kroppslengde hos små dyr
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-31
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Tolke et søylediagram over kroppslengde i en populasjon over tid og avgjøre hvilken type seleksjon det viser.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/seleksjon-pa-kroppslengde-hos-sma-dyr/
### Oppgavetekst
Forskere undersøkte en populasjon av små dyr hvert femte år. Forskerne målte kroppslengden og laget et diagram der dyrene var delt inn i tre grupper: korte, middels og lange. Gjennomsnittlig levealder for dyrene var ca ett år.
Diagrammet tyder på at det foregår seleksjon som virker inn på kroppslengden.
31\) Hvilken type seleksjon er dette diagrammet mest sannsynlig et eksempel på?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. stabiliserende seleksjon
> - [x] B. splittende seleksjon / disruptiv seleksjon
> - [ ] C. rettet seleksjon / retningsbestemt seleksjon
> - [ ] D. seksuell seleksjon / seleksjon ved partnervalg
---
## H2013 del 1 oppgave 1-32 — Produktet av denitrifiseringsbakterier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-32
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen hva denitrifiseringsbakterier omdanner nitrogenforbindelser til.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/produktet-av-denitrifiseringsbakterier/
### Oppgavetekst
32\) Denitrifiseringsbakterier omdanner nitrogenforbindelser til
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. nitrogengass, $\mathrm{N_2}$
> - [ ] B. nitrationer, $\mathrm{NO_3^-}$
> - [ ] C. ammoniakk, $\mathrm{NH_3}$
> - [ ] D. ammoniumioner, $\mathrm{NH_4^+}$
---
## H2013 del 1 oppgave 1-33 — Påstander om karbonets kretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-33
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Finne den gale påstanden om metan, karbonlagring og dyrs bruk av karbondioksid.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/pastander-om-karbonets-kretslop/
### Oppgavetekst
33\) Hvilken påstand er **feil**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det dannes metan i myrer og rismarker.
> - [x] B. Dyr bruker karbondioksid til å bygge proteiner.
> - [ ] C. Karbon blir lagret i kalkskall i organismer i havet.
> - [ ] D. Organisk karbon lagres i torvmose i myrer.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-34 — Arvelige svakheter hos hvite tigre i dyrehager
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-34
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Arv
- **Kort beskrivelse:** Forklare arvelige svakheter hos innavlede hvite tigre med liten genetisk variasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arvelige-svakheter-hos-hvite-tigre-i-dyrehager/
### Oppgavetekst
Hvite tigre i dyrehager er et resultat av krysning mellom tigre som er i nær slekt, ofte søsken. Disse tigrene har arvelige svakheter, slik som nyresvikt og dårlige tenner.
34\) Den mest sannsynlige forklaringen på at tigrene får slike problemer er
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kraftig naturlig utvalg
> - [ ] B. mye genflyt
> - [x] C. lite genetisk variasjon
> - [ ] D. lite genetisk drift
---
## H2013 del 1 oppgave 1-35 — Miljøgifter som samler seg opp i næringskjedene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-35
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forvaltning, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Finne den gale påstanden om egenskaper ved miljøgifter som oppkonsentreres i næringskjedene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/miljogifter-som-samler-seg-opp-i-naeringskjedene/
### Oppgavetekst
35\) Hva er **feil** om miljøgifter **som samler seg opp i næringskjedene**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Mange slike miljøgifter er fettløselige.
> - [ ] B. Noen av disse miljøgiftene er tungmetaller.
> - [x] C. Slike miljøgifter skilles raskt ut av kroppen og forurenser vannet.
> - [ ] D. Slike miljøgifter brytes som regel langsomt ned i naturen.
---
## H2013 del 1 oppgave 1-36 — Kjennetegn ved en r-selektert art
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-36
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen et typisk kjennetegn ved en r-selektert art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kjennetegn-ved-en-r-selektert-art/
### Oppgavetekst
36\) En art som er r-selektert (r-strateg) vil vanligvis
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. få mange og små unger
> - [ ] B. vise omsorg for ungene
> - [ ] C. leve i symbiose med en annen art
> - [ ] D. ha liten intraspesifikk konkurranse
---
## H2013 del 1 oppgave 2a — Tilpasning til abiotiske faktorer hos en planteart og en dyreart
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan en planteart og en dyreart fra eget feltarbeid er tilpasset abiotiske faktorer i leveområdet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tilpasning-til-abiotiske-faktorer-hos-en-planteart-og-en-dyreart/
### Oppgavetekst
a) Velg **to arter** fra feltarbeidet ditt, **en planteart og en dyreart**, og forklar hvordan disse to artene er tilpasset abiotiske faktorer i leveområdet sitt.
---
## H2013 del 1 oppgave 2b — To ytre faktorer og den lysavhengige delen av fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan to ytre faktorer påvirker den lysavhengige delen av fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/to-ytre-faktorer-og-den-lysavhengige-delen-av-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
b) Velg **to ytre faktorer** som virker inn på fotosyntesen, og forklar hvordan disse to faktorene påvirker **den lysavhengige delen / fotodelen** av fotosyntesen.
---
## H2013 del 1 oppgave 2c — To typer hemmere og enzymaktivitet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2c
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan to ulike typer hemmere kan påvirke enzymaktiviteten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/to-typer-hemmere-og-enzymaktivitet/
### Oppgavetekst
c) Forklar hvordan **to forskjellige typer hemmere** (inhibitorer) kan påvirke enzymaktiviteten.
---
## H2013 del 2 oppgave 3 — Genmodifiserte mygg i kampen mot denguefeber
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Populasjonsøkologi, Forvaltning, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Genmodifiserte hannmygg mot denguefeber, med proteinsyntese, fordeler framfor insektmiddel, populasjonskurve og DNA-profil fra gelelektroforese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genmodifiserte-mygg-i-kampen-mot-denguefeber/
### Oppgavetekst
Myggarten *Aedes aegypti* overfører et virus som gir mennesker den farlige sykdommen denguefeber. Hvert år får mer enn 100 millioner mennesker denguefeber. Når små barn blir smittet av den farligste typen av viruset, kan opptil 30 % av dem dø. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen.
Det er vanlig å sprøyte med insektmiddel i områdene der myggen lever. Firmaet Oxitec har gjort et eksperiment der de bekjemper *Aedes aegypti* på en ny måte: På Caiman-øyene har Oxitec satt ut store mengder genmodifisert hannmygg som skal utkonkurrere de ville myggene i kampen om hunnmyggene.
Hunnmyggene parer seg bare én gang, og dersom det skjer med en genmodifisert mygg, blir det ikke levende avkom.
Oxitec forteller at det nå er 80 % færre mygg i de områdene der de har satt ut genmodifisert mygg.
*Kartet viser områder der denguefeber er utbredt i dag. Aedes aegypti lever i de blå og de røde områdene. I de røde områdene har det nylig vært utbrudd av denguefeber.*
*Kilde: Wikimedia Commons / US Department of Agriculture. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Dengue06.png*
Det nye genet som Oxitec har satt inn i myggene, fører til at myggcellene lager stoffet tTA. Dette stoffet hindrer myggens egen proteinsyntese.
I laboratoriet får de genmodifiserte mygglarvene motgift mot tTA.
Så lenge hannmyggene har motgift i kroppen, holder de seg friske og kan pare seg med hunnmygg ute i naturen. Når motgiften er oppbrukt, dør hannmyggene. Larvene arver tTA-genet fra faren, og dør fordi de ikke får motgift ute i naturen.
*Aedes aegypti* overfører denguefeber ved å suge blod. Hannmygg suger ikke blod.
*Kilde: Centers for Disease Control and Prevention / Wikimedia Commons.*
a) Forklar **hvorfor** det å hindre proteinsyntesen vil drepe myggen. Du skal ikke forklare selve proteinsyntesen.
Insektmidlene/giftstoffene som vanligvis brukes mot *Aedes aegypti* blir ikke konsentrert i næringskjedene.
b) Forklar på hvilke måter det kan være bedre for økosystemene at man setter ut genmodifisert mygg i stedet for å bruke insektmiddel.
Hanner av *Aedes aegypti* lever bare en uke, mens hunnene kan leve en måned. Tiden fra egg til voksent insekt er mindre enn to uker.
Oxitec satte ut så mange mygg at det hele tiden var flere genmodifiserte enn ville hannmygg i området. Etter fire måneder hadde tallet på mygg krympet med 80 % og forsøket ble avsluttet.
c) Lag en kurve som viser hvordan størrelsen på populasjonen av *Aedes aegypti* kan ha forandret seg fra før utsettingene og fram til noen måneder etter at forsøket var avsluttet. Forklar hvorfor du mener at kurven kan vere slik du har skissert.
Oxitec samarbeidet med myndighetene, men folk flest fikk ikke vite før eksperimentet var over at det skulle slippes ut millioner av genmodifiserte mygg. Mange ble rasende for dette, og vi tenker oss at noen bryter seg inn og ødelegger laboratoriet til Oxitec. Det blir funnet et hårstrå som trolig kommer fra en av innbryterne, og politiet bruker det til å lage en DNA-profil som de sammenlikner med DNA-profilene til tre mistenkte personer.
Hårstrået inneholdt bare små cellerester fra hårsekken, og DNA-profilen fra håret ble ikke så fullstendig som DNA-profilene til de mistenkte.
DNA-fragmentene ble kopiert opp med PCR og skilt fra hverandre med elektroforese. Figuren under viser resultatet av elektroforesen med de fire DNA-profilene.
d) Forklar hvordan du kan se hvem hårstrået sannsynligvis tilhører, og hvorfor hårstrået ikke kan komme fra noen av de to andre.
e) Vurder hvilke feilkilder det kan være når en bruker denne metoden til å bestemme hvem som er innbryteren.
---
## H2013 del 2 oppgave 4 — Kromosomer, koblede gener og dieldrinresistens hos malariamygg
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2013 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Celledeling, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Genotype og meiose ut fra en kromosomskisse, krysning med et kjønnsbundet og et autosomalt gen, koblede kjønnsbundne gener og seleksjon på et resistensgen hos malariamygg.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kromosomer-koblede-gener-og-dieldrinresistens-hos-malariamygg/
### Oppgavetekst
Noen malariamyggarter av slekten *Anopheles* har 6 kromosomer i kroppscellene. Hannene har XY og fire autosomer, og hunnene har XX og fire autosomer.
Kromosomene på figuren er kryss-formet fordi de inneholder to identiske kromatider som skal skille lag og bli til de stavformede kromosomene i dattercellene.
a) Figuren viser kromosomene fra en hannmygg. Skriv genotypen til denne hannmyggen ved å bruke opplysningene på høyre side av figuren. Bruk samme måten å skrive genotype på som er vist nede på denne siden, men ta med alle fire genene som står på figuren over.
b) Ved meiose blir det dannet fire haploide datterceller av hver diploid celle. Ta utgangspunkt i kromosomene på høyre side av figuren over, og bruk bokstavene til å vise fordelingen av kromosomer/kromatider på fire ulike datterceller slik de kan være etter en meiose.
Vi skal se på nedarvingen av to gener med allelparene/genvariantene Dd og Ee. Dd er et kjønnsbundet gen, og Ee er ikke kjønnsbundet. De to genene **er ikke koblet**.
Vi krysser en hunn som har genotypen $\mathrm{X^{D}X^{d}}$ Ee, med en hann som har genotypen $\mathrm{X^{D}Y}$ ee.
c) Lag krysningsskjema og en tabell som viser hvor vanlig (sannsynlig) hver av genotypene vil være etter denne krysningen.
De kjønnsbundne genvariantene Dd og Ff er koblet.
En hunnmygg er heterozygot for begge genene: Dd og Ff. Hun har genvariantene Df på det ene av de homologe kromosomene og genvariantene dF på det andre. Hun blir krysset med en hannmygg som har genvariantene Df på sitt X-kromosom.
d) Forklar om det kan bli hanner som har begge de to recessive genvariantene etter en krysning mellom disse to myggene.
Mygg med genvarianten G, er motstandsdyktige mot insektmiddelet dieldrin. Genvarianten g verner ikke mot dieldrin. Hunnmygg som har genvarianten G legger færre egg enn mygg uten denne genvarianten.
e) Bruk kunnskapene dine om evolusjon til å forklare om genvarianten G vil bli vanligere eller mindre vanlig dersom metoden til Oxitec blir brukt i stedet for insektmiddelet dieldrin.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-1 — Kontrollgruppe i et naturvitenskapelig eksperiment
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge hva en kontrollgruppe brukes til i et naturvitenskapelig eksperiment.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kontrollgruppe-i-et-naturvitenskapelig-eksperiment/
### Oppgavetekst
1\) Hva forstår vi vanligvis med «kontrollgruppe» i et naturvitenskapelig eksperiment?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. En kontrollgruppe kontrollerer resultatene og sikrer at de er vitenskapelig riktige.
> - [ ] B. En kontrollgruppe sikrer at eksperimentet er lovlig å gjennomføre i Norge.
> - [x] C. En kontrollgruppe brukes for å finne ut om det er den variabelen man vil undersøke, som har ført til resultatene.
> - [ ] D. En kontrollgruppe brukes for å finne ut om resultatene kan publiseres i internasjonale tidsskrifter.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-2 — Hypotese om en defekt lyspære i mikroskopet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hva den naturvitenskapelige metoden sier når et eksperiment ikke støtter hypotesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hypotese-om-en-defekt-lyspaere-i-mikroskopet/
### Oppgavetekst
2\) Jenta på figuren ser ingenting i mikroskopet. Hypotesen hennes er at lyspæra er defekt, og hun tester hypotesen ved å gjøre et eksperiment: å skifte lyspære. Hun ser fremdeles ingenting. Hva sier **den naturvitenskapelige metoden** at hun da skal gjøre?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Hun må regne hypotesen som bekreftet.
> - [x] B. Hun må lage en ny hypotese.
> - [ ] C. Hun må gjøre hypotesen om til teori.
> - [ ] D. Hun må spørre en ekspert om hva som er rett.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-3 — Spørsmål som ikke kan studeres med naturvitenskapelig metode
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilket spørsmål som ikke kan undersøkes med den naturvitenskapelige metoden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sporsmal-som-ikke-kan-studeres-med-naturvitenskapelig-metode/
### Oppgavetekst
3\) Hvilket av disse spørsmålene kan **ikke** studeres med den naturvitenskapelige metoden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Hvor stor prosentdel av befolkningen kjenner navnet på minst 50 plantearter?
> - [ ] B. Hvor stor prosentdel av de som studerer biologi, er redd for edderkopper?
> - [ ] C. Hvilke betingelser må være til stede for at liv skal oppstå?
> - [x] D. Hvilke av fenomenene man kan oppleve i et økosystem, må regnes som uforklarlige?
---
## V2012 del 1 oppgave 1-4 — Sukkermolekylene i DNA og RNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne forskjellen mellom deoksyribose i DNA og ribose i RNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/sukkermolekylene-i-dna-og-rna/
### Oppgavetekst
4\) Hvilken forskjell er det mellom sukkermolekylene vi finner i DNA, og dem vi finner i RNA?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Sukkermolekylene i DNA er heksoser og har seks karbonatomer, mens sukkermolekylene i RNA er pentoser og har bare fem karbonatomer.
> - [ ] B. Det er bare sukkermolekylene i DNA som er bundet til fosfatgrupper.
> - [x] C. Sukkermolekylet i DNA inneholder ett oksygenatom mindre enn sukkermolekylet i RNA.
> - [ ] D. Det er bare sukkermolekylene i RNA som er bundet til nitrogenholdige baser.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-5 — Hvor den genetiske informasjonen i DNA ligger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-5
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vite at den genetiske informasjonen ligger i basesekvensen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-den-genetiske-informasjonen-i-dna-ligger/
### Oppgavetekst
5\) Den genetiske informasjonen i et DNA-molekyl finner vi i:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. sukkergruppene
> - [ ] B. tertiærstrukturen
> - [x] C. basesekvensene
> - [ ] D. fosfatgruppene
---
## V2012 del 1 oppgave 1-6 — 5′-enden i et stykke enkelttråds DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne 5′-enden av sukkermolekylet i en figur av enkelttråds DNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/5-enden-i-et-stykke-enkelttrads-dna/
### Oppgavetekst
6\) Figuren over viser et stykke enkelttråds DNA (den ene siden av DNA-molekylet). Hvilket av de store tallene står ved 5’- enden av sukkermolekylet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 1
> - [ ] B. 2
> - [ ] C. 3
> - [ ] D. 4
---
## V2012 del 1 oppgave 1-7 — Der neste nukleotid legges til en DNA-tråd
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre ut fra en DNA-figur hvor neste nukleotid legges til (3′-OH-enden).
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/der-neste-nukleotid-legges-til-en-dna-trad/
### Oppgavetekst
7\) Ved hvilket tall på DNA-figuren over vil det neste nukleotidet legges til?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1
> - [ ] B. 2
> - [ ] C. 3
> - [x] D. 4
---
## V2012 del 1 oppgave 1-8 — Komplementær basesekvens til en enkelttråd av DNA
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne den komplementære DNA-basesekvensen til en enkelttråd med basene TACG.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/komplementaer-basesekvens-til-en-enkelttrad-av-dna/
### Oppgavetekst
8\) DNA-figuren over viser den ene siden av DNA-molekylet. Hva vil den komplementære DNA-basesekvensen være?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. TACG
> - [ ] B. UACG
> - [x] C. ATGC
> - [ ] D. AUGC
---
## V2012 del 1 oppgave 1-9 — Omdanning av pyruvat uten oksygen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vite at pyruvat omdannes til etanol eller melkesyre når oksygen mangler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/omdanning-av-pyruvat-uten-oksygen/
### Oppgavetekst
9\) Når oksygen **ikke** er tilgjengelig, omdannes pyruvat (pyrodruesyre) til:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. $\mathrm{NADH}$ eller $\mathrm{NAD^+}$
> - [ ] B. fruktose eller glukose
> - [x] C. etanol eller melkesyre
> - [ ] D. sitronsyre som straks omdannes videre i sitronsyresyklus (Krebs-syklus)
---
## V2012 del 1 oppgave 1-10 — Cyanid og elektrontransportkjeden i mitokondriene
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-10
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Forutsi den direkte følgen av at elektrontransportkjeden stopper.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/cyanid-og-elektrontransportkjeden-i-mitokondriene/
### Oppgavetekst
10\) Cyanid (blåsyregass) ødelegger enzymene / proteinene som elektrontransportkjeden i mitokondriene er bygget opp av. Hvilken endring vil komme som en direkte følge av at elektrontransportkjeden slutter å fungere?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Det blir mindre konsentrasjon av $\mathrm{H^+}$ i rommet mellom mitokondriemembranene.
> - [ ] B. $\mathrm{NADH}$ vil bli spaltet til $\mathrm{NAD^+}$, $\mathrm{H^+}$ og to elektroner.
> - [ ] C. pH i rommet mellom mitokondriemembranene forandrer seg slik at det blir mindre alkalisk / mer surt.
> - [ ] D. Mitokondriene vil ta opp pyrodruesyre fra glykolysen.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-11 — Radioaktivt merket oksygengass i luften til mus
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Vite at oksygen fra lufta ender i vann i celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/radioaktivt-merket-oksygengass-i-luften-til-mus/
### Oppgavetekst
11\) Det ble gjort et forsøk der mus pustet i luft som inneholdt radioaktivt merket oksygengass. I hvilket molekyl fra musene fant forskerne igjen det radioaktivt merkede oksygenet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ATP
> - [ ] B. $\mathrm{C_6H_{12}O_6}$
> - [ ] C. $\mathrm{CO_2}$
> - [x] D. $\mathrm{H_2O}$
---
## V2012 del 1 oppgave 1-12 — Tylakoidmembranene i en kloroplast
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-12
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge riktig påstand om tylakoidmembranene i kloroplasten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tylakoidmembranene-i-en-kloroplast/
### Oppgavetekst
12\) Membranene (tylakoidmembranene) i det indre rommet i en kloroplast
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. er sete for den lysuavhengige reaksjonen
> - [ ] B. absorberer det grønne lyset og reflekterer det blå og det røde
> - [ ] C. inneholder ikke pigmenter
> - [x] D. inneholder klorofyll
---
## V2012 del 1 oppgave 1-13 — Faktor med liten innvirkning på fotosynteseaktiviteten
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilken faktor som i liten grad påvirker fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/faktor-med-liten-innvirkning-pa-fotosynteseaktiviteten/
### Oppgavetekst
13\) Hvilken faktor har **liten** innvirkning på fotosynteseaktiviteten?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. lysets bølgelengde
> - [ ] B. temperaturen i lufta
> - [x] C. mengden av $\mathrm{O_2}$ i lufta
> - [ ] D. vanntilførselen til planten
---
## V2012 del 1 oppgave 1-14 — Fotosystemer og produksjon av ATP i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Knytte ATP-produksjonen i lysreaksjonene til riktig trinn.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosystemer-og-produksjon-av-atp-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
14\) Hvilket av alternativene under har mest direkte med produksjon av ATP å gjøre?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. fotosystem I
> - [x] B. fotosystem II
> - [ ] C. produksjonen av oksygen
> - [ ] D. spaltingen (oppdelingen) av vannmolekyler
---
## V2012 del 1 oppgave 1-15 — Stengte spalteåpninger og fotosyntese
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor stengte spalteåpninger gir mindre fotosyntese.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stengte-spalteapninger-og-fotosyntese/
### Oppgavetekst
15\) Når planter stenger spalteåpningene på bladene, blir det mindre fotosyntese. Det er blant annet fordi plantene på grunn av de stengte spalteåpningene
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. mister mye vann
> - [x] B. ikke kan ta opp karbondioksid
> - [ ] C. ikke kan ta opp oksygen
> - [ ] D. mister mye varme
---
## V2012 del 1 oppgave 1-16 — Absorpsjonsspekter og farge på et fargestoff
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Bestemme fargen på et fargestoff ut fra absorpsjonsspekteret.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/absorpsjonsspekter-og-farge-pa-et-fargestoff/
### Oppgavetekst
16\) Figuren over viser absorpsjonsspektret for et tilfeldig fargestoff som **ikke** er klorofyll. Hvilken farge vil dette fargestoffet ha når du ser på det i vanlig dagslys?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. fiolett
> - [x] B. blått
> - [ ] C. grønt
> - [ ] D. rødt
---
## V2012 del 1 oppgave 1-17 — Erteplante som kan være heterozygot for tre egenskaper
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke dominante og recessive former hos erteplanter til å finne en plante som kan være heterozygot for tre egenskaper.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/erteplante-som-kan-vaere-heterozygot-for-tre-egenskaper/
### Oppgavetekst
Bruk opplysningene om erteplantene i skjemaet under til å svare på de to neste deloppgavene.
(I skjemaet er alt som gjelder frøform, belgform og blomsterplassering tegnet med grått, fordi frøene, belgene og blomstene får ulike farger avhengig av hvilke alleler for farge planten har.)
17\) Hvilken av disse plantene kan være heterozygot for alle de tre egenskapene som blir nevnt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. En plante med grønne rynkete erter i grønne belger.
> - [ ] B. En lav plante med fiolett endestilt blomst.
> - [x] C. En plante med gule runde erter i grønne belger.
> - [ ] D. En høy plante med hvit endestilt blomst.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-18 — Erteplante som må være homozygot for tre egenskaper
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-18
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke dominante og recessive former hos erteplanter til å finne en plante som må være homozygot for tre egenskaper.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/erteplante-som-ma-vaere-homozygot-for-tre-egenskaper/
### Oppgavetekst
Bruk opplysningene om erteplantene i skjemaet under til å svare på de to neste deloppgavene.
(I skjemaet er alt som gjelder frøform, belgform og blomsterplassering tegnet med grått, fordi frøene, belgene og blomstene får ulike farger avhengig av hvilke alleler for farge planten har.)
18\) Hvilken av de følgende plantene må være homozygot for alle de tre egenskapene som blir nevnt?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. en plante med gule rynkete erter i sammensnørte belger
> - [x] B. en plante med grønne rynkete erter i sammensnørte belger
> - [ ] C. en høy plante med hvit endestilt blomst
> - [ ] D. en lav plante med fiolett sidestilt blomst
---
## V2012 del 1 oppgave 1-19 — Fenotypefordeling 1-2-1 i avkommet etter en krysning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Tolke fenotypefordelingen 1 til 2 til 1 som krysning mellom heterozygoter med kodominans eller ufullstendig dominans.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fenotypefordeling-1-2-1-i-avkommet-etter-en-krysning/
### Oppgavetekst
19\) Når vi får fordelingen 1:2:1 av fenotyper i avkommet etter en krysning, betyr det at
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. begge foreldrene er heterozygote, og allelene er fullstendig dominante og recessive
> - [x] B. begge foreldrene er heterozygote, og allelene er kodominante eller ufullstendig dominante
> - [ ] C. begge foreldrene er recessivt homozygote
> - [ ] D. den ene av foreldrene er heterozygot, og den andre recessiv homozygot
---
## V2012 del 1 oppgave 1-20 — Overkrysning mellom fire gener på samme kromosom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv, Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Se at sjansen for overkrysning er størst mellom gener som ligger lengst fra hverandre.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/overkrysning-mellom-fire-gener-pa-samme-kromosom/
### Oppgavetekst
20\) På figuren ser du rekkefølgen av 4 gener på det samme kromosomet. Mellom hvilke av disse genene er det størst sjanse for å få overkrysning?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. I og IV
> - [ ] B. I og II
> - [ ] C. III og IV
> - [ ] D. II og IV
---
## V2012 del 1 oppgave 1-21 — Andelen av menneskets genom som koder for proteiner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-21
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Genregulering, Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vite omtrent hvor stor del av menneskets genom som koder for proteiner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/andelen-av-menneskets-genom-som-koder-for-proteiner/
### Oppgavetekst
21\) Omtrent hvor stor del av det menneskelige genomet består av koder som cellene bruker til å lage proteiner?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 80 %
> - [ ] B. 40 %
> - [ ] C. 20 %
> - [x] D. 2 %
---
## V2012 del 1 oppgave 1-22 — Regulering som ikke inngår i proteinsyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Genregulering, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Skille regulering av genuttrykk fra regulering av det ferdige enzymet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/regulering-som-ikke-inngar-i-proteinsyntesen/
### Oppgavetekst
22\) Hvilken av disse formene for regulering inngår **ikke** i avlesingen av DNA eller i proteinsyntesen når et enzym dannes?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. regulering ved aktivering av genet så transkripsjonen kan starte
> - [ ] B. regulering ved spleising av mRNA etter transkripsjonen
> - [ ] C. regulering av hvor mange ganger mRNA kan translateres
> - [x] D. regulering med inhibitorer av det ferdige enzymet etter translasjonen
---
## V2012 del 1 oppgave 1-23 — Første aminosyre som ble festet til ribosomet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Lese av en figur av translasjonen hvilken aminosyre som ble festet først.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forste-aminosyre-som-ble-festet-til-ribosomet/
### Oppgavetekst
Figuren nedenfor skal brukes til denne deloppgaven og til den neste.
23\) Hvilken aminosyre var den første som sammen med sitt tRNA ble festet til ribosomet på figuren?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. metionin
> - [ ] B. valin
> - [ ] C. histidin
> - [ ] D. arginin
---
## V2012 del 1 oppgave 1-24 — Peptidbinding mellom to aminosyrer på ribosomet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-24
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Vite at det dannes peptidbinding mellom aminosyrene på ribosomet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/peptidbinding-mellom-to-aminosyrer-pa-ribosomet/
### Oppgavetekst
24\) Hva vil normalt skje mellom de to aminosyrene som er festet til hvert sitt tRNA på figuren av ribosomet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Det dannes peptidbinding mellom de to aminosyrene.
> - [ ] B. Mellomrommet fungerer som en stoppfaktor for videre produksjon av proteiner.
> - [ ] C. Det er her den store delen og den lille delen av ribosomet blir skilt fra hverandre.
> - [ ] D. Det er her det ferdigproduserte proteinet blir frigjort fra ribosomet.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-25 — Hvorfor hjerneceller, muskelceller og beinceller er ulike
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-25
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Forklare celledifferensiering med at ulike gener er aktivert.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvorfor-hjerneceller-muskelceller-og-beinceller-er-ulike/
### Oppgavetekst
25\) Hjerneceller, muskelceller og beinceller er ulike fordi
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. alle cellene inneholder ulike gener
> - [x] B. ulike gener er aktivert i de forskjellige cellene
> - [ ] C. tallet på gener er ulikt i de forskjellige cellene
> - [ ] D. mutasjoner på fosterstadiet gjør at de ulike celletypene dannes
---
## V2012 del 1 oppgave 1-26 — Embryonale stamceller og stamceller hos voksne
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-26
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Velge en klar forskjell mellom embryonale stamceller og voksne stamceller.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/embryonale-stamceller-og-stamceller-hos-voksne/
### Oppgavetekst
26\) Hva er en klar forskjell mellom embryonale stamceller og stamceller som finnes i din egen kropp (et ferdig utviklet voksent menneske)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det er bare stamceller fra ferdig utviklede voksne mennesker som kan dele seg ubegrenset under laboratorieforhold.
> - [x] B. Det er bare embryonale stamceller som under naturlige forhold kan gi opphav til alle ulike typer celler.
> - [ ] C. Embryonale stamceller er ofte vanskeligere å dyrke i kultur enn stamceller fra voksne mennesker.
> - [ ] D. Embryonale stamceller er den eneste stamcelletypen som man har funnet i alle slags vev hos ferdig utviklede voksne mennesker.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-27 — Tre restriksjonsfragmenter på fire elektroforesegeler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-27
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Plassere tre DNA-fragmenter av ulik lengde riktig i en elektroforesegel.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tre-restriksjonsfragmenter-pa-fire-elektroforesegeler/
### Oppgavetekst
Øverst på figuren nedenfor ser vi en del av et DNA-molekyl. Pilene på figuren er steder der et restriksjonsenzym har festet seg og delt DNA-et i tre fragmenter (biter): I, II og III.
27\) Hvilken av elektroforesegelene A, B, C og D viser riktig innbyrdes plassering for de tre fragmentene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. gel A
> - [ ] B. gel B
> - [x] C. gel C
> - [ ] D. gel D
---
## V2012 del 1 oppgave 1-28 — Genmodifiserte planter og genmodifiserte dyr
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-28
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor det er lettere å lage levedyktige genmodifiserte planter enn dyr.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genmodifiserte-planter-og-genmodifiserte-dyr/
### Oppgavetekst
28\) Det er lettere å lage levedyktige genmodifiserte planter enn genmodifiserte dyr. Hvorfor?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det er fordi det bare er innen planteriket vi kan benytte vektorer som overfører gener mellom organismer.
> - [ ] B. Det er fordi plantecellene ikke har cellevegg.
> - [ ] C. Det er fordi genene innen planteriket ikke inneholder introner.
> - [x] D. Det er fordi det er lettere for en kroppscelle fra en plante enn for en kroppscelle fra et dyr å vokse opp til et ferdig individ.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-29 — Metoden bak det første klonede pattedyret
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-29
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne kjerneoverføring som metoden bak kloningen av sauen Dolly.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metoden-bak-det-forste-klonede-pattedyret/
### Oppgavetekst
29\) I 1997 ble verdens første klonede pattedyr født. Hvilken metode ble benyttet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det ble brukt mitokondrie-DNA fra en jurcelle, og en eggcelle fra en annen sau.
> - [ ] B. Stamceller fra beinmargen til en voksen sau ble dyrket opp og sprøytet inn i en surrogatmor.
> - [x] C. En cellekjerne fra en kroppscelle ble satt inn i en eggcelle uten kjerne.
> - [ ] D. Stamceller som var hentet fra et embryo, ble overført til en surrogatmor.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-30 — Bruk av DNA-chip
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-30
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Vite hva som er fordelen med DNA-chip (mikromatrise).
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bruk-av-dna-chip/
### Oppgavetekst
30\) Bruk av DNA-chip (genbrikke / mikromatrise) er et stort framskritt med tanke på
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. at man kan koble sammen mange komplementære gensekvenser samtidig
> - [ ] B. at det kan benyttes til å overføre genomet fra en bakterie til en annen celle
> - [ ] C. at vi kan benytte teknikken til å fjerne hvilket som helst gen fra genomet vårt
> - [ ] D. at det gjør restriksjonsenzymer mer effektive så de virker raskere
---
## V2012 del 1 oppgave 1-31 — Virus som vektorer for genmodifiserte dyr
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-31
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor virus kan brukes som vektorer ved genmodifisering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/virus-som-vektorer-for-genmodifiserte-dyr/
### Oppgavetekst
31\) Virus kan være aktuelle å bruke som vektorer for å lage genmodifiserte dyr fordi
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. arvematerialet i virus er bare RNA og ikke DNA
> - [x] B. noen virus kan overføre gener som går i arv
> - [ ] C. de fleste antibiotika er effektive mot virus
> - [ ] D. det er ingen alvorlige sykdommer som skyldes virus
---
## V2012 del 1 oppgave 1-32 — Rekkefølgen av hendelser ved evolusjon ved naturlig utvalg
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-32
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Sette fire hendelser ved evolusjon ved naturlig utvalg i mest sannsynlig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/rekkefolgen-av-hendelser-ved-evolusjon-ved-naturlig-utvalg/
### Oppgavetekst
Tenk deg en populasjon med stor genetisk variasjon der det foregår evolusjon ved naturlig utvalg og dette skjer:
1. Godt tilpassede individer får flere levedyktige avkom enn dårlig tilpassede individer.
2. Miljøet blir utsatt for en endring.
3. Den genetiske frekvensen i populasjonen endres.
4. Det blir konkurranse om ressurser.
32\) I hvilken rekkefølge er det mest sannsynlig at 1, 2, 3 og 4 skjer når det foregår evolusjon ved naturlig utvalg?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. 2 – 4 – 1 – 3
> - [ ] B. 4 – 2 – 3 – 1
> - [ ] C. 1 – 4 – 3 – 2
> - [ ] D. 3 – 1 – 2 – 4
---
## V2012 del 1 oppgave 1-33 — Det som ikke bidrar til allopatrisk artsdannelse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-33
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Artsdannelse, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Velge hvilken faktor som ikke bidrar til allopatrisk artsdannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/det-som-ikke-bidrar-til-allopatrisk-artsdannelse/
### Oppgavetekst
33\) Hva av dette bidrar **ikke** til allopatrisk artsdannelse?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Populasjoner isoleres geografisk fra hverandre.
> - [ ] B. En isolert populasjon utsettes for andre ytre faktorer enn den opprinnelige populasjonen.
> - [ ] C. En isolert populasjon er liten, og det oppstår genetisk drift.
> - [x] D. Den genetiske flyten mellom populasjoner øker.
---
## V2012 del 1 oppgave 1-34 — Høyt innhold av miljøgifter i et rovdyr
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-34
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Kjenne begrepet oppkonsentrering av miljøgifter i næringskjeden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hoyt-innhold-av-miljogifter-i-et-rovdyr/
### Oppgavetekst
34\) Når vi finner høyt innhold av miljøgifter i et rovdyr, er dette et eksempel på
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. eutrofiering
> - [ ] B. predasjon
> - [x] C. oppkonsentrering
> - [ ] D. stoffkretsløp
---
## V2012 del 1 oppgave 1-35 — Overlappende hamstringsnisjer hos fem fuglearter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-35
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Lese av en figur hvilke fuglearter som har hamstringsnisjer som overlapper mest.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/overlappende-hamstringsnisjer-hos-fem-fuglearter/
### Oppgavetekst
I et bestemt skogområde undersøkte man hvilken del av greinene hver fugleart brukte til å hamstre / gjemme mat for vinteren. De prikkete linjene viser resultatet av undersøkelsen. Bruk denne figuren når du svarer på de to neste deloppgavene.
35\) Hvilke av artene hadde hamstringsnisjer som overlappet hverandre i stor grad?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. trekryper og svartmeis
> - [x] B. svartmeis og fuglekonge
> - [ ] C. toppmeis og trekryper
> - [ ] D. svartmeis og granmeis
---
## V2012 del 1 oppgave 1-36 — Granmeis og toppmeis i en undersøkelse av hamstring
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-36
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av hamstringsnisjer og velge riktig utsagn om granmeis og toppmeis.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/granmeis-og-toppmeis-i-en-undersokelse-av-hamstring/
### Oppgavetekst
I et bestemt skogområde undersøkte man hvilken del av greinene hver fugleart brukte til å hamstre / gjemme mat for vinteren. De prikkete linjene viser resultatet av undersøkelsen. Bruk denne figuren når du svarer på de to neste deloppgavene.
36\) Hvilket utsagn er ifølge figuren riktig for granmeis og toppmeis?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Begge konkurrerer med trekryperen.
> - [ ] B. De er ikke i nær slekt.
> - [ ] C. De lever i forskjellige biotoper.
> - [x] D. Ingen av dem konkurrerer med fuglekongen.
---
## V2012 del 1 oppgave 2a — Kopiering av DNA ved celledeling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan DNA replikeres før celledelingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kopiering-av-dna-ved-celledeling/
### Oppgavetekst
a) Forklar hvordan DNA blir kopiert i forbindelse med celledelingen.
---
## V2012 del 1 oppgave 2b — Tilpasning hos to arter fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan to arter fra eget feltarbeid er tilpasset økosystemet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tilpasning-hos-to-arter-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
b) Velg to arter du observerte eller samlet inn i løpet av feltarbeidet ditt og forklar hvordan de er tilpasset det økosystemet du undersøkte.
---
## V2012 del 1 oppgave 2c — Dannelse av ATP i glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan ATP dannes i glykolysen, og hvor mye ATP som dannes.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dannelse-av-atp-i-glykolysen/
### Oppgavetekst
c) Forklar hvordan ATP blir dannet i glykolysen, og hvor mye ATP som dannes der.
---
## V2012 del 2 oppgave 3 — Tay-Sachs sykdom
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Evolusjon, Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Tay-Sachs sykdom – arvegang i et stamtre, tvillinger og bærere, heterozygotfordel, genetisk drift, testprogrammer, leserammeforskyvning og genetisk rådgivning med krysningsskjema.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tay-sachs-sykdom/
### Oppgavetekst
Tay-Sachs sykdom (som forkortes til TSD), er en svært alvorlig arvelig sykdom.
Et barn med TSD virker helt normalt de første månedene etter at det er født. Foreldrene får først mistanke om at noe er galt når barnet er omtrent et halvt år, fordi barnet ikke klarer å sitte selv, men bare blir slappere, og reagerer merkelig sterkt på lyder.
I dag finnes det ingen effektiv behandling, og barn med Tay-Sachs sykdom blir bare noen få år gamle.
*Etter at Nikki og Jarrett Arbogast fikk datteren Payton (til venstre) med Tay-Sachs sykdom, har de arbeidet for å spre kunnskap om sykdommen og har samlet inn midler til forsking i håp om at det skal bli mulig å helbrede Tay-Sachs sykdom en gang i framtida.*
*Kilde: http://www.jweekly.com/article/full/38233/daughters-death-from-tay-sachs-sends-dad-on-a-mission/*
a) Studer stamtreet under og forklar hvilken type arv det er snakk om. Gjør greie for hvilke genotyper foreldregenerasjonen har.
b) Hverken person 16 eller 17 er syke eller bærere av sykdommen. Forklar om det er mulig at én av dem kunne ha vært bærer og den andre ikke, og i så fall hvordan? Hvis de hadde vært toeggede tvillinger, hvor sannsynlig ville det da ha vært at én av dem var bærer?
Allelet for TSD er nesten hundre ganger vanligere blant folk av jødisk avstamning enn blant befolkningen ellers. Det har vært foreslått flere ulike forklaringer på dette.
Én forklaring bygger på historiske observasjoner av at foreldre som hadde fått barn med TSD, kanskje var mer motstandsdyktige mot tuberkulose enn befolkningen ellers.
c) Gi en genetisk forklaring på hvordan tuberkulose i så fall kan ha bidratt til å gjøre TSD vanligere.
Den forklaringen som har mest støtte i dag, er at populasjonene med jødisk avstamning flere ganger har blitt svært små på grunn av forfølgelser og utvandring.
d) Forklar hvordan det at populasjonene ble små, kunne gjøre TSD vanligere blant folk med jødisk avstamning enn blant andre.
Siden 1970-tallet har det vært store frivillige testprogrammer både blant amerikanske jøder og i Israel for å finne heterozygote bærere av TSD-allelet. Programmene blir omtalt som svært vellykkede, og for den jødiske populasjonen i USA skal det ha ført til mer enn 90 % reduksjon i antallet barn som blir født med TSD.
e) Forklar hvordan disse testprogrammene kan ha redusert tallet på TSD-tilfellene så kraftig på så kort tid.
Den vanligste årsaken til TSD er en mutasjon (se figuren nedenfor) der fire nye basepar blir lagt til midt inne i genet for et enzym som er viktig for at nervesystemet skal utvikle seg normalt.
f) Forklar hvorfor vi vil vente at et tillegg på fire basepar gjør mer skade enn et tillegg på seks eller ni basepar ville gjort.
Tenk deg at du er genetisk rådgiver og intervjuer et ungt par som begge er fenotypisk normale. Den unge mannen forteller at han hadde en onkel på farssiden som døde av TSD. Den unge kvinnen forteller at hun hadde en onkel på morssiden som døde av TSD. Ingen av dem har hørt om andre tilfeller i sin familie.
g) Bruk bokstaven t som symbol for TSD-allelet, og T for det normale allelet. Hvilke genotyper har besteforeldrene og foreldrene til den unge mannen og den unge kvinnen? Forklar hvordan du kan vite dette. Du kan ikke vite sikkert genotypene til det unge paret. Lag krysningsskjemaer som viser ulike alternativer, og vurder hvor stor sjansen er for at de kan få barn med TSD.
---
## V2012 del 2 oppgave 4 — Planlegg et feltarbeid på Atløyna
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Vår 2012 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Planlegge et feltarbeid på en øy med mange økosystemer – innsamling, forskjeller fra eget økosystem, abiotiske faktorer og feilkilder, årstidsvariasjon og målinger langs en gradient.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/planlegg-et-feltarbeid-pa-atloyna/
### Oppgavetekst
*Den nordlige delen av bygda Herland på Atløyna. (Kilde: Wikimedia Commons)*
Tenk deg at du er på besøk på Atløyna, en øy som ligger ved Askvoll, nord for Sognefjorden, skilt fra fastlandet av et 800 m bredt sund, og med mindre øyer, holmer og skjær utenfor.
Atløyna er bare omtrent en mil hver vei, og du er overrasket over at du finner så mange økosystemer der, også slike som er mer typiske for innlandet:
Det er et høytliggende fjellområde med fjelløkosystemer. Det er nakent fjell med lav, og områder kledt med mose, og med lyng og andre høyere planter. Lenger nede i liene og dalene finner du partier med lauvskog, furu-blandingsskog og granskog. Du finner myrer og beitemark, mange små og ett stort ferskvann, og noen små, nesten gjengrodde pytter i tilknytning til dyrket mark. I havstranda er det partier med langgrunn bløtbunn, med steinstrand, og med klippestrand, og utenfor sørsida av øya er det tareskoger.
Du kan få leie hus på Herland, og det drives aktivt kystfiske der, slik at du kan leie båt med skipper.
Du skal undersøke om øya egner seg til et feltarbeid for biologi 2-elever.
a) Hvilket økosystem vil du velge å undersøke? Hvilke dyr og planter vil du lete etter, og hvordan vil du finne dem og samle dem inn?
b) Økosystemene på øya vil ikke være helt like det økosystemet du spesialiserte deg på i biologi 2-faget. Hvilke forskjeller kan du vente å finne, og hvorfor venter du at det vil være slik?
c) Hvilke abiotiske faktorer vil du undersøke på øya? Hva er viktig å passe på når man gjør målinger av akkurat disse faktorene? Hvilke feilkilder kan det være?
d) Du er på øya til en helt annen tid på året enn da du studerte et økosystem i biologi 2. Det betyr at de abiotiske faktorene du måler vil være annerledes enn de var under feltarbeidet ditt. Forklar hvorfor og på hvilke måter de abiotiske faktorene vil være annerledes.
e) Velg en abiotisk faktor, og oppgi et område på øya der du mener forholdene vil endres når du beveger deg i en bestemt retning, slik at du kan sette opp en rekke målepunkter og måle en gradvis endring i denne abiotiske faktoren. Forklar hvorfor du tror at akkurat dette området egner seg for å gjøre en slik måling.
*Kartgrunnlag: Statens kartverks gratistjeneste: norgeskart.no*
---
## H2012 del 1 oppgave 1-1 — Feil i metoden i et forsøk med erteplanter og SO2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Finne feilen i naturvitenskapelig metode i et forsøk der erteplanter utsettes for SO2 og ulik lysstyrke.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-i-metoden-i-et-forsok-med-erteplanter-og-so2/
### Oppgavetekst
Ved et forsøk ble erteplanter brukt for å undersøke om luftforurensning med $\mathrm{SO_2}$ har noe å si for hvor mye erter plantene lager.
Forsøket ble gjort i innendørs drivhus der lys og varme kunne styres nøyaktig.
Halvparten av plantene sto i ren, filtrert luft, og den andre halvparten sto i luft som var filtrert og deretter tilsatt $\mathrm{SO_2}$. Plantene sto i denne lufta i 4 timer hver dag i to uker.
Etterpå ble plantene flyttet til et annet innendørs drivhus, der de plantene som hadde stått i luft med $\mathrm{SO_2}$, ble utsatt for kraftigere lys enn de andre. Plantene sto der til ertene var modne.
For å teste resultatet telte og veide forskerne ertene fra plantene.
1\) Hvilken feil i naturvitenskapelig metode gjør forskerne i dette forsøket?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. De endrer mer enn én variabel.
> - [ ] B. De ser bort fra at drivhuseffekten vil virke inn på resultatet.
> - [ ] C. De undersøker ikke andre luftforurensningsgasser enn $\mathrm{SO_2}$.
> - [ ] D. De undersøker feil variabler.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-2 — Dekkglass som vippes ned over et vannpreparat
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-2
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvorfor dekkglasset vippes forsiktig ned over et vannpreparat.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/dekkglass-som-vippes-ned-over-et-vannpreparat/
### Oppgavetekst
Figuren viser hvordan man legger dekkglasset over et vannpreparat ved først å støtte kanten av dekkglasset ned mot objektglasset og deretter vippe dekkglasset forsiktig ned til det får kontakt med dråpen.
2\) Den viktigste grunnen til at man legger dekkglasset ned på denne måten, er at man vil
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. unngå at mikroorganismene i vannpreparatet slipper unna
> - [ ] B. unngå at dekkglasset glir av preparatet
> - [x] C. unngå at det dannes luftbobler i preparatet
> - [ ] D. unngå at bakterier i vannpreparatet klemmes i stykker og dør
---
## H2012 del 1 oppgave 1-3 — Temperaturkurve for pigmentenzymet hos himalayakaninen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Velge kurven som viser reaksjonsfarten ved ulike temperaturer for enzymet som gir svart pels hos himalayakaninen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/temperaturkurve-for-pigmentenzymet-hos-himalayakaninen/
### Oppgavetekst
Enzymet som danner svart fargestoff i pelsen til Himalayakaninen, blir påvirket av lufttemperaturen. Hvis lufttemperaturen er 5 °C, blir halen, ørene, snuten og labbene svarte, og hvis lufttemperaturen er 35 °C, blir kaninene helt hvite.
3\) Hvilken av kurvene **a**, **b**, **c** og **d** viser reaksjonsfarten ved ulike temperaturer for dette enzymet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. kurve **a**
> - [ ] B. kurve **b**
> - [ ] C. kurve **c**
> - [ ] D. kurve **d**
---
## H2012 del 1 oppgave 1-4 — Komplementær basesekvens i et DNA-molekyl
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-4
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne den komplementære basesekvensen med riktig 5'- og 3'-ende til en gitt DNA-tråd.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/komplementaer-basesekvens-i-et-dna-molekyl/
### Oppgavetekst
4\) Den ene siden i et DNA-molekyl har basesekvensene 5' ATTGCA 3'. Den komplementære siden får da basesekvensen
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 5' TAACGT 3'
> - [x] B. 3' TAACGT 5'
> - [ ] C. 5' UAACGU 3'
> - [ ] D. 3' UAACGU 5'
---
## H2012 del 1 oppgave 1-5 — Hva økt substratkonsentrasjon kan motvirke i en enzymreaksjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilken type hemming som kan motvirkes ved å øke substratkonsentrasjonen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-okt-substratkonsentrasjon-kan-motvirke-i-en-enzymreaksjon/
### Oppgavetekst
5\) Når vi øker konsentrasjonen av substrat i en reaksjon som er katalysert av et enzym, kan vi motvirke
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. at enzymet blir denaturert
> - [ ] B. at inhibitorer binder seg til det allosteriske setet / det hemmende setet på enzymet
> - [x] C. at konkurrerende hemmere/inhibitorer påvirker enzymreaksjonen
> - [ ] D. at mangel på kofaktorer stanser enzymreaksjonen
---
## H2012 del 1 oppgave 1-6 — Endring av mRNA mellom transkripsjon og translasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-6
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at introner fjernes fra mRNA før translasjonen i eukaryote celler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/endring-av-mrna-mellom-transkripsjon-og-translasjon/
### Oppgavetekst
6\) Etter transkripsjonen, men før translasjonen, blir mRNA i eukaryote celler normalt endret på denne viktige måten:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det smelter sammen med plasmider.
> - [ ] B. Det blir omdannet til rRNA.
> - [ ] C. Det blir omdannet til DNA av et enzym (revers transkriptase).
> - [x] D. Det blir fjernet introner fra mRNA.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-7 — Hvorfor et gen kan kode for mer enn ett protein
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-7
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese, Genregulering
- **Kort beskrivelse:** Forklare at alternativ spleising gjør at et gen kan kode for flere proteiner.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvorfor-et-gen-kan-kode-for-mer-enn-ett-protein/
### Oppgavetekst
7\) Hva kan hovedårsaken være til at de fleste genene koder for mer enn ett protein?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. mRNA blir spleiset på ulike måter.
> - [ ] B. Intronene inneholder ulike gener.
> - [ ] C. Histonene inneholder ulike koder.
> - [ ] D. Intronene spleises på ulike måter.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-8 — Ord for en gruppe individer av samme art
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne begrepet populasjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/ord-for-en-gruppe-individer-av-samme-art/
### Oppgavetekst
8\) Hvilket av disse ordene står for en gruppe individer av samme art?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. samfunn
> - [x] B. populasjon
> - [ ] C. økosystem
> - [ ] D. organsystem
---
## H2012 del 1 oppgave 1-9 — Kjennetegn som ikke gjelder for r-strateger
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen kjennetegn ved r-selekterte arter.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kjennetegn-som-ikke-gjelder-for-r-strateger/
### Oppgavetekst
9\) I forbindelse med livsstrategier – hva gjelder **ikke** for r-strateger / r-selekterte arter?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kort generasjonstid
> - [ ] B. mange avkom
> - [x] C. mye omsorg for avkommet
> - [ ] D. ofte små individer
---
## H2012 del 1 oppgave 1-10 — Samspill mellom nitrogenfikserende bakterier og en plante
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-10
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Gjenkjenne mutualisme mellom nitrogenfikserende bakterier og en plante.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/samspill-mellom-nitrogenfikserende-bakterier-og-en-plante/
### Oppgavetekst
Pilene i figuren viser at artene virker inn på hverandre i større eller mindre grad.
10\) Eksempel 1, øverst på figuren, viser
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. interspesifikk konkurranse
> - [x] B. mutualisme
> - [ ] C. intraspesifikk konkurranse
> - [ ] D. parasittisme
---
## H2012 del 1 oppgave 1-11 — Samspill der arter ikke bytter karbohydrat og næringssalter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre i hvilket av fire eksempler på samspill partene ikke utveksler karbohydrat og nitrat eller fosfat.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/samspill-der-arter-ikke-bytter-karbohydrat-og-naeringssalter/
### Oppgavetekst
Pilene i figuren viser at artene virker inn på hverandre i større eller mindre grad.
11\) I tre av eksemplene på figuren tar den ene parten karbohydrat fra den andre, og gir fra seg i alle fall litt nitrat og/eller fosfat som blir brukt av den andre parten. I hvilket av eksemplene gjelder dette **ikke**?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. eksempel 1
> - [x] B. eksempel 2
> - [ ] C. eksempel 3
> - [ ] D. eksempel 4
---
## H2012 del 1 oppgave 1-12 — Tetthetsuavhengig faktor i en menneskepopulasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Skille en tetthetsuavhengig faktor fra tetthetsavhengige faktorer som kan bremse populasjonsveksten.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tetthetsuavhengig-faktor-i-en-menneskepopulasjon/
### Oppgavetekst
12\) Hvilken av disse faktorene er det beste eksempelet på en tetthetsuavhengig faktor som kan bremse populasjonsveksten i en menneskepopulasjon?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. jordskjelv
> - [ ] B. ettbarnspolitikk i Kina
> - [ ] C. kloakkforurenset drikkevann
> - [ ] D. aids
---
## H2012 del 1 oppgave 1-13 — Tolkning av en vekstkurve med bæreevne
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-13
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Tolke en logistisk vekstkurve der populasjonen nærmer seg bæreevnen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/tolkning-av-en-vekstkurve-med-baereevne/
### Oppgavetekst
13\) Hva viser vekstkurven under?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Vekstraten blir redusert når tallet på individer nærmer seg bæreevnen.
> - [ ] B. Bare tetthetsuavhengige faktorer påvirker veksten.
> - [ ] C. Det blir født flest individer per tidsenhet ved starten av vekstkurven.
> - [ ] D. I dyrepopulasjoner vil tallet på individer (N) aldri bli større enn bæreevnen (K).
---
## H2012 del 1 oppgave 1-14 — Art som bare er førstekonsument i et tenkt næringsnett
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-14
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Tolke pilene i et næringsnett og finne arten som bare er førstekonsument.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/art-som-bare-er-forstekonsument-i-et-tenkt-naeringsnett/
### Oppgavetekst
Figuren med pilene og tallene viser et tenkt næringsnett. Alle pilene går i retning fra produsent til konsument og fra byttedyr til rovdyr/predator. Bruk figuren til å svare på oppgaven under.
14\) Hvilket tall symboliserer en art som **bare** er førsteforbruker/førstekonsument?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1
> - [ ] B. 2
> - [x] C. 3
> - [ ] D. 5
---
## H2012 del 1 oppgave 1-15 — Positiv tilbakekobling og klimaendringer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-15
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre hvilket av fire alternativer som ikke er en positiv tilbakekobling i klimasystemet.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/positiv-tilbakekobling-og-klimaendringer/
### Oppgavetekst
15\) Tre av disse alternativene kan bidra til å endre klimaet ved positiv tilbakekobling. Ett av alternativene virker sannsynligvis **ikke** inn på klimaet på denne måten. Hvilket alternativ er det?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Høyere temperatur fører til at permafrosten smelter og det frigjøres metangass.
> - [ ] B. Det blir mindre snø og is nær polene, slik at mindre sollys blir reflektert (stråler tilbake).
> - [x] C. Stigende havnivå vil sette kystområder med lyse, reflekterende strender under vann.
> - [ ] D. Høyere temperatur i havet fører til at havet får mindre evne til å ta opp karbondioksid.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-16 — Mulig far til et barn med blodtype A
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-16
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bruke arv av blodtyper i AB0-systemet til å avgjøre hvem som kan være far.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/mulig-far-til-et-barn-med-blodtype-a/
### Oppgavetekst
16\) En kvinne med blodtype A får et barn med blodtype A. Hvem må faren være?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det må være en mann med blodtype A.
> - [ ] B. Det må være en mann med blodtype B.
> - [ ] C. Det må være en mann med blodtype AB.
> - [x] D. Ingen av disse mennene kan utelukkes som far til barnet.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-17 — Type arv ut fra en stamtavle over tre generasjoner
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre den mest sannsynlige arvegangen ut fra en stamtavle der bare døtrene til en syk far er syke.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/type-arv-ut-fra-en-stamtavle-over-tre-generasjoner/
### Oppgavetekst
17\) Hvilken type arv er **mest** sannsynlig ut fra stamtavlen under?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kodominant, ikke kjønnsbundet
> - [ ] B. kjønnsbundet recessiv
> - [x] C. kjønnsbundet dominant
> - [ ] D. ufullstendig dominant (intermediær), ikke kjønnsbundet
---
## H2012 del 1 oppgave 1-18 — Organisme som regnes som genmodifisert
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen en genmodifisert organisme (GMO).
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/organisme-som-regnes-som-genmodifisert/
### Oppgavetekst
18\) Hvilken av disse organismene vil normalt bli kalt en genmodifisert organisme (GMO)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. en soyaplante som har fått tilført DNA slik at den lager et stoff som dreper insekter
> - [ ] B. viltvoksende løvetann som benyttes som vanndrivende middel
> - [ ] C. steinfrie druer som er oppstått ved en mutasjon og blir formert ved stiklinger
> - [ ] D. en tomatvariant som er utviklet ved krysninger og kunstig utvalg
---
## H2012 del 1 oppgave 1-19 — Bruk av preimplantasjonsdiagnostikk i Norge
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-19
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne formålet med preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) i Norge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bruk-av-preimplantasjonsdiagnostikk-i-norge/
### Oppgavetekst
19\) I Norge blir preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) brukt til å
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. finne ut om sædceller har X-kromosom eller Y-kromosom før kunstig befruktning
> - [ ] B. finne ut hvilket kjønn et embryo har, for at foreldrene kan velge hvilket kjønn barnet skal ha
> - [ ] C. produsere stamceller som forskerne benytter til vitenskapelig arbeid
> - [x] D. finne ut om embryoet har en alvorlig genetisk sykdom
---
## H2012 del 1 oppgave 1-20 — Fotosynteseaktivitet ved økende lysstyrke
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over fotosynteseaktivitet som funksjon av lysstyrke.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosynteseaktivitet-ved-okende-lysstyrke/
### Oppgavetekst
Ta utgangspunkt i figuren under.
20\) Hva viser **graf A** om fotosynteseaktiviteten?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Fotosynteseaktiviteten blir mindre straks lysstyrken øker.
> - [ ] B. Fotosynteseaktiviteten blir stadig større når lysstyrken øker.
> - [x] C. Fotosynteseaktiviteten blir større når lysstyrken øker inntil et visst nivå.
> - [ ] D. Fotosynteseaktiviteten varierer, men påvirkes ikke av lysstyrken.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-21 — Fotosynteseaktivitet ved ulik temperatur
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over fotosynteseaktivitet som funksjon av temperatur.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fotosynteseaktivitet-ved-ulik-temperatur/
### Oppgavetekst
21\) Ta utgangspunkt i figuren over. **Graf B** viser at
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. økende lysstyrke fører til økende temperatur
> - [ ] B. når fotosynteseaktiviteten øker, faller temperaturen i planten
> - [ ] C. fotosynteseaktiviteten er størst når temperaturen er høyest
> - [x] D. fotosynteseaktiviteten blir lite påvirket av middels temperatur
---
## H2012 del 1 oppgave 1-22 — Det som ikke hører hjemme i Calvin-syklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-22
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen prosessene i Calvin-syklusen og skille dem fra lysreaksjonene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/det-som-ikke-horer-hjemme-i-calvin-syklusen/
### Oppgavetekst
22\) Hva hører **ikke** hjemme i Calvin-syklusen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. at NADPH blir endret til $\mathrm{NADP^+}$
> - [x] B. at oksygengass blir frigitt
> - [ ] C. at ATP blir omdannet til ADP + P
> - [ ] D. at karbondioksid blir tatt opp
---
## H2012 del 1 oppgave 1-23 — Det som må skje for at Calvin-syklusen skal fortsette
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-23
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Forklare at ribulose-1,5-difosfat må gjendannes for at Calvin-syklusen skal fortsette.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/det-som-ma-skje-for-at-calvin-syklusen-skal-fortsette/
### Oppgavetekst
23\) Karbon blir fiksert/bundet ved hjelp av enzymet rubisco og danner 6-karbonforbindelser som raskt deles i 3-karbonforbindelser. Deretter blir det brukt ATP og NADPH. Hva må så skje i Calvin-syklusen for at syklusen skal fortsette?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det må dannes ATP av ADP.
> - [ ] B. Det må produseres mer NADPH.
> - [x] C. Det må dannes ribulose -1,5 - difosfat.
> - [ ] D. Det må tilføres energirike elektroner til $\mathrm{NADP^+}$.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-24 — Funksjonen til karotenoidene i fotosyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne funksjonen til karotenoidene som hjelpepigmenter i fotosyntesen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/funksjonen-til-karotenoidene-i-fotosyntesen/
### Oppgavetekst
24\) Hva er den viktigste funksjonen til karotenoidene i fotosyntesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. De absorberer middels bølgelengder som oransje og rødt lys.
> - [ ] B. De reflekterer kortere bølgelengder enn rødt og gult lys.
> - [ ] C. De overfører energi fra langbølget IR-lys til klorofyllet.
> - [x] D. De hjelper klorofyllet med å absorbere blått og blågrønt lys.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-25 — Det som skjer i både fotosystem 1 og fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Skille mellom prosessene i fotosystem 1 og fotosystem 2 og finne det de har felles.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/det-som-skjer-i-bade-fotosystem-1-og-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
25\) Hva skjer i både fotosystem 1 og fotosystem 2?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Det blir tatt opp elektroner fra $\mathrm{H_2O}$.
> - [x] B. Elektroner i klorofyll blir eksitert.
> - [ ] C. Det blir dannet $\mathrm{O_2}$.
> - [ ] D. Det blir dannet NADPH.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-26 — Kontrollpunkter i cellesyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-26
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Sette fasene og kontrollpunktene i cellesyklusen i riktig rekkefølge.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kontrollpunkter-i-cellesyklusen/
### Oppgavetekst
26\) Hvis vi starter med delingsfasen og regner med to kontrollpunkter der cellen kontrollerer seg selv, hva er den riktige rekkefølgen i en celles livssyklus?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. delingsfase – kontrollpunkt – vekstfase/interfase – kontrollpunkt – DNA-kopiering
> - [ ] B. delingsfase – kontrollpunkt – DNA-kopiering – kontrollpunkt – vekstfase/interfase
> - [x] C. delingsfase – vekstfase/interfase – kontrollpunkt – DNA-kopiering – kontrollpunkt
> - [ ] D. delingsfase – DNA-kopiering – kontrollpunkt – vekstfase/interfase – kontrollpunkt
---
## H2012 del 1 oppgave 1-27 — Fasen til celle nummer 3 i en celledeling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-27
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Identifisere fasen i mitosen ut fra en tegning av en celle.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fasen-til-celle-nummer-3-i-en-celledeling/
### Oppgavetekst
27\) Ta utgangspunkt i figuren. Celle **nr 3** er i fasen
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. profase
> - [x] B. metafase
> - [ ] C. anafase
> - [ ] D. telofase
---
## H2012 del 1 oppgave 1-28 — Prosess som bare skjer i fotosyntesen og ikke i oksidativ fosforylering
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-28
- **Nivå:** Krevende (3 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne elektrontransport og ATP-dannelse i fotosyntesen og i oksidativ fosforylering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/prosess-som-bare-skjer-i-fotosyntesen-og-ikke-i-oksidativ-fosforylering/
### Oppgavetekst
28\) Hvilken av disse prosessene skjer **ikke** i oksidativ fosforylering, men bare i fotosyntesen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Energirike elektroner og protoner/$\mathrm{H^+}$ blir spaltet av fra NADPH eller NADH.
> - [ ] B. Elektroner blir overført mellom forskjellige proteiner i en elektrontransportkjede.
> - [x] C. Protoner/$\mathrm{H^+}$ fra spalting av vann blir transportert gjennom en membran.
> - [ ] D. Energirike fosfatgrupper blir overført til ADP-molekyler og danner ATP.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-29 — ATP-dannelse fra to fosforylerte 3-karbonmolekyler
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-29
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen et trinn i glykolysen ut fra en figur av ATP-dannelse.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/atp-dannelse-fra-to-fosforylerte-3-karbonmolekyler/
### Oppgavetekst
På figuren under blir det dannet ATP.
29\) I hvilken del av celleåndingen skjer denne reaksjonen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. oksidativ fosforylering
> - [ ] B. alkoholgjæring
> - [ ] C. sitronsyresyklus/Krebssyklus
> - [x] D. glykolyse
---
## H2012 del 1 oppgave 1-30 — Hvor oksygen blir brukt i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-30
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at oksygen brukes ved slutten av elektrontransportkjeden.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-oksygen-blir-brukt-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
30\) Hvor i celleåndingen blir det brukt oksygen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. i glykolysen
> - [ ] B. ved omdanning av pyrodruesyre/pyruvat til Acetyl CoA
> - [ ] C. i Krebssyklusen/sitronsyresyklusen
> - [x] D. ved slutten av elektrontransportkjeden / oksidativ fosforylering
---
## H2012 del 1 oppgave 1-31 — Hvor pyruvat blir dannet i cellen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-31
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at pyruvat dannes i glykolysen i cytosol.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-pyruvat-blir-dannet-i-cellen/
### Oppgavetekst
31\) Hvor blir pyrodruesyre/pyruvat dannet?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. i cytosol utenfor mitokondriene
> - [ ] B. i den ytre membranen i mitokondriene
> - [ ] C. i den indre membranen i mitokondriene
> - [ ] D. i det indre rommet i mitokondriene
---
## H2012 del 1 oppgave 1-32 — Fellestrekk ved glykolysen og Krebssyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-32
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Finne det glykolysen og Krebssyklusen har felles.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/fellestrekk-ved-glykolysen-og-krebssyklusen/
### Oppgavetekst
32\) Hva er riktig for både glykolysen og Krebssyklusen/sitronsyresyklusen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Det blir dannet NADH.
> - [ ] B. Det blir avspaltet $\mathrm{CO_2}$.
> - [ ] C. Melkesyre inngår i prosessen.
> - [ ] D. Sitronsyre inngår i prosessen.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-33 — Oksygen og karbondioksid i en dam gjennom dagen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-33
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Forklare døgnvariasjonen i oksygen og karbondioksid i en dam ut fra fotosyntese og celleånding.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/oksygen-og-karbondioksid-i-en-dam-gjennom-dagen/
### Oppgavetekst
Figuren under viser endringer i karbondioksid og oksygengass i vannet i en liten dam.
33\) Hva er den mest sannsynlige forklaringen på at oksygenkonsentrasjonen stiger om morgenen og faller om kvelden?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. økt celleånding
> - [x] B. redusert fotosyntese
> - [ ] C. redusert temperatur
> - [ ] D. økt fordamping
---
## H2012 del 1 oppgave 1-34 — Årsak til det store geviret hos elgen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-34
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Knytte utviklingen av stort gevir hos elg til konkurranse innen arten (seksuell seleksjon).
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arsak-til-det-store-geviret-hos-elgen/
### Oppgavetekst
34\) Hva er mest trolig en medvirkende årsak til at elgen har utviklet et stort gevir?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kunstig seleksjon
> - [ ] B. interspesifikk konkurranse
> - [x] C. intraspesifikk konkurranse
> - [ ] D. disruptiv/splittet seleksjon
---
## H2012 del 1 oppgave 1-35 — Hvorfor søsken ikke blir født genetisk like
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-35
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Forklare genetisk variasjon mellom søsken med tilfeldig fordeling av kromosomer i meiosen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvorfor-sosken-ikke-blir-fodt-genetisk-like/
### Oppgavetekst
35\) Hva er den viktigste forklaringen på at ingen søsken i en populasjon, bortsett fra eneggede tvillinger, blir født genetisk helt like?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Kromosomer fordeles tilfeldig under meiosen.
> - [ ] B. Det oppstår mutasjoner ved overgangen foreldre–barn.
> - [ ] C. Det er genetisk variasjon innenfor populasjonen.
> - [ ] D. Det er svært mye genetisk drift i små populasjoner.
---
## H2012 del 1 oppgave 1-36 — Like DNA-sekvenser hos mennesket og sjimpansen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-36
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Forklare like DNA-sekvenser hos menneske og sjimpanse med en felles stamform.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/like-dna-sekvenser-hos-mennesket-og-sjimpansen/
### Oppgavetekst
36\) Mange DNA-sekvenser i mennesket er helt like de tilsvarende sekvensene hos sjimpansen. Hva er den beste forklaringen på dette?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Mennesket og sjimpansene hadde relativt nylig en felles stamform.
> - [ ] B. Mennesket og sjimpansene har forandret seg i samme retning, slik at DNA er blitt mer og mer likt.
> - [ ] C. Alle pattedyr inneholder like mange sekvenser som er identiske.
> - [ ] D. Mennesket stammer fra sjimpansene.
---
## H2012 del 1 oppgave 2a — Hvordan miljøgifter blir konsentrert i næringskjeder
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Næringsnett og energistrøm, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan miljøgifter oppkonsentreres oppover i næringskjeder (biomagnifikasjon).
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvordan-miljogifter-blir-konsentrert-i-naeringskjeder/
### Oppgavetekst
a) Forklar hvordan miljøgifter blir konsentrert i næringskjeder.
---
## H2012 del 1 oppgave 2b — Identifisering av en person med genetisk fingeravtrykk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2b
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan genetisk fingeravtrykk brukes til å identifisere en person.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/identifisering-av-en-person-med-genetisk-fingeravtrykk/
### Oppgavetekst
b) Forklar hvordan genteknikere identifiserer en person ved å bruke genetisk fingeravtrykk.
---
## H2012 del 1 oppgave 2c — Menneskelig påvirkning av nitrogenets kretsløp
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2c
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Forklare hvordan menneskelig aktivitet påvirker nitrogenets kretsløp.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/menneskelig-pavirkning-av-nitrogenets-kretslop/
### Oppgavetekst
c) Forklar hvordan menneskelig aktivitet påvirker nitrogenets kretsløp.
---
## H2012 del 2 oppgave 3 — Jerven på Vancouver Island
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon, Artsdannelse, Forvaltning, Arv
- **Kort beskrivelse:** Genetisk særpreg, habitatfragmentering og genetisk drift hos isolerte jervebestander, og dihybrid krysning med ufullstendig dominans for pelsmarkeringer og dekkhår.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/jerven-pa-vancouver-island/
### Oppgavetekst
På øya Vancouver Island utenfor vestkysten av Canada levde det helt til nylig en egen populasjon av jerv som var så ulik fastlandsjerven at noen forskere regnet den som en egen underart: *Gulo gulo vancouverensis*. Jerver kan av og til krysse sundet mellom øya og fastlandet, men det skjer ikke ofte.
a) Gi en kort genetisk forklaring på hvilke faktorer som kan ha medvirket til å gjøre populasjonen så forskjellig fra fastlandsjerven.
Jerver er skye dyr og trenger svære områder å ferdes i. Jerven lever hovedsakelig av åtsel, men jakter også på større pattedyr.
Viltforskere i Canada regner nå med at den spesielle jervestammen er borte fordi leveområdet er blitt delt opp og skadet av veier, tømmerhogst og aktiviteter knyttet til friluftsliv.
b) Forklar hvordan mennesker ved å påvirke leveområdet kan skade jervebestanden, selv om hverken tømmerhoggere eller friluftsmennesker noen gang har vært i nær kontakt med jervene, og svært sjelden har sett dem.
Selv om det kanskje finnes noen få jerver igjen på øya, regner forskerne med at de typiske særtrekkene til Vancouver Island-jerven nå er borte.
c) Forklar hvordan forskerne, selv uten å undersøke DNA fra for eksempel avføringsprøver, kan hevde at de genetiske egenskapene til jervestammen ikke lenger kan være de samme hvis det bare lever to eller tre jerveindivider igjen på øya.
I fjella i Sør-Norge regner en med at den siste faste jervebestanden ble utryddet i 1965, og at det bare var igjen noen få streifdyr. Siden har bestanden tatt seg opp igjen.
Anta at den sørnorske bestanden stammer fra mindre enn ti dyr som streifet i området, og at bestanden siden har vokst til mer enn 50 dyr som i praksis har vært genetisk isolert fra både den svenske bestanden og bestanden i Nord-Norge.
d) Forklar hva det kan ha å si for overlevelsesevnen og den genetiske variasjonen i den sørnorske bestanden hvis den har oppstått fra så få dyr. Bruk kunnskaper fra genetikk og evolusjon.
*Varianter av pels og pelsfarge hos jerv*
Den mørkebrune pelsen til jerven har lysere markeringer i pannen, brystet, langs siden og over halerota.
Gå ut fra at det er et allelpar (to genvarianter) A og a som bestemmer hvor lyse markeringene er, slik at homozygote jerver med genotype AA er helt mørke, at jerver med genotypen Aa har gule markeringer, og at jerver med genotype aa har hvite markeringer.
Normal pels har lange, stive dekkhår som gjør pelsen glatt og vannavstøtende. Under ligger en tett matte av bunnhår som gir varmeisolasjon.
En sjelden gang kan det finnes individer der de stive dekkhårene mangler helt eller delvis. Gå ut fra at dette skyldes et annet allelpar Bb, der det fullstendig dominante allelet B gir normale dekkhår, og at jerver som er homozygote for allelet b, får pels som er mer eller mindre uten dekkhår.
e) To jerver med gule markeringer og normal pels får en unge med helt mørk pels som mangler dekkhår. Skriv genotypene til de tre jervene, og forklar hvordan du kan vite at genotypene må være slik.
f) Gå ut fra at genene for pelsfarge og dekkhår ikke er koblet. Sett opp et dihybrid krysningsskjema for de to jervene som fikk ungen uten dekkhår, og lag en tabell over hvilke fenotyper som er mulig for ungene deres, og hvor sannsynlig hver fenotype vil være.
g) Ta utgangspunkt i den samme krysningen mellom de to jervene, og forklar hvilke alleler (genvarianter) som må ligge på samme kromosom hvis de to genene likevel er koblet.
---
## H2012 del 2 oppgave 4 — Lufttett plastkammer med planter og enzymforsøk med hemmere
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2012 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese, Celleånding, Forsøk, Enzymer
- **Kort beskrivelse:** To eksperimenter – et menneske i et lufttett kammer med planter (fotosyntese og celleånding) og et enzymforsøk med konkurrerende og ikke-konkurrerende hemmer ved økende substratmengde.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lufttett-plastkammer-med-planter-og-enzymforsok-med-hemmere/
### Oppgavetekst
**Et eksperiment om samvirket mellom dyr og planter**
Et eksperiment som ble gjort i England, viser hvor avhengige vi er av plantene.
Vitenskapsmannen Iain Stewart oppholdt seg to døgn i et bare 30 m³ stort lufttett plastkammer, sammen med 160 planter som skulle fornye lufta han pustet i. Det var bananplanter, mais og andre planter som er kjent for å ha en særlig effektiv fotosyntese.
Lufta ble omtrent like vanskelig å puste i som på en fjelltopp 4500 meter over havet, men ellers hadde Stewart det mer som i tropene: Det var konstant sterkt lys, 26 grader celsius og en luftfuktighet på omtrent 65 %.
Stewart orket ikke å spise, og klarte bare så vidt å stå på beina. Han måtte hvile nesten hele tida, bortsett fra når han vannet plantene hver time. *«Nå etterpå setter jeg virkelig pris på plantenes rolle i naturen»*, sa han.
*Iain Stewart inne i det lufttette plastkammeret. Fra Science vol 333, 23. sept. 2011, side 1685*
a)
1\) Forklar det Stewart opplevde. Forklar kort hvordan plantene og Stewart påvirket lufta i plastkammeret.
2\) Hva ville du ha gjort av undersøkelser og beregninger på forhånd for å være sikker på at det var mulig å overleve i to døgn i et slikt rom?
3\) Hvilke forandringer kan du gjøre med eksperimentet slik at det kan bli bedre luft så forsøkspersonen kan orke å være mer aktiv? Forklar hvorfor det du foreslår, kommer til å virke.
**Et eksperiment med enzymer og inhibitorer / hemmere**
Forskerne brukte tre kolber som alle inneholdt like mye enzym og like mye substrat pr. liter. De merket kolbene med bokstavene **a**, **b** og **c**. De samlet opp produktet, som var en gass.
Forskerne tilsatte noen dråper konkurrerende inhibitor/hemmer til en av kolbene, og noen dråper ikke-konkurrerende inhibitor til den andre kolben. I den tredje kolben fikk enzymet virke på substratet uten noen inhibitor.
Forskerne gjentok forsøket fem ganger, og gjorde endringer fra gang til gang slik figuren viser.
Figuren under viser resultatet av eksperimentet. Kolbene a, b og c er vist med blå, grønne og røde søyler.
b)
1\) Forklar med hjelp av figuren hva forskerne endret under dette forsøket, og hva de målte.
2\) Forklar hvordan du kan se av figuren om det er brukt inhibitor eller ikke i kolbe **a**, **b** og **c**.
3\) Forklar hvordan kan du se av figuren hvilken kolbe det er som forskerne har tilsatt konkurrerende inhibitor.
4\) Forklar hvorfor både søyle **a** og søyle **c** har samme høyde i forsøk 4 som i forsøk 5.
---
## H2011 del 1 oppgave 1-1 — Vitenskapelig forklaring bekreftet gjennom mange forsøk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-1
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen begrepet teori som en vitenskapelig forklaring bekreftet gjennom mange forsøk.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vitenskapelig-forklaring-bekreftet-gjennom-mange-forsok/
### Oppgavetekst
1\) En vitenskapelig forklaring som er bekreftet gjennom mange forsøk, kalles:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. en hypotese
> - [x] B. en teori
> - [ ] C. et faktum
> - [ ] D. et postulat
---
## H2011 del 1 oppgave 1-2 — Kontroll i et forsøk med lysstyrke og plantevekst
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-2
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Velge en egnet kontroll i et forsøk om hvordan lysstyrken påvirker veksten hos en planteart.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kontroll-i-et-forsok-med-lysstyrke-og-plantevekst/
### Oppgavetekst
2\) Hva kan fungere som kontroll når vi skal teste hvordan lysstyrken påvirker veksten for en planteart?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. totalt mørke
> - [ ] B. ekstra tilskudd av næringssalter
> - [x] C. konstant lysstyrke
> - [ ] D. andre plantearter
---
## H2011 del 1 oppgave 1-3 — Andel svarte hamstre med lang pels i en dihybrid krysning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne andelen avkom med to dominante fenotyper i krysningen HhLl × Hhll for to ukoblede gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/andel-svarte-hamstre-med-lang-pels-i-en-dihybrid-krysning/
### Oppgavetekst
Bruk denne informasjon i de to neste spørsmålene:
Hos hamstre finner vi disse genene som ligger på ulike kromosomer:
- H: dominant allel for svart pels
- h: recessivt allel for hvit pels
- L: dominant allel for lang pels
- l: recessivt allel for kort pels
Vi lar to hamstre med disse genotypene krysse seg: HhLl × Hhll
3\) Hvor stor del av avkommet kan vi vente får svart, lang pels?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 4/16
> - [x] B. 6/16
> - [ ] C. 8/16
> - [ ] D. 10/16
---
## H2011 del 1 oppgave 1-4 — Andel hvite hamstre med kort pels i en dihybrid krysning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Finne andelen avkom med to recessive fenotyper i krysningen HhLl × Hhll for to ukoblede gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/andel-hvite-hamstre-med-kort-pels-i-en-dihybrid-krysning/
### Oppgavetekst
Bruk denne informasjon i de to neste spørsmålene:
Hos hamstre finner vi disse genene som ligger på ulike kromosomer:
- H: dominant allel for svart pels
- h: recessivt allel for hvit pels
- L: dominant allel for lang pels
- l: recessivt allel for kort pels
Vi lar to hamstre med disse genotypene krysse seg: HhLl × Hhll
4\) Hvor stor del av avkommet kan vi vente får hvit, kort pels?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. 1/16
> - [x] B. 2/16
> - [ ] C. 3/16
> - [ ] D. 5/16
---
## H2011 del 1 oppgave 1-5 — Arvegang i en stamtavle der to fargede foreldre får ufargede barn
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Avgjøre arvegangen i en stamtavle der to foreldre med egenskapen får barn av begge kjønn uten egenskapen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/arvegang-i-en-stamtavle-der-to-fargede-foreldre-far-ufargede-barn/
### Oppgavetekst
Bruk stamtavlen under for å svare på de to neste spørsmålene. Sirklene symboliserer kvinner, og firkantene symboliserer menn. Når symbolet er farget, betyr det at allelet kommer til uttrykk slik at individet får den arvelige egenskapen i fenotypen.
5\) Hvilken type arv viser denne stamtavlen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kjønnsbundet dominant arv
> - [ ] B. kjønnsbundet recessiv arv
> - [x] C. autosomal dominant arv
> - [ ] D. autosomal recessiv arv
---
## H2011 del 1 oppgave 1-6 — Genotypene til foreldregenerasjonen i en stamtavle
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-6
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Bestemme genotypene til to foreldre med egenskapen som får barn uten egenskapen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genotypene-til-foreldregenerasjonen-i-en-stamtavle/
### Oppgavetekst
Bruk stamtavlen under for å svare på de to neste spørsmålene. Sirklene symboliserer kvinner, og firkantene symboliserer menn. Når symbolet er farget, betyr det at allelet kommer til uttrykk slik at individet får den arvelige egenskapen i fenotypen.
6\) Hva er genotypene til foreldregenerasjonen i stamtavlen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Begge er homozygot dominante.
> - [ ] B. Begge er homozygot recessive.
> - [x] C. Begge er heterozygote.
> - [ ] D. Mannen er homozygot dominant, og kvinna er homozygot recessiv.
---
## H2011 del 1 oppgave 1-7 — Kromosomtall og genetisk variasjon etter meiosen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-7
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at meiosen gir haploide celler som er genetisk ulike.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/kromosomtall-og-genetisk-variasjon-etter-meiosen/
### Oppgavetekst
7\) Resultatet etter meiosen er at:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. kromosomtallet er n og cellene er genetisk ulike
> - [ ] B. kromosomtallet er n og cellene er genetisk like
> - [ ] C. kromosomtallet er 2n og cellene er genetisk ulike
> - [ ] D. kromosomtallet er 2n og cellene er genetisk like
---
## H2011 del 1 oppgave 1-8 — Gener som fører til abort i dobbel dose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-8
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Arv
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen begrepet letale gener.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/gener-som-forer-til-abort-i-dobbel-dose/
### Oppgavetekst
8\) Noen gener fører til abort dersom genvarianten forekommer i dobbel dose. Da snakker vi om:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. pleiotrope gener
> - [x] B. letale gener
> - [ ] C. overkrysning
> - [ ] D. epistasi
---
## H2011 del 1 oppgave 1-9 — Biotisk faktor blant fire miljøfaktorer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-9
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Skille en biotisk faktor fra abiotiske faktorer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/biotisk-faktor-blant-fire-miljofaktorer/
### Oppgavetekst
9\) Hvilket alternativ er en biotisk faktor?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. lysforhold
> - [ ] B. vindstyrke
> - [x] C. bakteriemengde i jorda
> - [ ] D. næringssalter i jorda
---
## H2011 del 1 oppgave 1-10 — Eksempel på retningsstyrt seleksjon hos planter
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-10
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen et eksempel på retningsstyrt (rettet) seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksempel-pa-retningsstyrt-seleksjon-hos-planter/
### Oppgavetekst
10\) Et eksempel på retningsstyrt (rettet) seleksjon er at:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. høye og lave planter av en art selekteres bort
> - [ ] B. middels høye planter av en art konkurreres ut av andre plantearter
> - [ ] C. høye og lave planter av en art har best overlevingsevne og formerer seg mest
> - [x] D. lave planter av en art har best overlevingsevne og formerer seg mest
---
## H2011 del 1 oppgave 1-11 — Eutrofiering og fiskedød
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-11
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Finne den feile påstanden om hvorfor eutrofiering kan føre til fiskedød.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eutrofiering-og-fiskedod/
### Oppgavetekst
11\) Bare én av disse påstandene stemmer *ikke*. Hvilken påstand er *feil*?
Eutrofiering kan føre til fiskedød fordi:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. nedbryting av planterester fører til oksygenmangel
> - [ ] B. plantene i innsjøen vokser bedre
> - [ ] C. det blir mer fosfor- og nitrogenholdige stoffer i innsjøen
> - [x] D. det blir mindre planter i innsjøen fordi pH blir lavere
---
## H2011 del 1 oppgave 1-12 — Feil påstand om nitrogenkretsløpet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-12
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Stoffkretsløp
- **Kort beskrivelse:** Finne den feile påstanden om nitrogenkretsløpet blant fire påstander.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/feil-pastand-om-nitrogenkretslopet/
### Oppgavetekst
12\) Én av disse påstandene om nitrogenkretsløpet stemmer *ikke*. Hvilken påstand er *feil*?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Menneskene forstyrrer nitrogenkretsløpet ved å bruke kunstgjødsel.
> - [x] B. Erteplanter gjør jorda fattigere på nitrat ved å ha bakterier som binder nitrogen.
> - [ ] C. Det fins bakterier i jorda som omdanner nitrogenholdige stoffer til nitrogengass.
> - [ ] D. Nitrat dannes når bakterier bryter ned og omdanner dyre- og planterester.
---
## H2011 del 1 oppgave 1-13 — Eksempel på intraspesifikk konkurranse
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-13
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen et eksempel på konkurranse mellom individer av samme art.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksempel-pa-intraspesifikk-konkurranse/
### Oppgavetekst
13\) Ett av eksemplene viser intraspesifikk konkurranse. Hvilket?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. Store havørnunger vinner over de mindre i konkurransen om maten foreldrene har med til reiret.
> - [ ] B. Hjorten inntar leveområdene til elgen, og spredning av hjortelus øker.
> - [ ] C. I høyfjellet klarer rødreven seg bedre enn fjellreven. De konkurrerer om mat og plass i høyfjellet.
> - [ ] D. Planter danner antibeitestoffer som gjør at det blir mindre beiting av lemen.
---
## H2011 del 1 oppgave 1-14 — Formeringsstrategi hos sild og torsk
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-14
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Knytte stor eggproduksjon hos sild og torsk til r-seleksjon.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/formeringsstrategi-hos-sild-og-torsk/
### Oppgavetekst
14\) Når det gjelder formeringen, kan vi regne med at fiskearter som sild og torsk, der hvert hunnindivid gyter mange hundre tusen egg, preges av:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. r-seleksjon
> - [ ] B. K-seleksjon
> - [ ] C. stabiliserende seleksjon
> - [ ] D. splittet (disruptiv) seleksjon
---
## H2011 del 1 oppgave 1-15 — Villreinflokk drept i et snøskred
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-15
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen flaskehalseffekt når nesten hele en isolert villreinflokk dør i et snøskred.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/villreinflokk-drept-i-et-snoskred/
### Oppgavetekst
15\) Nesten hele villreinflokken som lever i et isolert fjellområde, blir drept i et snøskred. Fire bukker og éi simle overlever. Dette er et eksempel på:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. grunnleggereffekt
> - [ ] B. retningsstyrt (rettet) seleksjon
> - [x] C. flaskehalseffekt
> - [ ] D. Hardy-Weinbergs likevekt
---
## H2011 del 1 oppgave 1-16 — Hva evolusjonsteorien sier
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-16
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at evolusjonsteorien sier at alle organismer er i slekt og har felles stamformer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-evolusjonsteorien-sier/
### Oppgavetekst
16\) Evolusjonsteorien sier at:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. alle arter endrer seg slik at de til slutt er perfekt tilpasset miljøet
> - [ ] B. utviklingen av dyrelivet er retningsbestemt med mennesket som den nyeste og høyest utviklete av artene
> - [ ] C. utviklingen av organismer skjer med konstant fart, uavhengig av miljøet
> - [x] D. alle organismer er i slekt og har felles stamformer
---
## H2011 del 1 oppgave 1-17 — Darwinisme og teorien om naturlig utvalg
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-17
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Evolusjon
- **Kort beskrivelse:** Skille darwinismen fra lamarckistiske og andre feilaktige forklaringer på tilpasning.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/darwinisme-og-teorien-om-naturlig-utvalg/
### Oppgavetekst
17\) Darwinisme eller teorien om naturlig utvalg betyr at:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Individene forandrer seg i løpet av livet ved at de selv prøver å tilpasse seg miljøet
> - [ ] B. bare naturlig utvalg kan endre arter eller føre til ny artsdanning
> - [x] C. naturlig utvalg gjør at populasjoner endrer seg og blir bedre tilpasset miljøet
> - [ ] D. miljøendringer forandrer genene til individene, slik at de får nye egenskaper som går i arv til avkommet
---
## H2011 del 1 oppgave 1-18 — Hvor den lysavhengige delen av fotosyntesen foregår
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-18
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Plassere den lysavhengige delen av fotosyntesen i tylakoidmembranen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-den-lysavhengige-delen-av-fotosyntesen-foregar/
### Oppgavetekst
18\) Den lysavhengige delen (fotodelen) av fotosyntesen foregår i:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. stroma
> - [ ] B. ATP
> - [x] C. tylakoidemembranen
> - [ ] D. mitokondriet
---
## H2011 del 1 oppgave 1-19 — Riktig påstand om calvinsyklusen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-19
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Finne den riktige påstanden om den lysuavhengige reaksjonen (calvinsyklusen).
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/riktig-pastand-om-calvinsyklusen/
### Oppgavetekst
19\) Hva er riktig for den lysuavhengige reaksjonen (Calvinsyklus)?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Den foregår på enzymer som ligger i tylakoidemembranen.
> - [ ] B. Den foregår bare i mørket.
> - [ ] C. Den produserer ATP og NADPH.
> - [x] D. Den går seks runder før det kan lages et glukosemolekyl.
---
## H2011 del 1 oppgave 1-20 — Vannets direkte rolle i fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-20
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at vann leverer elektroner til fotosystem 2.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/vannets-direkte-rolle-i-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
20\) Vannets direkte rolle i fotosystem 2 er:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. transport av oppløst nitrat
> - [ ] B. tilførsel av oksygen
> - [x] C. tilførsel av elektroner
> - [ ] D. fjerning av brukt klorofyll
---
## H2011 del 1 oppgave 1-21 — Stoff som ikke er del av celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-21
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding, Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen NADPH som en energibærer fra fotosyntesen og ikke fra celleåndingen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/stoff-som-ikke-er-del-av-celleandingen/
### Oppgavetekst
21\) Hvilket av disse stoffene er *ikke* del av celleåndingen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. NAD
> - [x] B. NADPH
> - [ ] C. ATP
> - [ ] D. ADP
---
## H2011 del 1 oppgave 1-22 — Hvor pyruvat dannes under glykolysen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-22
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Plassere glykolysen og dannelsen av pyruvat i cytosol.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hvor-pyruvat-dannes-under-glykolysen/
### Oppgavetekst
22\) Hvor dannes pyruvat (pyrodruesyre) under glykolysen?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. i cytoplasmaet (cytosol)
> - [ ] B. i ribosomene
> - [ ] C. i den indre membranen i mitokondriene
> - [ ] D. i rommet innerst i mitokondriene
---
## H2011 del 1 oppgave 1-23 — Molekyl med energirike elektroner i celleåndingen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-23
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen NADH som elektronbærer til elektrontransportkjeden i mitokondriene.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/molekyl-med-energirike-elektroner-i-celleandingen/
### Oppgavetekst
23\) Hvilket av disse molekylene har energirike elektroner som blir overført til andre molekyler under celleåndingen i mitokondriene?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. ATP
> - [ ] B. ADP
> - [x] C. NADH
> - [ ] D. $\mathrm{H^+}$
---
## H2011 del 1 oppgave 1-24 — Uvanlig framstilling av et molekyl i proteinsyntesen
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-24
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen tRNA ut fra en skjematisk figur med aminosyre og tre baser.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/uvanlig-framstilling-av-et-molekyl-i-proteinsyntesen/
### Oppgavetekst
24\) Figuren til høyre er hentet fra en bok og er en litt uvanleg framstilling av ett av molekylene i proteinsyntesen. Hvilket molekyl skal figuren forestille?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. DNA
> - [ ] B. mRNA
> - [x] C. tRNA
> - [ ] D. rRNA
---
## H2011 del 1 oppgave 1-25 — Det grønne molekylet på en figur av et enzym
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-25
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Tolke en figur av et enzym med et molekyl bundet utenfor det aktive setet som en ikke-konkurrerende inhibitor.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/det-gronne-molekylet-pa-en-figur-av-et-enzym/
### Oppgavetekst
25\) Det grønne molekylet nederst på figuren til høyre er:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [x] A. en ikke-konkurrerende inhibitor som har endret det aktive setet
> - [ ] B. en konkurrerende inhibitor
> - [ ] C. en inhibitor som har bundet seg irreversibelt til det aktive setet
> - [ ] D. et produktmolekyl som hemmer reaksjonen ved å konkurrere om det aktive setet
---
## H2011 del 1 oppgave 1-26 — Primærstrukturen i et protein
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-26
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Proteinsyntese
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen primærstrukturen som rekkefølgen av aminosyrer i et protein.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/primaerstrukturen-i-et-protein/
### Oppgavetekst
26\) Hva er primærstrukturen i et protein?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. antall disulfidbruer
> - [x] B. rekkefølgen av aminosyrer
> - [ ] C. dannelsen av fettsyrer
> - [ ] D. antallet peptidbindinger
---
## H2011 del 1 oppgave 1-27 — Metallioner i enzymer og jern i hemoglobin
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-27
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at metallioner normalt virker som kofaktor i det aktive setet til enzymer.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/metallioner-i-enzymer-og-jern-i-hemoglobin/
### Oppgavetekst
27\) Hemoglobinmolekylet på figuren inneholder jern-ioner. Hvilken rolle har metallioner normalt i enzymer?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. Metallene øker aktiviseringsenergien for enzymreaksjonen.
> - [ ] B. Metallene er miljøgifter som hindrer enzymene i å virke.
> - [x] C. Metallene er med som kofaktor i det aktive setet til enzymet.
> - [ ] D. Metallene endrer enzymet til et koenzym som kan binde seg til andre enzymer.
---
## H2011 del 1 oppgave 1-28 — Eksempel på negativ tilbakekobling
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-28
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen negativ tilbakekobling som at sluttproduktet hemmer et av enzymene i reaksjonsveien.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eksempel-pa-negativ-tilbakekobling/
### Oppgavetekst
28\) Et eksempel på negativ tilbakekobling er:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. at sluttproduktet i en enzymreaksjon omdannes til substrat igjen
> - [ ] B. at sluttproduktet fører til at kofaktorer blir koblet til enzymet
> - [x] C. at sluttproduktet inhiberer ett av enzymene som er nødvendige for å lage sluttproduktet
> - [ ] D. at sluttproduktet påvirker enzymene til å lage mer av sluttproduktet
---
## H2011 del 1 oppgave 1-29 — Reaksjonsfart som funksjon av temperatur for et enzym
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-29
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Enzymer
- **Kort beskrivelse:** Tolke en graf over reaksjonsfart mot temperatur og knytte fallet over 50 °C til denaturering.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/reaksjonsfart-som-funksjon-av-temperatur-for-et-enzym/
### Oppgavetekst
29\) Figuren til høyre tyder på:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. at substratet er brukt opp ved 60 °C
> - [ ] B. at enzymet har optimumstemperatur mellom 10 °C og 30 °C
> - [ ] C. at substratet blir ødelagt ved 40 °C
> - [x] D. at enzymet blir denaturert ved temperaturer over 50 °C
---
## H2011 del 1 oppgave 1-30 — Definisjon på mutasjon
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-30
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen en mutasjon som en varig endring i baserekkefølgen i DNA.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/definisjon-pa-mutasjon/
### Oppgavetekst
30\) En definisjon på mutasjon kan være:
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. en rask endring av genfrekvenser (allelfrekvenser)
> - [ ] B. endringer av miljøfaktorer som gjør at bestemte gen begynner å virke
> - [x] C. en varig endring i baserekkefølgen i en del av et DNA
> - [ ] D. at en organisme i løpet av livet plutselig får en ny egenskap
---
## H2011 del 1 oppgave 1-31 — Bruk av mikromatriseteknologi
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-31
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Kjenne igjen at mikromatriser (DNA-chip) brukes til å diagnostisere kreft.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/bruk-av-mikromatriseteknologi/
### Oppgavetekst
31\) Hvilket av disse formålene blir mikromatriseteknologi/DNA-chip brukt til?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. kunstig befruktning av egg
> - [ ] B. genetisk modifisering av mikroorganismer
> - [ ] C. behandling av kreft
> - [x] D. diagnostisering av kreft
---
## H2011 del 1 oppgave 1-32 — Eneggede tvillinger og kloning
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 1-32
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Bioteknologi
- **Kort beskrivelse:** Sammenligne dannelsen av eneggede tvillinger med kloning av celler.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/eneggede-tvillinger-og-kloning/
### Oppgavetekst
32\) Hva ligner mest på det som skjer når eneggede tvillinger blir til?
> **Flervalgsoppgave — velg riktig alternativ**
> - [ ] A. genkloning
> - [ ] B. terapeutisk kloning
> - [ ] C. stamcelleoverføring
> - [x] D. kloning av celler
---
## H2011 del 1 oppgave 2a — Forskjeller og likheter mellom fotosystem 1 og fotosystem 2
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2a
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Fotosyntese
- **Kort beskrivelse:** Forklare forskjeller og likheter mellom det som skjer i fotosystem 1 og fotosystem 2.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/forskjeller-og-likheter-mellom-fotosystem-1-og-fotosystem-2/
### Oppgavetekst
a) Forklar forskjeller og likheter mellom det som skjer i fotosystem 1, og det som skjer i fotosystem 2 i fotosyntesen.
---
## H2011 del 1 oppgave 2b — Hovedforskjellene på mitose og meiose
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2b
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celledeling
- **Kort beskrivelse:** Gjøre rede for hovedforskjellene mellom mitose og meiose.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hovedforskjellene-pa-mitose-og-meiose/
### Oppgavetekst
b) Gjør greie for hovedforskjellene på mitose og meiose.
---
## H2011 del 1 oppgave 2c — Hva ATP er og hvordan ATP fungerer
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2c
- **Nivå:** Lett (1 av 3)
- **Temaer:** Celleånding
- **Kort beskrivelse:** Beskrive oppbyggingen av ATP og hvordan ATP fungerer som energibærer i cellen.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/hva-atp-er-og-hvordan-atp-fungerer/
### Oppgavetekst
c) Hva er ATP, og hvordan fungerer ATP?
---
## H2011 del 1 oppgave 2d — Miljøgifter i en næringskjede fra feltarbeidet
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 1 (uten hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 2d
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Feltarbeid, Næringsnett og energistrøm, Forvaltning
- **Kort beskrivelse:** Bruke en næringskjede fra eget feltarbeid til å forklare opphopning av miljøgifter i næringskjeder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/miljogifter-i-en-naeringskjede-fra-feltarbeidet/
### Oppgavetekst
d) Velg en næringskjede fra feltarbeidet ditt, og bruk den som utgangspunkt for å forklare hva som kan skje når miljøgifter tas opp i næringskjeder.
---
## H2011 del 2 oppgave 3 — Genetikk og Henri Toulouse-Lautrec
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 3
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Arv, Evolusjon, Mutasjoner
- **Kort beskrivelse:** Innavl og arvelige sykdommer, vurdering av recessiv og dominant arv, intermediær arv for hårtype, dihybrid krysning og Hardy-Weinberg for et sjeldent recessivt allel.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/genetikk-og-henri-toulouse-lautrec/
### Oppgavetekst
*Henri Toulouse-Lautrec: Selvportrett foran speil (public domain, Toulouse-Lautrec Foundation)*
Henri Toulouse-Lautrec var en berømt fransk maler på slutten av 1800-tallet. Foreldrene hans var søskenbarn, og Henri ble født med en arvelig sykdom som gjorde at knoklene ble skjøre og lår og legger ble korte. Som barn fikk han brudd i begge lårbeina, og etter det sluttet beina helt å vokse. Slutthøyden hans som voksen ble bare omtrent 150 cm.
a) Forklar på en genetisk faglig måte hvorfor ekteskap mellom søskenbarn øker sjansen for arvelige sykdommer. Bruk ordene allel, gen, recessiv, dominant, homozygot, heterozygot og mutasjon i forklaringen din.
Ingen vet sikkert hva Toulouse-Lautrec led av, men de fleste fagfolk tror det må ha vært beindannelsessykdommen pyknodysostose (PDO), eller kanskje medfødt beinskjørhet: osteogenesis imperfecta (OI). Ingenting tyder på at foreldrene til Henri hadde noen av disse to sykdommene.
Begge sykdommene er sjeldne: Omtrent 1 av 20 000–50 000 har OI, og omtrent 1 av 100 000 har PDO.
PDO kommer av et recessivt allel som vi kan kalle d (liten d), og som ligger på kromosom 1. OI skyldes et dominant allel på kromosom 17. Vi kan kalle dette allelet for I (stor i).
b) Bruk disse symbolene til å gjøre en genetisk vurdering av om PDO eller OI er den mest sannsynlige forklaringen på sykdommen til Lautrec. Ingen av de to alternativene kan utelukkes helt. Forklar hvorfor ikke.
Toulouse-Lautrec kunne ikke kalles noen vakker mann, men han var sympatisk og forståelsesfull og hadde lett for å få kontakt med kvinner. En av dem som sto ham nær, var kunstmaleren og modellen Suzanne Valadon.
Suzanne Valadon fikk sønnen Maurice, og noen hevder at det var Toulouse-Lautrec som var faren.
Henri Toulouse-Lautrec hadde glatt hår. På noen bilder ser det ut som om både Suzanne og Maurice hadde svakt bølget hår.
Gå ut fra at moren til Suzanne hadde krøllet hår, at faren hennes hadde glatt hår, og at egenskapen krøllet – bølget – glatt hår nedarves intermediært (ufullstendig dominans) og somatisk. Bruk allelsymbolene G for krøllet hår og g for glatt hår.
c) Forklar hva genotypene for krøllet/glatt hår måtte være for alle disse fem personene hvis Henri var faren til Maurice.
Gå ut fra at Henri hadde PDO, at Suzanne ikke hadde sykdommen, og at Maurice var sønnen til Henri.
d) Sett opp et dihybrid krysningsskjema for Suzanne og Henri der du viser hvilke genotyper for PDO og krøllet/glatt hår det er mulig at barna deres kan få. Forklar om det er flere alternativer for hvordan denne krysningen kan bli.
Det er ikke riktig slik noen tror, at sjeldne recessive sykdomsalleler blir borte hvis de syke lar være å få barn.
e) Forklar hvordan det kan henge sammen at selv om alle med sykdommen PDO hadde valgt å ikke få barn, og det ikke hadde oppstått nye d-alleler ved mutasjon, ville omtrent like mange som før (1 av 100 000) fått sykdommen i neste generasjon.
f) Hvordan kan en, uten å ta blodprøver, regne ut omtrent hvor stor del av befolkningen som er heterozygote Dd, altså symptomfrie bærere av det recessive allelet for pyknodysostose? Omtrent hvor vanlig er det å vere bærer av dette allelet?
---
## H2011 del 2 oppgave 4 — Lemenår og gode rypeår
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 4
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Populasjonsøkologi, Næringsnett og energistrøm
- **Kort beskrivelse:** Lemen og ryper, fireårige lemensvingninger med røyskatt som predator på Grønland og faktorer som regulerer en lemenbestand.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/lemenar-og-gode-rypear/
### Oppgavetekst
Figur &fig:biologi2-h11-2-4-2 viser tallet på lemen fanget i feller på Finse. De store toppene i lemenbestanden hvert tredje til fjerde år har uteblitt helt siden 1994.
Ifølge oppslaget i Aftenposten var det en «gladmelding for alle landets rypejegere» at det i 2011 skulle bli lemenår.
Siden lemen og ryper lever i de samme områdene og begge er planteetere, skulle en kanskje vente en viss konkurranse mellom dem. I stedet kan en stor lemenpopulasjon bety at det også blir mye ryper.
a) Forklar hvorfor det kan bli gode rypeår når det er lemenår.
Om vinteren lever lemenet i gress- og moselaget like under snøen. Når det er milde vintre og mye regn om høsten, blir både snølaget og marksjiktet under hardt, og det blir vanskelig for lemenet å bygge opp en stor bestand.
Dette er ifølge norske forskere hovedårsaken til at de store lemenårene har uteblitt siden 1994, men det kan ikke forklare de tidligere regelmessige toppene som kom hvert 3.–4. år.
Figur &fig:biologi2-h11-2-4-3 bygger på undersøkelser fra den arktiske tundraen helt nord i Grønland, og viser de fireårige lemensvingningene der.
b) Gjør greie for kurvene og hva de kan fortelle om lemenårene på Grønland.
c) Ta utgangspunkt i en lemenbestand som er liten etter å ha hatt en stor topp i bestanden, og gjør greie for noen faktorer som kan bidra til at bestanden øker igjen, og noen som kan bidra til å holde bestanden nede.
---
## H2011 del 2 oppgave 5 — Enzymforsøk med katalase fra griselever
- **Fag:** Biologi 2
- **Eksamen:** Høst 2011 (LK06)
- **Del:** Del 2 (med hjelpemidler)
- **Oppgavenummer:** 5
- **Nivå:** Middels (2 av 3)
- **Temaer:** Enzymer, Forsøk
- **Kort beskrivelse:** Tolke rangerte resultater for katalase ved ulik pH, temperatur og enzymmengde, forklare virkningen av faktorene og vurdere resultater, metode og feilkilder.
- **Nettadresse:** https://matematikkoppgaver.no/biologi/oppgave/enzymforsok-med-katalase-fra-griselever/
### Oppgavetekst
For å undersøke egenskapene til et enzym fikk fem grupper utlevert hver sine fire erlenmeyerkolber med 10 % vannløsning av $\mathrm{H_2O_2}$. Løsningen hadde romtemperatur. De justerte selv surhetsgraden i kolbene til pH2, pH4, pH7 og pH10 ved å tilsette små dråper av fortynnet saltsyre og natronlut, og kontrollerte resultatet med pH-papir.
Gruppene tilsatte deretter 1/10 ml av en leverekstrakt av gris, nøyaktig samtidig til hver av kolbene. Leverekstrakt inneholder store mengder av enzymet katalase, som gjør at $\mathrm{H_2O_2}$ raskt blir omdannet til oksygen og vann etter denne reaksjonsligningen: $\mathrm{2H_2O_2 \rightarrow 2H_2O + O_2}$.
Når reaksjonen skjer, dannes det skum av $\mathrm{O_2}$-gass i kolbene.
Etter 3 minutter ga gruppene kolbene «karakterer» fra 1 til 4 etter hvor mye skum som var dannet, slik at kolben med mest skum ble rangert som nummer 4 og kolben som hadde utviklet minst skum, ble rangert som nummer 1. Hvis resultatet i to kolber så ganske likt ut, måtte gruppemedlemmene bestemme seg for hvilken av kolbene de ville gi den høyeste rangeringen.
Deretter gjorde gruppene det samme eksperimentet på nytt, men nå med kolber som alle hadde pH7, og som ble satt i vannbad som holdt 0 °C, 15 °C, 39 °C og 90 °C. (39 °C ble valgt fordi det er den normale kroppstemperaturen for gris.)
Til slutt ble forsøket gjentatt med en konstant pH på 7 og ved romtemperatur, men nå ble mengden av enzymekstrakt variert: 0,01 ml, 0,1 ml, 0,5 ml og 1,0 ml.
Gruppene satte observasjonene sine opp i denne tabellen:
<table class="grid">
<colgroup><col style="width: 16%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"><col style="width: 7%"></colgroup>
<thead>
<tr><th rowspan="2">Gruppe</th><th colspan="4">surhetsgrad</th><th colspan="4">temperatur</th><th colspan="4">enzymmengde</th></tr>
<tr><th>pH2</th><th>pH4</th><th>pH7</th><th>pH10</th><th>0 °C</th><th>15 °C</th><th>39 °C</th><th>90 °C</th><th>0,01 ml</th><th>0,10 ml</th><th>0,5 ml</th><th>1,0 ml</th></tr>
</thead>
<tbody>
<tr><td>Gruppe 1</td><td>1</td><td>2</td><td>4</td><td>3</td><td>2</td><td>3</td><td>4</td><td>1</td><td>1</td><td>3</td><td>2</td><td>4</td></tr>
<tr><td>Gruppe 2</td><td>1</td><td>2</td><td>3</td><td>4</td><td>2</td><td>3</td><td>4</td><td>1</td><td>1</td><td>4</td><td>2</td><td>3</td></tr>
<tr><td>Gruppe 3</td><td>1</td><td>2</td><td>4</td><td>3</td><td>2</td><td>3</td><td>4</td><td>1</td><td>1</td><td>2</td><td>3</td><td>4</td></tr>
<tr><td>Gruppe 4</td><td>1</td><td>2</td><td>3</td><td>4</td><td>2</td><td>4</td><td>3</td><td>1</td><td>1</td><td>3</td><td>4</td><td>2</td></tr>
<tr><td>Gruppe 5</td><td>1</td><td>2</td><td>4</td><td>3</td><td>2</td><td>3</td><td>4</td><td>1</td><td>1</td><td>2</td><td>4</td><td>3</td></tr>
<tr><td>Gjennomsnitt:</td><td>1</td><td>2</td><td>3,6</td><td>3,4</td><td>2</td><td>3,2</td><td>3,8</td><td>1</td><td>1</td><td>2,8</td><td>3</td><td>3,2</td></tr>
</tbody>
</table>
a) Bruk tallene fra dette forsøket, og forklar grundig hva de kan fortelle om egenskapene til enzymet katalase. Hvor typisk er dette for enzymer generelt? Ville du vente andre resultater for andre enzymer?
b) Forklar på hvilken konkret måte høy og lav surhetsgrad, høy og lav temperatur og stor eller liten enzymmengde kan virke inn på enzymreaksjonen og gjøre at reaksjonen går langsommere eller stopper helt opp.
c) Vurder kvaliteten på resultatene for hver av de tre parametrene som ble undersøkt. Hvor sikre er resultatene?
d) Vurder metoden. Hvilke feilkilder har dette forsøket? Foreslå forbedringer som kan gi sikrere resultat.